Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 102
- Bruksnummer: 388
- Kommunenummer: 0301 - Oslo
Areal
BRA: 166 m
2BRA-i: 166 m
2Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om
reglene.Parkering
Parkering på egen tomt.
Det er også beboerparkering i området. Med beboerparkering kan du parkere fritt i området rundt boligen. Eier må være registrert i Folkeregisteret. Se kommunens hjemmeside for ytterligere informasjon og krav.
Eiendom
Tomteareal er 1 850 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på 1 850,1 m².
Eiendommen ble nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2022, med en registrert nøyaktighet på 10 cm eller mindre for alle grensepunkter. Naboeiendommen gnr. 102 bnr. 952 (Ruths vei 13 B) har tinglyst adkomstrett til fots over tomten samt rett til to biloppstillingsplasser, med felles vedlikeholdsplikt og snømåking for biloppstillingsplassene. Videre har naboeiendommen gnr. 102 bnr. 389 tinglyst adkomstrett og rett til garasje/parkeringsplass på eiendommen.
Byggeår
1930
Innhold
Eneboligen går over fire plan og består av følgende rom:
Kjeller: vaskerom og bod
1. etasje: stue, kjøkken og to soverom
2. etasje: stue, kjøkken, to soverom og bad
Loft: to boder. Loftet er et kaldt loft på 11 m² med gangbart gulv og adkomst via loftsluke.
De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.
Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".
Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.
Standard
Enebolig oppført i 1930, fordelt over fire plan med kjeller, 1. etasje, 2. etasje og loft. Boligen inneholder blant annet to stuer, to kjøkken, fire soverom, bad og vaskerom. Eiendommen har et omfattende oppgraderings- og moderniseringsbehov.
Gang:
Inngangsdøren i tre leder inn til gangen i 1. etasje, som gir adkomst videre til etasjens øvrige rom og trappeforbindelse.
Stue:
Stuen i 1. etasje har koblede vinduer og en takhøyde på 2,54 meter. Rommet har gulvbelegg eller laminat og vegger kledd med panel og malte flater.
Kjøkken 1. etasje:
Kjøkkenet i 1. etasje er utstyrt med innredning, frittstående komfyr og kjøleskap. Rommet har ingen avtrekk eller ventilator, og har et oppgraderingsbehov.
To soverom 1. etasje:
Første etasje inneholder to soverom med koblede vinduer og overflater bestående av panel og malte flater.
Stue 2. etasje:
Stuen i 2. etasje har koblede vinduer og overflater bestående av laminat eller belegg på gulv, samt panel og malte flater på vegger.
Kjøkken 2. etasje:
Kjøkkenet i 2. etasje har innredning, frittstående komfyr og kjøleskap. Rommet mangler avtrekk eller ventilator, og har et oppgraderingsbehov.
Bad:
Badet i 2. etasje har fliser på gulv og vegger, samt slette overflater i himling. Rommet er utstyrt med servant, klosett og dusjkabinett. Badet har ingen ventilasjon og har et oppgraderingsbehov.
To soverom 2. etasje:
I 2. etasje ligger to soverom med koblede vinduer og overflater av panel og malte flater.
Vaskerom:
Vaskerommet i kjelleren har fliser på gulv, ubehandlet betong på vegger og panel i himling. Rommet er utstyrt med servant, klosett og opplegg for vaskemaskin. Rommet har ingen ventilasjon og har et oppgraderingsbehov.
Overflater:
Gulv: Gulvbelegg og laminat.
Vegger: Panel og malte flater.
Himling: Panel og malte flater.
Lagring:
Boligen har bod i kjeller, to boder på loftet, samt et kaldt loft med adkomst via loftsluke og gangbart gulv.
For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 09.10.2026.
Bygning:
Enebolig oppført i 1930. Fundamentert på støpt grunnmur av betong, fundamentering er ikke synlig. Byggegrunn er ukjent. Yttervegger i laftet tømmer. Etasjeskilleren er av tre. Boligen har en krypekjeller med adkomst fra vaskerom i kjeller.
Tak:
Yttertak av saltaksform i trekonstruksjon, tekket med takstein. Taktekkingen er ifølge eier fra ukjent alder, og undertaket er ukjent. Loftet er et kaldt loft med adkomst via loftsluke og gangbart gulv. Loftkonstruksjonen er ifølge eier fra byggeåret. Det er registrert luftespalter i gesimser.
Vinduer:
Koblede vinduer, vurdert til å være fra byggeår.
Dører:
Ytterdør i tre, uten datomerking.
VVS-installasjoner:
Innvendige vannrør i kobber av eldre dato. Hovedstoppekran i kjeller. Lekkasjesikring: Nei. Synlige avløpsrør er i plast og støpejern.
Ventilasjon:
Boligen har kun ventilasjon via vinduer. Vaskerom og bad har ingen ventilasjon. På kjøkken i 1. og 2. etasje er det ingen ventilator og det er ingen avtrekk i rommet.
Tekniske detaljer:
Boligen har elektrisk oppvarming, men denne er ikke tilstandsvurdert i rapporten.
Elektrisk anlegg:
Sikringer av automatsikringer og jordfeilbrytere.
TG3 - Store eller alvorlige avvik:
- Taktekking | Det er registrert en pågående lekkasje i taktekningen. Dette innebærer at vann trenger inn, noe som over tid kan føre til fuktskader og svekkelser i konstruksjonen dersom forholdet ikke utbedres. Tiltak bør gjennomføres så raskt som mulig. I tillegg er tekkingen eldre, som gir økt risiko for andre utettheter over tid. Samlet sett må tekkingen skiftes ut i sin helhet.
- Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Det er registrert symptomer på punktvise utettheter i overganger på takrenner. Dette kan føre til drypp og vannavrenning på uønskede steder, noe som gjør at bortledning av takvann ikke fungerer fullt ut tilfredsstillende. Det mangler snøfangere på taket. Der snøfangere ikke er montert, kan snø og is rase ned, noe som utgjør en risiko for personer og gjenstander nedenfor. Dette må monteres etter gjeldende krav da tekkingen ble lagt.
- Takkonstruksjon/loft | Det er registrert råte i vindskiene. Råte oppstår når treverk over tid blir utsatt for fukt, og innebærer at materialet brytes ned og mister styrke. Skadene kan utvikle seg videre dersom årsaken til fukt ikke utbedres. Svekket treverk kan føre til redusert beskyttelse av takkonstruksjonen og økt risiko for følgeskader. Skadet materiale bør derfor skiftes ut, og det anbefales å kontrollere og utbedre forhold som kan ha ført til fuktpåvirkningen.
- Yttervegger/veggkonstruksjon | Det er registrert tydelige skjevheter i konstruksjonen. Slike skjevheter kan tyde på at bygningen har hatt bevegelser over tid eller at stabiliteten ikke er optimal. Nærmere undersøkelser anbefales for å avklare årsak og behov for eventuelle tiltak. Det er målt et loddavvik på yttervegg i stue i 1. etasje på ca 60 MM på 2 meter. Det er registrert omfattende råteskader i tømmer, som innebærer at treverket har mistet sin beskyttende funksjon mot vær og vind. Skadeomfanget tyder på at tømmeret har vært utsatt for høy fuktbelastning over tid, og det er derfor sannsynlig at fukt og råte også har påvirket bakenforliggende konstruksjoner. For å sikre boligens tilstand må tømmer skiftes ut. Dette er den bærende konstruksjonen av huset.
- Vinduer | Det er registrert sprekk i glasset. Skaden oppstår vanligvis ved slag, trykk eller temperaturforskjeller. Sprukket glass har redusert styrke og kan lettere knuse ved videre belastning. I tillegg kan isolasjonsevnen bli svekket. For å opprettholde normal funksjon, sikkerhet og energieffektivitet bør glasset skiftes. Utskiftning må påregnes. Det er registrert råteskader i treverket. Skaden oppstår når tre over tid utsettes for fukt. Råte innebærer at materialet brytes ned, blir mykt og mister styrke. Dette svekker bygningsdelens funksjon og kan føre til videre skader dersom forholdet ikke utbedres. Skadet treverk må skiftes ut, og fuktårsaken bør avklares.
- Ytterdører | Det er registrert detaljløsninger, spesielt ved beslag, som medfører at vann ledes inn i konstruksjonen fremfor bort fra fasaden. Slike utettheter gir en direkte risiko for fuktinnsig og skjulte skader i bakenforliggende bygningsdeler. Forholdet bør utbedres for å sikre en fagmessig og vannavvisende avslutning.
- Vaskerom i kjeller - generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er registrert tydelig slitasje og skader på overflatene i våtrommet. Slike forhold kan skyldes alder, bevegelser eller fuktbelastning, og kan over tid redusere konstruksjonens motstand mot fukt. Forholdet gir økt risiko for videre skadeutvikling, og utbedring må påregnes. Det er påvist fuktskade i overflater. Fukt kan svekke underlaget, gi misfarging, soppvekst og dårlig innemiljø. Skadet materiale bør skiftes, og årsak til fukt må utbedres av fagkyndig. Membran kan ikke konstateres. Løsningen kan derfor ha redusert evne til å hindre fukt i å trenge inn i konstruksjonen. Det er ikke registrert lekkasje ved befaring, men forholdet medfører økt risiko for fuktinntrenging over tid. Oppgradering bør påregnes. Det vanntette sjiktet (membranen) vurderes å ikke oppfylle dagens krav til sikker tetting. Løsningen kan derfor ha redusert evne til å hindre fukt i å trenge inn i konstruksjonen. Det er ikke registrert lekkasje ved befaring, men forholdet medfører økt risiko for fuktinntrenging over tid. Oppgradering bør påregnes. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner.
- Vaskerom i kjeller - sanitærutstyr og innredning | Det er registrert lekkasje fra sanitærutstyr. Selv mindre lekkasjer kan over tid føre til fuktpåvirkning i innredning, gulv eller vegger dersom forholdet ikke utbedres. Utbedring må påregnes innen kort tid.
- Vaskerom i kjeller - ventilasjon | Rommet har ikke avtrekk eller annen ventilasjon. Fuktig luft fra dusjing og bruk blir derfor værende i rommet lenger enn forutsatt. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning på overflater og i konstruksjoner, med risiko for fuktskader og redusert levetid på materialer. Løsningen avviker fra det som normalt forventes i våtrom, og det bør etableres egnet avtrekk.
- Bad i 2. etasje - generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er registrert tydelige tegn til sopp- og muggvekst, noe som normalt skyldes fuktpåvirkning over tid. Slike forhold kan svekke materialer og påvirke inneklimaet, og kan indikere underliggende fuktproblemer i konstruksjonen. Nærmere undersøkelser og utbedring må påregnes. Det er registrert riss/sprekker i overflater. Slike sprekker kan oppstå ved normale bevegelser i bygningen, men kan også være tegn på bevegelser eller påvirkning fra fukt. Dersom årsaken vedvarer, kan sprekkene utvikle seg over tid. Forholdet bør derfor holdes under oppsikt. Det er registrert svertesopp i fugene. Dette oppstår vanligvis der det over tid er fuktbelastning. Forholdet er i hovedsak et visuelt avvik, men indikerer at området jevnlig utsettes for fukt. Ved manglende rengjøring eller vedlikehold kan misfarging øke og fuger svekkes over tid. Rengjøring og eventuelt fornying av fuger anbefales. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Det vanntette sjiktet (membranen) vurderes å ikke oppfylle dagens krav til sikker tetting. Løsningen kan derfor ha redusert evne til å hindre fukt i å trenge inn i konstruksjonen. Det er ikke registrert lekkasje ved befaring, men forholdet medfører økt risiko for fuktinntrenging over tid. Oppgradering bør påregnes. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
- Bad i 2. etasje - ventilasjon | Rommet har ikke avtrekk eller annen ventilasjon. Fuktig luft fra dusjing og bruk blir derfor værende i rommet lenger enn forutsatt. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning på overflater og i konstruksjoner, med risiko for fuktskader og redusert levetid på materialer. Løsningen avviker fra det som normalt forventes i våtrom, og det bør etableres egnet avtrekk.
- Kjøkken i 2. etasje - overflater og innredning | Innredningen er kondemnabel grunnet skader og slitasje. Konsekvensen er at utskiftning må påregnes.
- Kjøkken i 2. etasje - avtrekk | Det mangler avtrekk på kjøkkenet. Dette gir redusert bortledning av matos, fukt og fettpartikler, og kan føre til dårligere inneklima, luktspredning og fettavleiringer på overflater. Økt fuktbelastning kan over tid bidra til kondens og fuktrelaterte skader. Etablering av kjøkkenavtrekk anbefales.
- Kjøkken i 1. etasje - overflater og innredning | Innredningen er kondemnabel grunnet skader og slitasje. Konsekvensen er at utskiftning må påregnes.
- Kjøkken i 1. etasje - avtrekk | Det mangler avtrekk på kjøkkenet. Dette gir redusert bortledning av matos, fukt og fettpartikler, og kan føre til dårligere inneklima, luktspredning og fettavleiringer på overflater. Økt fuktbelastning kan over tid bidra til kondens og fuktrelaterte skader. Etablering av kjøkkenavtrekk anbefales.
- Innvendige avløpsrør | Det er svært treg vannavrenning ved avløp ved en enkel funksjonstest. Dette kan påvirke daglig bruk, og en rørlegger bør kontaktes for å undersøke forholdet nærmere.
- Fuktsikring og drenering | Det er ikke observert synlige tegn til drenering rundt kjelleren. Eventuell drenerings utførelse, tilstand og funksjon er derfor ukjent. Mangelfull drenering kan medføre fuktinntrenging i kjellergulv og yttervegger, med risiko for fuktskader og muggsoppvekst. Nærmere undersøkelser anbefales.
- Grunnmur og fundamenter | Det er vesentlige skjevheter i gulvoverflatene i boligen, noe som kan sees i sammenheng med setningsskader. Dette gjør at gulvet kan oppleves som skjevt, og det kan måtte påregnes avretting for enkelte gulvtyper. Forholdet bør undersøkes nærmere av fagkyndig. Estimatet gjelder derfor kun gundigere undersøkelser, og ikke faktiske utbedringskostnader.
- Terrengforhold | Lokale partier skråner inn mot boligen. Skrånende terreng gir økt mulighet for vannansamling og fuktpåkjenning i grunnmuren dersom overvannet ikke ledes bort. Det bør gjøres terrengjusteringer. Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales, særlig da bygningen har et kryperom som er sårbart for fuktpåkjenninger.
TG2 - Avvik som kan kreve tiltak:
- Krypkjeller | Kryperom regnes som en konstruksjon med forhøyet risiko for fuktproblemer og påvirkning på inneklima. Slike konstruksjoner er sårbare for klima- og ventilasjonsforhold, og det kan over tid oppstå fuktrelaterte forhold i kryperommet og tilstøtende bygningsdeler. For å redusere risikoen anbefales jevnlig tilsyn, tilfredsstillende ventilasjon og at organiske materialer ikke lagres i rommet.
- Bad i 2. etasje - sanitærutstyr og innredning | Dusjkabinett har ødelagte dører. Konsekvens er at vannsøl ikke blir begrenset og vil kunne føre til fuktskader på konstruksjon.
- Innvendige vannledninger | Vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. Det er registrert kondens på vannrørene. Når fuktig romluft treffer kalde rør, dannes vanndråper som kan gi korrosjon og fukte omkringliggende materialer. Vedvarende kondens tyder på manglende isolasjon og korrosjon øker risikoen for utettheter over tid.
- Ventilasjon | Boligens samlede luftutveksling er ikke tilfredsstillende. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet.
TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig:
- Vaskerom i kjeller - tilliggende konstruksjoner våtrom | Tilstøtende vegger er oppført i murverk som ikke gir mulighet for hulltaking i veggkonstruksjonen. Det er isteden benyttet fuktsøk med overflateindikator som en punktvis kontroll, der dette erfaringsmessig er ansett som hensiktsmessig, og det er ikke funnet indikasjoner på fukt utover normale verdier.
- Bad i 2. etasje - tilliggende konstruksjoner våtrom | Beboeren tillot ikke hulltaking under befaringen. Hulltaking i henhold til forskriften ble derfor ikke utført, noe som begrenser vurderingsgrunnlaget. Skjulte fukt- og råteskader med tilhørende utbedringskostnader kan ikke utelukkes. Nærmere undersøkelser anbefales for å avklare tilstanden.
- Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannsbereder er ikke besiktiget da den ikke var tilgjengelig under befaringen. Konsekvensen er at tilstanden er usikker.
Helse, miljø og sikkerhet
- Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse.
Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.
For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.
Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Elektrisk oppvarming.
Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.
Strømforbruk
Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.
Da selger ikke har bodd i boligen de siste 12 månedene, foreligger det ingen historikk over strømforbruket.
Vei, vann og avløp
Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.
Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.
Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.
Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.
For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.
Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Andre relevante opplysninger
Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler og fagansvarlig.
Boligselgerforsikring
Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerklæringen, forut for inngivelse av bud.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600.
Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company.
Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.
Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen:
https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/
Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på
https://eiendom.soderbergpartners.no/
Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.
Avgiftsbeskrivelse
De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.
Årsprognose for 2026:
- Renovasjonsgebyr: kr 10 500,-
- Vann- og avløpsgebyr: kr 12 765,-
- Eiendomsskatt: kr 0,-
Totalt: kr 23 265,-
Moderniseringer og påkostninger
Følgende moderniseringer er foretatt de senere år:
Etter 1999:
- Endringer på det elektriske anlegget og sikringsskap med automatsikringer og jordfeilbrytere
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Oppdragsansvarlig
Megler: Karanjit Bhatti eiendomsmeglerfullmektig
Fasiliteter
Adgang til utleie
Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.
Radon
Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se
www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.
Bygget er ikke utført med radonsperre.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.
Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.
Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.
Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.
Forbrukerkjøp - definisjon
Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.
En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).
Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon
Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.
Ikke-forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.
Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.
En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.
I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 23 265
- Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.