Røsliveien 108 og 110

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 333 m²
BRA-i: 333 m²
TBA: 44 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det er 3 garasjeløp i front av driftsbygning samt 2 store porter på baksiden for traktorer, redskap og utstyr. Gode parkeringsmuligheter for øvrig på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 998 200 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal utgjør 1 998,2 daa i henhold til opplysninger i NIBIO gårdskart. Av dette utgjør - fulldyrket mark 207,9 daa - Overflatedyrka jord 4 daa - innmarksbeite 49,4 daa - produktiv skog 627,8 daa - annet markslag ca 1 088,8 daa (etter fradeling) - bebygget/ tun/ veger o.l. 20,3 daa Eiendommen er medeier i Bratthøa sauhavnelag AL (org.nr. 986 114 440). Ovennevnte opplistede areal er fratrukket et areal på ca 190 daa som er vedtatt fradelt fra eiendommen. Arealet er ikke fysisk fradelt enda og fremkommer av NIBIO gårdskart. Arealet består av ca 102 daa (gnr. 17, bnr. 280) og ca 88 daa (gnr. 17, bnr. 22). Arealet er en blanding av uproduktiv skog, jorddekt fastmark, fritidsbebyggelse og infrastruktur. Fradelingen gjelder videre utvikling av hyttefeltet Østre Knausvola. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon. Vedtaket om fradeling er inntatt i salgsoppgaven. Ettersom NIBIO gårdskart ikke er oppdatert med fradelingen tas det forbehold om at størrelsen på arealene kan endres noe. Merk at taksten på noen punkter ikke er oppdatert med fratrekket i beskrivelsen. Utdrag fra takstmannens beskrivelse av eiendommens arealressurser: Innmarka. Innmarka består av samlet 261 dekar. Derav 208 dekar fulldyrket, 4 dekar overflatedyrket og 49 dekar innmarksbeite. Beliggenheten er som følger: Innmark hjemme 125 dekar, ved Seksmannsmoan ca 6 km fra gården 24 dekar, ved Sagmoen ca 2 km fra gården 36 dekar, ved Knøsen ca 4 km fra gården 43 dekar og ved setra Haugsvollen 13 dekar ca 3 km fra gården. Jordarealene er veksterlige, men ligger ved varierende høydelag fra 540 til 950 moh. Jordarten oppgis som silt, sandig silt, med noe innslag av svartjord/myrjord. Det oppgis varierende steininnhold i jorda. Jordveien leies ut på kontrakter. Leietiden er for de fleste jordparseller frem til år 2029 og 2030. Jordleiepriser ligger på nivå 250,- pr dekar og år. Dette gjør at jordveien for den største delen av arealet, ikke er tilgjengelig for gårdeier før utløpet av leieperioden. I tillegg er driftstun, gårdstun og setertun til sammen ca 8 dekar. Skog og utmark. 628 dekar produktiv skog og 1 291 dekar uproduktiv skog og mark, til sammen 1 919 dekar jmf. Nibio gårdskart. (her må det trekkes fra 190 dekar, ref fradelingen). Skogplanen viser en annen fordeling av produktiv og uproduktiv mark. Dette fordi store deler av arealet som er bevokst med bjørkeskog er klassifisert i skogplanen som produktivt areal, mens det hos Nibio gårdskart er klassifisert som uproduktiv skogsareal. Skogplantallene blir spesifisert nedenfor. Verdsettingen av skogen og utmarka bygger på opplysninger fra kartverk, skogplanen og fra oppdragsgiver. Skogteigene er ikke befart. På kartverket fremstår det meste av produktive skogsarealer (jmf. Nibio) som greit tilgjengelige, men unntak for noen teiger som består av uproduktiv skog/utmark (jmf. Nibio) som er veldig brattlendte og har lang transportvei. Oppdragsgiver opplyser at teigen ved Fjerdingsgjelta er gjennomhogd i perioden 2020-2022. Teigen er delvis tilplantet, mens resterende areal i teigen innehar frøtrestillinger. Videre oppgis at teigen ved Seksmannsmoan også er en del hogd for ca 15 år siden. Med en stor overvekt gammelskog, vurderes det at uttaket kan være større enn tilveksten, de nærmeste ti års perioder. Det legges likevel tilgrunn at mye av gammelskogen i hogstklasse 5 består av bjørkeskog i lav bonitet jmf. skogplanen og som Nibio gårdskart klassifiserer som uproduktiv skogsgrunn. Det legges derfor ikke inn noen ekstra verdi for gammelskog. Jakt og fiske Eiendommen har reinsjakt i Forollhogna hvor grunneiere prioriteres, tildeles jakt ca 8 av 10 år. Man kan jakte selv eller velge å selge jakta. Prisene på salg er attraktive og høye. Medlem i Vingelen Utmarkslag som forvalter jakt for små- og storvilt i skogområdene, og Vingelen Sameie som forvalter rype og villreinjakta over tregrensa. Rypajakta har historisk sett vært veldig bra i området, men har i likhet med flere andre områder hatt svakere tellinger de siste 2 år. Det er stor stamme på hjort, rådyr, elg, orrfugl og storfugl. Se Vingelen.com for utfyllende informasjon. Eiendommen har fiskerettighet i Øvre Tallsjøen med god ørretbestand.

Byggeår

1840

Innhold

Røsliveien 110 (Våningshus) består av følgende rom: 1. etasje: Entré, tre ganger, vaskerom, bad, toalettrom, kjøkken, stue, tv-stue, to soverom og to boder. Loft: Gang, to soverom og kott. Kjeller: Uinnredet kjellerrom. Boligen har en terrasse på terreng på 15 m². Røsliveien 108 (Kårbolig) består av følgende rom: 1. etasje: Entré, to ganger, stue, kjøkken, tre soverom, bad, toalettrom og trapperom. Kjelleretasje: Kjellerrom. Boligen har en veranda på 29 m². Seterstue (Vingelssetra): Kjøkken, stue, to soverom, bad

Standard

Landbrukseiendom med tradisjonelt gårdstun i Vingelen, bestående av to separate boligbygninger, omfattende driftsbygninger, setereiendom på Haugsvollen og båtnaust ved Øvre Tallsjøen. Tunet rommer et romslig våningshus med opprinnelse fra 1840 som ble vesentlig ombygd og tilbygd rundt 1987–1990, samt en kårbolig oppført i 1976 som er tilbygd og modernisert i 2024–2026. Eiendommen byr på en sjelden kombinasjon av historisk gårdsmiljø, oppgraderte boforhold og rike utmarksressurser. Våningshus - Entré og gang: Adkomsten til våningshuset skjer via et overbygget inngangsparti med tretrapp. Innenfor møter man en innbydende entré med trepanel på veggene og flislagt gulv med gulvvarme. Rommet gir god plass til yttertøy og sko, og leder videre inn til en sentral gang som knytter sammen etasjens oppholdsrom og trappeløpet til loftet. Våningshus - Stue og TV-stue: Våningshuset har to stuer i første etasje. Finstuen er utformet med villmarkspanel og en fremtredende mønsås i taket som gir rommet en flott takhøyde og åpenhet. Ildsteder tilknyttet teglsteinspipe er montert i både stuen og TV-stuen. Gulvene er belagt med parkett og gulvbelegg på støpt plate med gulvvarme i enkelte soner, og det er god plass til både større sittegrupper og langbord. Våningshus - Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med en heltre innredning fra 1987 med profilerte fronter, laminat benkeplate og veggfliser over benken. Det er nedfelt vask med beslag, opplegg for oppvaskmaskin og komfyr, samt kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet har teglsteinspipe med røykrør og montert ildsted som gir ekstra varme, samt en praktisk gulvlem med enkel tretrapp ned til grovkjelleren. Våningshus - Bad: Badet i første etasje ble etablert i 1987 og har våtromsplater på veggene, himlingsplater og flislagt gulv med elektriske varmekabler og plastsluk. Rommet er utstyrt med nedfelt servant i innredning, toalett og dusjkabinett. Ventilasjonen består av naturlig avtrekk i taket samt avtrekksvifte på yttervegg i tilstøtende vaskerom. Badet har et oppgraderingsbehov. Våningshus - Vaskerom: Separat vaskerom i første etasje med våtromsplater på veggene samt himlingsplater i taket. Gulvet har våtromsvinyl med elektriske varmekabler og plastsluk. Rommet er innredet med servant, utslagsvask, skapplass og opplegg for vaskemaskin, og er ventilert med balansert ventilasjon på yttervegg samt naturlig avtrekk i taket. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Våningshus - Toalettrom: Separat toalettrom i første etasje med gulvfliser med varmekabel, baderomsplater og finerplater på veggene samt himlingsplater. Rommet er innredet med servant og toalett som ble fornyet i 2024, og har naturlig avtrekk i tak via kanal. Våningshus - Soverom: Våningshuset har totalt fire soverom fordelt over to etasjer. I første etasje ligger to soverom tilknyttet en egen soveromsgang, mens loftsetasjen inneholder to soverom under skråtaket samt et kott for oppbevaring. Rommene har overflater med trepanel og malte plater. Våningshus - Terrasse: Fra våningshuset er det utgang via balkongdør til en terrasse på terreng, understøttet av bjelker og pilarer, som fungerer som en naturlig uteplass mot hagen og tunet. Kårbolig - Entré og gang: Kårboligen har et overbygget inngangsparti med tretrapp og strekkmetalltrinn. Entréen og gangen har fliser med elektrisk gulvvarme, samt nymalte plater og trepanel på veggene. Det er macwood gulv innenfor dette. Fra gangen leder en malt tretrapp ned til kjellerrommet. Kårbolig - Stue: Stuen har et åpent og lyst preg med macwood på gulv og trepanel på veggene samt skråhimling. I rommet står en elementpipe med installert peis og peisinnsats fra 2025 som sørger for god oppvarming. Kårbolig - Kjøkken: Kjøkkenet har innredning fra Huseby med profilerte fronter, laminat benkeplate og vannfaste plater på vegg over benken. Innredningen er delvis fra 2010 og delvis supplert og tilbygd i 2025. Kjøkkenet er utstyrt med oppvaskkum i stål, komfyrvakt og vannstopper, samt kjøkkenventilator med kullfilter fra Røroshetta. Fra kjøkken er det direkte utgang til verandaen via balkongdør. Kårbolig - Bad og vaskerom: Kombinert bad og vaskerom i første etasje som ble ferdigstilt og oppgradert i 2026. Rommet er utført med baderomspanel på veggene, himlingsplater i taket og våtromsvinyl på gulv med elektriske varmekabler og plastsluk. Innredningen omfatter nedfelt servant i servantskap, høyskap, toalett, dusjdører i glass, vaskekum og opplegg for vaskemaskin. Rommet har mekanisk avtrekksventilasjon. Kårbolig - Toalettrom: Separat toalettrom i første etasje med gulvfliser med varmekabel og panelkledde vegger. Rommet er utstyrt med servant og toalett fornyet i 2025, og er ventilert med ventil i vinduet og åpningsvindu. Kårbolig - Soverom: Kårboligen rommer tre soverom i første etasje. Rommene har overflater av trepanel og malte plater samt parkett og gulvbelegg, med gode innredningsmuligheter for senger og garderobeskap. Kårbolig - Veranda: Fra kjøkkenet er det adkomst via balkongdør til en veranda oppført i treverk med terrassedekke, opplagret på søyler og dragere i front. Rekkverket har stående kledning og malt håndrekke. Setereiendom - Haugsvollen: Eiendommen inkluderer setereiendommen Haugsvollen på Vingelssetra, bebygd med en tradisjonell seterstue, tømret anneks, uthus/vedskål og seterfjøs. Seterstuen er innredet med stue, kjøkken, to soverom og bad, med synlige tømmervegger, tregulv og ildsted. Overflater: Gulv: Parkettgulv på tilfarergulv, fliser og belegg på støpt betongsåle med gulvvarme i enkelte rom i Røsliveien 110. Parkett, fliser og belegg i Røsliveien 108, med gulvvarme i entré, innergang, toalettrom og bad, samt eldre gulvbelegg i ett soverom og en gang. Vegger: Trepanel og malte plater, samt synlig tømmervegg i deler av Røsliveien 110. Trepanel og malte plater med enkelte nymalte overflater i Røsliveien 108. Himling: Trepanel med synlig mønsås i finstuen i Røsliveien 110. Trepanel med kombinert kaldt loft og skråhimling i Røsliveien 108. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer i våningshus følger ikke med.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til eiendommen.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.08.2026. VÅNINGSHUSET: Våningshuset er et eldre tømmerbygg fra 1840 som er renovert betraktelig fra slutten av 1980-tallet. Bygget er oppført i tømmer og tilbygget med reisverk i bindingsverk. Utvendig fasade er med synlig tømmer og stående kledning. Ytterveggene består av tømmerkasse med utvendig synlig tømmer på deler av bygget, samt tilbygg fra 1987 med bindingsverkskonstruksjon og stående bordkledning. Tømmerkassen er opplyst å være innvendig utforet og isolert. Grunnmuren består av natursteinsmur og betong, og det ble støpt ny gulvsåle for hele bygget i 1987. Etasjeskillet for loftet består av trebjelkelag, mens konstruksjonene i etasjen er utført i betongplate på mark. Det er grovkjeller under kjøkken med gulvlem, betonggulv og vegger av naturstein. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon, tekket med decra og diffusjontett undertak. Ved renovering i 1987 ble konstruksjonen oppgradert med ny isolasjon over oppvarmede rom. Det er gjenstående rester av den eldre konstruksjonen inne på kaldloftsdelen. Tilbygget loftsetasje har lukket konstruksjon med kaldloft. Tilbygget i 1. etasje har sperrekonstruksjon med kaldloft og tilkomst fra loftet. Det er registrert rester av kutterspon som isolasjon over TV-stue, vaskerom og gangpartiet. Konstruksjonen fremstår som opprettet med lufting i raftkasser og gavlventiler. Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier og toppbord er i treverk. Luftehatt og pipebeslag er montert. Det er montert nye takstiger og plattformer for tilkomst til pipeløpene. Pipe/Ildsted: Det er teglsteinspiper med nye røykrør etter renovering i 1987. Toppdelen av pipeløpene er utført med Leca-elementer. Det er ildsted på kjøkken, stue og TV-stue. Vinduer: Det er malte vinduer med 2-lags isolerglass samt et enkelt glass. Dører: Det er to malte hovedytterdører og én malt balkongdør i tre med 2-lags isolerglass samt 1-lags koblet glass fra 2014. Innvendige dører er av heltre furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Bygget har en trapp ved hovedinngangen, oppført i treverk. Det er et overbygget tak med saltaksform over trappen. Innvendig er det lakkert tretrapp opp til loft etasje. Enkel trapp i tre til grovkjeller. Balkong/terrasse: Det er terrasser på terreng understøttet av bjelker og pilarer. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter. Hovedstoppekran er plassert på bodrom. Innvendige avløpsrør er av ABS plastrør fra 1970- og 1980-tallet. Det er en 200 liters varmtvannsbereder plassert i bod med gulvbelegg og gulvsluk. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon med oppdrift/termisk effekt fra våtrom og toalettrom. Tilluft tilføres via ventiler på vinduene. Våtrommet (vaskerom) har balansert ventilasjon på yttervegg samt naturlig avtrekk i taket. Badet har naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk) i tak, samt avtrekksvifte på yttervegg i tilstøtende vaskerom. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Toalettrommet har naturlig avtrekk i tak via kanal. Tekniske detaljer: Bygget er tilknyttet brannvarslingsanlegg for hele eiendommen. Det er brannslukker i bygget. Det er solcelleanlegg på gården som er montert på fjøsbygningen, iht. sluttkontroll datert 16.12.2018 og montert av Eltron. Årsproduksjon på anlegget er ca kr 5600 kWh. KÅRBOLIG/SEKUNDÆRBOLIG: Sekundærboligen er oppført i 1976 og senere tilbygget og renovert fra 2024 og ferdigstilt 2026. Bygget er oppført i bindingsverk utvendig kledd med stående og liggende kledning. Deler av konstruksjonen er fra 2026. Det er betonggrunnmur med utvendig malt fasade, og deler av grunnmuren er tilbygget med isolerte elementer. Etasjeskillet er utført med trebjelkelag. Kjellerrommet har gulv av betong og vegger av pusset mur. Det er kryprom under trebjelkelag og stubbegulv for hele den opprinnelige bygningsdelen, unntatt kjellerrom. Det er ikke tilkomst til arealet da det er en lukket konstruksjon. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Bygningen har saltak med W-takstoler i tre og sperretak med synlig OSB, tekket med decra og diffusjonsåpent undertak. Det er kombinert kaldt loft og skråhimling. Det er luke til kaldloftet i gangen, men det er ikke foretatt kontroll av kaldloftet da det er innblåst isolasjon på loftet. Deler av konstruksjonen er fra 2026 i forbindelse med tilbygging. Konstruksjonen har synlig lufting i raftkasser og ventiler i gavl. Takrenner og nedløp er av metall. Innfelte pipebeslag og takstige. Pipe/Ildsted: Det er elementpipe fra byggeåret med sotluke plassert inne på soverommet. Det er installert peis med innsats fra 2025. Vinduer: Vinduene er malte og har 3-lags glass. Dører: Det er malt hovedytterdør og malt balkongdør i tre med 3-lags glass. Dørene er installert i 2025. Innvendige dører er av heltre furu fyllingsdører, med glassfelt i dør i gangen. Trapper/adkomst: Trapp oppført i treverk med strekkmetalltrinn. Overbygget tak. Innvendig trapp er en malt tretrapp ned til kjellerrom. Det er rekkverk på en side. Balkong/terrasse: Verandaen er opphengt på boligen, opplagret på søyler og dragere i front med terrassedekke. Rekkverket har stående kledning og malt håndrekke. Høyden på rekkverket er målt til 80 cm. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og kobber. Hovedstoppekran og samlerstokk er plassert i kjellerrommet under trapp. Deler av anlegget er modernisert i 2026. De innvendige avløpsrørene er av plast. Deler av anlegget er renovert i 2026. Det er en 190 liters varmtvannstank (2026) plassert i kjellerrom. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler på vinduer. Badet har avtrekksventilasjon. Kjøkkenet har installert kjøkkenventilator med kullfilter fra Røroshetta. Toalettrommet er ventilert med ventil i vinduet og åpningsvindu. Byggemåte hentet fra landbrukstakst Aasen: Byggeår 1976, tilbygd/restaurert 2025-2026. Bygning i en etasje med 132 m2 BTA, med tillegg for liten kjeller på ca 15 m2, med trapp ned fra første etasje. Bygning med fundament i leca ringmur, leca i kjeller, tilbygg med isolerte betongelementer. For øvrig bygning i trekonstruksjoner/bindingsverk. Taket tekt med Decra stålplater i 2025. Vegger oppgis isolert med 15 cm og himling med minimum 20 cm i stua (opplyst av eier å være tilleggsisolert med 10 cm), mens resten av himling i bygningen har blitt etterisolert med innblåsing av isolasjonsmateriale (opplyst av eier til å være 40 cm tilleggsisolert). Oppgis isolert vegger og himling. 3 lags koblede vinduer fra år 2010. Tekniske detaljer: Det er brannvarslingsanlegg sammenhengende med hele gården. Elektrisk anlegg: Røslieien 110: Det er sikringsskap i trappegangen med automatsikringer. Siste eltilsyn av hele eiendommen ble utført 06.12.2019 av El-sikkerhet. Det er solcelleanlegg på gården som er montert på fjøsbygningen, iht. sluttkontroll datert 16.12.2018 og montert av Eltron. Det er tilsendt samsvarserklæringer på deler av arbeidet på gården. Røsliveien 108: Sikringsskapet er plassert i gangen inne i garderobeskap og det er installert automatsikringer. El-tilsyn ble utført 06.12.2019. Arbeid på anlegget i forbindelse med renovering er utført av Eltron AS. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng (kjeller) | Det er registrert høy luftfuktighet og høyt målt fuktinnhold i treverk inne i rommet. Det er også tegn til muggsporer på overflaten av trepanelet i himlingen. Det bør iverksettes tiltak for å redusere luftfuktigheten og fuktinnholdet i treverket, for eksempel ved å forbedre ventilasjonen og sikre tilstrekkelig uttørking av rommet. (Eier har i etterkant satt inn luftavfukter). Tilstedeværelse av muggsporer indikerer risiko for helseskader og videre utvikling av råte og sopp, noe som kan føre til skader på bygningskonstruksjonen og dårlig inneklima. Det anbefales å fjerne og rengjøre angrepet materiale, samt overvåke fuktforholdene jevnlig for å unngå fremtidige skader. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Alder på tettesjiktet har nådd forventet brukstid, og det er derfor økt risiko for lekkasjer og fuktskader. For å redusere risikoen for fremtidige skader bør våtrommet renoveres med nytt, dokumentert tettesjikt. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforholdene til sluk, slik at bruksvann ikke ledes til sluk dersom rommet benyttes uten tett dusjkabinett. Lekkasjevann kan renne mot dørene og forårsake skader på tilstøtende gang. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Rommet anbefales totalrenovert grunnet alder, og det må etableres tilstrekkelig fall mot sluk ved renovering for å sikre korrekt avrenning. Dersom rommet benyttes uten tett dusjkabinett, er det risiko for at lekkasjevann renner mot dørene og forårsaker skader på tilstøtende gang. Med dagens bruk av dusjkabinett er risikoen lavere, men tiltak bør likevel vurderes for å redusere fremtidig skadepotensial. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Takplater og undertak er eldre enn 18 år. Nådd over halve erfaringsbasert forventet brukstid. Det bemerkes noe mosevekst på takflatene. Takplater og undertak bør følges opp med jevnlig tilsyn og vedlikehold, da alder medfører økt risiko for slitasje, lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Ved tegn til skade eller lekkasje bør tiltak vurderes for å unngå ytterligere skader og kostnader. Mosevekst bør fjernes fra takflatene for å forhindre redusert levetid på taket. Dersom mosen ikke fjernes, kan det føre til fuktproblemer og økt risiko for lekkasjer. - Utvendig - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekning. Det bør monteres pipehatt for å hindre at vann trenger ned i pipen. Konsekvensen av manglende pipehatt er økt risiko for vanninntrengning, som kan føre til skader på pipe og omkringliggende konstruksjoner, samt mulig vannlekkasje inn i bygningen. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Kaldloftet over tilbygget loftsetasje er ikke tilgjengelig for visuell inspeksjon, da konstruksjonen er bygget uten tilkomstmulighet til kaldloftet. Det er ikke observert negative tegn til kondensvann, fukt eller lignende på kaldloftet under befaringen. Vær oppmerksom på at deler av konstruksjonen har kutterspon som isolasjon, og at denne delen har begrenset isoleringseffekt sammenlignet med nyere isolasjon. Det er ikke dokumentert at hele skillet mellom varm og kald sone i konstruksjonen er utstyrt med fuktsperresjikt. Det bør etableres tilkomstmulighet til kaldloftet for å muliggjøre inspeksjon og tilsyn av skjulte konstruksjoner. Manglende tilkomst medfører økt risiko for at eventuelle skader eller fuktproblemer ikke oppdages i tide, noe som kan føre til skjulte skader og økte utbedringskostnader. Ved en eventuell fremtidig renovering av himlinger bør det monteres forskriftsmessig dampsperre om dette mangler. Konsekvens: Manglende dampsperre medfører risiko for at varm, fuktig luft fra boligen kondenserer i den kalde takkonstruksjonen. Dette kan over tid føre til fuktskader, rimdannelse og svertesopp på undertak og i isolasjon. - Utvendig - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Lufting i nedre del av veggen er vurdert til å være begrenset på grunn av klosser mellom bordene. Det er mindre luftespalte enn det som er vanlig ved dagens løsninger. Dette er en normal utførelse i henhold til byggeåret. Det anses som lav risiko for skader som følge av dette, med bakgrunn i klimaet i regionen. Avviket vurderes opp mot forskriftskrav etter dagens metoder. Hoveddelen av bygget har veggkonstruksjon av laftet tømmer. Tre er et levende materiale, og enkelte sprekkdannelser og vridninger må kunne påregnes. Det ble ikke registrert nye tegn til fuktinntrekk eller skader i forbindelse med tømmerveggene. Det er tegn til eldre ettersprekking på bunnstokker ned mot grunnmur. Veggene fremstår tørre under befaring, og konstruksjonen virker stabil. Dersom veggene blir oppfuktet over tid, kan prosessen med sprekkdannelser og skader starte opp igjen og føre til større skader. Det anbefales å følge med på tilstanden og kontrollere veggen jevnlig for å avdekke eventuelle fuktskader eller råte på et tidlig tidspunkt. Begrenset lufting kan over tid øke risikoen for skjulte skader i veggkonstruksjonen, selv om risikoen vurderes som lav ut fra dagens forhold og byggets alder. Det anbefales å følge med på tilstanden til tømmerveggene og sørge for god drenering og tilstrekkelig lufting rundt grunnmur og vegger for å unngå oppfukting. Dersom veggene blir utsatt for fukt over tid, øker risikoen for nye sprekkdannelser, råte og konstruksjonsskader. Regelmessig vedlikehold og kontroll vil redusere faren for fremtidige skader. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Dette vurderes å skyldes alder på isolerglassene. Det er enkelte vinduer hvor karmene er slitte, og det er sprekker i trevirket. Det er også noe kitt mot glasset med sprekker. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det bør vurderes tiltak for å bedre ventilasjonen i rommet og kontrollere luftfuktigheten. Vinduer med svekket isoleringsevne bør skiftes ved behov for å unngå videre kondensering, som kan føre til råteskader, soppdannelse og dårlig inneklima. Det bør utføres vedlikehold og utbedring av slitte karmer og sprekker i treverket, samt utbedring av kitt med sprekker mot glasset. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til fuktskader, råte og redusert levetid på vinduene. Isolerglassruter eldre enn 35 år har begrenset gjenværende levetid og økt risiko for punktering, varmetap og kondensproblemer. Det bør påregnes utskifting av vinduene for å unngå redusert funksjon og eventuelle følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Utvendig - Ytterdører | Hoveddøren til sekundær inngang er noe værslitt på utsiden. Det bør utføres vedlikehold og overflatebehandling av hoveddøren for å beskytte treverket mot videre slitasje og fuktskader. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan døren få redusert levetid og det kan oppstå større skader som krever mer omfattende reparasjoner. (Selger har i ettertid pusset og malt døra). - Innvendig - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipehatt bør monteres for å hindre vann å trenge ned i pipen. Det kan medføre ytterligere skade på pipe og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Kommentert også under. pkt. nedløp og beslag. Pipehatt på toppbeslag pipe bør monteres. Er kommentert under. pkt. nedløp og beslag - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. - Innvendig - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er observert noe museavføring på kaldloftet. Det bør gjennomføres tiltak for å fjerne museavføring og hindre videre tilgang for mus på kaldloftet, for å redusere risikoen for lukt, helseskader og skader på bygningskonstruksjonen. Videre bør det vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre mot fremtidig inntrenging av skadedyr. - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er eldre tegn på fuktskader nederst på våtromsplater bak dusjkabinettet. Vurdert å stamme fra da det var badekar i rommet. Vindu i våtsone vurderes som tilstrekkelig beskyttet så lenge det benyttes dusjkabinett og det ikke forekommer direkte vannsprut på overflatene. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for fuktskader og redusert levetid på materialene. Det anbefales å følge med på området for eventuelle endringer eller tegn til ny fuktskade. Dersom dusjkabinettet fjernes eller det gjøres endringer i bruken av rommet, bør tilstanden på våtromsplatene vurderes nærmere for å unngå risiko for fremtidige fuktskader. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av forventet brukstid for de innvendige sanitærinstallasjonene er passert. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringer, men det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av sanitærinstallasjonene på sikt, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Alder og bruksslitasje kan føre til redusert funksjonalitet og økt risiko for lekkasjer eller andre skader over tid. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det anbefales å kontrollere at ventilasjonskanalen fungerer som forutsatt, og at det er tilstrekkelig luftutskifting i rommet. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktskader. - Tekniske installasjoner - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Med tanke på fuktigheten i kjellerrommet vurderes dreneringen rundt bygget som svak. Det vil imidlertid medføre svært høye kostnader å etablere drenering rundt hele bygget kun på grunn av det lille kjellerrommet. Det anbefales derfor å etablere tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren i henhold til preaksepterte løsninger. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren for å lede vann vekk fra bygget, i tråd med preaksepterte løsninger. Manglende drenering og utilstrekkelig fall kan føre til økt fuktbelastning i kjellerrommet, noe som gir risiko for fuktskader, mugg og redusert innemiljø. - Utvendig - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Den eldste delen av bygget har begrenset lufting i nedre del av veggen på grunn av klosser mellom bordene. Dette er en normal utførelse i henhold til byggeåret. Det anses som lav risiko for skader som følge av dette, med bakgrunn i klimaet i regionen. Avviket vurderes opp mot forskriftskrav etter dagens metoder. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere tiltak for å bedre lufting dersom det oppdages tegn til fukt eller skader over tid. Begrenset lufting kan medføre økt risiko for skjulte fuktskader i veggkonstruksjonen på sikt, selv om risikoen vurderes som lav i dette tilfellet. - Utvendig - Vinduer | Det er registrert noe værslitasje på listene mot glass på utsiden av vinduene. Det anbefales å vedlikeholde treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må foretas lokal utbedring. - Innvendig - Rom under terreng (kjeller) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjelleren egner seg ikke for innredning med organiske materialer, og bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater, for å ivareta best mulig vilkår for uttørking. Ved lagring av varer bør disse ikke stå dirkete på gulvet eller helt ut mot yttervegger. (Eier har i etterkant satt inn luftavfukter). - Innvendig - Krypkjeller | Det er umulig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at det er mulig å foreta inspeksjon og kontroll av tilstanden. Konsekvensen av manglende tilkomst er at eventuelle fukt- og råteskader ikke kan oppdages eller utbedres i tide, noe som kan føre til skjulte skader og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales jevnlig tilsyn og vurdering av krypkjelleren, gjerne med bistand fra fagkyndig. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det bør vurderes å oppgradere ventilasjonen til mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fukt- og luktproblemer. Naturlig ventilasjon kan være utilstrekkelig, spesielt i eldre bygg, noe som kan føre til dårlig inneklima og økt risiko for fuktskader. - Tekniske installasjoner - Innvendige vannledninger | Deler av anlegget med kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det er påvist noe kapillær fukt i kjellerrom. Det er ikke tilkomst til krypkjeller, og det har derfor ikke vært mulig å vurdere eventuell luftfuktighet der. Manglende drenering vil kunne ha innvirkning på fuktproblematikken. Det bør etableres tilfredsstillende drenering rundt bygget for å redusere risikoen for fuktskader i kjeller og krypkjeller. Manglende drenering og påvist kapillær fukt kan føre til økt risiko for skader på konstruksjonen, dårlig inneklima og mulig utvikling av sopp og råte. Det anbefales også å etablere tilkomst til krypkjeller for å kunne vurdere tilstanden nærmere. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist sprekkdannelse i grunnmuren ved overgang kjeller og krypkjeller sett fra utsiden. Sprekkene bør utbedres ved å tette dem med egnet materiale for å hindre vanninntrenging i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, forverring av sprekkene og mulig skade på grunnmuren over tid. TG2 - Avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: - 1. Etasje Vaskerom - Overflater gulv | Det bemerkes mindre overflatesår i gulvbelegget ved dør fra gang. Det er ikke tegn til større skader. Selger opplyser at sårene er behandlet tidligere. Det er noe misfarging på belegget etter at gjenstander har stått på gulvet ved bruk av varmekabler. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, da risikoen for skade vurderes som lav. Tiltak kan vurderes ut fra egne ønsker, men det anbefales å holde området under observasjon for eventuelle endringer eller forverring av sprekkene. Misfarging har ingen kjent konsekvens utover estetikk. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Moderat bruksslitasje på fronter og benkeplate vurderes som normalt i forhold til alder. Moderat bruksslitasje på fronter og benkeplate anses som normalt ut fra alder, og det er ikke behov for utbedringstiltak. Eventuell utbedring vurderes etter ønske og behov, da avviket er av estetisk karakter og ikke påvirker funksjonen. - Tekniske installasjoner - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Helse, miljø og sikkerhet Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet på en side. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det anbefales å montere håndløper på begge vegger i trappeløpet for å øke sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. Manglende håndløper kan føre til økt fare for ulykker, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er vurdert til å mangle deler av samsvarserklæringene for deler av anlegget. Eldre anlegg fra byggeår. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader. Byggemåte øvrige bygg - Informasjon er hentet fra vedlagte verditakst, datert 15.10.2025. Stabbur: 2 etasjes stabbur med grunnflate 13 m2. Byggeår oppgis til 1691. Steiner i hjørner under stabburet i tømmer. Taket tekt med torv. Fint gammelt stabbur. Gapahuk: Bygd i tømmer og trekonstruksjoner. Verner fint for nordavinden. Vognskjule: Edre bygning, restaurert i 1997. Bygning i en etasje, med liten lagerplass i underetasjen. Grunnflate 68 m2. Bygningen står på steinmur og betongdrager og består av trekonstruksjoner. Taket tekt med torv. Bygningen er uisolert og det er ikke innlagt strøm. Eldhus/bakshus/vedskåle: Bygning i en etasje fra 1840 tallet, med grunnflate 67 m2. Tilbygd baksthusdel i tømmer i 2007 og vedskåldel i bindingsverk/stavlaft i 2015. Gamle eldhusdelen står på steinmur. Baksthuset og vedskålen står på støpt isolert betongplate, taket tekt med torv. Vedskåldel med skyveporter. Baksthusdelen med pipe og vedovn. Innlagt strøm. Redskapshus/garasje: Byggeår 2011-2012. Bygningen er bygd sammen med driftsbygningen som blir beskrevet nedenfor. Tilbygget i en etasje på 111 m2 blir beskrevet og verdsatt her, men garasjedelen som er bygd inn i driftsbygningen blir verdsatt som en del av driftsbygningen. Fundament med isolert ringmur og betongplate. Eier oppgir at vegger og himling er isolerte. Rafthøyde 3,6 meter. Bygning med innlagt strøm. Vegger i bindingsverk, innvendig kledde vegger og himling i gips. Takstoler tekt med stålplater. Tilgang via to ledd porter. Bygningen fremstår funksjonell og bra og er godt egnet som redskapshus, lager og verksted. Driftsbygning: Byggeår 1830 tallet. Tilbygd og restaurert i 1983-1984. Opprinnelig bygd til melkeproduksjon. Det var storfe i fjøset frem til 2022-2023. Bygningen er nå tom for husdyr. Opprinnelig del i to etasjer med 360 m2 grunnflate. Tilbygd en etasjes del i 1983, med husdyrrom, forsentral og tårnsiloer med grunnflate 260 m2. Til sammen 620 m2 grunnflate. Del av gammel bygning er ombygd til garasjer med tre garasjeporter, som fungerer fint til parkering av tre biler. Gammel del med tykk steinmur i husdyrdelen. Ny del med betongkjeller og betong og ribodekke som etasjeskille ned til kjeller. Eier oppgir at Ribodekket er forsterket ved bygging med armeringsnett i 1983. Det informeres likevel om at Ribodekkene generelt har svakheter. Bygning for øvrig i tømmer, bindingsverk og betong konstruksjoner. Utvendig tak i bølgeblekkplater på gammel del. 1983 modell med stålplatetak fra 2022 i kufjøsdelen og fra 1983 i silo og försentraldelen. 2 tårnsiloer i betong med størrelse ca 200 m3 pr stk. med toppfylling via porter. Silotalje oppgis fortsatt å være i drift. Bygningen er ut fra restaureringer og tilbyggstiden i 1983/1984 i vanlig normal stand. 1983 delen er vedlikehold utvendig med nye takplater og ny panel i nyere tid. Garasjeedelen fremstår i bra standard. Ved avsluttet dyrehold er det ikke anledning til å starte opp igjen med storfe bundet på båser. Det vil være betydelige investeringer for at bygningen skal fremstå egnet til storfehold i løsdriftssystem. Alternativt ombygd til sauhold vil også medføre større investeringer.

Eiendomstype

Landbruk

Oppvarming

Røsliveien 110: Elektrisitet og vedfyring. Varmekabler på bad, vaskerom og toalettrom. Ildsted på kjøkken, stue og TV-stue. Røsliveien 108: Elektrisitet og vedfyring. Varmekabler på bad og toalettrom. Peis med innsats i stuen. Det er registrert en anmerkning fra feietilsynet på røykløp for Vingelssætra 59 om at sotluke trenger service da den ikke går opp. (Eier påpeker at det er malt over, men at den lar seg åpne). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Gårdstunet har adkomst via fylkesvei 735. Privat setervei. Hovedhuset og kårboligen er tilknyttet kommunalt avløpsnett via private stikkledninger, hvor vedlikehold påhviler eier for egen regning. Seterstua på Haugsvollen har felles borebrønn i eget vannhus med tre andre eiendommer, samt tilknytning til kommunalt avløp. Vann på gården: Tilknyttet Vingelen vannverk. Her betales det etter forbruk. Kr 12 pr kubikk.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet og rengjort stand. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

Tinglysing av borett Arne Haugli fnr. ________________ og Tove Ingunn Haugli fnr. ______________  har en personlig borett til gnr. 17, bnr. 22 i Tolga kommune til kårbolig/utleiebolig med adresse Røsliveien 108 - bygningsnummer: 154896600. Boretten innebærer rett til å benytte boligen som fast bopel, med tilhørende bruk av eiendommens utearealer som naturlig hører til boligen. Naturlig utearealer defineres som plenareal mot flaggstang utenfor boligen. Parkering: Tilgang til parkering nordenden av bolig samt tilgang til 1 garasjeløp. Se vedlagte kartskisse for uteområde og parkering.  Boretten skal ha tilgang på ved fra gården.   Boretten gir også rett til å benytte bakstrom samt ha rett til noe lagerplass.  Rettighetshaver skal også ha tilgang til bruk av seter inntil 4 uker pr år. Minst 3 av ukene skal være fra 15. juni til 1. september. Leiepris kr 500,- pr døgn. Rettighetshaver skal også ha tilgang til båt og fiske på Tallsjøen til eget bruk.  Boretten gjelder fra overtakelsen av eiendommen og løper til det tidligste av følgende tidspunkt: a) Rettighetshaver til borett dør, eller b) Rettighetshaver til borett flytter permanent til sykehjem eller annen institusjon for heldøgns pleie og omsorg. c) Om rettighetshaver skriftlig sier opp avtalen.  Om en av rettighetshaverne dør eller flytter, fortsetter avtalen på like vilkår for lengstlevende.  Ved permanent flytting til sykehjem eller annen institusjon for heldøgns pleie og omsorg bortfaller boretten fra den dagen selger ikke lenger har boligen som sin faste bopel. Innbo fra boligen etter fraflytting overtas av rettighetshavers arvinger, resten tilfaller eier av gården.  For boretten til kårbolig skal selger betale kr 8.000,- – per måned til eier av eiendommen. Leien forfaller forskuddsvis den 1. i hver måned. Alle leiebeløp kan indeksreguleres etter konsumprisindeksen.  Leiebeløpet dekker retten til å bo i boligen, husforsikring, kommunale avgifter, vann og avløp. Leiebeløpet dekker også nødvendig vedlikehold på bolig.  Strøm betales av rettighetshaver selv med avregning via egen måler for kårboligen.  Boretten er personlig og kan ikke overdras, fremleies eller på annen måte disponeres til fordel for andre. Boretten skal tinglyses på eiendommen.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Vannavgift fra Vingelen vannverk tilkommer i tillegg.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Røslveien 108: Ny taktekking med steinbelagte stålplater og diffusjonsåpent undertak - Røsliveien 108: Nytt bad oppført etter TEK17 med vinylbelegg, varmekabler, baderomspanel, avtrekksventilasjon og ny innredning - Røsliveien 108: Modernisering av innvendige vannledninger (rør-i-rør) og avløpsrør 2025: - Røsliveien 108: Ny veranda opplagret på søyler og dragere med terrassedekke - Røsliveien 108: Ny hovedytterdør og balkongdør i tre med 3-lags glass - Røsliveien 108: Kjøkkeninnredning delvis fornyet samt ny kjøkkenventilator med kullfilter - Røsliveien 108: Oppgradert toalettrom med nytt toalett samt nye gulvfliser og varmekabler - Røsliveien 108: Montering av peisinnsats i ildsted, utført av Molstad Mur AS - Røsliveien 108: Ny 190-liters varmtvannstank i kjellerrom 2024: - Røsliveien 108: Tilbygg og modernisering av boligen, utført av Jan Helge Wilson, Tynset Varme og Sanitær og Eltron AS - Røsliveien 110: Ny servant og toalett på toalettrommet 2018: - Røsliveien 108: Utskifting av vinduer - Montering av solcelleanlegg på fjøsbygningen, utført av Eltron Ifølge selgers egenerklæring er i tillegg følgende arbeid utført: ca. 2024: - Innblåsing av isolasjon på loft og i storstuen - Etablering av brannvarslingsanlegg på gården

Renovert

2026

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer. Jordveien leies ut på kontrakter. Leietiden er for de fleste jordparseller frem til år 2029 og 2030. Jordleiepriser ligger på nivå 250,- pr dekar og år.

Radon

Det er ikke utført radonmåling. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger odelsfraskrivelse fra alle kjente odelsberettigede, med unntak av mindreårige barnebarn. Dette er likevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettigede. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse. Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 240
• Eiendomsskatt: kr 3 317