Duengerhøgda 272

Eiendommen har en landlig og solrik beliggenhet på Nes i Ringsaker kommune. Her bor du i et rolig område med spredt boligbebyggelse, omkranset av åpne kulturlandskap, jorder og skogsområder. Tomten er opparbeidet med stor hage og romslige utearealer som gir en god ramme rundt hverdagen. Nærområdet byr på naturskjønne omgivelser med umiddelbar tilgang til fine turmuligheter gjennom hele året. For barnefamilier er hverdagen praktisk innrettet med en kort kjøretur til både Årengen barnehage og Nes barnehage. Både Nes barneskole og Nes ungdomsskole ligger likeledes en kort kjøretur unna. Dagligvarehandelen nås på under ti minutter med bil. På Tingnes finner du i tillegg et hyggelig lokalmiljø med spisesteder, båthavn og bademuligheter ved Nessundet. Neshalvøya og Helgøya byr på et rikt utvalg av opplevelser og aktiviteter langs Opplevelsesvegen Midt i Mjøsa, med lokale gårdsbutikker, historiske storgårder og serveringssteder. For friluftsliv og rekreasjon finnes det merkede tur- og sykkelstier, klatrepark og flotte badeplasser langs Mjøsa. På Stavsjø tilbyr Nes Sportsklubb et allsidig idrettstilbud for store og små, med blant annet Neshallen, idrettsbane og lysløype med skileikanlegg om vinteren. Kollektivtilbudet er lett tilgjengelig med bussholdeplassen Myrgård en kort gåtur fra eiendommen, med bussforbindelser mot nærområdene. Med bil tar det rundt et kvarter inn til Brumunddal sentrum, hvor du finner et komplett utvalg av butikker, kaféer, servicetilbud og jernbanestasjon med gode togforbindelser videre mot Hamar og Oslo.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2025-2040 (plan-ID 2023004), med ikrafttredelse 18.03.2026. I kommuneplanen er 1 933 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På støyvarselkart fra Statens vegvesen er området der eiendommen ligger, markert med gul støysone, det vil si potensiell risiko for støy. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Den sørvestlige delen av eiendommen mot Fv. 1706 Duengerhøgda berøres av gul støysone med beregnet vegtrafikkstøy Lden over 55 dB. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående garasje med to leddporter, samt på eiendommen med asfaltert innkjøring og belegningsstein.

Tomteareal er 1 933 m² på festet tomt.

Festet tomt på 1 932,8 m². Tomten er lett hellende og opparbeidet med plen og variert beplantning. Innkjøring og gårdsplass er opparbeidet med asfalt og belegningsstein. Tomten har gode solforhold i landlige omgivelser. Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen. Bortfester har frasagt seg forkjøpsretten ved denne overdragelsen. Tomtegrensene har varierende nøyaktighet. Grenselinjen mot sørvest langs Duengerhøgda er terrengmålt, mens de øvrige grensene er digitalisert fra eldre kartgrunnlag eller basert på frihåndstegning og har lavere nøyaktighet. Arealet er beregnet og kan avvike fra det oppgitte arealet ved en eventuell ny oppmåling.

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: vindfang, bad, stue, spisestue og kjøkken 2. etasje: tre soverom og to kott Kjeller: to lagerrom Terrasse på 23 m² med adkomst fra stue via terrassedør. I tillegg er det oppført frittstående garasje på 64 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Parkeringsarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".

Enebolig oppført i 1950 med senere tilbygg (ukjent årstall) for inngangsparti og bad, beliggende på en tomt med frittstående garasje- og verkstedbygning fra 2021. Boligen er fordelt over to etasjer samt kjeller, og har oppvarming med luft-til-vann-varmepumpe, peisovn og vedovn. Eiendommen har behov for oppgraderinger og vedlikehold, og brannforebyggingsrapport viser avvik ved ildstene. Vindfang: Vindfanget i tilbygget del har plass til oppheng av yttertøy og sko. Stort vindu i rommet gjør velkomsten til boligen lys og hyggelig. Rommet leder direkte videre inn til stue, spisestue, kjøkken og bad på hovedplan. Stue: Stuen har plass til sittegruppe og er utstyrt med en peisovn tilknyttet mursteinspipe samt luft-til-vann-varmepumpe. Det er vinduer på tre sider av rommet, noe som bidrar til godt med naturlig lys. Lyse veggflater i grått med malt panel og tapet. Spisestue: Spisestuen ligger plassert mellom stue og kjøkken, og har god plass til en stor spisegruppe. Fra spisestuen er det utgang til terrassen. tlet knytter oppholdsarealene i etasjen sammen mot kjøkkenet. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med glatte fronter og benkeplate i laminat. Innredningen inneholder oppvaskkum av stål, komfyr, oppvaskmaskin og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er en god størrelse på rommet, som har stort potensial med tanke på utvidelse, ombygging og oppgradering. Bad: Badet er utstyrt med moderne baderomsinnredning med heldekkende servant, gulvstående toalett og dusjkabinett, samt opplegg for vaskemaskin. Våtrommet er oppusset i nyere tid, men det er registrert forhold som tilsier at arbeidene ikke er utført i samsvar med gjeldende tekniske krav og anerkjente prinsipper for oppbygging av våtrom. Badet har derfor et oppgraderingsbehov. Alle tre soverom ligger i 2.etasje. Ett av rommene er i dag innredet som kontor/garderoberom. De to andre soverommene har skråtak, og alle soverommen er innredet med tapeter på vegger, og belegg og laminat på gulv. Det er flere kott og og boder i etasjen. Garasje og verksted: Den frittstående garasjebygningen fra 2021 er innredet som verksted med støpt betonggulv, to isolerte leddporter med vindusfelt og egen inngangsdør. Bygningen har innlagt 3-fas strøm og luft-til-luft-varmepumpe. Garasjen er oppført med et areal over 50 m² og er plassert nærmere enn 8 meter fra bolighuset, noe som utløser krav om at den skal utgjøre en egen branncelle. Det foreligger ikke ferdigattest, og det er ikke dokumentert at bygget er oppført som egen branncelle. Overflater: Gulv: Laminat, teppe og belegg. Vegger: Tapet, trepanel og malte plater. Himling: Himlingsplater. Lagring: Boligen har to lagerrom i kjeller, og kott og boder i andre etasje. Den frittstående garasje- og verkstedbygningen fra 2021 på 64 m² er innredet med oppbevaringsløsninger og arbeidsbenker. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.10.2026. Bygning: Enebolig med ukjent byggeår (historiske bilder fra 1956 viser at boligen var oppført før den tid, stipulert til 1950) samt tilbygg med inngangsparti og bad (ukjent byggeår). Yttervegger i trekonstruksjon med stående bordkledning. Etasjeskille i trebjelkelag. Kjellervegger er oppført som eldre natursteinsmur (gråsteinsmur) bestående av store, uregelmessige natursteiner med varierende steinstørrelser og ujevn overflate, delvis med synlige steiner og rester av puss/mørtel. Resterende mur er støpt betong, og mur under bad og vindfang er oppført med lecablokker. Rom under terreng har gulv og vegger av betong/mur. Det er krypkjeller under bad og inngangsparti, samt blindkjeller under del av stue uten tilgjengelig adkomst eller inspeksjonsmuligheter. Byggegrunnens beskaffenhet og oppbygning er ikke kjent. Tak: Saltak med tretakkonstruksjoner, undertak med sponflis og isolert med flis. Taket er tekket med asfaltshingel. Helbeslått pipetopp, beslag over isbord, takrenner og nedløp, samt beslag i overgang mellom vegg og grunnmur. Takrennevann fra nedløp ved parkering er ført ut i plastrør til tank. Pipe/Ildsted: Mursteinspipe med peisovn i 1. etasje og sotluke/feieluke i kjeller. Vedovn i 2. etasje. Vinduer: Vinduer med isolerglass av forskjellig alder. Kjellervindu med ettlags glass. Dører: Ytterdører i treverk og terrassedør med isolerglass. Trapper/adkomst: Innvendig malt tretrapp. Balkong/terrasse: Terrasse i trekonstruksjoner ved stue. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger i kobber, plast vannledning i inntak og stoppekran i kjeller. Innvendige avløpsrør i plast. Vannpumpe og trykktank i kjeller. Privat borebrønn fra 2018. Privat avløpsanlegg med lukket anlegg for kloakk og septiktank av glassfiber, samt gråvann ført til kum/slamavskiller med infiltrasjon i grunn. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Luft-til-vann-varmepumpe i 1. etasje. Forenklet visuell kontroll av branntekniske forhold er foretatt. Garasje: Frittstående garasje-/verkstedbygning oppført med støpt betonggulv på grunn og yttervegger i trekonstruksjoner, utvendig kledd med stående malt trekledning. Nedre deler av enkelte yttervegger er beslått med profilerte metallplater. Pulttak med taktekking av profilerte plater og synlige takutstikk. To isolerte leddporter med vindusfelt, vinduer og egen inngangsdør. Innvendig platekledde vegger og himling samt synlige bærende stålkonstruksjoner. Innredet og benyttet som verksted med blant annet kjøretøyløfter, arbeidsbenker, oppbevaring, belysning og luft-til-luft-varmepumpe. Elektrisk anlegg: El-skap med automatsikringer. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn, og det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Det er lagt opp til 3-fas anlegg til garasje, dokumentasjon foreligger. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Veggkonstruksjon | Det er påvist betydelige råteskader i den stående bordkledningen. Råteskadene er i hovedsak ned mot vannbrett ved grunnmur. Det må påregnes at konstruksjonen bak bordkledning også kan være berørt av fukt. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Ytterveggene er av eldre konstruksjon, hvor oppbygningen i hovedsak er skjult og derfor ikke nærmere kontrollert utover det som er synlig. Eldre ytterveggskonstruksjoner er normalt utført etter datidens byggeskikk og krav, og kan ha andre løsninger og egenskaper enn det som forventes av tilsvarende konstruksjoner oppført etter dagens krav. Det må derfor påregnes at konstruksjonen ikke nødvendigvis tilfredsstiller dagens krav og anbefalinger med hensyn til blant annet isolasjonsevne, lufttetthet, fuktsikring og ventilering. Det er ikke foretatt inngrep i konstruksjonen for å avklare oppbygning, isolering eller utførelse. Luftingen av bordkledningen er ikke krysslektet etter dagens standarder. Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning må skiftes ut. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser av veggkonstruksjonen for å avklare oppbygning, isolasjon og utførelse, da skjulte forhold kan medføre økt risiko for mangelfull isolasjon, dårlig lufttetthet, utilstrekkelig fuktsikring og manglende ventilering. Konsekvensen av manglende undersøkelser og eldre konstruksjon er økt risiko for varmetap, fuktskader og redusert bokomfort sammenlignet med dagens standard. Det bør etableres krysslekting for å sikre tilstrekkelig lufting bak kledningen, slik at fukt kan ventileres ut og risiko for råte og soppdannelse reduseres. Manglende lufting kan føre til fuktskader og redusert levetid på kledningen. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er påvist store nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen. Det er målt 4 cm høydeforskjell på stue og tilsvarende på soverom over stue. Store nedbøyninger eller skjevheter kan indikere svikt eller svekkelse i den bærende konstruksjonen. Dette kan medføre risiko for videre deformasjoner, sprekkdannelser eller i verste fall redusert bæreevne og konstruksjonssvikt. Det anbefales nærmere undersøkelser. Utbedring av avviket må prosjekteres, kostnadsestimatet er kun for ytterligere undersøkelser og prosjektering. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjelleren fungerer i dag som grovlager og det anbefales videre bruk av kjelleren slik den er tiltenkt og brukt pr dags dato. Ved fuktmåling i etasjeskille over kjeller ble det målt fukt som er skadelig for treverk. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til fuktproblemet og tørke ut konstruksjonen, for å unngå videre skadeutvikling og redusere risikoen for råte og sopp i treverket. Videre undersøkelser anbefales for å kartlegge omfanget av fuktskaden og eventuelle følgeskader. Bedre lufting og noe høyere temperatur er ofte tiltak som hjelper, må sjekkes nærmere. Kostnadsestimat er satt for rimelige tiltak som luftavfukter og forbedret lufting. - Krypkjeller | Det registreres synlige fuktmerker og saltutslag på murvegg. Stubbloftsplatene i tak er deformert og det er synlig isolasjon. Lokal del av bjelkelaget over krypkjelleren er uisolert. Det registreres flere fuktmerker i stubbloftsplatene, og fuktnivåer ligger i grenseland for hva som er skadelig for treverk. Det bør utbedres tiltak for å redusere fuktbelastningen i krypkjelleren, for eksempel ved å forbedre ventilasjonen og vurdere å legge plast på bakken for å hindre fukt fra grunnen. Deformerte stubbloftsplater og synlig isolasjon bør utbedres eller skiftes ut, og bjelkelaget bør etterisoleres for å redusere varmetap og risiko for kondens. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for råteskader, soppvekst og forringelse av konstruksjonen over tid. Kostnadsestimat er satt for ytterligere undersøkelser av fuktmerker i stubbloftsplatene og eventuell demontering av isolasjon i bjelkelaget for å isolere på nytt og nye stubbloftsplater. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet er oppusset i nyere tid, men det er registrert forhold som tilsier at arbeidene ikke er utført i samsvar med gjeldende tekniske krav og anerkjente prinsipper for oppbygging av våtrom. Det er blant annet benyttet materialer og løsninger som ikke er egnet eller dokumentert for den aktuelle bruken, og deler av utførelsen er ikke i samsvar med produsentenes monteringsanvisninger. Et våtrom er en konstruksjon som utsettes for regelmessig vann- og fuktbelastning, og det stilles derfor særskilte krav til materialvalg, tettesjikt, overganger og utførelse for å sikre tilstrekkelig fuktsikkerhet. Avvik fra disse prinsippene kan medføre at konstruksjonene ikke har den nødvendige beskyttelsen mot vanninntrengning og fuktskader. Selv om våtrommet fremstår som oppusset, kan det på bakgrunn av de registrerte forholdene ikke legges til grunn at rommet har den funksjonaliteten, fuktsikkerheten eller forventede levetiden som normalt kan forventes av et fagmessig utført våtrom. Skjulte konstruksjoner og tettesjikt er ikke kontrollert i sin helhet, og ytterligere feil eller mangler kan derfor ikke utelukkes. Registrerte avvik ved materialvalg og utførelse medfører økt risiko for vanninntrengning, fuktskader og redusert levetid på våtrommets konstruksjoner. Manglende samsvar med produsentenes monteringsanvisninger kan også innebære at materialenes tiltenkte funksjon og egenskaper ikke er ivaretatt. Det anbefales nærmere undersøkelser og vurdering av nødvendige utbedringer utført av fagkyndig personell. Avhengig av omfanget av feil og mangler kan det bli nødvendig med omfattende utbedringer eller fullstendig rehabilitering av våtrommet for å oppnå tilfredsstillende fuktsikkerhet. - Innvendige vannledninger | Det er påvist lekkasje fra vannledninger. Rørkobling mellom hovedvanninntak og vannpumpe har lekkasjer. Vannet var derfor avslått ved befaring. Innvendige vannledninger har usikker fremtidig funksjon på grunn av alder. Skjulte deler av rørsystemet er ikke tilgjengelige for full visuell kontroll. Det anbefales å være oppmerksom på eventuelle tegn til lekkasje, korrosjon eller redusert funksjon, og utskifting må påregnes ved behov. Lekkasjen må utbedres umiddelbart for å hindre ytterligere vannskader og følgeskader på bygningskonstruksjoner. Det anbefales at rørkoblingen kontrolleres og repareres av kvalifisert rørlegger for å sikre tett og forskriftsmessig utførelse. Innvendige vannledninger bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle tegn til lekkasje, korrosjon eller redusert funksjon. På grunn av alder og begrenset tilgang til skjulte deler, er det økt risiko for plutselige lekkasjer og skader, noe som kan medføre kostbare utbedringer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Utskifting av rørsystemet bør vurderes av fagperson, for å redusere risikoen for fremtidige vannskader. - Innvendige avløpsrør | Det er påvist ufagmessig utførelse av avløpsledninger. Det er registrert en lufteledning fra boligens avløpsanlegg som er ført gjennom grunnmuren og avsluttet utvendig i lav høyde over terreng. Rørledningen er åpen og uten ventil eller annen beskyttelse ved avslutningen. Løsningen avviker fra dagens anbefalte utførelse for lufting av avløpsinstallasjoner, hvor luftingen normalt føres over tak. Det er ikke avklart om avløpsanlegget har ytterligere lufting, eller om den registrerte løsningen ivaretar nødvendig lufting av anlegget. Ufagmessig utførelse kan føre til lekkasjer, tilstopping og redusert funksjon, med risiko for fuktskader og driftsproblemer. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Den lave plasseringen av lufteledningen medfører risiko for luktulemper fra avløpsgasser i området rundt boligen. Røråpningen er også utsatt for tilstopping fra snø, is og fremmedlegemer, noe som kan redusere luftingens funksjon. Mangelfull lufting kan medføre trykkvariasjoner i avløpssystemet, med risiko for påvirkning av vannlåser og påfølgende kloakklukt innvendig. Det anbefales at avløpsanleggets lufteløsning undersøkes nærmere av fagkyndig rørlegger, og at luftingen utbedres til en tilfredsstillende utførelse. Det kan være nødvendig å føre lufteledningen over tak. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Taket bærer preg av elde og slitasje, en del mose. Det er registrert spikerkrymping, som vil si at spikeren for innfesting er på veg gjennom taktekkingen. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Taket bør følges opp med jevnlig tilsyn og vedlikehold, inkludert fjerning av mose og utbedring av spiker som er på vei gjennom tekkingen. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen, samt redusert levetid på taktekkingen. Det må påregnes utskifting av taktekking på sikt for å unngå ytterligere skader. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Pipetopp er slitt med rustdannelser og avskalinger i overflatene. Beslagsløsninger og vindskiebord fremstår slitt med behov for oppgraderinger. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Pipetopp og beslag bør utbedres eller skiftes for å hindre videre forringelse og redusere risiko for lekkasjer og følgeskader på takkonstruksjonen. Manglende utbedring kan føre til vanninntrenging og økte vedlikeholdskostnader. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det registreres enkelte fuktskjolder i undertaket fra takluke, ingen utslag ved fuktmålinger. Det er synlige fuktskjolder rundt pipe som bør sjekkes ytterligere. Må påregne noe aldersforvitring da komponentene er over 70 år. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Ventileringen av takkonstruksjonen bør forbedres for å redusere risikoen for kondens og fuktskader. Fuktskjolder rundt takluke og pipe bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle lekkasjer eller skader, slik at tiltak kan iverksettes for å hindre videre skadeutvikling. Begrenset inspeksjonsmulighet gir økt usikkerhet om tilstanden i utilgjengelige områder, noe som kan medføre skjulte skader. Det bør gjennomføres jevnlig tilsyn og vedlikehold av takkonstruksjonen for å avdekke eventuelle skader som følge av aldersforvitring. Begrenset inspeksjonsmulighet gir økt usikkerhet om tilstanden på skjulte deler, noe som kan medføre risiko for skjulte skader og fremtidige utbedringsbehov. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Slitt eldre kjellervindu. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det bør vurderes å skifte det slitte eldre kjellervinduet for å unngå varmetap, redusert komfort og økt risiko for fuktskader. Eldre vinduer har ofte dårlig isoleringsevne, noe som kan føre til høyere oppvarmingskostnader og dårligere inneklima. - Ytterdører | Slitte eldre dører med usikker fremtidig funksjon på grunn av alder. Dørene bør vurderes for utskifting eller oppgradering for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for redusert isolasjonsevne, trekk, og eventuelle følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Terrasser og plattinger på terreng | Terrassen er stedvis etablert med trekonstruksjoner i direkte eller nær kontakt med terreng. Utførelsen medfører økt fuktbelastning og begrensede uttørkingsmuligheter, noe som gir økt risiko for råte og redusert forventet levetid på trekonstruksjonene. Det registreres værslitte overflater og enkelte skjevheter. Det bør etableres tilstrekkelig avstand mellom trekonstruksjoner og terreng for å redusere fuktbelastning og risiko for råteskader. Værslitte overflater bør behandles og eventuelle skjevheter rettes opp for å forlenge konstruksjonens levetid og redusere risikoen for fremtidige skader. - Overflater på gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater på vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Pipe og ildsteder | Eldre piper vil ofte ha forvitringskader. Avvik fra feierapport: Eier har ikke sørget for melding til kommunen (feiervesenet) om nytt ildsted eller vesentlig endringer avfyringsanlegget. Røykrør er for nært brennbart materiale. Røykrør skal ha minimum avstand på 30 cm til brennbartmateriale. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet i 2.etasje og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det anbefales å gjennomføre en grundigere vurdering av pipens tilstand, og eventuelt iverksette nødvendige tiltak som utbedring eller rehabilitering for å sikre fortsatt forsvarlig bruk. Konsekvensen av å ikke utbedre forvitringsskader er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og potensiell brannfare. Det må meldes inn nytt ildsted eller vesentlige endringer til kommunen/feiervesenet for å oppfylle lovpålagte krav. Røykrør må flyttes eller skjermes slik at det oppnås minimum 30 cm avstand til brennbart materiale, for å redusere risikoen for brann. Manglende melding og feil avstand til brennbart materiale kan medføre økt fare for brann og kan føre til at forsikringen ikke dekker eventuelle skader. Det anbefales å montere ildfast plate under og foran ildstedet i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Blindkjeller | Det er registrert begrenset lufting av blindkjelleren, noe som erfaringsmessig kan medføre risiko for avvik. På bakgrunn av observerte forhold i kjeller og krypkjeller vurderes det som sannsynlig at tilsvarende forhold også gjelder for blindkjelleren, selv om direkte inspeksjon ikke har vært mulig. Det bør etableres bedre ventilering og inspeksjonsmuligheter til blindkjelleren for å redusere risikoen for fuktskader og skjulte skader i konstruksjonen. Manglende lufting og inspeksjonsmuligheter øker faren for skjulte feil, sopp- og råteskader, samt vanskeliggjør fremtidig vedlikehold og kontroll. - Innvendige dører | Det er påvist mindre skader, monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter mus på loft og i krypkjeller men av ukjent omfang. Spor etter skadedyr kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og har synlig bruksslitasje og enkelte mindre skader på fronter, skap og øvrige overflater. Det må påregnes aldersrelatert slitasje og redusert gjenværende brukstid som følge av innredningens alder og bruk over tid. Innredningen fremstår med en standard og utførelse som er vanlig for byggeperioden, og tilfredsstiller ikke nødvendigvis dagens forventninger til standard og funksjonalitet. Det må påregnes behov for vedlikehold, mindre utbedringer og eventuell utskifting på sikt. Det bør påregnes vedlikehold, mindre utbedringer og eventuelt utskifting av kjøkkeninnredningen for å opprettholde funksjonalitet og unngå ytterligere forringelse. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for ytterligere skader, redusert brukervennlighet og lavere standard sammenlignet med dagens krav. - Kjøkken - Avtrekk | Ventilatoren er av eldre dato og har usikker fremtidig funksjon. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da alder og slitasje gir økt risiko for funksjonssvikt og redusert avtrekkseffekt. Dette kan føre til dårligere luftkvalitet og økt fuktbelastning på kjøkkenet. - Ventilasjon | Boligen har i hovedsak naturlig ventilasjon, som er en vanlig ventilasjonsløsning for boliger fra denne byggeperioden. Løsningen er basert på lufttilførsel gjennom ventiler og naturlige utettheter i bygningskonstruksjonen, samt naturlig avtrekk. Eldre ventilasjonsløsninger har generelt ikke samme kapasitet eller kontrollerte luftutskifting som moderne ventilasjonsanlegg. Det er registrert tegn til innvendig kondensering på vinduer samt noe fuktige forhold i kjeller. Forholdene kan indikere at eksisterende ventilasjon og luftutskifting ikke er tilstrekkelig under alle bruks- og klimaforhold. Det bør vurderes å forbedre ventilasjonen, for eksempel ved å ettermontere mekanisk avtrekk eller flere ventiler, for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for kondens, fuktproblemer og dårlig innemiljø. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt risiko for mugg- og fuktskader, samt redusert bokomfort. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det bør utføres service på anlegget. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Drenering og fuktsikring har svakheter/mangler, påvist med fuktvariasjoner og fuktutslag/merker. Forholdene i blindkjeller må sjekkes nærmere, om det er behov for utbedring av fuktsikring/drenering. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Ved befaring ble det registrert gjennomgående sprekk i grunnmuren på innsiden og utsiden av kjellervegg. Det er registrert forvitring av betongveggene som følge av fuktighet. Aldersrelatert forvitring må forventes, da deler av komponentene er over 70 år gamle. Sprekkdannelser og forvitring i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre skader og redusert bæreevne. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan dette føre til økt risiko for fuktinntrengning, ytterligere forvitring og i verste fall svekkelse av konstruksjonen. Videre undersøkelser anbefales for å avdekke omfanget av skadene og vurdere nødvendige tiltak. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen, noe som medfører at vann kan ledes inn mot muren. Det er registrert mangelfulle fallforhold på deler av gårdsplassen med belegningsstein, samt terreng som stedvis heller inn mot bygningen. Dette medfører at overflatevann kan bli stående på overflaten eller ledes mot grunnmur og fundamenteringskonstruksjoner fremfor bort fra bygningen. Det er videre usikkerhet knyttet til terrengforholdene under terrassekonstruksjoner, da disse områdene ikke har vært tilgjengelige for inspeksjon. Det kan derfor ikke utelukkes at det også her forekommer ugunstige fallforhold eller mangelfull bortledning av overflatevann. Mangelfulle fallforhold og utilstrekkelig bortledning av overflatevann kan medføre økt fuktbelastning mot grunnmur og konstruksjoner under terreng. Over tid kan dette bidra til fuktinntrengning, økt belastning på dreneringssystemet og risiko for fuktskader i tilstøtende bygningskonstruksjoner. Vannansamlinger på belegningsstein kan også medføre ytterligere setninger, frostrelaterte skader og redusert funksjonalitet. Det anbefales å utbedre fallforholdene slik at overflatevann ledes bort fra bygningen. Terrengforholdene under terrassekonstruksjoner bør undersøkes nærmere for å avklare behovet for ytterligere tiltak. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsanlegg med ukjent alder. Anlegget er av eldre dato og har usikker fremtidig funksjon. Det foreligger begrenset grunnlag for å vurdere gjenværende brukstid, og fremtidig funksjon er derfor usikker. Det kan ikke utelukkes behov for reparasjoner eller utskifting av deler av anlegget. Det anbefales å innhente nærmere opplysninger og dokumentasjon om avløpsanleggets utførelse og alder. Videre bør anlegget kontrolleres av fagperson for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utbedringer. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikker funksjon er økt risiko for driftsproblemer, lekkasjer eller behov for kostbare reparasjoner på kort varsel. - Septiktank | Septiktank av glassfiber er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre septiktank av glassfiber har økt risiko for materialtretthet og lekkasjer, med fare for funksjonssvikt og forurensning. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Kjellertrapp | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. - Elektrisk anlegg | Det er synlige defekter på kabler eller disse er ikke tilstrekkelig festet. Det er tydelige tegn til ufagmessige arbeider i kjeller. Deler av anlegget er av eldre dato. Det mangler samsvarserklæring for deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det bør utføres kontroll og utbedring av det elektriske anlegget av autorisert elektriker for å sikre at kabler er uten synlige defekter og tilstrekkelig festet. Manglende utbedring kan medføre økt risiko for elektrisk feil, brannfare og personskade. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Branntekniske forhold | Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) i kjeller ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg i henhold til gjeldende krav, for å sikre tidlig varsling og økt sikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-vann-varmepumpe i 1. etasje, peisovn i 1. etasje og vedovn i 2. etasje. For øvrig elektrisk oppvarming. Garasjen har installert luft-til-luft-varmepumpe. Det er registrert avvik fra feierapporten ved at eier ikke har sørget for melding til kommunen om nytt ildsted eller vesentlige endringer av fyringsanlegget i stue. For ildsted i gang i 2. etasje er det registrert anmerkning på at røykrør er for nært brennbart materiale (krav om minimum 30 cm avstand). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen har adkomst fra offentlig vei (fylkesvei 1706 / Duengerhøgda) via privat stikkvei/avkjørsel. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde som er en grunnboret brønn etablert i 2018. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Avløpsanlegget er et privat anlegg for spredt boligbebyggelse med lukket anlegg på kloakk (septiktank i glassfiber, eldre enn 35 år) og kum/slamavskiller med infiltrasjon i grunnen for gråvann (ukjent alder). Tømming administreres via den kommunale slamtømmeordningen, og eier har selv drifts- og vedlikeholdsansvar for det private anlegget.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Feiing: kr 520 - Renovasjon: kr 5 688 - Slam: kr 9 624 - Eiendomsskatt: kr 4 824 Totalt: kr 20 656 Årsprognose for 2026 er kr 14 506.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2020: - Installasjon av 3-fase elektrisk anlegg til garasje, utført av Elektra 2018: - Etablering av privat grunnboret brønn, utført av Konningrud Brønnboring Ukjent årstall: - Tilbygg med inngangsparti og bad - Oppussing av bad - Montering av nytt ildsted og endringer av fyringsanlegg (peisovn i 1. etasje og vedovn i 2. etasje) Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Bygging av ny garasje, utført av TL

Festeren kan, etter tomtefesteloven kapittel 6, kreve å innløse en festetomt til bolig eller fritidsbolig når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter det er gått 30 år kan festeren kreve innløsning av tomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år. Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. For tidsbestemte festeavtaler (festeavtaler inngått for et gitt antall år) kan bortfester kreve at innløsningssummen skal være 40% av råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning. En fester av tomt til fritidsbolig tilhørende en landbrukseiendom hvor festeinntektene utgjør en viss del av inntekstgrunnlaget for bortfester, kan ikke kreve innløsning. Det kan heller ikke kreves innløsning av festetomt til bolig eller fritidsbolig på tomt som tilhører bygdeallmenninger. Det samme gjelder tomt til fritidsbolig som tilhører statsallmenninger. Kjøper har risiko for om innløsing av festetomten kan gjennomføres. Bortfester har gitt opplysninger om at innløsning kan være aktuelt til en pris kr 160 000 + kjøpsomkostninger, herunder bl.a. dokumentavgift og tinglysingsgebyrer. Megler eller selger har ikke foretatt en vurdering av innløsningsprisen og om denne er iht. reglene i tomtefesteloven. En eventuell innløsning vil være et forhold mellom bortfester og ny fester/ kjøper og selger eller megler har ikke ansvar for at en slik innløsning faktisk kan gjennomføres.

Festeavgiften reguleres i tråd med endring i konsumprisindeksen. Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se tomtefesteloven § 15, Regulering av festeavgift. Bortfester opplyser at festeavgiften ikke tidligere er regulert, og at det ikke er foretatt engangsløft siden 01.01.2002. KPI skal benyttes ved neste regulering.

Festetiden er 99 år i henhold til festekontrakt datert 16.12.1929 (tinglyst 17.02.1959). Bortfester opplyser at festetiden ikke har utløpt og at avtalen ikke er forlenget.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.