Statsminister Otto Blehrs veg 35

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 262 m²
BRA-i: 242 m²
BRA-e: 20 m²
TBA: 46 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Parkering på egen eiendom og i inntilbygget garasje.

Eiendom

Tomteareal er 1 025 m² på eiet tomt.

Eiet tomt med en solrik og åpen beliggenhet. Tomten ligger i et slakt hellende terreng og er opparbeidet med plen, beplantning og busker. Innkjøring og gårdsplass er brosteinsbelagt. Utearealene er orientert mot vest. Grensene er ikke nøyaktig oppmålt og har en registrert nøyaktighet på 36 cm. Det tas forbehold om arealets størrelse ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1969

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: Kjeller: Bod/trapperom, bod og vaskerom. 1. etasje: Entré, gang, bad, tre soverom, kjøkken, stue og spisestue. 2. etasje: Stue, soverom og bad. Boligen har en delvis overbygget terrasse på 33 m² med adkomst fra spisestue i 1. etasje. I 2. etasje er det adkomst fra stue til to balkonger på henholdsvis 7 m² og 6 m². Av eksterne arealer har boligen en inntilbygget garasje på 20 m² med utvendig adkomst fra inngangspartiet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Kjelleren er utgravd og innredet uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1969 er tilbygget og påbygget i 1995 og strekker seg i dag over tre plan med et romslig internt bruksareal. Boligen bærer preg av at nåværende eier har gjort en rekke oppgraderinger: nytt kjøkken fra Ikea i 2024, ny malt hovedytterdør i tre med 3-lags isolerglass fra 2021, ny luft/luft-varmepumpe fra Fujitsu montert i 2023, ny utvendig trapp til entré i 2024 og etterisolering av loft med 100 mm trefiberisolasjon i 2024. Begge etasjeplaner har peis med peisinnsats. Det er avvik fra godkjente byggetegninger i alle tre plan, og interessenter bør sette seg inn i dette. Hovedytterdøren fra 2021, malt i tre med 3-lags isolerglass, åpner inn til entréen. Herfra leder en glassdør videre inn til gangen, som gir en fin visuell forbindelse mellom inngangspartiet og resten av 1. etasje. Gangen er bred nok til å fungere godt som daglig gjennomgang og er utstyrt med en garderobeløsning fra Ikea montert i 2024. Trappen til 2. etasje er malt med spilerekkverk og åpne opptrinn med barnesikringslist, og trappen ned til kjeller er plassbygd i tre. Gjennom glassdøren fra gangen åpner 1. etasje seg opp. Stuen har peis med peisinnsats og gnistsikring utført med steinplate foran ildstedet, og innedelen til luft/luft-varmepumpen fra Fujitsu (montert 2023) sitter på veggen. Rommet har plass til en full sofagruppe og gir god forbindelse videre til spisestuen. Spisestuen ligger i forlengelsen av stuen og har direkte adkomst til den delvis overbyggede terrassen på 33 m² via terrassedør. Rommet gir god plass til et stort spisebord og er det naturlige bindeleddet mellom kjøkkenet og utearealet. Fra spisestuen er det direkte utgang til en delvis overbygget terrasse på 33 m². Terrassen er fundamentert på betongfundament med bjelkelag av impregnerte bjelker og gulv av malte terrassebord. Det er levegg i malte trekonstruksjoner mot sør og uttak for strøm. Terrassen gir plass til en romslig loungegruppe under overbygget del og har utsyn over hagen. Kjøkkeninnredningen fra Ikea ble montert i 2024 og består av overskap, underskap og skuffer med glatte fronter og laminert benkeplate. Kummen er i kompositt med ettgreps blandebatteri. Integrerte hvitevarer omfatter kjøle-/fryseskap, platetopp, to stekeovner/kombiovner og oppvaskmaskin. Platetoppen har integrert avtrekk med kullfilter, og det er montert komfyrvakt. Lekkasjevakt er plassert på gulv under kjøkkenvasken. Kjøkkenet er åpent mot spisestuen og har vinduer som slipper inn godt dagslys. I 1. etasje er det tre rom som benyttes som soverom. Det ene rommet er etablert mellom kjøkken og garderobe, og ett rom som opprinnelig er tegnet som bod benyttes som garderobe. To av rommene er omgjort fra opprinnelig bruk. Disse rommene er ikke i samsvar med godkjente byggetegninger, og interessenter bør merke seg dette. Rommene er innredet med sengeplasser og har tregulv. Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2009 og har flisbelagte vegger og gulv. Himlingen er utført med malt panel og innfelte spotter. Oppvarming skjer via elektriske varmekabler i gulvet. Rommet er innredet med baderomsinnredning, dobbel servant med ettgreps blandebatteri, vegghengt toalett og badekar. Ventilasjon skjer via elektrisk avtrekksvifte med tilluft via spalte ved terskel. Badet har et oppgraderingsbehov. Oppe i 2. etasje åpner stuen seg under skråtaket med hvitmalt panel i vegger og himling. Rommet har peis med peisinnsats og gnistsikring med steinplate foran ildstedet. Fra stuen er det adkomst til balkong mot vest på 7 m² og balkong mot øst på 6 m². Takhøyden varierer fra 1,31 til 2,40 meter grunnet skråtak. Rommet er stort og gir plass til både sofagruppe og arbeidsplass. Balkongen mot vest på 7 m² er understøttet med tresøyler ført ned til terreng og fundamentert på betongfundament. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Balkongen mot øst på 6 m² er lagt på takkonstruksjonen over tilbygget, også med konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Begge balkonger gir utsyn over omgivelsene. I 2. etasje er det ett soverom, som er større enn det opprinnelig godkjente tegningssettet viste. Rommet har skråtak med takhøyde som varierer, og lystilgang via vindu. Det er plass til dobbeltseng med nattbord. Badet i 2. etasje ble oppgradert i 2014 og har malt panel på vegger og himling, samt våtromsbelegg på gulvet med oppbrett mot vegg. Rommet er utstyrt med panelovn på vegg, baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri, gulvstående toalett og dusjkabinett. Ventilasjon skjer via elektrisk avtrekksvifte med tilluft via spalte ved terskel. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjelleren er delvis innredet til boder og lagring samt vaskerom. Vaskerommet har overflater av malt betong på gulv og vegger, og himling med malt panel. Det er innredet med laminert benkeplate og skapinnredning, der deler av den opprinnelige kjøkkeninnredningen ble montert i 2024. Det er opplegg for vaskemaskin, soilsluk, elektrisk avtrekksvifte, stoppekran, vannmåler og en 190-liters varmtvannsbereder fra Høiax. Kjelleren har vedlikeholdsbehov knyttet til fuktforhold. Overflater: Gulv: Laminat og lakkert tregulv i oppholdsrom. Fliser på bad i 1. etasje. Våtromsbelegg på bad i 2. etasje. Teppe, malt og ubehandlet betong i kjeller. Vegger: Malte panelplater og malte plater. Fliser på bad i 1. etasje. Malt panel på bad i 2. etasje. Betong og malt betong i kjeller. Himling: Malt panel, malte plater, samt malte og folierte takessplater. Innfelt downlight i enkelte himlinger. Takhøyde i 2. etasje varierer fra 1,31 til 2,40 meter grunnet skråtak. Takhøyde i kjeller er 1,96 meter. Lagring: Inntilbygget garasje med utvendig adkomst fra inngangspartiet. Carport og brosteinsbelagt gårdsplass med parkering på egen tomt. Grovkjeller delvis innredet til boder og lagring (bod/trapperom og bod). Garderobe i 1. etasje, innredet i rom opprinnelig tegnet som bod. Kaldloft med adkomst via himlingsluke med fastmontert stige på soverom. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på bad/flislegging på bad/montering av kjøkken/legging av nytt tak/etterisolering og nytt panel/utskifting av vinduer og ytterdør/drenering/oppføring av terrasse/oppføring av garasje. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1969, senere tilbygget og påbygget i 1995. Boligyttervegger er i bindingsverkskonstruksjon med tømmermannspanel, ukjent isolering. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner. Kjelleryttervegger er av betong. Deler av kjøkken med pilarer av betong. Grovkjeller er delvis innredet til boder/lagring og vaskerom. Krypkjeller med ringmur under trebjelkelag og stubbegulv mot sør-vest, med adkomst gjennom luke i kjeller. Det er også en blindkjeller uten etablert adkomst ved tilbygget entré, samt under deler av kjøkken og spisestue. Tak: Saltak med sperrekonstruksjon, tekket med betongtakstein på hoveddel og asfaltpapp på tilbygg mot øst. Taktekkingen er fra 1995. Himling er isolert med mineralull og etterisolert med trefiberisolasjon i 2024. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er i metall. Det er helbeslått pipehatt og beslått luftehatt. Adkomst for feier via stigetrinn, og det er snøfangere på del ved inngangsparti. Pipe/Ildsted: Innvendig pusset pipe i dels teglstein (1. etasje) og dels elementpipe (2. etasje). Sotluke i kjeller. Det er peis med peisinnsats ved stue i begge etasjeplan, med gnistsikring av steinplate foran ildsted. Vinduer: Malte trevinduer med 2-lags isolerglass. Observert isolerglass fra 1995. Dører: Malt hovedytterdør i tre med 3-lags isolerglass fra 2021. Malt terrassedør i tre med 2-lags isolerglass fra 1980. Malte balkongdører i tre med 2-lags isolerglass fra 1995. Innvendig er det malte formpressede innerdører, samt en dør med glass mellom entré og gang. Trapper/adkomst: Utvendig trapp med adkomst til entré, lagt direkte på terreng. Trappen er etablert i 2024. Innvendig er det en malt tretrapp til 2. etasje og en plassbygd tretrapp til kjeller. Balkong/terrasse: Det er en balkong mot vest på ca. 7 m² med adkomst fra stue, og en balkong mot øst på ca. 6 m² med adkomst fra stue. I tillegg er det en delvis overbygget terrasse på ca. 33 m² med adkomst fra spisestue. Konstruksjonene er i treverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger med dels kobberrør og dels plastrør (rør-i rør), med samlestokk i kjeller. Stoppekran og vannmåler er plassert på vaskerom. Avløpsrør er av plast (PVC). Varmtvannsbereder på 190 liter fra 2020 er plassert på vaskerom. Det er plastsluk på bad i 1. og 2. etasje, og et eldre soilsluk uten klemring på vaskerom. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft tilføres gjennom ventiler i yttervegg og vinduer. Mekanisk avtrekk fra bad og vaskerom. Kjøkkenet har integrert avtrekk med kullfilter i platetopp (2024). Tekniske detaljer: Boligen har oppvarming med elektriske varmekabler på bad i 1. etasje, panelovner, luft-luft varmepumpe fra 2022 og vedfyring. Det er montert røykvarslere i hvert etasjeplan, nyere brannslukningsapparat og elbillader (2023). Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg i form av hovedsakelig åpent ledningsnett. Sikringsskap i kjeller med digital strømmåler, automatsikringer og 63A hovedsikring. Fordelingsskap for 2. etasje plassert på soverom. Kursene er merket. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist råteskade i undertak over inngangsparti og i gavl mot nord, samt på enkelte vindskier. Vanntett sjikt på tak ved tilbygget garasje er eldre enn 18 år, noe som medfører økt risiko for skader og lekkasjer. Undertaket på hoveddelen er eldre enn 13 år, noe som medfører økt usikkerhet knyttet til tilstand og levetid. Råteskadet treverk i undertak og vindskier må skiftes ut eller utbedres for å hindre videre utvikling av skade og redusere risikoen for fuktinntrenging og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Manglende utbedring kan føre til økt skadeomfang, svekket bæreevne og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. Vanntett sjikt på tak ved tilbygget garasje bør vurderes for utskifting, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. Regelmessig kontroll anbefales for å oppdage eventuelle tegn til slitasje eller lekkasje tidlig, slik at større skader kan unngås. Undertaket bør vurderes nærmere og eventuelt skiftes for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader, da økt alder gir usikkerhet om tilstand og gjenværende levetid. Manglende tiltak kan medføre fuktskader i takkonstruksjonen og omkringliggende bygningsdeler. - Ytterdører | Det er påvist råteskader i sprosser på balkongdøren mot vest i 2. etasje. Det er påvist manglende beslag i underkant av balkongdører, terrassedør mot vest og hovedytterdør. Det er påvist punkterte isolerglass i terrassedøren mot vest. Døren har isolerglass som er eldre enn 35 år, noe som medfører usikkerhet rundt fremtidig funksjon. Råteskadede sprosser bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse av døren og omkringliggende konstruksjon. Dersom råteskadene ikke utbedres, kan dette føre til økt risiko for fuktskader, varmetap og behov for mer omfattende reparasjoner på et senere tidspunkt. Det bør monteres beslag under dørene for å hindre fukt- og vanninntrenging i terskel og tilstøtende konstruksjoner. Manglende beslag medfører økt risiko for råteskader og fuktskader i bygningsdeler under dørene. Punkterte isolerglass i terrassedøren bør skiftes ut for å sikre god isolasjon og forhindre ytterligere fuktskader i dørens treverk. Eldre isolerglass har økt risiko for redusert funksjon og kan føre til varmetap, kondens og forringelse av innemiljøet. - 2. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet mangler vanntett sjikt på veggenes våtsoner, noe som medfører økt risiko for fuktskader i disse områdene. Det bør etableres godkjent vanntett sjikt på veggenes våtsoner for å redusere risikoen for fuktskader og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende tettesjikt kan føre til vanninntrengning, råte og muggutvikling, samt kostbare utbedringer på sikt. - Kjeller Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist gammelt sluk uten klemring. Våtrommet mangler vanntett sjikt. Det bør etableres godkjent membran/tettesjikt og sluk med klemring for å sikre tilstrekkelig vanntetthet i våtrommet. Konsekvensen av manglende membran og gammelt sluk uten klemring er økt risiko for vannlekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende reparasjonsbehov og redusert levetid for våtrommet. Det bør etableres godkjent vanntett sjikt/membran i våtrommet for å hindre vannlekkasjer til underliggende konstruksjoner. Konsekvensen av manglende vanntett sjikt er økt risiko for fuktskader, råte og mugg, samt kostbare reparasjoner ved vanninntrenging. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er registrert noe folieflass ved gradrennene. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Folieflass ved gradrennene bør utbedres for å hindre videre forringelse av beslagene og redusere risikoen for vanninntrenging og følgeskader på takkonstruksjonen. Det bør monteres snøfangere på hele taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i takkonstruksjonen ved gradrenner. Ved bruk av fuktmåler ble det ikke registrert restfuktighet. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Isolasjonen dekker delvis luftingen mot raftet. Det er videre registrert svertesopp på undertaket ved kaldloftet. Ifølge eier har det tidligere vært utettheter i himlingen, som ble tettet i forbindelse med etterisoleringen av loftet. Det er observert muselort på kaldloftet, noe som indikerer aktivitet fra biologiske skadegjørere. Omfanget av dette er ukjent. Det vurderes til at fuktskjoldene ved gradrenner stammer fra eventuelt tidligere lekkasjer/fuktinntrengning. Det anbefales å kontrollere området jevnlig for å avdekke eventuell ny fukt eller utvikling av skade, da gjentatte fuktproblemer kan føre til råte og svekket bæreevne i konstruksjonen. Lufting/ventilering bør forbedres, og isolasjonen må trekkes tilbake slik at luftespalten mot raftet blir fri. Dette vil redusere risikoen for fuktskader, soppdannelse og redusert levetid på takkonstruksjonen. Svertesopp på undertaket indikerer at det allerede har vært fuktproblemer, og tiltak bør iverksettes. Loftet bør holdes under oppsikt for eventuell videre utvikling, for å unngå ytterligere skader på konstruksjonen. Det bør gjennomføres tiltak for å hindre tilgang for mus og andre skadedyr til kaldloftet, for eksempel ved å tette mulige inngangspunkter og vurdere bruk av skadedyrbekjempelse. Konsekvensen av ikke å utbedre forholdet er økt risiko for lukt, skade på isolasjon og konstruksjon, samt potensiell spredning av sykdommer. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting) ved hjørnekasser. Råteskadet kledning bør skiftes ut for å hindre videre skade på veggkonstruksjonen. Dersom råteskadene ikke utbedres, øker risikoen for fuktskader og ytterligere forringelse av konstruksjonen bak kledningen. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av kledning og underliggende konstruksjon, noe som øker faren for skader over tid. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som overstiger 15 mm, samt total høydeforskjell som overstiger 30 mm. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Konsekvensen av høydeforskjellene er at det kan påvirke møblering og innredning, samt gi redusert komfort. Skjevhetene kan også indikere bevegelser eller setninger i konstruksjonen, noe som over tid kan medføre økt risiko for skader på bygningsdeler. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellermuren, for eksempel ved forbedring av drenering eller utvendig fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse, samt forringelse av bygningsmaterialer og innemiljø. - Krypkjeller | Det er påvist noe forhøyet luftfuktighet i krypkjelleren. Det er ikke etablert fuktsperre mot bakken. Det bør etableres fuktsperre på bakken for å redusere fuktbelastningen i krypkjelleren. Forhøyet luftfuktighet og manglende fuktsperre øker risikoen for råte, muggdannelse og skader på trekonstruksjoner. Krypkjelleren bør holdes under oppsikt for videre utvikling. - Blindkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det bør etableres tilkomst eller inspeksjonsmulighet til krypkjelleren slik at tilstanden kan vurderes nærmere. Konsekvensen av manglende adkomst og inspeksjon er at eventuelle fukt- og råteskader kan forbli uoppdaget, noe som øker risikoen for skjulte skader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter mus på kaldloftet, men omfanget er ukjent. Det er påvist inntrekksveier for gnagere ved hjørnekasser på den utvendige panelen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av museaktivitet på kaldloftet, samt iverksettes nødvendige tiltak for å hindre videre inntrenging. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for lukt, skader på isolasjon og bygningsdeler, samt potensiell helserisiko. Inntrekksveier for gnagere gir økt risiko for skadedyr i konstruksjonen, med fare for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å tette åpninger og etablere gnagesikring for å hindre tilgang. - 1. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er påvist fuktmerker og svelleskader i himlingen over badekar. Det er påvist riss/hulrom i enkelte flisfuger i dusjsonen. Det bør foretas utbedring av fuktmerker og svelleskader i himlingen over badekar for å hindre videre skadeutvikling. Årsaken til fuktskadene bør kartlegges og utbedres for å unngå gjentakelse. Fuger med riss eller hulrom bør utbedres eller skiftes ut for å hindre at vann trenger inn bak flisene. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader i underliggende konstruksjoner, som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid på badet. - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Ved måling av fall mot sluk fremstår gulvet som tilnærmet flatt utenfor badekaret (lekkasjevann), ukjent fallforhold under badekar. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for å sikre at vann ledes effektivt bort fra gulvet. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for at vann blir stående på gulvet, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv og vegg er eldre enn 15 år, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen. Dette medfører usikkerhet knyttet til tettesjiktets videre funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Membranens tilstand og tetthet bør undersøkes nærmere av fagperson, da alder og manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om videre funksjon. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for rehabilitering av våtrommet. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og topp vanntett sjikt ved rørgjennomføring og døråpning for å oppfylle forskriftskrav. Manglende høydeforskjell øker risikoen for vannlekkasjer til tilstøtende konstruksjoner, som kan føre til fuktskader og følgeskader over tid. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist lokale svelleskader på innredningen samt krakelering i emaljen på servanten. Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Lokal utbedring av svelleskader på innredningen og eventuell utskifting eller reparasjon av servant bør vurderes for å hindre videre forringelse og sikre funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt skadeomfang, redusert levetid og estetisk forringelse. Det bør etableres en løsning som gjør det mulig å oppdage eventuelle lekkasjer fra den innebygde sisternen, for eksempel ved å lage en drensspalte eller inspeksjonsåpning. Konsekvensen av manglende synliggjøring er at lekkasjer kan forbli uoppdaget over tid, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og følgeskader i konstruksjonen. - 2. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - 2. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Innerdøren er plassert i våtsonen, dusjvegger hindrer direkte vannsprut. Materialer er beskyttet mot direkte vannsprut ved dagens bruk, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i veggkonstruksjonen, og forkorte levetiden til materialet. Det bør vurderes å bytte ut innerdøren med et produkt av fuktbestandige materialer, eller sikre at dagens løsning med ette dusjvegger opprettholdes for å hindre vannsprut på innerdøren. Dersom det dusjes direkte på overflater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for vanninntrengning i veggkonstruksjonen og fuktskader, noe som kan forkorte levetiden til materialene. - 2. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Ved måling av fall mot sluk fremstår gulvet som tilnærmet flatt. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for å sikre at vann ledes effektivt bort fra gulvet. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for at vann blir stående på gulvet, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - Kjeller Vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Kullfilterventilator fjerner kun matos og fett fra luften, men ikke fuktighet. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk til det fri fra kokesonen for å redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Manglende avtrekk kan føre til opphopning av fuktighet, som igjen kan gi økt risiko for mugg- og råteskader. - Innvendige vannledninger | Det er manglende tettemuffer på rør-i-rør til servantskapet på kjøkkenet. Dette kan medføre økt risiko for fuktskader ved eventuell lekkasje. Glødde kobberrør er eldre enn 15 år, noe som medfører usikkerhet knyttet til deres videre funksjon og levetid. Det bør monteres tettemuffer på rør-i-rør til servantskapet på kjøkkenet for å hindre at eventuelt lekkasjevann trenger ut i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tettemuffer er økt risiko for fuktskader og følgeskader på omkringliggende bygningsdeler. Det anbefales å vurdere utskifting av de eldste glødde kobberrørene, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og skader på grunn av materialtretthet og korrosjon. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt sannsynlighet for vannskader og kostbare reparasjoner. - Innvendige avløpsrør | Plastrørene er eldre enn 33 år, noe som medfører usikkerhet rundt deres videre funksjon og levetid. Det anbefales å vurdere tilstand og funksjon på avløpsrørene, og eventuelt gjennomføre utskiftning ved tegn til svekkelse eller lekkasje. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for plutselige lekkasjer og påfølgende fuktskader, da eldre plastrør kan ha begrenset gjenværende levetid. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det bør utføres service på varmepumpen av kvalifisert fagperson, og det bør fremskaffes dokumentasjon på utført service. Manglende service og dokumentasjon medfører økt risiko for redusert effekt, driftsstans og forkortet levetid på anlegget. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres fast tilkobling av varmtvannsbereder i henhold til gjeldende forskrift, for å redusere risiko for varmgang og brann som følge av feil eller overbelastning i stikkontakt. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Fuktsikringen bør vurderes nærmere og eventuelt oppgraderes for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktinntrengning. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader i kjeller og grunnmur, som kan føre til redusert brukstid og behov for kostbare utbedringer på sikt. Det er ikke nødvendig å gjøre tiltak mot selve salt- eller kalkutslaget, men forekomsten indikerer fukttransport i konstruksjonen, noe som kan føre til fuktproblemer over tid. Dersom veggen bygges inn eller det lagres gjenstander mot slike overflater, kan ytterligere fuktproblemer oppstå. God ventilering av kjeller anbefales for å redusere risikoen for fuktskader. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Kjeller Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Det er ikke foretatt hulltaking grunnet bygningsmessige forhold, noe som medfører økt usikkerhet om tilstanden i skjulte konstruksjoner. Dette innebærer risiko for skjulte skader som ikke kan avdekkes uten destruktive undersøkelser. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår tegn til skade. Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det bør monteres snøfangere på hele taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier, spesielt siden eiendommen ligger i et område med høy aktsomhetsgrad. Manglende målinger og radonsperre medfører usikkerhet om innemiljøet, og det kan være helserisiko knyttet til forhøyede radonnivåer. Tilsynsrapport fra brannforebyggende enhet er under 5 år gammel, og vurderingen baseres på denne. Feiertilsynet har gitt anmerkning for manglende feie- og inspeksjonsmulighet ved innsnevring av pipe ved overgang mellom 1. og 2. etasje. Manglende feie- og inspeksjonsmulighet ved innsnevring av pipe bør utbedres for å sikre at skorsteinen kan rengjøres og inspiseres i henhold til gjeldende krav. Konsekvensen av manglende tilgang er økt risiko for opphopning av sot og eventuelle skjulte skader, noe som kan føre til brannfare og redusert levetid på skorsteinen. Registrert riss/sprekker i ildfast stein ved peisinnsats i 1. etasje. Observert noe rissdannelse i mot pipe bak peisinnsats i 2. etasje. Riss og sprekker i ildfast stein bør utbedres av fagperson for å sikre at ildstedet fungerer trygt og forskriftsmessig. Dersom slike skader ikke utbedres, kan det medføre økt risiko for brannspredning eller at røykgasser trenger ut i oppholdsrom. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det er ikke montert rekkverk på kjellertrapp. Rekkverk bør monteres på kjellertrappen for å redusere risikoen for fallulykker og personskade. Manglende rekkverk gjør trappen mindre sikker, spesielt for barn og eldre. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Samsvarsklæring for installasjon av elbillader i 2023 foreligger på boligmappa.no. Ellers er det ikke funnet samsvarserklæringer for arbeider som eventuelt er utført i senere tid. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Varmekabler på bad i 1. etasje og panelovner i de fleste oppholdsrom samt på bad i 2. etasje. Luft-til-luft-varmepumpe i stue i 1. etasje (montert 2023). Peis med peisinnsats i stue i 1. og 2. etasje. Det foreligger anmerkning fra feiertilsynet for manglende feie- og inspeksjonsmulighet ved innsnevring av pipe ved overgang mellom 1. og 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 8 900,- - Avløp: kr 12 261,- - Renovasjon: kr 4 975,- - Feiing: kr 542,- - Eiendomsskatt: kr 8 234,- Totalt: kr 34 912,- Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste forbruk på 202 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ny kjøkkeninnredning med integrerte hvitevarer, montert av Montera - Etterisolering av loft med 100 mm trefiberisolasjon - Tetting under del av kjøkken og spisestue med lettklinkerblokker og markisolasjon - Montering av deler av opprinnelig kjøkkeninnredning på vaskerom - Etablering av utvendig trapp med adkomst til entré 2023: - Montering av elbillader, utført av Minel Elmontasje AS - Montering av luft-til-luft-varmepumpe i stue, utført av Bekkvang varmepumper AS 2021: - Ny hovedytterdør i tre med 3-lags isolerglass 2020: - Ny varmtvannsbereder på 190 liter 2014: - Fornyelse av bad i 2. etasje med nye overflater og installasjoner 2009: - Fornyelse av bad i 1. etasje med nye overflater og installasjoner Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2025: - Nye spotter i tak på soverom mot nord i 1. etasje, utført av Stange Elektriske AS

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 26 678
• Eiendomsskatt: kr 8 234
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.