Trondhjemsvegen 381

Eiendommen har en tilbaketrukket og fin beliggenhet, med kort vei til både Gjøvik sentrum og flotte turområder. Her bor du med umiddelbar nærhet til Mjøsa og Hunnselva, samtidig som byens servicetilbud befinner seg en kort kjøretur unna. Bussforbindelsen er også utmerket, med busstoppet Bråstadbrua et par minutters gange fra døren. For familier er hverdagslogistikken enkel. Både Fredheim og Lundstein barneskoler, samt Bjørnsveen ungdomsskole, nås på rundt tre minutter med bil. Det er også flere barnehager i nærområdet, hvorav Monssveen barnehage ligger i gangavstand. Til dagligvarehandel er det en kort kjøretur til CC Mat Gjøvik, som er en del av Innlandets største kjøpesenter med et bredt utvalg av butikker og tjenester. Gjøvik sentrum byr på et levende byliv med sjarmerende gater, kafeer som Bare Brød og et variert restauranttilbud. Kulturtilbudet er rikt, med Gjøvik Gård som en grønn lunge med arrangementer og konserter, og Vitensenteret Innlandet som en populær destinasjon. Gjøvik stasjon, med togforbindelse til Oslo, ligger kun fire minutter unna med bil. Området gir gode muligheter for friluftsliv og aktivitet. Turstien langs Hunnselva er like i nærheten, og Mjøsa inviterer til båtliv og bading. Om sommeren er Fastland friluftsbad et populært samlingspunkt, og om vinteren er det kort vei til Hovdebakken for kveldskjøring på alpinski. For innendørs trening finnes flere treningssentre på CC Gjøvik, lett tilgjengelig med bil.

Bolighus beliggende usjenert og landlig til med flotte natur omgivelser.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen er uregulert. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2020-2032 (plan-ID 3407 KP2020-2032), vedtatt 29.10.2020, med endringer godkjent 14. september 2023. Arealbruken er i planen avsatt til boligbebyggelse (nåværende). Eiendommen ligger innenfor bestemmelsesområde 1_1 for småhusbebyggelse i tettbygd strøk. Hele eller deler av eiendommen ligger i et område markert som gul støysone for veg. Gul støysone (iht. T-1442) innebærer at støynivået (Lden) er beregnet til 55-65 dB, og at støyfølsom bebyggelse kan vurderes dersom det utføres støyreduserende tiltak. Rød støysone har beregnet støy over 65 dB, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal normalt unngås. Det kan være begrensninger for etablering av nye boenheter innenfor støysonene. Ta kontakt med kommunen for mer informasjon. Eiendommen berøres av hensynssone H410 i kommuneplanen, som stiller krav om tilknytningsplikt for fjernvarme. Innenfor konsesjonsområdet skal alle nybygg og bygg som gjennomgår hovedombygging, med samlet oppvarmet bruksareal over 500 m², tilknyttes fjernvarmeanlegget. Unntak kan gis for lavenergi- og passivhus. Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Det er ikke kjent at boligen tilhører noen velforening.

Eiendommen har en garasje og ellers biloppstilling på egen gårdsplass. Garasjen har gruset/jordgulv, vippeport av tre og innlagt strøm.

Tomteareal er 1 222 m² på festet tomt.

Festet tomt. Eiendommen har adkomstrett via privat avkjørsel fra Trondhjemsvegen. Avkjørselen med stikkrenner skal vedlikeholdes av bruker. Det er gjerdeplikt mot grunneierens eiendom. Eiendommen er nylig oppmålt og det har vært en sak i jordskifteretten da tidligere oppmåling ikke stemte med den bruk som har vært. Det er satt opp nye tomte pinner. Frist for å klage på nye grenser er satt til 11.11.2027

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Gang, kjøkken, spisestue og stue. 2. etasje: Gang, bad, tre soverom og tre boder. Kjeller: To ganger og fem/seks boder. Eiendommen har en terrasse på 22 m² og en balkong på 2 m². I tillegg disponerer boligen en garasje med bod på 20 m².

Her får du en enebolig fra rundt 1950, plassert på en skrånende, frodig og landlig tomt med Mjøsa som et bakteppe som følger deg hvor enn du befinner deg i boligen. Boligen har tre plan: kjeller med fem boder og gang, 1. etasje med stue, spisestue og kjøkken, og 2. etasje med tre soverom, bad og boder. Terrassen på 22 m² vender mot sør/vest og flyter godt med stuen. Innvendig bærer boligen preg av sin alder, med overflater og innredning som gjenspeiler byggeperioden, og man kan se at huset nå har behov for både generelt vedlikehold, men også en del modernisering. Oppvarmingen skjer via luft-til-luft varmepumpe i stuen, med tilhørende pipe med vedovn i 1. etasje og vedovn i kjeller, samt gulvvarme på bad. Kjøper her ser muligheter i huset og dens flotte beliggenhet, men må påregne modernisering av både overflater og tekniske systemer for at boligen igjen skal tilfredsstille de tekniske krav til både komfort og funksjon. Entré: Ytterdøren i treverk åpner inn til en gang med mørke fliser. Trapp i treverk leder opp til 2. etasje, med håndlist langs veggen. Til høyre fører en dør inn til stuen, og videre inn i boligens dagligsone. Panelkledde vegger og en karakteristisk tredør med glassfelt gir gangen et preg av tiden da huset ble bygget. Stue: Stuen strekker seg over deler av 1. etasje og åpner seg mot terrassen mot sør/vest gjennom balkongdør i treverk. Vinduer mot sør og vest slipper både dagslys og en fantastisk utsikt inn over store deler av dagen. Vedovnen står plassert mot en hvitmalt teglvegg og gir rommet mulighet for vedfyring som både kos og supplement til varmepumpen. Luft-til-luft varmepumpen er montert i stuen og varmer effektivt opp huset på kalde dager. Himlingsplatene danner et kassettmønster som er karakteristisk for huset og tiden det ble bygget. Fra stuen er det gjennomgang til spisestuen og videre til kjøkkenet. Terrasse: Terrassen på 22 m² vender mot sør/vest og har adkomst fra stuen. Konstruksjonen er i treverk, fundamentert med blokker direkte på grunn. Terrassen har vedlikeholdsbehov, men også en fantastisk åpen og fri beliggenhet, som også oppleves skjermet for innsyn. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til spisestuen og har innredning med laminerte skrog, glatte fronter og laminert benkeplate med kjøkkenkum. Det er plass til frittstående komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. Kjøkkenventilator er montert over komfyr. Et vindu over kjøkkenbenken gir dagslys inn til arbeidsflaten. Innredningen er av eldre dato. Soverom (2. etasje): I 2. etasje ligger tre soverom fordelt langs gangen. Rommene har skrå himling mot takflatene, noe som er typisk for byggeperioden. To av soverommene har parkett, mens ett har heltregulv. Soverommene har plass til dobbeltseng og har innebygde skap. Ett av soverommene har adkomst til balkongen mot nord/øst. Balkongen har imidlertid store skader og bør ikke brukes i nåværende tilstand. Rommene bærer preg av alder, med tapet på vegger og eldre innredning. Bad (2. etasje): Badet ble oppgradert i 2008. Det har belegg på gulvet, baderomsplater på vegger og malte glatte flater i himling. Rommet har servant, dusj og gulvmontert wc. Gulvvarme er installert. Mekanisk avtrekk. Badet har skrå himling mot takflaten. Rommet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren er en grovkjeller med støpt gulv på grunn og synlig grunnmur i betong. Rommet er inndelt i gang og fem boder, og brukes til lagring. Varmtvannsbereder på 200 liter fra 2022 og innvendig hovedstoppekran er plassert her. Det er også vedovn i kjelleren. Kjelleren er klassifisert som tilleggsdel. Overflater: Gulv: Gulvbelegg, parkett, teppegulv og heltregulv i boligen. Fliser i entré. Vegger: Panelplater og tapet. Himling: Himlingsplater og malte glatte flater. Lagring: Fem boder i kjeller. Tre boder i 2. etasje. Separat garasje med en biloppstillingsplass, innlagt strøm, gruset/jordgulv, trekonstruksjon med liggende utvendig kledning, skråtak med metallplater og vippeport av tre. Garasjen er verken teknisk testet eller funksjonstestet. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget. Da disse ikke er integrert i innredningen.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 25.06.2026. Bygning: Enebolig over to plan med kjeller, bygget ca. 1950. Yttervegger er i trekonstruksjoner med liggende utvendig trekledning. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner. Støpt gulv på grunn i kjeller. Kjelleren er en grovkjeller med synlig grunnmur i betong og murte blokker. Byggegrunn er nedgravd og ikke undersøkt. Tak: Mønet skråtak i trekonstruksjon tekket med metallplater. Konstruksjonen har plassbygde takstoler, undertaksbord, og er en kombinasjon av kaldt loft og skråhimling, med lufteventiler i gavl. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er av metall, med vindskier i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein. Vedovn i kjeller. Vedovn i 1. etasje. Vinduer: Trevinduer med 3- lags isolerglass og det er trevinduer med 1+1 lags glass. Dører: Ytterdør i treverk med 3-lags isolerglass. To balkongdører i treverk med 2-lags isolerglass. Innvendige dører er profilerte og glatte. Trapper/adkomst: Trapper av treverk mellom etasjene. Balkong/terrasse: Terrasse på 22 m² med adkomst fra stue. Den er fundamentert med blokker direkte på grunn. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Balkong på 2 m² mot nord/øst, med adkomst fra soverom i 2. etasje. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør er i kobber/metall. Synlige innvendige avløpsrør er i plast og soil/støpejern. Innvendig hovedstoppekran er plassert i bod i kjeller. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2022 er plassert i bod i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft blir tilført gjennom ventil i yttervegg, ventiler i vindu eller gjennom aktiv lufting med vinduer. Brukt luft trekkes ut av mekanisk avtrekk eller naturlig oppdrift. Kjøkkenventilator er montert over komfyr. Badet har mekanisk avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring. Det er varme i gulv på bad, en luft-til-luft varmepumpe plassert i stuen, og ildsted. Garasje: Gruset/jordgulv. Grunnmur i betong. Yttervegg i trekonstruksjon. Liggende utvendig trekledning. Skråtak i trekonstruksjon. Undertak av duk. Taktekking med metallplater. Takrenner og utvendige beslag i metall. Vindskier i tre. Ytterdør i tre. Vippeport av tre. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg utført med hovedsakelig skjult åpent anlegg. Sikringsskap med automatsikringer, plassert i gang i 2. etasje. Det elektriske anlegget har grunninstallasjon fra byggeår. Sikringer løser ikke ut uten grunn, og det har ikke vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Flassing på takrenner/beslag. Takrenne har lekkasje enkelte steder. Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen. Det mangler snøfanger på hele/deler av takflatene. Råteskadet treverk i vindski og gessims er registrert. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av beslag som flasser / har rustet. Lekkasjer i takrenner kan føre til at vann ledes ned langs fasade og konstruksjoner i stedet for til nedløp. Det anbefales å utbedre lekkasjene ved reparasjon eller utskifting av takrenner og skjøter. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra grunnmuren/bygningen. Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. Dersom snøfangere monteres er det imidlertid nødvendig å kontrollere styrken på takkonstruksjonen før snøfangere monteres. Råteskadet treverk må skiftes ut. Råteskadet treverk fører til at vindskiene mister sin styrke og stabilitet. Dette kan gjøre taket og omgivelsene mer utsatt for skader, spesielt under kraftig vind eller snøfall. - Balkonger og terrasser | Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Konstruksjonene har skjevheter. Det er registrert råteskader i rekkverk / konstruksjoner. Konstruksjonen er ikke bygget på frostsikker grunn, bevegelser og skjevheter vil derfor kunne forekomme. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Skjevheter i konstruksjonen kan medføre redusert funksjon og estetisk kvalitet, samt økt belastning på tilstøtende konstruksjoner. Ved behov bør det utføres utbedring eller forsterkning av bærende deler. Råteskader kan ha flere alvorlige konsekvenser. Først og fremst svekker råten treverket, noe som gjør rekkverket/konstruksjonen ustabilt og svakt. Et svekket rekkverk/konstruksjon kan knekke eller gi etter, noe som kan føre til fall og skader. For å unngå disse problemene er det viktig å inspisere rekkverk/konstruksjon jevnlig og reparere eventuelle skader så snart de oppdages. Konstruksjoner fundamentert direkte på terreng har normalt begrenset stabilitet og vil kunne bevege seg som følge av setninger i grunnen og tele. Dette kan medføre skjevheter, deformasjoner. Ved behov bør konstruksjonen sikres eller bygges om med fundamentering til frostfri dybde eller annen godkjent metode som hindrer setninger og telepåvirkning. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Balkong bør ikke brukes med dagens tilstand. Anbefaler at den totalrenoveres. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur og fundamenter har oppnådd en alder som øker risiko for skader. Konstruksjonen er skjult og ligger under terreng utvendig, noe som gir svært begrensede inspeksjonsmuligheter. På grunn av alder, kan skjulte forhold eller avvik ikke utelukkes. Sprekker/riss ble registrert på grunnmur. Skrå/vertikale sprekker er et symptom på bevegelser i grunn. Horisontale sprekk/riss i grunnmur er et symptom på innpressing av vegg. Malingsflass, saltutslag og avskalling av murpuss på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. Overvåk tilstanden jevnlig. Tidspunktet for reparasjon og eventuelt når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil også være avgjørende. Setningsskader i grunnmuren kan føre til svekkelse i konstruksjon under bygningen. Dette kan inkludere skjevheter, sprekker/riss i vegger og gulv. Setningsskader kan også føre til problemer med dører og vinduer som ikke lukker, og kan resultere i vanninntrengning og fuktighetsskader. Setningsskader kan være kostbare å utbedre, Overvåk tilstanden jevnlig. Skrå/vertikale sprekker er et symptom på bevegelser i grunn/ fundamenter. Setningsskader i grunnmuren kan føre til svekkelse i konstruksjon under bygningen. Dette kan inkludere skjevheter, sprekker i vegger og gulv. Setningsskader kan også føre til problemer med dører og vinduer som ikke lukker, og kan resultere i vanninntrengning og fuktighetsskader. Det er viktig å håndtere setningsskader i grunnmuren for å unngå ytterligere skade. Dette kan medføre kostnader til utbedringer. Overvåk tilstanden jevnlig. Det oppfordres til å gjennomføre ytterligere undersøkelser og eventuelle målinger om horisontale sprekker utvikler seg eller er stabil. Dersom årsak til skade er tele, bør grunnmur frostsikres. Dersom årsaken er jordtrykk, kan dette kreve reparasjon av grunnmur og masseutskiftning på utsiden av muren. Malingsflass, salutslag og avskalling av murpuss som følge av mulig fuktvandring kan indikere at veggen utsettes for fuktbelastning over tid. Dersom fukt trenger inn i konstruksjonen, kan dette føre til nedbrytning av materialer, muggvekst og redusert innemiljø. Skadeutvikling kan foregå skjult bak overflater og være vanskelig å oppdage før omfanget øker. Uten nærmere undersøkelser foreligger det usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og risiko for videre skade. Det anbefales å gjennomføre en nærmere vurdering av veggens fuktforhold for å avklare årsak til malingsflasset. Videre tiltak avhenger av resultatet av undersøkelsen, men kan omfatte utbedring av fuktkilder, forbedring av drenering/ventilasjon eller lokal reparasjon av overflater. Overvåkning av området for endringer i misfarging, lukt eller ytterligere flassing anbefales inntil forholdet er avklart. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd. Når taktekking, lekter og undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for slitasje, punktvise skader og behov for vedlikehold eller utskifting i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. - Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Råteskader på deler av kledning. Endeved på utvendig kledning har ikke dryppkant. Endeved på utvendig kledning er ikke overflatebehandlet. Det er observert blemmer/avflassing i overflatebehandling. Dette kan være fordi at kledning tidligere har blitt malt med linoljemaling eller blymaling. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Åpninger i veggkonstruksjon kan føre til at skadedyr etablerer seg, noe som kan skade bygningsmaterialer og medføre reparasjonskostnader. Man må tette glipper/åpninger over 6 mm for å hindre inntrengning. Ved utbedring må lufting av konstruksjonen ivaretas. Kledning som er råteskadet må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kostnader for utbedringer må påregnes. Tilstand på utvendig kledning øker risikoen for skjulte råteskader i veggkonstruksjon. Ingen dryppkant forkorter kledningens funksjonstid. Det anbefales å etablere skråskjære nedre del av kledningen for å begrense fuktopptrekk i treverket. Viktig at endeved overflatebehandles. Ubehandlet endeved forkorter kledningens funksjonstid. Det anbefales å etablere behandle endeved vått i vått 3-4 ganger for å begrense fuktopptrekk i treverket. Linoljeblemmer er utfordrende å fjerne og blemmer/avflassing vil variere med årstiden og temperatur. Overvåk tilstanden jevnlig, for å få tilstandsgrad 0 eller 1 må kledning skiftes. - Takkonstruksjon/Loft | Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Tilstandsgrad gitt pga. nevnte forhold. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Denne bygningen har større avstand mellom taksperrer/ takstoler enn hva som er normal byggeskikk i dag. Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Ikke montert insektsnett på luftespalter. Det ble observert en del vepsebol på loftet. Da deler av konstruksjon er skjult anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon, og om det er skader. Det må da gjøres bygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. Bygninger oppført før ca. 2000 tåler dårligere tung snø (snølaster), og nedbøyninger kan forekomme vinterstid. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. Når det er stor avstand mellom taksperrer/ takstoler er det påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen på vinterstid. Det er ikke registrert avvik som tilsier at det er behov for strakstiltak, men jevnlig inspeksjon av konstruksjonene anbefales. Det er fare for fukt i konstruksjonen, samt ising over tak. Problemet kan være forårsaket av for eksempel feil oppbygning av konstruksjon og manglende lufting m.m. For å lukke avviket må det monteres insektstnett på luftespalter for å forhindre tilkomst for skadedyr i takkonstruksjon. Vepsebol må fjernes. - Vinduer | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Enkelte vinduer trenger justering. Enkelte vinduer har kondensmerker. Værslitte vinduer. Omramming rundt vinduer er ført ned på beslag, risiko for fuktopptrekk i treverket. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Det må påregnes justeringer av enkelte vinduer. Dersom vinduer ikke justeres kan det skape skader/merker på karm/vindusramme og ytterligere kostander kan påløpe. Kondens på innvendig side av vinduet indikerer høy luftfuktighet eller utilstrekkelig ventilasjon i rommet. Vedvarende fuktbelastning kan føre til misfarging, materialnedbrytning og økt risiko for mugg- og soppvekst på omkringliggende flater. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i rommet gjennom økt luftutskifting, kontroll av ventiler og vurdering av bruksmønster. I tillegg bør vinduets tetningslister og isolasjon kontrolleres for å sikre at kuldebroer og temperaturforskjeller ikke bidrar til kondensdannelse. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes. Værslitte vinduer vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere vinduer. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Spalte mellom vannbrett omramming rundt vinduer må lages større. Viktig å behandle snittflater med grunning/ maling. Konsekvens av fuktopptrekk er fare for råte/ sprekkdannelser på omramming. - Dører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Dører er værslitte utvendig og det er sprekker i overflate. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er ikke montert beslag under dører. Enkelte dører trenger justeringer. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. Værslitte dører vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere dører. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Avvik rundt innsettingsdetaljer for dør kan medføre redusert tetthet, trekk og varmetap, samt økt risiko for fuktinntrengning og skader på tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å utbedre innsettingsdetaljene ved korrekt justering og tetting av dørkarm og tilslutninger. Ved behov bør skadede eller mangelfulle deler skiftes ut. Justering av enkelte dører må påregnes når dører "går tregt mot karm". Dette er et typisk avvik som ofte oppstår på grunn av skjevheter, slitasje eller feil montering. Konsekvens er luftlekkasjer, merker eller skader på karm og dørblad, samt at døren kan være vanskelig å lukke. Dørene må justeres eller skiftes. - Innvendige overflater | Bruksmerker, riper, hull etter bildeinnfesting, tv og møbler er påregnelig på alle overflater. Forventet funksjonstid er oppnådd for flere overflater, påregnelig med moderniseringer. Stedvis knirk i gulv. Det er påvist riper i gulvoverflate. Parkettgulv har sklidd fra hverandre i skjøt. Enkelte overflater bærer preg av bruksslitasje. Det er observert noe malingsavflassing. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Deler av etasjeskiller er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Jeg anbefaler ytterligere undersøkelser. Etasjeskiller vil alltid ha enkelte skjevheter. Knirk er registrert. Det er påvist totalt høydeavvik over 30mm. Det er registrert manglende stivhet i etasjeskille ved belastning. Når konstruksjonen ikke kan inspiseres uten bygningsmessige inngrep, vil det alltid være en viss usikkerhet knyttet til faktisk tilstand. Skjevheter og knirk er normalt i eldre etasjeskillere og skyldes ofte naturlige bevegelser, materialsvinn og lang tids bruk. Slike forhold har i hovedsak estetisk og bruksmessig betydning, men kan i enkelte tilfeller indikere underliggende forhold som ikke kan utelukkes uten nærmere undersøkelser. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser dersom det oppstår endringer i knirk, økende skjevheter eller andre symptomer som gir grunn til mistanke om konstruktive avvik. Dette krever bygningsmessige inngrep eller termografi. Typiske skader kan være manglende isolasjon og fuktskader. For øvrig anses forholdet som normalt for bygningens alder, og tiltak vurderes som ikke påkrevd med mindre bruksmessige ulemper tilsier det. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser rundt etasjeskillerens stivhet. Det er påregnelig med avstivninger av etasjeskille dersom man ikke godtar noe svikt i etasjeskiller. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger i opptrinn er større enn dagens forskriftskrav til opptrinn i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Trappen er bratt og har korte inntrinn. Trappen er lite egnet som adkomst mellom etasjer. Det er noe bruksslitasje og knirk i trapp. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Åpninger mellom opptrinn som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å gjøre så mellomrom mellom opptrinn blir under 10 cm slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fall, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappen i høyde 0,8–0,9 m over trinnforkant. Håndløper bør være kontinuerlig, lett å gripe og føres forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. En bratt trapp øker risikoen for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Brattheten kan også gjøre trappen mer krevende å bruke i hverdagen, spesielt ved bæring av gjenstander. Vurder forbedring av sikkerhetstiltak som håndløper, sklisikring og bedre belysning. Ombygging kan vurderes der det er konstruktivt mulig. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Innvendige dører | Halvparten av forventet brukstid på innerdører er oppnådd. Enkelte dører har vedlikeholdsbehov. Enkelte dører trenger justeringer. Ødelagt karm og list på soverom. Dørene fungerer i dag, men ut ifra alder og funksjon er utskifting nært forestående. Noe vedlikeholdsarbeider må påregnes. Justering av dører må påregnes. - Bad: Overflater vegger og himling | Halvparten eller mer av forventet brukstid på vegger er oppnådd. Det er ikke fuktsikker overflate på skråhimling i våtsone. Det ble obervert noe fuktskadet treverk i dusjsone. Silikonfuge mellom bunnlist og baderomsplater har utettheter. Dette øker risikoen for at fukt kan trekke opp i plateender/endeved som igjen kan føre til fuktskader. Det er ikke behov for strakstiltak siden våtrommet fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader oppstå på eldre våtrom. Nærmere undersøkelser anbefales. Skråhimling i våtsone er en våtsone og det stilles de samme krav til fuktsikre overflater som i øvrige våtsoner. Det er ikke benyttet overflater som egner seg i våtsone og det er ikke dokumentert membran/tettesjikt himlingen. Plasseringen i våtsone kan føre til fuktskader i konstruksjonen, og forkorte brukstiden til materialet. Tiltak anbefales for å unngå fuktskader. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser for å avdekke eventuell fuktinntrenging i konstruksjon. Eventuelle tiltak baseres på resultatet av undersøkelsen. Silikonfuge mellom bunnlist og baderomsplater må utbedres. - Bad: Overflater gulv | Halvparten av forventet brukstid på gulvet er oppnådd. Det er ikke behov for strakstiltak siden våtrommet fungerer ifor dagens eier, men ut ifra alder kan skader oppstå på eldre våtrom. - Bad: Sluk, membran og tettesjikt | Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Sluk er plassert utenfor dusjsone. Eldre membran innebærer økt sannsynlighet for aldringsrelaterte svekkelser i tetthet og funksjon. Risikoen for fuktinntrengning, lekkasjer og påfølgende skader øker gradvis etter hvert som membranen nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Eldre membraner kan også være mer sårbare for mekanisk påvirkning og punktvise svakheter. Det anbefales å følge med på eventuelle fuktmerker, misfarging, lukt eller andre tegn på redusert tetthet. Regelmessig kontroll av tilstøtende konstruksjoner og overflater bør gjennomføres. Eier bør påregne utskifting eller rehabilitering av membranløsningen innen en normal tidshorisont, og vurdere tidligere tiltak dersom det oppstår indikasjoner på svekket funksjon. Sluk som ikke er plassert i dusjone vil føre til at vannet renner utover gulvet. Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. - Bad: Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på sanitærutstyr/ innredning. Det er registrert sprekk i servant. Det er ikke behov for strakstiltak for utskifting av sanitærutstyr og innredning. Om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk er det påregnelig med utskifting. Sprekker i servant kan føre til at overflaten mister sin tetthet og blir mer sårbar for fuktinntrenging. Dette kan gi misfarging, materialnedbrytning og i noen tilfeller lekkasje dersom sprekkene utvikler seg videre. Det anbefales å skifte ut servanten for å sikre forskriftsmessig og trygg bruk. Inntil utskifting bør området følges opp for å avdekke eventuell lekkasje eller videre sprekkdannelse. - Bad: Ventilasjon | Våtrommet har avtrekksvifte, men ikke funksjon for tilluft. Det anbefales å gjøre tiltak for å etablere løsning for tilfredsstillende tilluft til våtrommet, f.eks. luftespalte ved dør eller lignende. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. - Kjøkken: Overflater og innredning | Eldre innredning. Halvparten av forventet brukstid er oppnådd på kjøkkeninnredning. Enkelte slitasjer/skader er registrert. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Ved bruk av fuktindikator registrerte jeg ingen forhøyede verdier. - Kjøkken: Avtrekk | Forventet brukstid er oppnådd på ventilator/ vifte. Sannsynlighet for feil/funksjonssvikt øker med alder. Effektivitet svekkes også med alder. Det anbefales å følge med på funksjon og lydnivå, samt gjennomføre regelmessig rengjøring og vedlikehold for å forlenge gjenværende brukstid. Eier bør påregne utskifting av ventilatoren/viften innen rimelig tid, og vurdere fornyelse dersom kapasitet eller driftssikkerhet svekkes ytterligere. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for røranlegg er oppnådd. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Avløpsrør | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Eldre jernrør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/ risiko for lekkasjer. Utvendige vann og avløpsrør som begynner å bli gamle vil ha en naturlig slitasjegrad. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må avløpsrør skiftes. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. Eldre jernrør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/ risiko for lekkasjer. Utvendige vann og avløpsrør som begynner å bli gamle vil ha en naturlig slitasjegrad. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må avløpsrør skiftes. - Ventilasjon | Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort. Det anbefales å etablere flere lufteventiler. Uten tilstrekkelig ventilasjon kan fukt fra grunnen, lekkasjer eller inneluft samle seg og skape et fuktig miljø. Dårlig lufting gir ideelle forhold for muggsopp, som kan spre seg til resten av bygget. - Varmesentral | Halvparten av forventet brukstid eller mer, er oppnådd på varmepumpe. Det er ikke behov for strakstiltak siden varmepumpen fungerer i dag, men ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper. For å få tilstandgrad 0 eller 1 må ny varmepumpe installeres. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. - Terrengforhold | Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Rom under terreng | Kjeller er en grovkjeller med synlig grunnmur. Hulltaking er derfor ikke aktuelt. - Septiktank | Septiktank av ukjent type på eiendommen. - Bad: Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det er påvist avvik i konstruksjon/ membran/ tettesjikt. Fuktsøk på overflater er foretatt. Helse, miljø og sikkerhet - Generelt | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget hadde ikke krav til radonsperre. Årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjon i rom bør ikke overstige 200 Bq/m³ i inneluft. Er det radonnivåer over 100 Bq/m³, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³. Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig. Det er krav til dokumentasjon av radonmålinger om hele eller deler av boligen er utleid. Mer informasjon kan leses på https://dsa.no/radon. Det er eier av et hvert objekt som er ansvarlig for at boligen tilfredsstiller krav til branntekniske forhold. Det skal være røykvarslere i hver etasje, plassert slik at alarm høres tydelig i oppholdsrom og soverom. I nye boliger skal røykvarslere være seriekoblet (krav i TEK17). Boligen skal ha godkjent håndslokker eller fast slokkeanlegg. Radon: Radonkartet viser at eiendommen ligger i et område med moderat til lav aktsomhetsgrad. Risikoen vurderes som begrenset, men radon kan forekomme lokalt. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Boligen har en luft-til-luft varmepumpe plassert i stuen, vedovn i kjelleren, vedovn på første etasje, og elektriske varmekabler i baderomsgulvet på badet i andre etasje.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Det ble lagt inn kommunalt avløp og vann o 2020 På eiendommer tilknyttet offentlig avløp og som er bebygd før ca. 1975 kan det være septiktank. Takstmann har kommentert at det kan være en eldre septikk tank her. Septiktanken er en del av det private stikkledningsanlegget og ansvaret for drift og vedlikehold, inkludert tømming, påhviler hjemmelshaver.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann og avløp: kr 13 980,- - Renovasjon: kr 4 200,- - Feiing: kr 593,- - Eiendomsskatt: kr 5 328,- Totalt: kr 24 101,-

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Ny varmtvannsbereder på ca. 200 liter installert i bod i kjeller Ukjent årstall: - Luft-til-luft varmepumpe installert i stue - Oppgradert til sikringsskap med automatsikringer

Det er bestemmelser om innløsningsrett i festekontrakten.

Avgiften kan reguleres hvert tiende år. Neste regulering skjer i 2032. Neste innbetaling av festeavgift skjer 1/7.2026 til bortfesters kontonr. Megler besitter disse opplysningene.

99 år fra 25.11.1953.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav aktsomhetsgrad for radon, ifølge NGU/NVEs aktsomhetskart. Det er ikke krav til radonsperre for bygget.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.