Øygardsvegen 87

Eiendommen har en fredelig og usjenert beliggenhet i Øygardsvegen på Sør-Fåvang i Ringebu kommune, omkring 824 meter over havet. Hytta ligger lunt og fint til i et frodig skogsterreng preget av store tomtearealer og spredt fritidsbebyggelse. Omgivelsene gir en skjermet og privat atmosfære uten nære naboer eller sjenerende innsyn, hvor du har skogens ro og naturopplevelsene like utenfor hytteveggen. Området gir et flott utgangspunkt for varierte friluftsaktiviteter gjennom alle fire årstider. Vinterstid har du preparerte skiløyper i nærområdet, med tilknytning til et sammenhengende og snøsikkert løypenett som strekker seg innover Fåvangfjellet og videre mot Trolløypa. For deg som foretrekker alpint, ligger Kvitfjell Alpinanlegg en kjøretur på rundt et kvarter unna. Her finner du velpreparerte traseer for både nybegynnere og erfarne skiløpere, inkludert olympiske utforløyper. I sommer- og høsthalvåret byr fjellområdene og seterveiene rundt Goppollen på ypperlige turmuligheter til fots eller på sykkel, samt gode fiskevann og rike bær- og soppmarker. Nødvendige hverdagsærender gjøres enkelt i Fåvang sentrum, en kort kjøretur på under ti minutter unna. Sentrumskjernen har et godt utvalg av servicetilbud, inkludert dagligvarebutikker som Coop Extra og Kiwi, apotek, ladestasjon for elbil samt hyggelige spisesteder. Reiser du videre nordover i dalen, ligger Ringebu sentrum rundt 18 minutter unna med bil. Der finner du koselige handlegater, nisjebutikker, serveringstilbud og jernbanestasjon med gode togforbindelser langs Dovrebanen. Kjøreturen til Lillehammer tar omtrent 40 minutter, og til Oslo bruker du rundt to og en halv time.

Nærmeste kollektivpunkt er følgende: - Tujordsvingen: 4 min (4,6 km) - Kvitfjell stasjon: 15 min (15,9 km)

Eiendommen er uregulert. Eiendommen ligger i område som i kommuneplanen er avsatt til følgende: LNFR for spredt fritidsbebyggelse og bevaring naturmiljø. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel for Ringebu, vedtatt 19.06.2018. I kommuneplanen er 1 990,02 m² avsatt til LNFR for spredt fritidsbebyggelse - nåværende, og 1 990,02 m² er avsatt til bevaring naturmiljø. Kopi av situasjonskart, kommuneplaner m/bestemmelser, matrikkelbrev etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse. Eiendommen ligger i område som er regulert til LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift jf. plan- og bygningsloven §11-7 nr. 5. Kontakt kommunen for mer informasjon.

Eiendommen er tilknyttet et veilag (Vegen-Bakken, Øygarden) med pliktig deltakelse i veivedlikehold og snøbrøyting i henhold til tinglyst erklæring fra 1975 og veglova § 54. Det foreligger ingen stemmerett eller møteplikt. Årlig veiavgift er kr 4 000 (per 2026), som inkluderer vedlikehold og vinterbrøyting frem til parkeringsplass ved nr. 83. Videre brøyting kan avtales med veilagets kontaktperson ved behov mot særskilt betaling.

Parkering på egen tomt. Veiavgift til veilaget (kr 4 000,- pr. år for 2026) inkluderer vedlikehold og vinterbrøyting frem til parkeringsplass ved nr. 83, og videre brøyting kan avtales ved behov.

Tomteareal er 1 990 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 990 m². Lett opparbeidet naturtomt i sør-/vestvendt, lett skrånende terreng. Eiendommen ligger usjenert til i et etablert hytteområde med spredt bebyggelse i skogsterreng, uten nære naboer eller sjenerende innsyn. Sol- og lysforhold samt utsikten er noe begrenset som følge av den omkringliggende skogen. Eiendommen har tinglyst veirett med plikt til å delta i vedlikehold og snøbrøyting av veien fra fylkesveien ved Bakken og frem til eiendommen, hvor utgiftene deles likt mellom partene. Det foreligger også en tinglyst rettighet til å hente vann eller grave vannledning over gnr. 161, bnr. 17. Det gjøres oppmerksom på at tomteareal og eiendomsgrenser er usikre på grunn av lite nøyaktige tomtegrenser. Kjøper må påregne at arealet er 1 990,0 kvm. Informasjon er hentet fra matrikkelen. Dette er ikke en sikker kilde. På bakgrunn av dette tas det forbehold om arealets størrelse på eiendommen.

Fritidsboligen inneholder følgende: Entré, vaskerom, bod, tre soverom, stue, spisestue og kjøkken. Veranda på 32 m². I tillegg har eiendommen et frittstående uthus/bod på 14 m² bestående av bod, vedbod og utedo, samt et frittstående anneks/gjestehytte på 11 m² innredet med gjesterom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene. Se vedlagte planskisser for boligens rominndeling. Det gjøres oppmerksom på at vedlagte plantegninger ikke stemmer hva gjelder faktisk innredning og møblering etc. Den er ikke målbar, avvik og feil kan forekomme.

Tradisjonell fritidsbolig beliggende i et etablert hytteområde 815 meter over havet, med utsikt mot fjellområdene på den andre siden av dalen og gode solforhold. Hytta ble oppført i 1975 og vesentlig utvidet i 2006 med tilbygg for stue, spisestue og to soverom. Samtidig ble taktekkingen fornyet, ny utvendig kledning montert og en romslig veranda etablert. Eiendommen er tilrettelagt for et funksjonelt hytteliv utenfor strøm- og vannettet, med solcelleanlegg, bensinaggregat, sommervann til utekran og gråvann til grunn. Bygningsmassen har registrert behov for oppgradering og utbedringer knyttet til fundamentering, etasjeskille og krypkjeller. Vindfang: Vindfanget tar imot med praktisk gulvbelegg og stående trepanel på veggene. Rommet gir plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg fjellsko før turen går videre inn i hytta. Stue: Stuen har lakkert tregulv, stående trepanel og vindusflater med utsikt mot dalen og de omkringliggende skogområdene. I rommet står en plassbygd peis med innsats og glassdør, forblendet med skifer på elementpipe, samt en Jøtul 602 vedovn plassert like ved. Rommet har en 230V-stikkontakt tilknyttet bensinaggregatet for fleksibel strømtilgang. En malt verandadør med 2+1 lags glass leder direkte ut til verandaen. Spisestue: Spisestuen ligger i tilbygget fra 2006 og danner en åpen overgang mellom stuen og kjøkkenet. Rommet har åpen skråhimling med panel på synlige takåser og plass til et langbord. Kjøkken: Kjøkkenet har profilerte furufronter med lakkerte overflater og to integrerte vitrinedører mot spisestuen. Benkeplaten er i lakkert eik med fliser på veggen over kokesonen. Innredningen er utstyrt med en nedfelt oppvaskkum med avløp til grunn, Glam gasskomfyr med fire kokeplater samt opplegg for 11 kg gassbeholder i skap. Det er i tillegg et frittstående kjøle- og fryseskap og en 12V kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet har åpen skråhimling med panel på takåser. Vaskerom: Vaskerommet har innredning med lakkerte furufronter i heltre og laminat benkeplate med nedfelt vaskekum. Avløpet er ført som gråvann til grunn, og innvendige kraner er ikke tilkoblet vannforsyning. Rommet har gulvbelegg og stående panel på veggene. Tre soverom: Hytta har tre soverom med lakkerte tregulv, stående panel og panel på takåser med åpen skråhimling. Rommene er innredet med plassbygde køyesenger og oppbevaringsmøbler. Veranda: Verandaen ble bygget i 2006 og har direkte adkomst fra stuen, samt plassbygd tretrapp ned til naturtomten. Uteplassen har tregulv og rekkverk i treverk. Konstruksjonen har et oppgraderingsbehov grunnet råteskade i rekkverksstolpe og setninger i underlaget. Anneks og uthus: På tunet står et frittstående anneks fra ca. 1985 oppført i 1" lafteplank med lakkert tregulv og ubehandlede treflater. I tillegg finnes et uthus fra 1974 i enkelt bindingsverk som inneholder bod, vedbod og tradisjonell utedo med overbygd inngangsparti. Lagring: Hytta har en innvendig bod. På tomten står det i tillegg et frittstående uthus fra 1974 med bod, vedbod og utedo. Innvendige overflater er i hovedsak preget av: Gulv: Lakkert tregulv i oppholdsrom og soverom, samt gulvbelegg i vindfang og på vaskerom. Vegger: Stående trepanel fra 1975 og 2006. Himling: Panel på takåser med åpen skråhimling på kjøkken, spisestue og soverom, samt flate panelhimlinger i øvrige rom. Tekniske installasjoner: - Innvendige vannledninger: Det er ikke innlagt vann i hytta. Det er privat overflatebrønn med sommervann til utvendig kran, og innvendige kraner er ikke tilkoblet. - Avløpsrør: Innvendige avløpsrør i plast med gråvann ført direkte til grunn. - Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler i yttervegg, samt 12V mekanisk kjøkkenventilator med avtrekk ut. - Elektrisk anlegg: 12V solcelleanlegg fra 2006 med batteri fra ca. 2024. Separat 2 kW bensinaggregat fra ca. 2005 med 230V-opplegg og stikkontakt i stue. Helse, miljø og sikkerhet Radon Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate under feieluke Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe, noe som øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Pipe og skorstein Det er påvist skader og sprekker i større omfang på eller mellom pipe/skorstein og ildsted, med risiko for lekkasje av røyk og varme til omkringliggende konstruksjoner. Avstand til brennbart materiale Avstanden mellom Jøtul 602 vedovn og forblending/peis er for liten, og forblendingen sprekker opp som følge av for høy temperatur. Fundamentering for ildsted og pipe Det er påvist svikt i fundamentering relatert til ildsted og pipe/skorstein, noe som kan føre til bevegelser og sprekkdannelser i konstruksjonen. Krypkjeller Fukt og råte i organisk materiale i krypkjelleren kan medføre helseproblemer dersom dette ikke utbedres. Gasslanger Gasslangene er fra 2006 og bør byttes for å ivareta sikkerheten ved bruk av gassanlegget. Deler av informasjonen i dette avsnittet er hentet fra vedlagte tilstandsrapport. Opplistingen over er ikke uttømmende og interessenter oppfordres til å lese og sette seg grundig inn i alt salgsmateriell.

Integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger i handelen. Øvrige hvitevarer og brunevarer medfølger ikke. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Tradisjonell hytte fra 1975 med tilbygg fra 2006. Bygningen er oppført med støpt betonggrunnmur direkte på grunn uten isolasjon og uten fuktsikring, samt tradisjonell krypkjeller under trebjelkelag. Etasjeskille er i tradisjonelt trebjelkelag med stubbloftsplater under. Yttervegger er utført som trekonstruksjon av ukjent utførelse med stående tømmermannspanel fra 2006. Saltak med takåser fra byggeår i opprinnelig del og takstoler i tilbygg, tekket med metallplater av stål/aluminium og diffusjonsåpent undertak. Plastbelagte, sorte ståltakrenner og nedløp, samt takstige montert i 2020. Trevinduer fra byggeåret med koblet glass i opprinnelig hytte, og trevinduer fra 2006 med koblet glass i tilbygg. Bordkledd ytterdør fra byggeår og malt verandadør i treverk med 2+1 lags glass. Det er en veranda på 32 m² fra 2006 på støpte pilarfundamenter og supplerende Lecablokk/fundamenter, med plassbygd tretrapp, samt utvendig trapp i strekkmetall til hovedinngang. Uthus/bod oppført i 1974. Tradisjonelt uthus med bod, vedbod og tradisjonell utedo. Bygningen er fundamentert med støpt ringmur som har sunket noe i hjørnet mot nord/øst (myrlendt terreng). Veggkonstruksjon i enkelt bindingsverk med stående panel utvendig, stedvis liten avstand fra panel til terreng. Plassbygd saltak tekket med shingel av ukjent alder. Bordkledde bod-dører. Overbygd inngangsparti til utedoen som har lakkerte tregulv og enkle vegger med utvendig panel. Anneks/gjestehytte med antatt byggeår ca. 1985. Enkel fundamentering med Lecablokk rett på grunn (noe skjevheter/bevegelse fra setninger i grunn). Bygget er oppført i 1" lafteplank. Saltak takkonstruksjon med takåser i 2"x3" som indikerer svak/underdimensjonert takkonstruksjon. Taket er utvendig tekket med shingel; vinkelen på taket er for liten (for flatt tak) for denne typen taktekking. Det er registrert en mindre lekkasje i taktekking mot øst ned mot langvegg. Enkel, to-fløyet dør. Enkelt bjelkelag med lakkert tregulv innvendig, ubehandlede vegger og himling. Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningskyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG2) og 3 (TG3), avvik som ikke er undersøkt (TG IU), samt avvik uten tilstandsgrad. Teksten er hentet direkte fra tilstandsrapporten: PÅ DENNE EIENDOMMEN HAR FØLGENDE FÅTT TG3 - STORE ELLER ALVORLIGE AVVIK: UTVENDIG - Terrasser og plattinger på terreng Det er påvist fukt- og råteskade i stolpe til rekkverk. Det er påvist skade i terrassegulvet. Det er påvist setninger i grunn/underlag som har medført deformasjoner på plattingen. >Konsekvens/tiltak: Fukt- og råteskader i rekkverk kan føre til svekket styrke og redusert sikkerhet. Råteskadet rekkverk må skiftes ut for å sikre tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Det er viktig å avdekke og utbedre fuktkilden, samt reparere eller skifte ut skadet rekkverk. Skadet stolpe til rekkverk bør skiftes ut for å hindre videre råteutvikling og for å ivareta sikkerheten. Dersom skaden ikke utbedres, kan det føre til redusert bæreevne og økt risiko for personskade. Skadet stolpe til rekkverk bør skiftes ut for å hindre videre råteutvikling og redusere risikoen for svekket bæreevne og sikkerhetsfare. Skadde Lecablokker/fundamenter bør utbedres eller byttes for å sikre stabilitet og forhindre ytterligere skader på konstruksjonen. Større skader og deformasjoner kan føre til svekket konstruksjon, redusert bæreevne og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige utbedringer eller rehabilitering. Skadet terrassegulv bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for personskade eller ytterligere skader på konstruksjonen. Skader i fundamenter og råte i stolper bør også utbedres for å sikre konstruksjonens stabilitet og levetid. Setninger i underlaget kan føre til deformasjoner og redusert stabilitet, med risiko for videre skjevheter og funksjonssvikt. Det anbefales å utbedre eller stabilisere underlaget og rette opp plattingen for å sikre jevn og trygg konstruksjon. Setningene i grunn/underlag bør utbedres for å hindre videre deformasjoner på plattingen. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til ytterligere skjevheter, redusert bæreevne og økt risiko for følgeskader på konstruksjonen. Setningene i grunn/underlag bør utbedres for å hindre videre deformasjoner på plattingen. Dersom dette ikke gjøres, kan det føre til ytterligere skader på konstruksjonen og redusert sikkerhet ved bruk. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 INNVENDIG - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. >Konsekvens/tiltak: Merkbare nedbøyninger eller skjevheter kan tyde på svekkelser eller belastninger i konstruksjonen. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan det føre til økte deformasjoner, sprekkdannelser eller redusert funksjon og stabilitet. Det anbefales å følge utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller skader bør konstruksjonen vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det anbefales å undersøke årsaken til nedbøyningene/skjevhetene nærmere, og eventuelt utbedre konstruksjonen for å hindre videre deformasjon. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for ytterligere setninger, redusert bæreevne og problemer med gulvbelegg eller innredning. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det bør vurderes utbedring av høydeforskjellen for å oppnå jevnere gulv og redusere risiko for snublefare og ujevn belastning på konstruksjonen. Dersom det ikke utbedres, kan det medføre økt slitasje, redusert bokomfort og i noen tilfeller skade på gulvbelegg eller innredning. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om nivåforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved mistanke om videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Konsekvensen av høydeforskjeller i etasjeskillet er redusert komfort, mulige utfordringer ved legging av nytt gulv, samt økt risiko for skjevbelastning på konstruksjonen over tid. Det bør gjennomføres utbedring av råteskade i bærende trebjelke i krypkjeller, samt tiltak for å redusere kondens på stubbloftsplater. Stubbloft som har falt ned på grunn av fukt/råte må repareres for å hindre videre skade og redusere risiko for svekket bæreevne og fremtidige fuktskader. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for ytterligere råteskader, svekket konstruksjon og redusert levetid på etasjeskillet. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Krypkjeller Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Det er påvist delaminering og avskalling i betong, gassbetong eller lettbetong i krypkjeller. Avvik: Fukt og råte i organisk materiale i krypkjelleren kan medføre helseproblemer dersom dette ikke utbedres. >Konsekvens/tiltak: Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Bedre ventilering må etableres. Det bør etableres bedre ventilasjon i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig lufting. Konsekvensen av utilstrekkelig ventilasjon er økt risiko for fuktproblemer, råte og soppdannelse, noe som kan føre til skader på konstruksjonen og dårligere innemiljø. Råte- eller soppskader i krypkjeller kan føre til svekket bæreevne og omfattende nedbrytning av konstruksjonen, samt dårlig inneklima. Det er viktig å avdekke omfang og årsak til skadene, utbedre fuktkilden og reparere eller skifte ut skadet konstruksjon. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og foretas eventuelle utbedring av skade. Konstruksjonene må sikres mot råte og sopp. Skadet treverk må skiftes. Påviste skader må utbedres for å hindre videre utvikling av råte og sopp, samt for å sikre konstruksjonens bæreevne og forhindre ytterligere skader på bygningen. Det bør også gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av skadene, da det kan være skjulte skader i omkringliggende konstruksjoner. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Overvåk konstruksjonen jevnlig. Avviket kan medføre behov for tiltak, men bør observeres over tid. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av eventuelle fuktskader i krypkjelleren. Tiltak for å utbedre fuktproblematikken bør iverksettes for å unngå utvikling av råte, mugg og skader på bærende konstruksjoner, samt redusert innemiljø og potensielle helseplager. Delaminering og avskalling kan føre til svekket konstruksjon og videre nedbrytning av materialet, med risiko for redusert bæreevne over tid. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige reparasjoner for å hindre videre forringelse. Det bør foretas lokal utbedring av skader. Det bør foretas utbedring av delaminering og avskalling i betong, gassbetong eller lettbetong i krypkjeller for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for fuktinntrengning og svekkelse av bæreevne. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 KJØKKEN - Avtrekk Det forsert avtrekket fra kokesone i kjøkkenet er Ikke tilfredsstillende. Avstand mellom gassbluss og avtrekkshette er mindre enn 65 cm. >Konsekvens/tiltak: Utilstrekkelig forsert avtrekk fra kokesonen kan føre til dårlig fjerning av matos, fukt og fettpartikler. Dette kan gi dårlig inneklima, økt fettavleiring og risiko for kondens og skader på overflater over tid. Det anbefales å kontrollere funksjon og kapasitet på avtrekket, og utbedre eller oppgradere ventilasjonsløsningen slik at tilstrekkelig effekt oppnås i henhold til gjeldende anbefalinger. Det anbefales å etablere et tilfredsstillende forsert avtrekk fra kokesonen på kjøkkenet for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og fjerning av matos. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for skader på overflater og konstruksjoner. For liten avstand mellom gassbluss og avtrekkshette øker risikoen for overoppheting og brann. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på kjøkkeninnredning og ventilasjonsutstyr. Det anbefales å justere avstanden slik at den oppfyller gjeldende krav (minimum 65 cm), enten ved å heve avtrekkshetten eller tilpasse koketoppen/installasjonen for å sikre en trygg løsning. Avstanden mellom gassbluss og avtrekkshette bør økes til minimum 65 cm for å oppfylle gjeldende sikkerhetskrav. For liten avstand øker risikoen for brann og kan føre til at fett og varme skader avtrekkshetten. Kostnadsestimat: Under 20 000 PÅ DENNE EIENDOMMEN HAR FØLGENDE FÅTT TG2 - AVVIK SOM KAN KREVE TILTAK: UTVENDIG - Taktekking Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Undertak (Diffusjonsåpent) er eldre enn 13 år. Det er registrert noe deformasjon på takplater mot gradrenner. Det er også registrert noe tilbakeslag av vann mot vindskie ved gradrenne og beslag ved vindskie. >Konsekvens/tiltak: Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Taktekkingens alder tilsier at det er økt risiko for slitasje og lekkasjer. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere utskifting av taktekking for å unngå fuktskader og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Når undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må undertak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Undertaket bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold, da økt alder gir risiko for redusert funksjon og levetid. Ved tegn til skader eller lekkasjer bør tiltak vurderes for å unngå fuktinntrengning og påfølgende skader på takkonstruksjonen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. >Konsekvens/tiltak: Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det anbefales å montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Det bør monteres snøfangere på taket for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for snø- og isras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. - Takkonstruksjon/Loft Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det er påvist mindre nedbøyning i takkonstruksjonen. Det er en liten svank i takkonstruksjonen, noe som indikerer at takkonstruksjonen kan være underdimensjonert. >Konsekvens/tiltak: Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Lufting/ventilering bør forbedres for å sikre tilstrekkelig utlufting av takkonstruksjonen. Begrenset ventilering kan føre til kondens og fuktskader i takkonstruksjonen, noe som kan medføre redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det bør etableres tilgang til loftet og fremskaffes dokumentasjon på utførelsen. Konsekvensen av manglende tilgang og dokumentasjon er økt usikkerhet om tilstanden, samt risiko for skjulte feil eller skader som ikke oppdages før de utvikler seg videre. - Veggkonstruksjon Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting) Det er liten avstand fra terreng til underkant av panel mot nord og øst. Dette kan medføre økt risiko for fuktopptak og skader på kledningen over tid. >Konsekvens/tiltak: Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av kledning og underliggende trekonstruksjon, noe som øker faren for skader over tid. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det bør monteres musebånd eller annen egnet gnagesikring for å hindre at mus og andre skadedyr får tilgang til konstruksjonen. Manglende gnagesikring medfører økt risiko for at skadedyr kan komme inn og forårsake skader på isolasjon og trekonstruksjon. Det bør etableres tilstrekkelig avstand mellom terreng og underkant av panel for å redusere risikoen for fuktopptak og skader på kledningen over tid. Manglende tiltak kan føre til råte, redusert levetid på kledningen og økte vedlikeholdskostnader. - Vinduer Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. >Konsekvens/tiltak: Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Kondensering på enkelte vindusglass kan føre til fuktskader i treverket, noe som kan medføre behov for utskifting av vinduer på sikt. Det anbefales å bedre ventilasjonen i rommene for å redusere risikoen for ytterligere skader. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vinduer med isolerglassruter eldre enn 35 år har usikker funksjon og redusert gjenværende levetid. Det bør påregnes at enkelte vinduer må skiftes ut på sikt, da det er økt risiko for punktering, redusert isolasjonsevne og eventuelle fuktskader i tilknytning til eldre vinduer. - Ytterdører Enkel, bordkledd ytterdør fra byggeår som subber mot terskelen. >Konsekvens/tiltak: Døren bør justeres eller eventuelt høvles slik at den ikke subber mot terskelen, for å unngå unødvendig slitasje på dør og terskel samt sikre god funksjon og tetthet. Dersom tiltak ikke utføres, kan det oppstå økt slitasje og redusert levetid på døren. - Verandadør Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass >Konsekvens/tiltak: Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales overflatebehandling og lokal utbedring av skader på karmene for å hindre videre forvitring og fuktopptak. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert levetid, økt risiko for råteskader og behov for utskifting av dørkarmene på sikt. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør iverksettes tiltak for å redusere eller forhindre innvendig kondensering på glassene, for eksempel ved å forbedre ventilasjonen i rommet eller vurdere utskifting av vinduer/dører ved behov. Kondensering kan føre til fuktskader i treverket, noe som øker risikoen for råte og behov for utskifting av deler av konstruksjonen. - Utvendige trapper Det er registrert noe stor åpning mellom trinnene på trappen. Dette kan medføre økt risiko for fall, spesielt for barn. >Konsekvens/tiltak: Det anbefales at åpningene mellom trinnene reduseres slik at risikoen for fallskader, spesielt for barn, minimeres. INNVENDIG - Overflater - gulv Det er påvist symptom på setninger. >Konsekvens/tiltak: Symptomer på setninger kan indikere bevegelser i konstruksjonen, med risiko for videre utvikling av skjevheter og skader. Det anbefales nærmere undersøkelser av fagperson. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare årsaken til setningene og vurdere behov for utbedring. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økte skjevheter, ytterligere setninger og mulig skade på gulvkonstruksjonen over tid. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare årsaken til setningene og vurdere behov for utbedring. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økte skjevheter, ytterligere setninger og skade på gulvkonstruksjonen over tid. - Innvendige dører Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det er satt opp en jekk under døren til soverommet som følge av svikt eller setninger i konstruksjonen. >Konsekvens/tiltak: Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Det bør utføres justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje eller skade på dør og karm. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert brukervennlighet, økt slitasje og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Skadedyr og fuktkrevende insekter Det er påvist inntrekksveier for gnagere. Stubbloftet har falt ned i et parti i krypkjelleren, noe som gir fri tilgang for mus, andre smågnagere og insekter. >Konsekvens/tiltak: Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Det anbefales å tette åpninger og etablere gnagesikring for å hindre tilgang. Inntrekksveier for gnagere og insekter bør tettes, og stubbloftet bør utbedres slik at det ikke gir fri tilgang til krypkjelleren. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for skader på bygningen, luktproblemer og potensiell spredning av sykdommer. KJØKKEN - Overflater og innredning Avvik: Gasslangene er fra 2006 og bør byttes for å ivareta sikkerheten ved bruk av gassanlegget. >Konsekvens/tiltak: Gasslangene bør byttes snarest for å sikre trygg bruk av gassanlegget, da eldre slanger kan bli sprø og utette, noe som øker risikoen for gasslekkasje og brann. TEKNISKE INSTALLASJONER - Innvendige avløpsrør Det er opplyst om et tidligere rørbrudd på "vaskerommet". Forholdet skal være utvedret. >Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kontrollere området for å sikre at tidligere rørbrudd er tilfredsstillende utbedret, og at det ikke foreligger følgeskader som fukt eller råte. Dersom utbedringen ikke er dokumentert, bør det innhentes dokumentasjon for å redusere risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. - Ventilasjon Ventilasjonsanlegget har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. >Konsekvens/tiltak: Eldre ventilasjonsanlegg har økt risiko for svikt, redusert ytelse og dårligere inneklima. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden ventilasjonsanlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av ventilasjonsanlegget for å sikre tilfredsstillende funksjon. Det anbefales å vurdere oppgradering eller utskifting av ventilasjonsanlegget for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet og funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for dårlig inneklima og redusert komfort, samt mulige følgeskader på bygningsdeler grunnet utilstrekkelig ventilasjon. TOMTEFORHOLD - Fuktsikring og drenering Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje >Konsekvens/tiltak: Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende Det bør etableres utvendig fuktsikring av grunnmuren for å redusere risikoen for fuktinntrengning i kjeller/underetasje. Manglende fuktsikring kan føre til fuktskader, muggdannelse og redusert levetid på konstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. >Konsekvens/tiltak: Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Ytterligere undersøkelser anbefales. Sprekkene i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales også å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å redusere fuktbelastningen og forebygge ytterligere avskalling og skader. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. Skråriss i grunnmuren bør undersøkes nærmere av fagperson for å avklare årsak og omfang. Tiltak for utbedring bør iverksettes for å hindre videre setningsskader, da slike skader kan føre til svekket bæreevne, fuktinntrengning og ytterligere strukturelle problemer. - Terrengforhold Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. >Konsekvens/tiltak: Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren for å lede vann bort fra bygningen. Manglende fall øker risikoen for vannansamlinger ved muren, noe som kan føre til fuktproblemer og skader på konstruksjonen. Opplistingen over er ikke uttømmende, og tilstandsrapporten inneholder nærmere informasjon om avvikene og konsekvensene av disse. Du oppfordres derfor til å lese og sette deg grundig inn i tilstandsrapporten som er inntatt i salgsoppgaven.

Fritidsboligen er varmet opp med vedfyring. Det er plassbygd peis med innsats og glassdør, samt en Jøtul 602 vedovn plassert ved siden av peisen, tilknyttet skiferforblendet elementpipe. Det er registrert anmerkning fra brannvesenet på røykløp vedrørende platetak uten stige. Takstige er montert i 2020.

Eiendommen er ikke bundet til avtale om Norgespris.

Eiendommen er tilknyttet privat vei. Det må påregnes kostnader til vedlikehold, reparasjoner og snøbrøyting. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning og har ikke innlagt vann, men har sommervann. Det foreligger tinglyst rettighet til å hente vann eller grave vannledning over gnr. 161, bnr. 17 frem til vannkilden. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp. Eiendommen har privat avløpsanlegg (gråvann til grunn via plastrør, samt utedo i uthus). Tilstanden på avløpsanlegget er ikke kontrollert.

Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager mangler etter avhendingsloven. Kjøper må som hovedregel reklamere til boligselgerforsikringen eller selger innen 2-3 måneder etter at kjøper oppdaget eller burde ha oppdaget den potensielle mangelen. Hvis det går lengre tid enn dette, vil retten til økonomisk oppgjør som regel bortfalle i sin helhet. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder.

Kommunale avgifter og gebyrer for 2026 er opplyst å være ca kr 5 448,- I dette beløpet inngår: - Renovasjon og feiing med ca kr 2 138,- - Eiendomsskatt med ca kr 3 310,- Tjenestene vil normalt ha en prisendring hvert år, samt at forbruk på de ulike tjenestene kan variere fra år til år.

Følgende er modernisert og påkostet de senere år: 2024: - Nyere batteri til solcelleanlegg installert 2020: - Montert takstige, utført av Hallum - Utbedring av rørbrudd på vaskerom med tetting og oppstramming av rør, utført av Hallum 2006: - Tilbygg med stue, spisestue og to soverom - Skiftet taktekking med metallplater av stål/aluminium og diffusjonsåpent undertak - Lagt ny utvendig kledning med stående tømmermannspanel - Oppført veranda på ca. 32 m² - Montert solcellepanel med 12V-opplegg 2005: - Installert 2 kW bensinaggregat plassert bak uthuset, med ledning og 230V-opplegg samt stikkontakt i stue

Det er ikke kjent at det foreligger regler som er til hinder for at eiendommen leies ut.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette i denne boligen.