Grevlinglia 72

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 128 m²
BRA-i: 124 m²
BRA-e: 4 m²
TBA: 10 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det medfølger en carport til eiendommen. For øvrig er det gode parkeringsmuligheter på egen asfaltert gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 333 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med plen og diverse beplantning. Eiendommen har en gjensidig atkomstrett med naboeiendommer for reparasjoner og vedlikehold. Arealet er hentet fra arealbekreftelse fra kommunen.

Byggeår

1989

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, stue, spisestue, kjøkken, bad og soverom. 2. etasje: Loftstue, bad, walk-in closet og to soverom. Boligen har en terrasse på 10 m² med utgang fra stuen, samt en ekstern bod på 4 m². Eiendommen har også en tilhørende carport.

Standard

Enebolig oppført i 1989 over to etasjer, med en gjennomtenkt og funksjonell planløsning som gir boligen gode oppholdsarealer og flere soverom. Første etasje har en romslig og åpen løsning mellom stue, spisestue og kjøkken, mens andre etasje inneholder loftstue, to soverom, walk-in closet og bad. I tillegg følger det med carport og ekstern bod, som gir gode muligheter for parkering og praktisk oppbevaring. Boligen er oppgradert på flere sentrale punkter. Badet i andre etasje ble pusset opp i 2018, mens badet i første etasje ble rehabilitert i 2019. Veggene er dessuten etterisolert innvendig rundt 2017. Dette bidrar til at boligen fremstår som jevnt over godt vedlikeholdt sett i forhold til byggeåret, samtidig som enkelte bygningsdeler og tekniske installasjoner naturlig begynner å få alder. 1. etasje Entré og gang: Adkomst til boligen skjer fra carportområdet via en profilert ytterdør i tre. Innenfor døren møtes man av en praktisk entré med flislagt gulv, som gir et slitesterkt og lettstelt inngangsparti. Entréen leder videre inn i gangen og fungerer samtidig som et naturlig fordelingspunkt mellom boligens ulike rom. Trappen til andre etasje er utført i trekonstruksjon og følger veggen videre opp fra gangen. Herfra er det kort og naturlig adkomst til stue, kjøkken og spisestue, mens bad og soverom i første etasje ligger mer tilbaketrukket. Vinduene i entréen ble skiftet i 2015 og bidrar med dagslys til inngangspartiet. Stue: Stuen er boligens sentrale oppholdsrom og fremstår som et romslig og innbydende areal med god bredde og en åpen forbindelse mot spisestue og kjøkken. Takhøyden er målt til 2,37 meter, noe som bidrar til en god romfølelse. Store vindusflater vender mot hagen og slipper godt med dagslys inn i rommet. Fra stuen er det direkte utgang til terrassen gjennom en skyveterrassedør i tre med isolerglass. Dette gir en fin sammenheng mellom inne- og utearealene, og gjør det enkelt å ta oppholdsrommet ut på terrassen i sommerhalvåret. Peisen er sentralt plassert i rommet og har pipe kledd med mørk naturstein. Den fungerer både som et visuelt blikkfang og som et naturlig samlingspunkt i stuen. Parkett på gulvet gir et helhetlig preg og fortsetter visuelt videre mot kjøkkenet. Rommets størrelse gir gode møbleringsmuligheter. Det er god plass til en stor sofagruppe, samtidig som man kan etablere en separat spiseplass uten at funksjonene kommer i konflikt med hverandre. Dette gjør stuen velegnet til både hverdagsbruk og når familie og venner samles. Spisestue: Mellom stuen og kjøkkenet ligger en naturlig sone som fungerer godt som spisestue. Den åpne løsningen gjør at spiseplassen blir en integrert del av boligens viktigste oppholdsarealer, samtidig som den har sin egen naturlige plassering. Her er det god plass til et større spisebord, noe som gir gode rammer for både hverdagsmåltider og selskaper. Den åpne forbindelsen mot stue og kjøkken skaper en sosial planløsning hvor de ulike funksjonene henger godt sammen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen forbindelse med stue og spisestue og er utformet med tanke på en sosial og praktisk bruk. Innredningen har glatte fronter og benkeplate i laminat, mens overskapene har glassfronter som gir innredningen et lettere uttrykk. Kjøkkenet er utstyrt med platetopp, stekeovn, oppvaskmaskin samt kjøleskap med fryser. Over platetoppen er det montert kjøkkenventilator med avtrekk ut. Innredningens alder er ikke kjent. Den åpne løsningen gjør at kjøkkenet får god kontakt med resten av oppholdsrommet, og samtidig får man en effektiv overgang mellom kjøkken, spiseplass og stue. Terrasse og uteplass: Fra stuen er det direkte adkomst til en terrasse på 10 m². Terrassen er oppført i trekonstruksjon og vender mot hagen, noe som gir en hyggelig og skjermet uteplass i tilknytning til boligens hovedoppholdsrom. Størrelsen gir plass til en sittegruppe og gjør terrassen velegnet til kaffepauser, måltider og avslappende dager utendørs. Den direkte adkomsten fra stuen gjør uteplassen til en naturlig forlengelse av oppholdsarealene i sommerhalvåret. Bad: Badet i første etasje ble pusset opp i 2019 og fremstår med en praktisk og funksjonell innredning. Gulv og vegger er belagt med fliser, mens taket har himlingsplater. Innredningen består av skap med profilerte fronter og servant. Videre er badet utstyrt med klosett og dusj på gulv, samt opplegg for vaskemaskin. Gulvet har varmekabler, noe som gir en behagelig temperatur og økt komfort. Ventilasjonen er basert på naturlig oppdriftsventilasjon. Badet ligger praktisk til i første etasje og fungerer som et naturlig våtrom for både beboere og gjester. Soverom: Første etasje inneholder ett soverom, noe som gir boligen en fleksibel løsning for familier, gjester eller den som ønsker soverom på ett plan. Rommet har vindu og ligger adskilt fra de øvrige oppholdsarealene via gangen. Plasseringen i første etasje kan også være praktisk for gjester eller familiemedlemmer som ønsker å unngå trapp til andre etasje. 2. etasje Loftstue: I andre etasje kommer man opp til en tilbaketrukket loftstue som fungerer som et eget oppholdsrom. Takhøyden er målt til 2,39 meter, og rommet oppleves som en fin og mer privat sone enn hovedstuen i første etasje. Loftstuen har parkett på gulvet og god plass til sofagruppe eller annen sittegruppe. Rommet kan brukes som TV-stue, lekerom, ungdomsavdeling eller et ekstra oppholdsrom, avhengig av familiens behov. Fra loftstuen og den tilhørende gangen fordeler adkomsten seg videre til soverommene, walk-in closet og badet. Planløsningen gjør dermed andre etasje til en naturlig privat sone med flere funksjoner samlet på samme plan. Soverom: Andre etasje har to soverom. Det største av rommene har speilvendte skyvedørsgarderober langs en hel vegg, noe som gir svært god oppbevaringsplass. Rommet har ellers god plass til dobbeltseng med tilhørende nattbord og øvrig møblering. Det andre soverommet er noe mindre, men har fortsatt en praktisk utforming og vindu med utsyn mot hage eller nærliggende omgivelser. Begge soverommene har parkett på gulvet. Sammen med soverommet i første etasje gir boligen totalt tre soverom, med mulighet for fleksibel bruk av øvrige rom etter familiens behov. Walk-in closet/soverom: I andre etasje ligger et eget walk-in closet med god kapasitet for oppbevaring. Rommet har hyller og hengestenger langs begge vegger, noe som gir effektiv utnyttelse av arealet og gode muligheter for organisering av klær, sko og tilbehør. Et eget omkledningsrom er en praktisk kvalitet som samtidig bidrar til å holde soverommene ryddige og frigjør skapplass i øvrige deler av boligen. Vinduet sørger for naturlig dagslys. Dette kan også brukes som soverom om walk-in closet ikke er ønskelig. Bad: Badet i andre etasje ble pusset opp i 2018. Rommet har fliser på både gulv og vegger, mens himlingen er utført med himlingsplater. Innredningen består av skap med glatte fronter og servant, i tillegg til klosett og dusj på gulv. Gulvet har varmekabler, som gir god komfort gjennom året. Badet har naturlig oppdriftsventilasjon, og det er montert friskluftsventil i vinduet for lufttilførsel. Badets plassering i andre etasje gjør det lett tilgjengelig fra både loftstue og soverommene og kompletterer den private delen av boligen på en god måte. Carport og ekstern bod: Til boligen hører det med carport som gir praktisk parkering skjermet for vær og vind. Fra carportområdet er det naturlig adkomst til boligens entré. I tillegg følger det med en ekstern bod som gir verdifull lagringsplass for blant annet sportsutstyr, hageredskaper, sykler og annet som ikke trenger å oppbevares inne i boligen. Samlet sett gir dette gode og praktiske oppbevaringsmuligheter. Overflater: Gulv: Laminat, parkett og fliser. Vegger: Tapet, sparklet og malte overflater. Himling: Himlingsplater. Lagring: Ekstern bod på 4 m² tilknyttet 1. etasje. Walk-in closet i 2. etasje plassert mellom to soverom. Tilhørende carport. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1989. Yttervegger i bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Bygningen er oppført med grunnmur og ringmur i betong. Boligen er oppført med støpt plate på mark. Fundamentering er ikke synlig og byggegrunn er ukjent. Tak: Taktekkingen er ifølge eier fra byggeår. Yttertaket er tekket med takstein og har undertak av sutakstplater. Yttertaket er utført i trekonstruksjon. Loftet er et kaldt loft med adkomst via loftsluke og luftespalter i gesimser. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall, ifølge eier fra byggeår. Nedløp har utkast på tomten. Det er montert stigetrinn mot pipe. Pipe/Ildsted: Boligen har elektrisk oppvarming og peis. Pipe og ildsted er ikke undersøkt eller vurdert i denne rapporten. Vinduer: Vinduer med isolerglass, fra byggeåret. Vinduer i entre har produksjonsdato 2015. Dører: Ytterdør i tre, fra byggeår. Skyveterrassedør med isolerglass, fra byggeår. Innvendige dører er profilerte dører. Trapper/adkomst: Trapp i trekonstruksjon. Rekkverk er montert. Rekkverkshøyde målt til ca. 0,87 m og 0,89 m. Balkong/terrasse: Terrasse i trekonstruksjon, målt til ca. 10 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannrør i kobber av eldre dato og plastrør. Hovedstoppekranen er lokalisert og enkelt funksjonstestet. Synlige avløpsrør er i plast. Varmtvannsbereder med kapasitet på ca. 287 liter, produsert i 2016. Boligen er tilknyttet felles varmtvannsanlegg. Det er etablert en midlertidig elektrisk varmtvannsbereder i boligen som alternativ forsyning. Sluk i plast i bad 1. etasje og bad 2. etasje. Automatisk lekkasjestopper er ikke installert på kjøkken. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon fra byggeåret. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad i 1. etasje har naturlig oppdriftsventilasjon. Bad i 2. etasje har naturlig oppdriftsventilasjon og friskluftsventil i vindu for lufttilførsel. Tekniske detaljer: Oppvarming via radiatorer tilknyttet felles varmeanlegg. Varmekabler i bad. Carport: Boligen har en tilhørende carport. Elektrisk anlegg: Sikringer av jordfeilautomater. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er observert mørke merker i undertaket (sutak). Slike merker er ofte ufarlige og kan være rester fra materialenes impregnering eller eldre påvirkning. Samtidig kan de i noen tilfeller tyde på fuktpåvirkning. Dersom det tilføres fukt over tid, kan treverket svekkes. Forholdet bør derfor følges med på, særlig etter perioder med kraftig nedbør, for å vurdere om tiltak er nødvendig. Det er registrert mose og begroing på taket. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. Undertak (det vanntette sjiktet) er av oljeimpregnerte trefiberplater som har passert en alder hvor tekkingen har usikker fremtidig funksjon. Impregneringen som skal avvise vann brytes ned over tid, noe som kan føre til at platene begynner å trekke til seg fukt, svelle og forårsake fuktrelaterte skader på omkringliggende materialer som lekter og takstoler. Det må derfor påregnes utskifting av undertaket på sikt. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Nedløp har utkast på tomten uten tilfredsstillende bortledning. Dette medfører økte fuktbelastninger mot grunnmuren, spesielt ved langvarig eller kraftig nedbør. Forholdet må sees i sammenheng med terrengforhold og drenering, som omtales nærmere i rapportens senere deler. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Det er observert fuktmerker enkelte steder på undertaket. Dette tyder på at det tidligere har vært fuktpåvirkning. Årsaken kan være tidligere lekkasjer eller kondens. Målinger med fuktmåler viste normale verdier på befaringstidspunktet, noe som indikerer at forholdet ikke var aktivt da. Det knytter seg likevel usikkerhet til tettheten over tid. Områdene bør følges opp, spesielt ved lengre perioder med nedbør eller snøsmelting. Ved tegn til ny fukt bør tettinger rundt gjennomføringer kontrolleres og utbedres. Det er synlige sprike gjennom undertak. Spikre gjennom undertak øker faren for kondens som igjen kan skape fuktskader/fuktmerker. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Det er ingen synlig sikring mot gnagere i overgangen mellom grunnmur og kledning. Dette gjør det enkelt for mus og andre skadedyr å ta seg inn i veggkonstruksjonen, hvor de kan gjøre materielle skader. Kledningen er montert tett mot beslag enkelte steder. Når det ikke er tilstrekkelig avstand mellom kledning og beslag, kan vann bli stående eller kapillærsuges opp i treverket. Dette øker muligheten for fuktskader over tid. Det anbefales å vurdere tiltak for å sikre bedre avrenning og lufting. Det er observert avflassing i malingen på deler av fasaden. Svekket overflatebehandling reduserer treverkets beskyttelse mot vær og fukt. Over tid kan dette medføre økt fuktbelastning, sprekkdannelser og risiko for skader i treverket. Det bør påregnes ny overflatebehandling. Lokale utskiftninger av kledning kan være nødvendig der tilstanden tilsier det. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Treverket er værslitt og har synlige sprekker. Når overflaten brytes ned og det oppstår oppsprekking, blir treverket dårligere beskyttet mot vær og fukt. Over tid kan dette føre til videre slitasje og økt risiko for fuktrelaterte skader, herunder begynnende råte dersom forholdet ikke vedlikeholdes. Vedlikehold som rengjøring, skraping og ny overflatebehandling bør påregnes. Enkelte vinduer har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. Det er registrert vinduer som tar i karmen ved åpning og lukking. Årsaken er ofte bevegelser i konstruksjoner/bygningen og/eller skjevheter i vinduer som kan oppstå over tid som følge av normal bruk og slitasje. Forholdet kan gi økt slitasje og tyngre betjening. Justering av vinduer anbefales. Det er registrert kondens på innsiden av glasset. Dette oppstår når varm og fuktig inneluft treffer kalde glassflater. Dersom forholdet vedvarer, kan fukt over tid trekke inn i vinduskarmen og bidra til slitasje eller skader i tilstøtende materialer. Det er observert fuktmerker i karmen, noe som indikerer at vinduet har vært utsatt for fuktpåvirkning. Forholdet tilsier behov for tiltak for å redusere kondens, eksempelvis bedre ventilasjon eller vurdering av vinduets isolerende egenskaper. - Ytterdører | Ytterdør tar i karmen. Dette indikerer et mindre justeringsbehov eller svak skjevhet. Forholdet kan føre til økt slitasje på både dør og karm, og døren kan oppleves treg ved åpning og lukking. Justering bør påregnes for å redusere videre slitasje. Isolerglassene har nådd en alder der det erfaringsmessig foreligger en usikker fremtidig funksjon. Over tid svekkes kantforseglingen mellom glasslagene, noe som øker risikoen for punktering og redusert isolasjonsevne. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Forankringen vurderes som utilstrekkelig. Dette innebærer at konstruksjonen ikke er godt nok festet. Svak forankring kan føre til økt bevegelse og gradvis svekkelse over tid, spesielt ved belastning og værpåvirkning. Forholdet bør forbedres for å sikre stabilitet og redusere risikoen for videre skader. - Innvendige dører | Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. - Bad 1. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er registrert mangelfull utførelse rundt rørgjennomføringer. Tettingen rundt rørene fremstår ikke som tilfredsstillende. Dette kan føre til økt risiko for at fukt trenger inn i konstruksjonen over tid. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. Membranen opplyses å være skiftet, mens sluket er av eldre type. Det foreligger ikke dokumentasjon på at sluk og membran er en godkjent kombinasjon. Overgangen mellom nytt tettesjikt og eksisterende sluk er et område hvor det erfaringsmessig kan oppstå utettheter, og forholdet medfører derfor en noe økt risiko for fuktskade over tid. Høydeforskjellen mellom topp slukrist og ferdig gulv ved dørterskelen er lavere enn 25 mm. Dette gir usikkerhet om membranen har tilstrekkelig høyde ved døråpningen til å holde tilbake vann. Ved lekkasje eller større vannmengder kan det være økt risiko for at vann renner ut av badet eller påvirker konstruksjonen ved terskelen. Det foreligger ingen dokumentasjon på utført vanntetting, og det ble heller ikke observert synlige tegn til membran. Når vanntett sjikt ikke kan bekreftes, oppstår det usikkerhet om hvordan konstruksjonen er beskyttet mot fukt. At membran ikke er synlig er vanlig i enkelte typer løsninger, men forholdet ligger likevel under kriteriene for tilstandsgrad 2. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er registrert svelling i baderomsinnredningen. Slike skader oppstår ofte som følge av fuktpåvirkning over tid, for eksempel fra vannsøl eller høy luftfuktighet. Forholdet påvirker hovedsakelig utseende og holdbarhet, og utskifting av skadet del kan bli nødvendig. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Det er ikke tilstrekkelig lufttilførsel til rommet, for eksempel via spalte under dør eller annen løsning. Manglende tilluft kan redusere effekten av avtrekket, slik at fuktig luft blir værende lenger i rommet. Over tid kan dette gi økt fuktbelastning og redusert uttørking av overflater. Det anbefales å etablere løsning for tilluft. Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - Bad 2. etasje - Overflater, vegger og himling | Det er observert sprekker i enkelte fliser. Slike sprekker er ofte av kosmetisk betydning, men kan også være et tegn på bevegelser i underlaget. Årsaken er ikke nærmere avklart. Det anbefales å følge med på området og vurdere utbedring ved endringer. - Bad 2. etasje - Overflater gulv | Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner – både direkte og via fuktig luft. - Bad 2. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluket er plassert nær vegg (mindre enn ca. 300 mm). Dette gir begrenset plass for sikker utførelse av tettesjikt i overgangen mellom gulv og vegg, og tettheten kunne ikke verifiseres ved visuell kontroll. Løsningen avviker fra anbefalt utførelse. Sluket var ikke rengjort ved befaringen. Smuss og belegg gjorde at detaljer i sluket ikke kunne kontrolleres. Når sluk ikke lar seg inspisere, settes tilstandsgrad 2. Rengjøring og nærmere kontroll anbefales. Det er registrert mangelfull utførelse rundt rørgjennomføringer. Tettingen rundt rørene fremstår ikke som tilfredsstillende. Dette kan føre til økt risiko for at fukt trenger inn i konstruksjonen over tid. Høydeforskjellen mellom topp slukrist og ferdig gulv ved dørterskelen er lavere enn 25 mm. Dette gir usikkerhet om membranen har tilstrekkelig høyde ved døråpningen til å holde tilbake vann. Ved lekkasje eller større vannmengder kan det være økt risiko for at vann renner ut av badet eller påvirker konstruksjonen ved terskelen. Membranen opplyses å være skiftet, mens sluket er av eldre type. Det foreligger ikke dokumentasjon på at sluk og membran er en godkjent kombinasjon. Overgangen mellom nytt tettesjikt og eksisterende sluk er et område hvor det erfaringsmessig kan oppstå utettheter, og forholdet medfører derfor en noe økt risiko for fuktskade over tid. Det foreligger ingen dokumentasjon på utført vanntetting, og det ble heller ikke observert synlige tegn til membran. Når vanntett sjikt ikke kan bekreftes, oppstår det usikkerhet om hvordan konstruksjonen er beskyttet mot fukt. At membran ikke er synlig er vanlig i enkelte typer løsninger, men forholdet ligger likevel under kriteriene for tilstandsgrad 2. Sluket har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Eldre sluk gir større mulighet for slitasje som kan føre til utettheter. - Bad 2. etasje - Ventilasjon | Avtrekket skjer ved naturlig oppdrift uten mekanisk vifte. Luftutskiftingen vil da variere med temperatur- og trykkforhold, og avtrekket kan i perioder være begrenset. Dette kan føre til at fuktig luft blir stående lenger i rommet, noe som over tid kan gi økt fuktbelastning ved normal bruk. Løsningen er vanlig i eldre boliger, men vurderes som TG 2 etter NS 3600. - Innvendige vannledninger | PEX-rør (plastrør) er koblet direkte til varmtvanns-berederen. Plastrørene tåler ikke like høy varme som berederen kan gi, og kan derfor bli sprø over tid. Det øker risikoen for lekkasjer i tilkoblingen. Rørene er ikke tilfredsstillende klemt/festet. Dette gjør at rørene kan bevege seg, noe som kan føre til slaglyd, i tillegg til at rørene er mer utsatt for skader. Vannledningene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men hvor lenge de holder videre avhenger av kvalitet, vanntrykk og bruk. Utskiftning må derfor påregnes på sikt, uten at det kan angis en presis dato. - Innvendige avløpsrør | Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ingen luftespalte under døren mot badet eller annen tilluftåpning. Manglende tilluft kan begrense avtrekket og føre til fuktopphopning i rommet. En spalte eller lignende bør etableres. - Vannbåren varme (radiator og gulvvarme) | Reguleringsventilene i boligen er eldre. Slike ventiler kan bli slitt over tid, noe som kan gi unøyaktig varmeregulering. Utskiftning bør påregnes på sikt, avhengig av tegn på slitasje. Vannrørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har større mulighet for lekkasjer, men nøyaktig tidspunkt for utskifting er vanskelig å forutsi. - Grunnmur og fundamenter | Det er synlige riss i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad 2. etasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | På grunn av manglende tilgang bak dusjsonen, ble hulltakingen med fuktmåling utført utenfor områder som normalt er mer utsatt for fuktpåvirkning, og gir etter NS3600 TG IU. Dette kan imidlertid redusere påliteligheten av målinger og observasjoner. - Fuktsikring og drenering | Boligen er oppført med støpt plate på mark. Fuktsikringen for slike konstruksjoner ligger normalt skjult og kan ikke kontrolleres. Det er i dette tilfellet ikke vært mulig å undersøke om det er noe fuktsikring om denne er tilfredstillende. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Elektrisk anlegg | Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Felles varmeanlegg, elektrisitet og peis. Radiatorer tilknyttet felles varmeanlegg og varmekabler på bad. Flere radiatorer i boligen er demontert og fjernet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst skjer via privat vei (felles avkjørsel) som vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon og vann- og avløpsgebyr. Det er 4 terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsprognose for 2026: - Renovasjonsgebyr: kr 10 973 ,- - Vann- og avløpsgebyr: kr 11 580 ,- - Renter: kr 223 ,- - Eiendomsskatt: kr 0 ,- Totalt: kr 22 775,68 ,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Aktsomhetsgrad for radon på eiendommen er klassifisert som middels til lav. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 22 776
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.