Grevlingveien 1

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 281 m²
BRA-i: 250 m²
BRA-e: 31 m²
TBA: 31 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasje, samt på opparbeidet parkeringsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 220 m² på eiet tomt.

Byggeår

1955

Innhold

Horisontaldelt tomannsbolig over tre etasjer som består av følgende rom: Kjeller: Felles trapperom, to kjellerstuer, vaskerom, bad og tre boder. 1. etasje: Felles entré/trapperom, gang, fire soverom, bad, kjøkken og stue. 2. etasje: Trapperom, gang, to soverom, bad, kjøkken og stue. Fra stuen i 1. etasje er det utgang til en veranda på 19 m². Fra stuen i 2. etasje er det utgang til en balkong på 12 m². I tillegg er det oppført garasje, vedbod og utvendig bod på eiendommen. Utvendig bod ligger delvis utenfor tomtegrensen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. To kjellerstuer er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Hel horisontaldelt tomannsbolig over tre plan samt hems, bestående av to registrerte boenheter og felles kjeller. Boligen ble oppført i 1955 og utvidet med tilbygg og balkonger i 1995. Eiendommen har gjennomgått flere løpende oppgraderinger, blant annet med installasjon av luft-til-luft varmepumper i 2022 og ny ytterdør i 2024. Felles entré og trapperom: Entréen har flislagt gulv og panelte vegger. Rommet binder etasjene sammen via malt tretrapp til andre etasje og kjeller, og har adkomst via malt ytterdør med to lags glass fra 2024. Stue - 1. etasje: Stuen og spisestuen har laminat på gulv, panelte vegger og hvitmalt panel i himling. Rommet er utstyrt med en klassisk teglsteinspipe med peis, en nyere installert ovn og en luft-til-luft varmepumpe montert i 2022. Fra stuen er det direkte utgang til verandaen. Veranda - 1. etasje: Nordøstvendt veranda i trekonstruksjon med rekkverk i tre og dekke av terrassebord. Uteplassen har direkte utgang fra stuen og trappeadkomst ned til hagen. Kjøkken - 1. etasje: Kjøkkenet har profilert innredning med hvite fronter og benkeplate i laminat. Rommet er utstyrt med integrerte hvitevarer bestående av platetopp, stekeovn, oppvaskmaskin og kjøl/fryseskap, samt kjøkkenventilator med utblåsning. Bad - 1. etasje: Badet har flislagte vegger og flislagt gulv med elektriske varmekabler og smøremembran. Himlingen er kledd med panel, og rommet er innredet med nedfelt servant i baderomsinnredning, toalett og dusjkabinett. Ventilasjonen ivaretas av naturlig avtrekk via lufteventil i yttervegg. Fire soverom - 1. etasje: Leiligheten har fire soverom plassert i samme etasje, med overflater av laminat på gulv og malte flater på vegger. Rommene gir god plass til seng og garderobeløsninger, og ett av rommene har hemsstige tilknyttet hems over. Stue - 2. etasje: Stuen i andre etasje har laminatgulv og lysmalte vegger. Rommet er utstyrt med en luft-til-luft varmepumpe fra 2022 som sørger for oppvarming, og har dør med utgang til balkongen. Balkong - 2. etasje: Nordøstvendt balkong i trekonstruksjon med dekke av terrassebord og rekkverk i tre. Balkongen nås direkte fra stuen i andre etasje. Kjøkken - 2. etasje: Kjøkkenet er innredet med glatte, hvite fronter og benkeplate i laminat. Det er opplegg og plass for frittstående hvitevarer som komfyr, oppvaskmaskin og kjøl/fryseskap, samt kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad - 2. etasje: Badet er utstyrt med våtromsvinyl på gulv med elektriske varmekabler og malte plater på veggene. Innredningen består av nedfelt servant i servantskap, toalett og dusjkabinett. Rommet har naturlig ventilasjon med lufteventil i yttervegg og tilluft under dør. To soverom - 2. etasje: I andre etasje ligger to soverom med laminat på gulv og malte platekledde overflater. Begge rommene har plass til seng og garderobeløsninger. Innredede rom - kjeller: Kjelleren inneholder to innredede rom benyttet som oppholdsrom og kjellerstuer. Rommene har overflater med teppe, betong og fliser på gulv, samt vegger av panel og pusset, malt mur. Vaskerom - kjeller: Vaskerommet har vegger og tak i malt betong samt flislagt gulv. Rommet har opplegg for vaskemaskin, eldre stålsluk og naturlig ventilasjon via felles luftepipe. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Bad - kjeller: Badet i kjelleren har flislagte overflater på vegger og gulv, med elektriske varmekabler og smøremembran. Rommet er innredet med sanitærutstyr, eldre soilsluk og avtrekksventilasjon. Overflater: Gulv: Laminat i 1. og 2. etasje, flis i entré/gang og bad 1. etasje, vinylbelegg på bad 2. etasje, flis og teppe i kjeller. Vegger: Malt panel, malte plater, tapet, malt betong/mur, samt flis på bad i 1. etasje og kjeller. Himling: Malt betong, malte plater og malt panel. Lagring: Lagringsplass i tre boder i kjeller, kaldtloft på hoveddel med lufting i gavl, isolert loftsbod over tilbygg samt hems for 2. etasje. I tillegg medfølger utvendig garasje, vedbod og utvendig bod på 31 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 23.09.2026. Bygning: Hel horisontaldelt tomannsbolig oppført i bindingsverk med stående bordkledning. Kjeller i betongkonstruksjon for opprinnelig del og lecablokker for påbygget del. Grunnmur i betong for eldre del og murte blokker for tilbygget del. Fundamenter er ikke synlige, normalt for byggeåret var stripefundament av betong eller såleblokk som ligger under grunnmurer. Byggegrunn er ukjent og ikke tilgjengelig for visuell inspeksjon. Betonggulv og etasjeskiller ned mot kjeller og trebjelkelag mellom 1. og 2. etasje. Gulv mot grunn er bygget uten fuktsperre under betongdekke. Tilbygget del kan ha krypkjeller. Tak: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og undertak av rupanel. Det er kaldtloft på hoveddel med lufting i gavl og skråhimling/isolert loftsbod over tilbygg. Taket er tekket med betongtakstein og besiktiget fra bakkenivå. Pipe/Ildsted: Teglsteinspipe fra byggeår som går fra kjeller og over tak, og det er montert peis i stuen i 1. etasje. Feieluke i kjeller. Nyere ovn er installert i stuen. Innvendig pipeløp er ikke kontrollert. Vinduer: Malte trevinduer med 2-lags glass, hovedsakelig fra 1970-tallet. Eldre kittede kjellervinduer med ytre vindu og innvendig varevindu. Det er noen nyere trevinduer med 2-lags isolerglass. Dører: Hovedytterdøren er malt og har 2-lags glass, skiftet i 2024. Malte balkongdører i tre med 2-lags glass av eldre dato. Innvendige dører er malte fyllingsdører og skyvedør, samt heltredører i furu med fyllinger i kjeller. Trapper/adkomst: Trapp ved inngangsparti i stål med rekkverk. Trapp til veranda i trekonstruksjon. Malt tretrapp ned til kjeller og opp til 2. etasje. Balkong/terrasse: Veranda i 1. etasje mot nordøst på ca. 19 m² og balkong i 2. etasje mot nordøst på ca. 12 m². Veranda og balkong er utført i trekonstruksjon med rekkverk i tre og dekke av terrassebord, fundamentert på betong og dryppsikring av plast uten renne. VVS-installasjoner: Vannledninger i kobber og noen vannledninger i plast, stoppekran i vaskerom. Innvendige avløpsrør er av PP-plastrør og støpejernsrør fra før 1990. Varmtvannsbereder på 287 liter plassert i bod i kjeller med avrenning til avløp. Ventilasjon: Periodisk mekanisk avtrekk fra ett kjøkken og ett bad. Naturlig ventilasjon med tilluft fra ventiler på vegg/vindu. Kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er luft-til-luft-varmepumpe i 1. og 2. etasje, montert i 2022 ifølge eier. Leilighetene har brannvarsler og brannslokker som er yngre enn 10 år. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg med automatsikringer. Eier har gjennomgått spørsmål vedrørende det elektriske anlegget. Varmekabler og elektrisk utstyr er ikke funksjonstestet av takstmann. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn, og det er gjort endringer i anlegget etter 1. januar 1999. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom kjeller – Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er eldre stålsluk med påvist rust. Klemring er kun montert øverst i dekke. Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon. Det er luke i gulvet hvor vann kan renne ned under gulvet. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Det bør etableres vanntett sjikt og tettes rundt luken i gulvet for å hindre at vann kan renne ned under gulvet. Konsekvensen av manglende vanntett sjikt og utetthet rundt luken er økt risiko for fuktskader og råte i underliggende konstruksjoner, samt mulig utvikling av sopp og mugg. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist noe mose på tekkingen. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det bør fjernes mose fra taktekkingen for å forhindre opphopning av fuktighet, som kan føre til redusert levetid på takstein og økt risiko for frostsprengning. Det anbefales også at taket inspiseres nærmere av fagperson under sikre forhold, da begrenset besiktigelse fra bakkenivå kan medføre at skader ikke oppdages. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Takkonstruksjon/loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen både i hoveddel og tilbygget del. I tilbygget del er det misfarging på vegg. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen for tilbygget. Det er kun lufting i form av vinduer på hems. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktskjolder og misfarging, da dette kan skyldes enten kondens eller lekkasje. Dersom årsaken ikke utbedres, er det risiko for videre fuktskader, råte og soppdannelse, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert levetid på konstruksjonen. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Kledning uten luftning var en vanlig løsning i byggetiden. Når kledningen en gang skal skiftes anbefales det å endre løsning til luftet kledning. - Vinduer | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Kjeller: Ett yttervindu er knust og må ha nytt glass. Kitt er gammelt og har sprekker. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Balkongdører | Karmene i dører er værslitte og det er sprekker i trevirket. Malte balkongdører med 2-lags glass. Dørene er godt vedlikeholdt uten vesentlige skader. På grunn av alder vil dør og glass ha dårligere isoleringsevne enn nye og pakninger, beslag og lignende har brukt opp mesteparten av sin levetid. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Kun lokale tiltak er påkrevet, alder og slitasje tilsier at oppgradering må forventes. - Balkonger og verandaer | Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Balkong i 2. etasje har noen terrassebord med råte. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Murpuss faller av betongfundament under veranda. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er 94 cm høyt rekkverk, dagens krav er 100 cm. Råteskadede terrassebord på balkongen i 2. etasje bør skiftes ut, og øvrige overflater bør vedlikeholdes for å forhindre videre forringelse. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til ytterligere skadeutvikling, redusert levetid og økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Værslitt og oppsprukket trevirke bør utbedres eller skiftes ut for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for råte og skader på konstruksjonen. Regelmessig vedlikehold vil forlenge levetiden og sikre sikker bruk av veranda og balkong. Murpussen på betongfundamentet under verandaen bør utbedres for å hindre videre forvitring og skade på konstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det føre til redusert levetid på fundamentet og økt risiko for fuktskader. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. - Overflater gulv | Det er bom og sprekk i flis i entré. Fliser med bom og sprekker bør utbedres eller skiftes ut for å unngå videre skade og redusert funksjon. Dersom dette ikke utbedres, er det økt risiko for at flisene løsner, knuser eller gir redusert varmeledningsevne. - Overflater vegger og himlinger | Noe sår/merker og ufagmessigheter. Det anbefales at overflater med sår, merker og ufagmessigheter utbedres for å sikre et helhetlig og varig resultat. Ufagmessig utførelse kan medføre redusert kvalitet, økt risiko for skjulte feil og behov for hyppigere vedlikehold eller fremtidige utbedringer. - Rom under terreng | Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Søk med fuktindikator indikerer noe forhøyet fuktnivå i gulv og nederst på noen vegger. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og utbedre forholdet, samt reparere eller fornye skadede overflater. Ventilering av kjeller bør forbedres og det bør følges med på situasjonen. Ytterligere tiltak kan bli nødvendig avhengig av bruken av kjelleren. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. - Innvendige trapper | Rekkverk er løst i kjellertrapp. Begge trapper har noe merker og sår. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs. at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Rekkverket i kjellertrappen bør festes forsvarlig for å unngå risiko for fallulykker. Merker og sår i trappene bør utbedres for å forhindre ytterligere slitasje og for å opprettholde sikkerhet og estetikk. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Innvendige dører i kjeller | Det er påvist monteringsavvik, slitasje og skjevheter på enkelte dører. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Bad 2. etasje – Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad 2. etasje – Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det kan ikke påvises at vegger i våtsone er utført i fuktbestandige materialer i henhold til forskrift. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad 2. etasje – Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann brer seg utover gulvet utover nedslagsfeltet ved normal bruk av dusj- og badekar og blir stående. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Det anbefales å beholde løsningen med tett dusjkabinett. Kabinettet har avrenning direkte til sluk. - Bad 2. etasje – Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon. Vanntett sjikt på vegg er malt. Det kan derfor ikke med sikkerhet fastslås om det er benyttet godkjente materialer som våtromsplater eller godkjent malingssystem med duk på veggen. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Det anbefales å vurdere tilstanden på det vanntette sjiktet nærmere og gjennomføre nødvendige utbedringer. Ved mangelfull funksjon bør våtrommet oppgraderes eller rehabiliteres med nytt, godkjent tettesjikt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Bad 2. etasje – Ventilasjon | Det er kun lufteventil i yttervegg. Manglende ventilasjon (kun lufteventil) kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. - Bad 1. etasje – Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad 1. etasje – Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad 1. etasje – Overflater gulv | Det påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Det er noen dårlige fuger. Det anbefales å beholde løsningen med tett dusjkabinett. Kabinettet har avrenning direkte til sluk. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket og redusert sklisikkerhet på gulvet. Dårlige fuger bør utbedres for å hindre fuktinntrengning, som kan føre til skader på underliggende konstruksjoner og økt risiko for mugg- og råteskader. - Bad 1. etasje – Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det skal primært benyttes mansjett og membran 2,5 cm over gulv på gjennomføringer. Det er smurt noe membran på rørgjennomføring, men ikke tilstrekkelig. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Bad 1. etasje – Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss/avskallinger på servant eller lignende utstyr. Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Svake riss i overflater/glasur er hovedsakelig av kosmetisk betydning, men kan over tid utvikle seg og føre til økt slitasje eller misfarging. Det anbefales å følge med på utviklingen av rissene. Dersom de forverres eller gir praktiske problemer, bør utbedring eller utskifting vurderes. Skader eller svelling på innredning indikerer fuktpåvirkning og kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning av materialer og risiko for muggdannelse. Det anbefales å kartlegge årsaken til skadene og utbedre eventuell fuktkilde. Skadet innredning bør repareres eller skiftes ut, og det bør sikres at nye materialer er tilpasset bruk i våtrom. - Bad 1. etasje – Ventilasjon | Det er kun lufteventil i yttervegg. Det er lite lufting under dør. Manglende ventilasjon (kun lufteventil) kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Det anbefales å montere elektrisk vifte og å etablere bedre tilluft. - Vaskerom kjeller – Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Vaskerom kjeller – Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Gulvet er ujevnt og har varierende fall. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Vaskerom kjeller – Ventilasjon | Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon). Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Det anbefales å montere elektrisk vifte. - Bad kjeller – Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad kjeller – Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Gjennomføring for avrenning for varmtvannstank er ikke tettet. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Gjennomføringen for avrenning fra varmtvannstank bør tettes forsvarlig for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen. Manglende tetting medfører økt risiko for fuktskader og påfølgende skadeutvikling i tilstøtende bygningsdeler. - Bad kjeller – Overflater gulv | Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at fuger har riss/sprekker. Sprekker i fliser på våtrom kan gi åpninger for fuktinntrengning bak flislaget. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkene, for eksempel bevegelser i underlaget eller utførelsesfeil. Skadde fliser bør skiftes ut, og underlaget samt membran bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å fjerne skadet fugemasse og fuge på nytt med egnet materiale. - Bad kjeller – Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Det anbefales å installere tett dusjkabinett. - Bad kjeller – Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Skader eller svelling på innredning indikerer fuktpåvirkning og kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning av materialer og risiko for muggdannelse. Lokal utbedring må utføres. - Bad kjeller – Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Kjøkken 2. etasje – Overflater og innredning | Det er noe sår og begynnende delaminering på innredningen. Det anbefales å utbedre sår og delaminering på innredningen for å forhindre videre skade og redusert levetid på kjøkkeninnredningen. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til ytterligere forringelse og behov for utskifting på et tidligere tidspunkt. - Kjøkken 1. etasje – Overflater og innredning | Det er sår og skader på innredningen. Sår og skader på innredningen bør utbedres for å hindre videre forringelse og opprettholde funksjon og estetikk. - Innvendige vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Ufagmessig utførelse kan føre til økt risiko for lekkasjer, vannskader og redusert levetid på installasjonen. Det anbefales å få utført kontroll av fagkyndig og utbedre anlegget i henhold til gjeldende krav. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Fuktsikring og drenering | Deler av bygget mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Deler av vannledningsnettet kan være eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Deler av avløpsnett kan være eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Helse, miljø og sikkerhet - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp til veranda. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Pipe og ildsteder | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Elektrisk anlegg | Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Beboer opplyser at sikring kan løses ut om man kjører 2 vaskemaskiner på samme tid. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det anbefales å få en kvalifisert elektriker til å gjennomgå det elektriske anlegget, spesielt med tanke på at sikringen løser ut ved samtidig bruk av to vaskemaskiner. Dette kan tyde på at anlegget er underdimensjonert eller har feilbelastning, noe som kan medføre økt risiko for varmgang og brann. Videre bør det gjennomføres el-tilsyn, da det er over 5 år siden sist kontroll, for å redusere risikoen for skjulte feil og mangler. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe i 1. og 2. etasje (montert i 2022 ifølge eier). Peis og nyere ovn i stue i 1. etasje. Elektriske varmekabler i gulv på bad i kjeller, 1. etasje og 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Selger har ikke bebodd boligen, og det foreligger derfor ingen historikk over strømforbruket.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ny hovedytterdør med tolags glass 2023: - Ny pumpe i avløpskum, utført av Intec Pumper AS 2022: - Montert to luft-til-luft-varmepumper i 1. og 2. etasje, utført av Norsk Klimasenter AS 2014: - Tilknytning til offentlig avløp samt nye vann- og kloakkledninger av plast inn til bygget 2012: - Etablert bad i kjeller med fliser og varmekabler - Deler av drenering fornyet ca. 2012: - Etablert bad i 2. etasje med vinylbelegg og varmekabler ca. 2005: - Etablert bad i 1. etasje med fliser og varmekabler

Radon

Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling, se www.dsa.no for nærmere informasjon samt for å se aktsomhetskart som viser radonnivåer i ulike områder i Norge. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04. Eier har ikke utført måling av denne boligen. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m3), samt for eventuelle utbedringstiltak som må igangsettes og betales. Dersom boligen skal leies ut, gjøres det oppmerksom på at for høye verdier (grenseverdien er på 200 Bq/m3) kan være gyldig oppsigelsesgrunn for leietaker. Bygget er ikke utført med radonsperre, da dette ikke var et krav i byggeåret.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.