Pastor Blaauws vei 30

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 502 m²
BRA-i: 451 m²
BRA-e: 51 m²
TBA: 47 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er en frittstående garasje på eiendommen. For øvrig er det gode parkeringsmuligheter på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 3 149 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er pent opparbeidet med store plenarealer, diverse beplantning, hekker og trær. Terrenget er delvis flatt og delvis skrånende. Det er etablert asfaltert gårdsplass med gode parkeringsmuligheter. Eiendommen har tinglyst erklæring hvor naboeiendommen gnr. 105 bnr. 20 har bruksrett til felles avkjørsel over eiendommen.

Innhold

Eiendommen består av to frittstående eneboliger på felles tomt (Pastor Blaauws vei 30 og 32). Boligene inneholder følgende rom: PASTOR BLAUUWS VEI 30 1. etasje: Vindfang, gang, stue, innvendig bod, toalettrom og to soverom. Bruksendringer i etasjen er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen. Underetasje: Vindfang, gang, stue, kjøkken, bad og innvendig bod. Bruksendringer i etasjen er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen. Loft: Gang, boder og to innredede rom. Bruksendringer i etasjen er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen. Ingen av de innredede rommene er godkjent som separate soverom. Kjeller: Gang, innvendig bod og vaskerom. Bruksendringer i etasjen er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen. Etasjen er ikke godkjent for varig opphold. Pastor Blaauws vei 30 har en veranda på 9 m² med utgang fra stuen i 1. etasje, i tillegg til en platting på 22 m² på tomten. PASTOR BLAUUWS VEI 32 1. etasje: Vindfang, stue, kjøkken, gang, mellomgang, bad, innredet rom/kontor og to soverom. Innredet rom er i godkjente byggetegninger uten rombenevnelse. Megler får ikke kontrollert eventuelle lovligheter, og om rommet er godkjent for varig opphold eller ikke. Kjeller: Gang, to innvendige boder, teknisk rom, bad, badstue og hobbyrom. Hobbyrommet benyttes i dag som en kjellerstue, men er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen. Etasjen er ikke godkjent for varig opphold. Pastor Blaauws vei 32 har et totalt veranda-areal på 16 m². I tillegg er det oppført garasje på 40 m² og bod på 11 m² i tilstøtende bygg på eiendommen.

Standard

Eiendommen består av to frittstående eneboliger på en felles, romslig tomt. Pastor Blaauws vei 32 ble oppført i 1979 og strekker seg over en hovedetasje samt kjeller, med tilstøtende garasje og bod på tomten. Pastor Blaauws vei 30 ble oppført i 1952 og er fordelt over underetasje, første etasje, loft og kjeller. Begge boligene har innholdsrike planløsninger med gode oppholdsrom, flere uteplasser og rikelig med lagringsplass, med en eldre standard der det foreligger behov for oppgraderinger og modernisering. PASTOR BLAUUWS VEI 30 U. etasje Vindfang og gang: Fra inngangspartiet er det adkomst til underetasjen via et vindfang med lysmalte vegger og flislagt gulv. Her er det en praktisk skyvedørsgarderobe med speilfronter og smarte stativ- og hyllesystemer som gir gode muligheter for oppbevaring. En dør med glassfelt leder videre inn til den romslige gangen, som fungerer som et naturlig fordelingsareal til underetasjens øvrige rom. Stue: Stuen er svært romslig og har flere vindusflater som gir gode lysforhold og en behagelig atmosfære. Det gjennomgående gulvet bidrar til et helhetlig uttrykk og tilfører rommet varme. Her er det god plass til å skape ulike soner, med både en komfortabel sittegruppe, egen TV-sone og et større spisebord eller langbord. Rommets gode størrelse og fleksible utforming gjør det enkelt å tilpasse innredningen etter behov og ønsker. Oppvarming skjer via panelovner på veggen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i en delvis åpen løsning mot stuen, og fremstår som et romslig og funksjonelt kjøkken med gode arbeidsflater og rikelig med oppbevaringsplass i skuffer og skap. De brune overflatene kombineres med røde fliser mellom benkeplaten og overskapene, noe som tilfører rommet et særpreget uttrykk og en fin kontrast. Innredningen har profilerte fronter og laminert benkeplate med nedfelt oppvaskkum. Det er avsatt plass til alle nødvendige hvitevarer, og kjøkkenet har ventilator med utkast til yttervegg. Den delvis åpne løsningen mot stuen gir en sosial og innbydende atmosfære, samtidig som kjøkkenet beholder en tydelig og praktisk avgrensning. Bad: Badet har flislagte overflater og malte plater i taket. Innredningen består av dobbel servant med underskap, speil og overskap med integrert belysning. Videre er det gulvstående toalett og et dusjhjørne med glassdører. Downlights i taket og vinduet sørger for naturlig lys og gode muligheter for lufting. Bod: I etasjen finnes det også en praktisk bod som gir ekstra oppbevaringsplass og gjør det enkelt å holde orden. 1. etasje Vindfang og gang: Vindfang som igjen fører deg videre til en praktisk innvendig bod. Gangen leder videre til et av soverommene, toalettrommet og trapperommet med adkomst til en tilbaketrukket loftsetasje. Trapperommet kan lukkes med dør, noe som bidrar til et ryddig og helhetlig uttrykk. Både vindfanget og gangen har god plass til garderobeløsninger, med gode muligheter for oppbevaring av yttertøy og sko. Stue: Stuen er boligens naturlige samlingspunkt, med store vindusflater fra flere retninger som slipper inn rikelig med naturlig lys og skaper en lun og innbydende atmosfære. Gulvet tilfører rommet særpreg og står i fin kontrast til de lysmalte panelvegger. Rommet har en god og fleksibel planløsning med flere naturlige soner for innredning. Her er det god plass til sofagruppe, lenestoler, TV-møbler, spisebord og kommoder. Sentralt i rommet står en mursteinspipe med peisinnsats, som tilfører både varme og hygge på kjølige kvelder. Fra stuen er det også utgang til en hyggelig veranda, som fungerer som en naturlig forlengelse av stuen og gir en fin overgang mellom inne- og uterom i sommerhalvåret. Veranda: Verandaen er oppført i trevirke og er utstyrt med markise som skjermer mot både vær og vind. Dette er en hyggelig forlengelse av boligen, med gode muligheter for å nyte både rolige morgenstunder med kaffekoppen og lange, sene sommerkvelder utendørs. Det er god plass til å innrede med en komfortabel sittegruppe og grønne planter, og de gode solforholdene gjør verandaen til et naturlig sted for avslapning og hyggelige stunder. Herfra har man trivelig utsyn mot egen hage, som skaper en fin og usjenert ramme rundt uteplassen. Toalettrom: Toalettrommet ligger praktisk til med enkel adkomst fra ene soverommet og gangen. Rommet har en funksjonell utførelse med gulvstående toalett og servant. Gulvet er av laminat, mens veggene har malte overflater. En praktisk løsning som dekker de daglige behovene på en hensiktsmessig måte. Soverom: I etasjen finnes totalt to soverom av ulike størrelser, med gode bruksmuligheter. Hovedsoverommet har belegg på gulvet og malte veggoverflater i en behagelig grønntone. To vinduer slipper inn rikelig med naturlig dagslys og gir hyggelig utsyn mot grønne omgivelser. Rommet har god plass til dobbeltseng, nattbord og garderobeløsninger, og fremstår som et innbydende sted for hvile og avslapning. Det andre soverommet er noe mindre, men har en praktisk størrelse med plass til seng og øvrig ønsket innredning. Rommet kan enkelt tilpasses etter behov og egner seg godt som barnerom, gjesterom eller hjemmekontor. Her er det flislagt gulv og malte vegger i samme lune grønntone som på hovedsoverommet, noe som skaper en fin visuell sammenheng mellom rommene i etasjen. Bod: Fra inngangspartiet er det enkel adkomst til en praktisk innvendig bod. Boden gir gode oppbevaringsmuligheter og kan fint innredes med hyllesystemer eller annen smart oppbevaring etter behov. Loft Gang: Loftsetasjen nås via et eget trapperom, og fra gangen er det enkel adkomst til etasjens innredede rom. I gangen er det også etablert flere bodarealer for enkel oppbevaring. Etasjen oppleves som tilbaketrukket og rolig, med fleksible arealer som kan tilpasses etter ulike preferanser og behov. Det gjøres oppmerksom på at loftsetasjen ikke er omsøkt eller godkjent av kommunen som oppholdsareal. Innredede rom: I etasjen finnes det to innredede rom med varierende takhøyde, lysmalte veggoverflater og gjennomgående gulv. Rommene har gode og fleksible arealer som kan tilpasses ulike behov, og egner seg eksempelvis som hobbyrom, lekerom, oppbevaringsrom eller treningsrom. Det gjøres oppmerksom på at ingen av de innredede rommene er søkt godkjent varig opphold. Kjeller Gang: Kjelleretasjen nås via et eget trapperom, og fra gangen er det videre adkomst til etasjens bodarealer og vaskerom. Etasjen har et enkelt og funksjonelt preg, med betongoverflater på både gulv og vegger. Det gjøres oppmerksom på at det ikke foreligger godkjente bygningstegninger for etasjen, og at megler derfor ikke kan kontrollere eventuelle lovligheter tilknyttet rommene. Romløsninger i kjelleretasjen er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen, og ingen rom i etasjen kan anses å være godkjent for varig opphold. Vaskerom: Vaskerommet har en enkel utførelse med vask og god plass til praktiske løsninger. Her er varmtvannstanken på 200 liter plassert, og rommet har gode muligheter for oppheng av tøy samt etablering av ytterligere oppbevaring og innredning etter behov. Det gjøres oppmerksom på at vaskerommet har et vesentlig oppgraderingsbehov. Bod: I etasjen finnes det også to boder i ulike størrelser, som gir gode og praktiske oppbevaringsmuligheter. Bodene egner seg godt til oppbevaring av blant annet sesongartikler, verktøy, hageutstyr og annet som naturlig hører til i en bolig. PASTOR BLAUUWS VEI 32 1. etasje Vindfang og ganger: Velkommen inn i et vindfang som gir et hyggelig førsteinntrykk av boligen. Herfra er det direkte adkomst til etasjens sosiale soner. Videre kommer du til boligens soveromsavdeling via en romslig gang. Stue: Stuen er meget romslig med store vindusflater som gir godt med lysinnslipp og skaper en lys og luftig atmosfære. Her er det god plass til sosialt samvær, med naturlige soner for både sofagrupper og spisesone. Rommets størrelse og utforming gir gode møbleringsmuligheter og kan enkelt tilpasses ulike behov og ønsker. De store vinduene gir samtidig en fin kontakt med utearealene og slipper inn rikelig med dagslys gjennom dagen. Fra stuen er det utgang til boligens utearealer, noe som gjør det enkelt å forlenge oppholdsarealet utendørs på fine dager. Rommet oppvarmes via elementpipe med åpen vedovn, samt panelovner/radiatorer. Veranda: Verandaen er et hyggelig supplement til boligen, med gode solforhold og trivelig utsyn mot egen hage. Her ligger det godt til rette for å skape en innbydende uteplass med romslig sittegruppe, spiseplass og egen grillsone. Det er også gode muligheter for krukker, blomster og annen beplantning som kan bidra til å gjøre uteplassen personlig og lun. Grønne vekster omkranser verandaen og skaper en skjermet og behagelig atmosfære. Verandaen blir dermed et naturlig sted å nyte rolige morgener, hyggelige måltider og lange sommerkvelder utendørs. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i en egen romløsning adskilt fra stuen, noe som gir et naturlig skille mellom boligens oppholdsrom. Kjøkkenet er funksjonelt innredet med profilerte fronter og laminat benkeplate med nedfelt kum. Det er montert ventilator med utkast til yttervegg, som bidrar til effektiv utlufting under matlaging. Innredningen byr på gode oppbevaringsmuligheter i både skuffer og skap, og det er rikelig med avsatt plass til alle tilhørende hvitevarer. Rommets utforming gir gode arbeidsflater og en praktisk løsning for den daglige matlagingen. Kjøkkenet fremstår som et funksjonelt rom med gode muligheter for organisering og oppbevaring. Bad: Badet er meget romslig og har flislagte overflater på gulv og vegger, samt malte plater i himlingen. Rommet er innredet med servant med underskap, vegghengt skap og speil på vegg. Videre er det gulvstående toalett, dusjhjørne og opplegg for vaskemaskin. Badet har naturlig avtrekk med tilluft via luftespalte under døren. Rommets gode størrelse gir en luftig romfølelse og gode bruksmuligheter. Det opplyses samtidig at flere av spottene i himlingen ikke fungerer. Soverom: I etasjen finnes det totalt to soverom, begge plassert adskilt fra boligens sosiale soner. Dette gir en rolig og skjermet plassering, og bidrar til å skape gode forhold for hvile og søvn. Hovedsoverommet har en god størrelse med plass til dobbeltseng og nattbord på begge sider. Det er også rikelig med plass til en større garderobeløsning, slik at rommet kan tilby gode oppbevaringsmuligheter. Det andre soverommet er noe mindre, men har en praktisk størrelse og egner seg godt som barnerom eller gjesterom. Begge soverommene har adkomst fra en egen gang, noe som bidrar til en rolig og privat soveromsavdeling. Innredet rom: Det finnes også et innredet rom i etasjen, i tilknytning til soveromsavdelingen. I henhold til godkjente byggetegninger er rommet angitt uten rombenevnelse. Ut fra symbolbruken på tegningene kan det se ut til at rommet er godkjent som et kontor / innredet rom. Det opplyses at megler har ikke grunnlag for å kontrollere det faktiske forholdet eller hvorvidt det foreligger eventuelle avvik eller ulovligheter knyttet til rommets bruk. Rommet kan derfor ikke anses som et eget godkjent soverom. Rommet har likevel en praktisk utforming og kan benyttes til eksempelvis hjemmekontor, garderoberom eller annen innredning etter behov. Kjeller Gang: Kjelleren har en innholdsrik og praktisk utforming med flere rom og gode bruksmuligheter. Etasjen byr på en fin kombinasjon av oppholdsarealer og funksjonelle rom, og gir boligen ekstra areal som fint kan benyttes etter behov. Fra stuearealet er det adkomst til en egen gang som leder videre til badet og badstuen. Gangen fungerer som et naturlig knutepunkt mellom rommene og gir en oversiktlig og praktisk adkomst til kjellerens øvrige fasiliteter. Hobbyrom: Det gjøres oppmerksom på at hovedrommet i kjelleren har tidligere blitt benyttet som en kjellerstue (hoveddel). I henhold til godkjente byggetegninger er rommet imidlertid omtalt og godkjent som et hobbyrom (tilleggsdel). Det foreligger derfor et avvik mellom dagens faktiske bruk av rommet og bruken som fremgår av kommunens godkjente tegninger. Bruksendringen er ikke omsøkt eller godkjent hos kommunen. Rommet har likevel fleksible bruksområder til hobbyvirksomhet og annet bruk utenfor opphold. Badstue: Badstuen er en fin kvalitet ved boligen og gir gode muligheter for avslapning og velvære i hverdagen. Rommet er innredet med benkeplass og elektrisk badstueovn. Badstuen ligger i tilknytning til badet i kjelleren og er lett tilgjengelig fra gangen. Bad: Badet i etasjen har flislagte overflater på gulv og vegger, samt malte plater i taket. Rommet er praktisk innredet med dusjhjørne, servant og toalett. Badets plassering i tilknytning til øvrige rom i etasjen gjør det lett tilgjengelig og bidrar til en praktisk planløsning. Boder og teknisk rom: I etasjen finnes det også to boder og et teknisk rom. Dette gir gode lagringsmuligheter i etasjen. Teknisk rom/vaskerom er utstyrt med el-kjele, og har overflater bestående av malt betong og plater i taket. Overflater: Gulv: Parkett, furugulv, laminat, fliser, belegg og malt betong. Vegger: Trepanel, malte plater, tapet, betong og fliser. Himling: Malte plater og trepanel. Lagring: Pastor Blaauws vei 30 har en bod i første etasje, to boder i kjelleren, samt to boder i underetasjen. Pastor Blaauws vei 32 har to boder i kjelleren, samt eksternt bruksareal i tilstøtende bygningsdel bestående av garasje og bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer vist på bilder og under visning medfølger salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.09.2026. PASTOR BLAUUWS VEI 30 Bygning: Eneboligen er oppført i 1952 og går over tre etasjer samt kjeller. Ytterveggene er oppført i bindingsverk med nyere liggende, malt trekledning montert utenpå eldre stående kledning. Deler av fasadene består av pusset mur. Etasjeskillene består hovedsakelig av trebjelkelag. Grunnmur, fundamenter og kjellergulv er utført i betong. Underetasjen har betongvegger som stedvis er påforet og isolert på innsiden. Tak: Taket er et plassbygget saltak fra byggeåret med undertak av panel og papp, tekket med betongtakstein. Takrenner, nedløp og beslag er av plastbelagt stål. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe fra 1952 med peis med innsats og sotluke/feieluke. Vinduer: Vinduer har malte trekarmer med isolerglass. Toppsving og fastkarm vinduer. Dører: Boligen har malte ytterdører med normal bruksslitasje. Innvendige dører er malte glatte dører og malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Boligen har trapp av betong og naturstein til dør i 1. etasje og tretrapp med rekkverk av tre til dør i underetasje. Innvendig er det lakkerte og malte tretrapper. Balkong/terrasse: Veranda av tre med tredekke og rekkverk av tre, vendt mot sørøst. Platting av tre med rekkverk av tre, vendt mot sørøst. Balkong/veranda er medtatt som åpent areal TBA med 31 m². VVS-installasjoner: Vannledningene er hovedsakelig av eldre kobber, mens avløpsrørene er av støpejern fra før 1990. Varmtvannstank på 200 liter er plassert i bod med avrenning til sluk. Det er plastsluk med mulighet for rengjøring. Ventilasjon: Ventilasjon skjer via mekanisk avtrekk på bad og avtrekk fra kjøkken. Det er til luft med ventiler i vindu/vegg. Kjøkkenventilator er montert i overskap med kanal til yttervegg. Toalettrom har naturlig ventilasjon med ventil i taket. Tekniske detaljer: Boligen blir oppvarmet av luft-til-luft varmepumpe, varmeovner og peis. Det er nedgravd én parafintank. Boligen er utstyrt med brannvarsler og brannslokningsapparat. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg med både skjult og åpent elektrisk anlegg. Det er to sikringsskap. Inntakssikringene er skrusikringer, mens øvrige sikringer i hovedsak er automatsikringer. Boligen blir oppvarmet av varmepumpe, varmeovner og peis. På grunn av alder på anlegget generelt og følgende avvik gis anbefaling om el kontroll. Det mangler dokumentasjon på originalt anlegg og samsvarserklæring for arbeider utført etter byggeåret Det anbefales en el kontroll NEK 405-2-3 som er spesielt utformet for avhending av bolig. Eier har gjennomgått spørsmål vedr elektrisk anlegg og vil opplyse om avvik som ikke er omtalt i denne taksten i sin egenerklæring. Varmekabler og elektrisk utstyr er ikke funksjon testet, så det vites ikke om de virker som de skal, eier bes si ifra om våre opplysninger er misvisende eller feil. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater gulv- kjøkken og kjeller | Kjøkkengulvet har vannskader. Gulvet i kjelleren har avskallet maling. Kjøkkengulvet bør utbedres eller skiftes for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for fuktskader i underliggende konstruksjoner. Malt betonggulv i kjeller bør overflatebehandles på nytt for å beskytte mot slitasje og fuktinntrengning, da avskallet maling kan føre til økt risiko for fuktskader og forringelse av betongen. - Bad underetasje - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad underetasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Målinger med fuktindikator på gulvet viser store variasjoner i fuktverdier, noe som indikerer fukttransport inn i gulvkonstruksjonen via sluket. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fukttransporten og omfanget av fuktskaden i gulvkonstruksjonen, spesielt rundt sluket. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for skade på konstruksjonen, utvikling av sopp og råte, samt redusert levetid for gulvet og tilstøtende bygningsdeler. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taktekking er mosegrodd. Mose bør fjernes fra taktekkingen for å forhindre redusert levetid og økt risiko for fuktskader eller lekkasjer. Det anbefales også at taket inspiseres nærmere av fagperson under sikre forhold, da begrenset besiktigelse kan medføre at skader ikke er oppdaget. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Blikk og takrenner er værslitte, og mesteparten av forventet levetid er oppbrukt. Det er registrert lekkasje fra pipen, som har kommet ut på pipen og ut av feieluken i kjelleren. Beslaget på pipen bør kontrolleres for å avdekke årsaken til lekkasjen og for å forhindre videre fuktskader. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Beslaget på pipen bør kontrolleres og eventuelt utbedres for å hindre videre lekkasje og fuktskader. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader på pipen og omkringliggende konstruksjoner, noe som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid på bygningsdelen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert noe hvit muggsopp og fuktskjolder på undertaket. Deler av taket er ikke isolert. For takflater som er igjenkledd, har det ikke vært mulig å kontrollere om det er isolasjon, da det ikke er utført åpning av konstruksjonen. Kontroll er derfor kun utført på tilgjengelige og åpne deler av takkonstruksjonen. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til fukt og muggsopp, for eksempel ved å forbedre ventilasjon og kontrollere for lekkasjer. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for videre sopp- og råteskader, samt forringelse av inneklimaet. Det anbefales å undersøke om det er tilstrekkelig isolasjon i de ikke-åpne delene av takkonstruksjonen. Manglende eller utilstrekkelig isolasjon kan føre til kondens, varmetap og økt risiko for fuktskader i takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Det er registrert eldre stående trekledning bak nyere liggende kledning. Det er stedvis manglende lufting mellom gammel og ny kledning på fasadene. Dette medfører at fukt kan bli stående mellom kledningslagene, noe som øker risikoen for fuktskader over tid. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det anbefales å undersøke tilstanden til den eldre stående trekledningen bak den nyere liggende kledningen, da skjulte skader eller råte kan forekomme uten at dette er synlig. Konsekvensen av å ikke undersøke dette kan være at eventuelle skader utvikler seg videre og fører til redusert levetid og økte utbedringskostnader for veggkonstruksjonen. Det bør etableres tilstrekkelig lufting mellom gammel og ny kledning for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, som igjen kan gi råteskader og redusert levetid på både kledning og underliggende konstruksjon. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduer montert i mur mangler stedvis vannbrett eller beslag over vinduene. Vinduer i kjeller har nådd sin forventede levetid og har betydelig slitasje. Det bør monteres vannbrett eller beslag over vinduene for å hindre vanninntrengning i konstruksjonen. Manglende vannbrett eller beslag kan føre til fuktskader i murverket og omkringliggende bygningsdeler. Vinduer i kjeller bør vurderes for utskifting, da de har nådd sin forventede levetid og har betydelig slitasje. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for trekk, varmetap, fuktskader og redusert sikkerhet. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Søylen som understøtter verandaen har avskalling og skader. Veranda har værslitte bord. Det er store åpninger/glipper ved skjøter i topprekken på rekkverket. Enkelte spiker stikker opp over bordene. Balkongen har bevegelser ved bruk og bør avstives for å oppnå nødvendig stabilitet og sikkerhet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Søylen med avskalling og skader bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig bæreevne og forhindre videre forringelse. Dersom dette ikke utbedres, er det risiko for redusert stabilitet og bæreevne, noe som kan føre til ytterligere skader eller i verste fall sammenbrudd av verandaen. Det anbefales å vedlikeholde verandaen ved å vaske og behandle eller eventuelt skifte ut værslitte bord. Dersom tiltak ikke utføres, kan treverket forringes ytterligere, noe som øker risikoen for råte og redusert levetid på verandaen. Store åpninger ved skjøter i topprekken bør utbedres for å hindre fare for personskade, samt redusere risiko for vanninntrengning og forringelse av konstruksjonen. Manglende utbedring kan føre til svekket sikkerhet og økt vedlikeholdsbehov. Spiker som stikker opp bør slås ned eller fjernes for å unngå risiko for personskade og for å hindre at fukt trenger inn i treverket, noe som kan føre til råte og redusert levetid på verandaen. Balkongen bør avstives for å oppnå tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet. Dersom dette ikke utbedres, er det økt risiko for personskade og ytterligere konstruksjonsskader som følge av manglende stabilitet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Terrasser og plattinger på terreng | Fundamentblokkene står skjevt, og det er skjevheter i plattingen. Platting har værslitte bord. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Fundamentblokkene bør rettes opp, og skjevheter i plattingen utbedres for å sikre stabilitet og forhindre videre setningsskader eller redusert levetid på konstruksjonen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå ytterligere deformasjoner og økt risiko for skader på plattingen. Værslitte bord bør skiftes ut eller vedlikeholdes for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råte og skader som kan påvirke sikkerheten og levetiden til plattingen. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Utvendige trapper | Trappen av betong og stein har skjevheter og sprekker. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det anbefales at skjevheter og sprekker i betong- og steintrappen utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for skader eller ulykker ved bruk av trappen. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Overflater gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater vegger og himlinger | Overflatene fremstår som generelt utdaterte og har stedvis merker og slitasje. I kjelleren er det registrert avskalling på veggene samt saltutslag. Overflatene bør vurderes oppgradert eller vedlikeholdt for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Dersom slitasje og merker ikke utbedres, kan dette medføre redusert brukskvalitet og lavere verdi på boligen. Det bør utbedres avskalling og saltutslag på veggene i kjelleren for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Årsaken til saltutslag og avskalling bør kartlegges og eventuelle fuktproblemer utbedres for å unngå fremtidige skader. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipen er fra 1952 og har høy alder. På eldre piper kan det være økt risiko for svekkede fuger, sprekker og utettheter som ikke nødvendigvis er synlige ved en enkel visuell kontroll. Det anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold av pipen for å redusere risikoen for skader og brannfare. Pipen har lekkasje innvendig som har kommet ut på pipen og ut av feieluke i kjeller. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Pipen bør undersøkes av feiervesenet eller annet kvalifisert foretak før videre bruk, for å avdekke eventuelle svekkede fuger, sprekker eller utettheter. Konsekvensen av manglende tiltak kan være lekkasje av røyk og røykgasser, redusert brannsikkerhet og økt fare for sotbrann eller varmepåvirkning på nærliggende brennbare materialer. Det må påregnes nærmere undersøkelser og mulig rehabilitering, for eksempel innsetting av nytt røykrør eller ombygging av pipen, for å sikre trygg og forskriftsmessig bruk. Det bør gjennomføres utbedring av lekkasjen i pipen for å hindre videre fuktinntrengning og skade på konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre lekkasjen er økt risiko for fuktskader, forringelse av pipens bæreevne og potensiell fare for brann eller helseskadelige forhold. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. - Innvendige trapper | Trappene er bratte og bør benyttes med forsiktighet for å redusere risikoen for fallulykker. Fri takhøyde over trappene er målt til å være lavere enn gjeldende krav. Rekkverket ved toppen av trappen til loftet er for lavt, dårlig festet og har for store åpninger. Trappene har lav fri høyde, noe som øker risikoen for sammenstøt og personskade ved bruk, særlig for høye personer. Forholdet bør merkes tydelig, og det må utvises forsiktighet ved bruk av trappen. En eventuell utbedring kan kreve bygningsmessige endringer i trappeløpet eller etasjeskillet. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappene bør benyttes med forsiktighet for å redusere risikoen for fallulykker. Det anbefales å vurdere tiltak for å bedre sikkerheten, som for eksempel montering av ekstra håndløper eller sklisikring, for å redusere risikoen for personskader. Fri takhøyde over trappene bør økes for å tilfredsstille gjeldende krav og bedre sikkerheten. For lav takhøyde kan medføre risiko for sammenstøt og personskade ved bruk av trappen. Rekkverket bør utbedres slik at det får tilstrekkelig høyde, solid feste og mindre åpninger, i tråd med gjeldende sikkerhetskrav. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for fallulykker, spesielt for barn, samt redusert personsikkerhet. Forholdet bør merkes tydelig, og det må utvises forsiktighet ved bruk av trappen for å redusere risikoen for sammenstøt og personskade. Eventuell utbedring kan kreve bygningsmessige endringer i trappeløpet eller etasjeskillet for å oppnå tilstrekkelig fri høyde. Konsekvensen av lav fri høyde er økt risiko for personskade, spesielt for høye personer. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. TG2 er gitt på bakgrunn i manglende dokumentasjon. - Kjøkken underetasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Benkeplaten har hakk og merker. Kjøkkeninnredningen har betydelig slitasje. Skader eller fuktskjolder i kjøkkengulvet kan indikere fuktpåvirkning og gi risiko for videre nedbrytning av materialer, samt utvikling av mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til skader/fuktskjolder og utbedre disse. Skadet gulv bør repareres eller skiftes ut, og det bør kontrolleres om det foreligger skader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å utbedre eller bytte benkeplaten for å unngå videre slitasje og for å opprettholde funksjon og estetikk på kjøkkenet. Skader på benkeplaten kan føre til redusert levetid og økt risiko for fuktskader dersom overflaten ikke er tett. Kjøkkeninnredningen bør vurderes for utskifting eller utbedring for å sikre funksjonalitet og estetikk. Lampen bør monteres på nytt eller erstattes for å ivareta sikkerhet og tilstrekkelig belysning. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er redusert brukskvalitet og økt risiko for ytterligere skader eller ulykker. - Kjøkken underetasje - Avtrekk | Levetiden på vifte og motor er oppbrukt, og utskiftning bør påregnes. Vifte og motor bør skiftes ut for å sikre tilfredsstillende avtrekk og unngå funksjonssvikt. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det økt risiko for redusert luftkvalitet og eventuelle følgeskader på kjøkken og innemiljø. - Toalettrom Etasje 1 - Overflater og konstruksjon | Det er påvist skader på overflater som riss, sprekker, fuktskade eller svelling. Skader på overflater kan tyde på begynnende fuktproblemer eller slitasje, med risiko for videre utvikling og skader i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke årsak og utbedre skader tidlig for å hindre videre forverring. - Toalettrom Etasje 1 - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er innvendig observert et eldre kobberrør som kommer opp gjennom kjellergulvet. Dette indikerer at den utvendige, nedgravde vannledningen kan være av kobber og fra byggeåret 1952. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Materiale, føringsvei og tilstand bør undersøkes nærmere av fagperson, og det bør fremskaffes dokumentasjon. Dersom ledningen er fra byggeåret, har den betydelig overskredet normal forventet brukstid, noe som medfører økt risiko for korrosjon, groptæring og lekkasje. Utskifting av den nedgravde vannledningen må påregnes for å unngå vannskader og driftsavbrudd. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Observasjoner av avløpsrør indikerer at utvendig avløpsledning av støpejern er fra 1952, og denne har overskredet normal forventet brukstid på ca. 40– 60 år. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Materiale, føringsvei og tilstand bør undersøkes nærmere av fagperson, og det bør fremskaffes. Kamerakontroll bør utføres for å kartlegge tilstanden på avløpsrørene. Rehabilitering eller utskifting av ledningen må påregnes, da overskredet levetid medfører økt risiko for korrosjon, avleiringer, sprekker, utette skjøter og redusert kapasitet, noe som kan føre til tilstopping, tilbakeslag og lekkasje til grunnen. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Parafintank | Det er nedgravd én parafintank. Kommunen har ikke gitt tillatelse til at oljetanken kan bli liggende. Parafintanken bør fjernes i henhold til kommunens krav, for å unngå risiko for forurensning av grunn og miljø, samt eventuelle pålegg eller gebyrer fra myndighetene. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke synlig fuktsikring av grunnmurer, noe som medfører usikkerhet om tilstanden og funksjonen til eksisterende fuktsikring. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avklare tilstanden og funksjonen til eventuell fuktsikring av grunnmurer. Konsekvensen av manglende synlig fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, som kan føre til skader på bygningsdeler og redusert inneklima. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Skaden må utbedres. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre installasjoner | Luft-til-luft varmepumpe. Tilstanden er ikke vurdert da dette er utenfor takstmannens fagområde. Ifølge eier er varmepumpen av nyere modell. Ingen ytterligere informasjon foreligger. Service og kontroll anbefales. PASTOR BLAUUWS VEI 32 Bygning: Eneboligen er oppført i 1979 og består av én hovedetasje med kjeller. Ytterveggene er oppført i bindingsverk og utvendig kledd med stående, malt trekledning. Etasjeskillene består av trebjelkelag. Bygningen er fundamentert med grunnmur og fundamenter av betong eller blokker, med betonggulv i kjelleren. Underetasjen er bygget av murvegger som stedvis er påforet og isolert på innsiden. Tak: Taket har valmet form, W-takstoler fra byggeåret og tekking av takshingel. Nytt heldekkende taksingel ble lagt i 2019. Takrenner, nedløp og beslag er utført i plastbelagt stål. Pipe/Ildsted: Boligen har åpne peiser tilknyttet en mursteinspipe med to løp. Det er elementpipe med to løp, åpne peiser og sotluke/feieluke. Vinduer: Vinduer og dører har i hovedsak malte trekarmer og isolerglass. Toppsving og fastkarm vinduer. Dører: Det er teak hovedytterdør og skyvebalkongdør i malt tre med 2-lags glass. Innvendige dører er malte fyllingsdører og finerdører. Innvendige dører til soverommene har stedvis en fri lysåpning på ca. 61 cm. Trapper/adkomst: Boligen har tretrapper opp til veranda og inngangsdør fra byggeåret. Det er en malt tretrapp og lakkert tretrapp ut fra kjeller. Balkong/terrasse: Veranda av tre med rekkverk av tre, vendt mot nordøst. To balkonger/verandaer er medtatt som åpent areal TBA med 16 m². VVS-installasjoner: Boligen har kobberrør og avløpsrør av plast. Varmtvannstank på 200 liter er plassert i vaskerom med avrenning til sluk. Utbedring av skade på røropplegg i tak på teknisk rom ble utført i 2025/26. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med ventiler på vegg og vinduer. Mekanisk avtrekk på kjøkken. Kjøkkenventilator er montert i overskap med kanal til yttervegg. Ventilasjon via naturlig avtrekk på bad. Tekniske detaljer: Det er installert en elektrisk varmesentral (el-kjel) plassert i vaskerommet, samt to luft-til-luft varmepumper. Det er vannbåren varme i radiatorer og elektrisk badstueovn. Eier opplyser at det finnes en oljetank på eiendommen. Boligen er utstyrt med brannvarsler og brannslokningsapparat. Bod: Bygget er fundamentert på treverk som ligger rett på pukk. Kledningen ligger nær terreng og har slitasje og noe sort muggsopp. Boden er medtatt som BRA-e med 11 m². Garasje: Taket har mye mose, betonggulvet er grovt støpt uten fall mot port, det er setninger i grunnen under fundament på nordvegg og generelt slitasje på grunn av alder. Garasjen er medtatt som BRA-e med 40 m². Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg med automatsikringer. Boligen blir oppvarmet av peiser og radiatorer. På grunn av alder på anlegget generelt og følgende avvik gis anbefaling om el kontroll. Det mangler dokumentasjon på originalt anlegg og samsvarserklæring for arbeider utført etter byggeåret Det anbefales en el kontroll NEK 405-2-3 som er spesielt utformet for avhending av bolig. Eier har gjennomgått spørsmål vedr elektrisk anlegg og vil opplyse om avvik som ikke er omtalt i denne taksten i sin egenerklæring. Varmekabler og elektrisk utstyr er ikke funksjon testet, så det vites ikke om de virker som de skal, eier bes si ifra om våre opplysninger er misvisende eller feil. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Oljetank | Eldre oljetank. Ifølge eier har kommunen ikke gitt tillatelse til å la tanken bli liggende. Eldre oljetank som kan forårsake lekkasjer. Det anbefales å kontakte kommunen for videre oppfølging og eventuelt fjerning av oljetanken, da manglende tillatelse kan medføre pålegg om fjerning og risiko for forurensning. Eldre oljetanker kan utgjøre en miljø- og helserisiko ved eventuell lekkasje. Det anbefales at oljetanken inspiseres og eventuelt fjernes av kvalifisert fagperson, i henhold til kommunale krav. Konsekvensen av å la en eldre oljetank bli liggende er økt risiko for lekkasje, som kan føre til forurensning av grunn og grunnvann, samt pålegg fra myndighetene. - Overflater vegger og himlinger | Betongveggen i kjelleren har sprekker og områder med løs maling. Takplatene i kjelleren har stedvis svelling og er delvis løse. Overflatene fremstår som utdaterte og har synlig bruksslitasje. Sprekkene og løs maling på betongveggen i kjelleren bør utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risiko for fuktinntrengning og skader på veggen. Takplatene i kjelleren bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre skade og forringelse av innemiljøet. Dersom skadene skyldes fukt, bør årsaken kartlegges og utbedres for å unngå risiko for sopp- og råteskader. Overflatene bør vurderes oppgradert eller fornyet for å sikre tilfredsstillende estetisk standard og funksjon. Dagens tilstand medfører økt risiko for videre slitasje og redusert brukskvalitet. - Bad 1 etg - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Bad kjeller - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag). Grunnmursplasten har seget ned og stedvis løsnet fra kantlisten. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det anbefales å avdekke omfang av fuktproblemene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadede konstruksjonsdeler. Grunnmursplasten bør festes på nytt og eventuelt suppleres med ny klemlist der den har løsnet, for å sikre at fukt ikke trenger inn bak plasten og inn i konstruksjonen. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for fuktskader i grunnmur og tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Beslag er stedvis slitt og avskallet. Det mangler stedvis beslag/vannbrett på vinduer. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det bør etableres et system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å hindre fuktbelastning og risiko for vanninntrenging i kjeller eller skade på grunnmuren. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilstrekkelig ventilert. Isolasjonen ligger uryddig, og det er uisolerte rør som kan medføre kondensproblemer. Det er spor etter kondenssopp. Lufting/ventilering bør forbedres for å sikre tilstrekkelig utlufting av loftet. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt risiko for fuktskader, muggdannelse og redusert levetid på takkonstruksjonen. Det tas forbehold om at mer lufting er riktig tiltak, da det kan være andre forhold som tilsier andre løsninger. Ytterligere undersøkelser anbefales. Isolasjonen bør legges jevnt og korrekt for å sikre optimal isolasjonseffekt og forhindre varmetap. Uisolerte rør bør isoleres for å unngå kondens, som kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Tiltak bør iverksettes for å utbedre årsaken til kondenssopp, for eksempel bedre ventilasjon eller isolasjon, for å unngå videre soppvekst og potensiell skade på takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er stedvis åpninger større enn 6 mm mellom mur og lekter, noe som kan gi adgang for skadedyr. Lokal utbedring må utføres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Åpninger større enn 6 mm mellom mur og lekter bør tettes for å hindre at skadedyr får adgang til konstruksjonen. Konsekvensen av åpninger er økt risiko for inntrenging av mus og andre skadedyr, som kan forårsake skader på bygningen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Vindu i kjeller mangler vannbrett under. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det bør monteres vannbrett under vinduet for å hindre at vann trenger inn i konstruksjonen, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på vinduet og omkringliggende bygningsdeler. - Ytterdører | Skyvedøren tetter dårlig mot karm og har betydelig bevegelse inn og ut. Ytterdøren har synlige skader, samt stedvis avskalling og slitasje i lakken. Skyvedøren bør justeres eller eventuelt skiftes ut for å sikre tilfredsstillende tetting mot karm. Dårlig tetting og bevegelse kan føre til varmetap, trekk, økt energiforbruk og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det bør utføres utbedring eller overflatebehandling av ytterdøren for å hindre ytterligere forringelse og for å forlenge dørens levetid. Dersom skadene ikke utbedres, øker risikoen for fuktinntrengning og ytterligere slitasje på døren. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Verandabordene er værslitte, og det er spiker som står opp fra bordene. Enkelte spikerhoder står opp fra terrassebordene. Verandabordene bør slipes eller skiftes ut, og spiker bør slås ned eller erstattes med skruer for å unngå fare for personskade og videre forringelse av materialene. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for skader på personer samt redusert levetid på verandaen. Spikerhoder som står opp bør slås ned eller fjernes for å unngå risiko for personskade og for å hindre at fukt trenger inn i treverket, noe som kan føre til råte eller redusert levetid på verandaen. - Utvendige trapper | Trappen er værslitt, og inntrinnene er mindre enn anbefalt. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trappen bør utbedres eller skiftes ut slik at inntrinnene får anbefalt dybde, og overflaten blir mindre slitt. Dette vil redusere risikoen for fall og skader ved bruk av trappen. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Overflater gulv | Det er stedvis bom under flisene. Overflatene har enkelte skader og normal bruksslitasje. Parkettgulvet har synlige merker etter møbler og generell bruksslitasje. Furugulvet har synlige skjolder, bruksslitasje og merker etter møbler. Det er registrert stedvis knirk i gulvene i første etasje. Løse fliser bør tas opp og limes/fuges på nytt for å unngå at fliser sprekker eller løsner ytterligere. Skader og slitasje på overflater bør utbedres for å sikre god funksjon og estetikk. Parkettgulvet bør slipes og overflatebehandles, eller eventuelt skiftes ut, for å utbedre merker og slitasje. Dersom tiltak ikke utføres, vil slitasjen kunne forverres over tid og redusere gulvets levetid og estetiske kvalitet. Det anbefales å utbedre skjolder, slitasje og merker på furugulvet for å bevare gulvets funksjon og estetikk. Dersom tiltak ikke utføres, kan videre slitasje og skader oppstå, noe som kan redusere levetiden på gulvet. For å redusere eller forhindre knirk bør gulvet eller undergulvet utbedres. Konsekvensen av knirk er redusert bokomfort og potensiell forverring over tid, som kan medføre behov for mer omfattende tiltak senere. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i oppforet gulv, men ikke påvist fuktskader i dette området. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Fukt i vegg og gulv, samt på åpne betongflater, kan medføre dårlig innemiljø. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsak og omfang av fuktproblematikken. Fukt i vegg og gulv kan føre til dårlig innemiljø, økt risiko for sopp- og råteskader, samt skade på bygningskonstruksjoner. Det anbefales å overvåke fuktforholdene jevnlig og vurdere tiltak for å redusere fuktbelastningen, for å unngå fremtidige skader. - Innvendige trapper | Trappen har noe knirk ved bruk. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det bør vurderes å etterstramme eller lime/skru trappen for å redusere knirk. Dersom tiltak ikke utføres, kan knirk vedvare og forringe bokomforten, men det har ingen vesentlig konsekvens for trappens funksjon. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Innvendige dører | Innerdørene har noe alders- og bruksslitasje. Enkelte døråpninger har en fri bredde ned mot ca. 60 cm. Dørene bør vurderes for eventuell overflatebehandling eller utskifting ved behov, for å opprettholde funksjon og estetikk. Konsekvensen av slitasje er hovedsakelig kosmetisk, men kan over tid påvirke dørens funksjon. Enkelte døråpninger har en fri bredde ned mot ca. 60 cm, noe som kan gi redusert tilgjengelighet, spesielt for bevegelseshemmede. Det bør vurderes om døråpningene skal utvides for å oppnå bedre tilgjengelighet og brukervennlighet. Redusert dørbredde kan også påvirke rømning i en nødsituasjon, og det anbefales å vurdere tiltak for å sikre tilfredsstillende rømningsforhold. - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. TG2 er gitt på bakgrunn i manglende dokumentasjon. - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. TG2 er gitt på bakgrunn i manglende dokumentasjon. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Det mangler stedvis håndtak på kjøkkeninnredningen. Skrog og sokkel har enkelte skader. Kjøkkeninnredningen og overflatene har nådd forventet levetid, og det er behov for utskiftninger. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum innebærer økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på kjøkkeninnredning, gulv og underliggende konstruksjon. Det bør monteres nye håndtak der disse mangler for å sikre funksjonalitet og brukervennlighet på kjøkkenet. Manglende håndtak kan medføre redusert brukskomfort og økt slitasje på innredningen. Det bør utføres lokal utbedring eller utskifting av skrog og sokkel for å hindre videre slitasje og forringelse. Dersom skadene ikke utbedres, kan det føre til redusert levetid og funksjon på kjøkkeninnredningen. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av kjøkkeninnredning og overflater, da disse har nådd forventet levetid. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for funksjonssvikt, slitasje og eventuelle følgeskader. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Komfyrvakt bør installeres. - Badstue | Det er målt fukt med fuktindikator på gulvet. Gulvet har fukt fra kapillært oppsug fra grunnen. Det er ikke foretatt åpning av vegg, gulv eller tak, og fuktinnholdet i yttervegg er derfor ikke kontrollert, men det kan ikke utelukkes at yttervegg har tilsvarende fuktinnhold som påforet vegg i stue. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke om det er forhøyet fuktinnhold i yttervegg, gulv og tak. Tiltak for å redusere fukt fra kapillært oppsug bør vurderes for å unngå risiko for råte, soppdannelse og skader på konstruksjonen. Manglende kontroll av skjulte konstruksjoner medfører usikkerhet om tilstanden og økt risiko for skjulte skader. - Teknisk anlegg | Det tekniske anlegget er eldre enn 15 år og har derfor fremtidig usikker funksjon. Tekniske anlegg eldre enn 15 år har økt risiko for slitasje, redusert driftssikkerhet og funksjonssvikt. Dette kan medføre behov for hyppigere vedlikehold og fare for uforutsette feil. Det anbefales å følge opp anlegget med jevnlig kontroll og vedlikehold. Det bør også påregnes utskifting eller oppgradering på sikt for å sikre stabil og tilfredsstillende drift. - Kjeller Teknisk rom - Overflater og konstruksjon | Det er påvist forhøyet fuktverdi i konstruksjonen. Maling på vegg og gulv er avskallet, og det er saltutslag på vegg. Det anbefales å undersøke årsaken til fuktpåvirkningen og utbedre denne. Området bør følges opp med målinger og eventuelt åpnes for nærmere kontroll dersom fuktnivået ikke reduseres. Maling bør fjernes og overflatene utbedres før ny maling påføres. Saltutslag på vegg bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuell fuktproblematikk, da dette kan føre til videre nedbrytning av konstruksjonen og redusert levetid på overflatene. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | PP plastrør er eldre enn 67 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Ventilasjon | Det er påvist avvik i ventilasjonsløsning i forhold til gjeldende krav på oppføringstidspunktet. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Lokal utbedring må utføres. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er ikke foretatt hulltaking eller fuktmåling i vegg, da veggene er utført i mur og konstruksjonen ikke er egnet for denne kontrollmetoden. Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Måling i vegg er ikke utført da veggene er av mur, og denne konstruksjonen ikke er egnet for denne kontrollmetoden. Badet har i tillegg overskredet forventet levetid og det er registrert flere avvik. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Det anbefales å gjennomføre alternative undersøkelser for å vurdere tilstanden til veggene, da fuktmåling ikke er mulig i murkonstruksjonene. Badet har overskredet forventet levetid og det er registrert flere avvik, noe som medfører økt risiko for skjulte skader og fremtidige problemer. Videre undersøkelser og eventuelle utbedringer bør vurderes for å redusere risikoen for fuktskader og andre bygningsmessige feil. - Teknisk anlegg | El-kjele. El-kjelen er ikke funksjonsprøvd, men eier opplyser om nylig service og at anlegget fungerer. - Varmesentral | Det er installert en elektrisk varmesentral (el-kjel) plassert i vaskerommet, samt en luft-til-luft varmepumpe. Kun visuelt vurdert, og dette ligger utenfor takstmannens kompetanseområde. Eier opplyser at utstyret fungerer etter hensikten. - Andre installasjoner | 2 Luft-Luft varmepumper. Tilstand er ikke vurdert da det er utenfor takstmannen sitt fagområde. Ifølge eier er 1stk varmepumpe av nyere modell og 1 stk eldre modell. Ingen ytterligere informasjon. - Garasje og bod | Bygg med garasje og bod er kun oppmålt, ikke tilstands vurdert da tilleggs bygg ikke er et sjekkpunkt i forskrift til avhendingsloven, se presisering på side 2 i rapporten. Åpenbare synlige avvik som observeres ved arealmålingen kommenteres., konsekvens eller tiltak er ikke vurdert. Jeg anbefaler en eventuell kjøper å kontrollere byggene med en fagmann. Boden: Bygget er fundamentert på treverk som ligger rett på pukk, kledning ligger nær terreng og kledning har slitasje og noe sort muggsopp. Garasje: Tak har mye mose, betonggulv er grovt støpt uten fall mot port, det er settninger i grunnen under fundament på nordvegg og generelt slitasje på grunn av alder. Helse, miljø og sikkerhet Det er spor etter kondenssopp. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Eldre oljetank som kan forårsake lekkasjer. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Fukt i vegg og gulv, samt på åpne betongflater, kan medføre dårlig innemiljø. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Boligen har ikke rømningsvei(er) ved brann i kjeller. Rømningsvinduet må ikke nødvendigvis være plassert i hvert enkelt oppholdsrom, men kan være plassert i et nærliggende og lett tilgjengelig rom. I en kjeller med flere oppholdsrom innebærer dette i praksis rømningsvindu i minst hvert annet rom, forutsatt at rommet uten eget rømningsvindu har kort, uhindret og sikker tilgang til rømningsvinduet i naborommet. Dersom slik tilgang mangler, anses rommet ikke å ha tilfredsstillende rømningsmulighet for bruk som rom for varig opphold. Tiltak bør iverksettes for å utbedre årsaken til kondenssopp, for eksempel bedre ventilasjon eller isolasjon, for å unngå videre soppvekst og potensiell skade på takkonstruksjonen. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det anbefales at oljetanken inspiseres og eventuelt fjernes av kvalifisert fagperson, i henhold til kommunale krav. Konsekvensen av å la en eldre oljetank bli liggende er økt risiko for lekkasje, som kan føre til forurensning av grunn og grunnvann, samt pålegg fra myndighetene. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsak og omfang av fuktproblematikken. Fukt i vegg og gulv kan føre til dårlig innemiljø, økt risiko for sopp- og råteskader, samt skade på bygningskonstruksjoner. Det anbefales å overvåke fuktforholdene jevnlig og vurdere tiltak for å redusere fuktbelastningen, for å unngå fremtidige skader. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Komfyrvakt bør installeres. Manglende samsvarserklæring kan gi økt sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette kan øke fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør etableres godkjente rømningsveier i kjelleren for å oppfylle krav til sikkerhet ved brann. Manglende rømningsveier medfører økt risiko for personskade eller tap av liv ved brann, og rom uten tilfredsstillende rømningsmulighet kan ikke benyttes som rom for varig opphold. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Manglende samsvarserklæring kan gi økt sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette kan øke fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Pastor Blaauws vei 30: Boligen oppvarmes med luft-til-luft-varmepumpe, elektriske varmeovner og peis med innsats tilknyttet mursteinspipe. Pastor Blaauws vei 32: Installert elektrisk varmesentral (el-kjel) i vaskerom med vannbåren varme via radiatorer. Videre er det installert to luft-til-luft-varmepumper og åpne peiser tilknyttet elementpipe/mursteinspipe med to løp. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er registrert en nedgravd parafintank ved Pastor Blaauws vei 30 og en eldre oljetank ved Pastor Blaauws vei 32, hvor kommunen ikke har gitt tillatelse til at tankene blir liggende. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Selger har ikke bebodd boligen de siste tre årene, og det foreligger derfor ingen historikk over strømforbruket.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking m.m.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Det ble gjennomført el-kontroll av de elektriske anleggene i Pastor Blaauws vei 30 og 32 i september 2026. Kontrollen avdekket enkelte avvik som er nærmere beskrevet i rapportene. Rapportene kan fås ved henvendelse til megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Det er fire terminer i året. Gebyret er en totalsum for både Pastor Blaauws vei 30 og 32. Årsprognose for 2026: - Feie- og tilsynsgebyr: kr 474 ,- - Renovasjonsgebyr: kr 15 569 ,- - Vann- og avløpsgebyr: kr 38 190 ,- - Eiendomsskatt: kr 4 407 ,- Totalt: kr 58 640 ,-

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen består av to frittstående eneboliger på felles tomt (gnr. 105, bnr. 227). Boligene kan leies ut i sin helhet. Deler av boligene kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 54 233
• Eiendomsskatt: kr 4 407
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.