Skogveien 21

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 257 m²
BRA-i: 127 m²
BRA-e: 130 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Boligen har en integrert garasje på bakkeplan med montert port og støpt gulv. I tillegg er det parkering på gruset innkjørsel på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 071 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen består av en naturtomt med gruset innkjørsel. Tomten er opparbeidet med plen og noe beplantning.

Byggeår

1964

Innhold

Eneboligen ligger over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, to ganger, kjøkken, stue, spisestue, tre soverom og bad. Kjeller: Kjellerstue, gang, toalettrom, vaskerom, dusjrom, badstue og boder. Av eksterne arealer har boligen en integrert garasje og bod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Kjeller er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1964 over to plan, med tilbygg fra 1981 som har gitt boligen en romslig spisestue. Huset byr på tre soverom, bad, stue, kjøkken og spisestue i 1. etasje, samt en innredet kjeller med kjellerstue, dusjrom, vaskerom, badstue og boder. Oppvarmingen er sammensatt og fleksibel: varmepumpe i stuen, vedovn og peis tilkoblet teglsteinspipe, kamin med tilkoblet oljetank for bioolje, samt elektriske varmekilder. Taktekking og undertekking ble skiftet i 2008, og dreneringen ble oppgradert i 2012. Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2016-2017 med ny membran og nye overflater. Boligen har en pent opparbeidet tomt og gruset innkjørsel, integrert garasje med støpt gulv og elektrisk port, og terrasse i impregnert tre med adkomst fra gang. Vindfanget er det første rommet du trer inn i. Gulvet er lagt med belegg, og veggene er kledd med panel. Herfra åpner gangen seg videre inn mot kjøkken og soveromsfløyen. Fra vindfanget leder gangen videre til boligens øvrige rom. Balkongdøren fra 2011 gir adkomst til terrassen. Herfra er det også nedgang til kjelleren via innvendig trapp med håndløper på én side. Stuen er boligens mest særpregede rom. Teglsteinspipa med tilkoblet peis og vedovn dominerer rommet og gir det tyngde. Varmepumpen er montert på veggen og supplerer oppvarmingen. Gulvet er parkett, og veggene er dels tapetserte og dels kledd med panel. Store vindusflater mot hagen slipper inn godt med lys, og det er balkongdør med utgang til terrassen. Rommet har plass til full sofagruppe og sittegruppe ved vinduet mot hagen. Kjøkken med innredning i profilerte og glatte fronter. Benkeplater av laminat og heltre. Oppvaskbenk i stål med nedfelt kum, og fliser på vegg over oppvaskbenken. Det er integrert oppvaskmaskin, plass til frittstående komfyr og kjøleskap. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Spisestuen er etablert i tilbygget fra 1981 og er et eget rom med panel på vegger og synlige bjelker i himlingen. To vinduer mot hagen. Rommet har plass til et stort spisebord med mange gjester, og skyvedøren mot stuen gir mulighet for å åpne de to rommene mot hverandre. Boligen har tre soverom i 1. etasje. To av rommene har nyere vinduer og malte overflater, med plass til dobbeltseng og garderobe. Det tredje soverommet er noe mindre. Vinduene i soverommene er nyere enn de øvrige vinduene i boligen. Ett av soverommene har innebygde garderobeskap langs hele veggen. Badet ble oppgradert i 2016-2017 med ny membran og nye overflater, utført av faglærte etter teknisk forskrift 2010. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler. Veggene er flislagte, og det er takess i himling. Utstyrt med servantskap med nedfelt servant, toalett og dusjdører. Det er mekanisk avtrekk. Baderomsvinduet er fra 2017. Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen av vanntett sjikt. Terrassen er i impregnert tre og har adkomst fra gangen via balkongdøren fra 2011, samt trapp ned til terreng. Rekkverk i behandlet tre. Terrassen har plass til sofagruppe og spisebord, og er utstyrt med markise. Hagen rundt er naturtomt med gressplen. Kjelleren har et innredet rom med panel på vegger. Teglsteinspipa med sotluke er plassert her, og det er tilkoblet vedovn og kamin. Kaminen er tilkoblet nedgravd oljetank i glassfiber fra 2008, tilpasset bioolje. Rommet har belegg på gulv. Det bemerkes at kjellerstuen mangler godkjent rømningsvei og har for lite dagslysinnslipp etter gjeldende krav. Vaskerommet er et eldre vaskekjeller med betong på gulv, malte murer på vegger og ubehandlede plater i himling. Det er vaskekummer i komposittmateriale og opplegg for vaskemaskin. Naturlig ventilasjon. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov og mangler vanntett sjikt etter dagens krav. Dusjrommet i kjelleren er av eldre utførelse og er oppgradert med noen nyere baderomsplater av ukjent alder. Gulvet har vinylbelegg, veggene har en blanding av nyere og eldre baderomsplater samt panel, og himlingen er av panel. Det er åpen dusj og servant. Dusjrommet har et oppgraderingsbehov. Toalettrommet i kjelleren har belegg på gulv og malte overflater på vegger og i himling. Utstyrt med klosett og servant. Oppvarming via panelovn. Naturlig avtrekk med tilluftsspalte ved dør. Badstuen i kjelleren er kledd med panel på vegger og i himling, og har korkflis på gulv. Det er montert badstuovn og sittebenk. Overflater: Gulv: Belegg, parkett og laminat i 1. etasje. Betong og belegg i kjeller. Vegger: Tapet, malte overflater, samt behandlet og ubehandlet panel i 1. etasje. Pussede overflater, samt behandlet og ubehandlet panel i kjeller. Himling: Behandlet og ubehandlet panel, samt malte overflater i 1. etasje. Malte og ubehandlede plater, panel og stubbeloft i kjeller. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.08.2026. Bygning: Enebolig med tilbygg oppført i én etasje over kjeller. Grunnmurer er oppført i betong og lettklinkerblokker, hvor tilbygget har grunnmur i lettklinkerblokker. Veggkonstruksjon er oppført i tre og er kledd med stående panel. Etasjeskiller er av trebjelkelag. I garasje er det støpt gulv, med et trebjelkelag over. Kjellergulv er støpte. Kjelleretasjen er delvis innredet med støpte gulv som er delvis tildekket med belegg og korkfliser. Veggene er av betong/mur og er delvis påforet og kledd med plater/panel. Tak: Taket har saltaksform og er oppført av takstoler/sperrebind i tre med synlig taktro av trepanel. Taket er tekket med steinbelagte stålplater, over undertak av papp. Taktekking og undertak ble skiftet i 2008, og taktro ble da reparert/utbedret. Takrenner og nedløp er av metall. Det er heldekkende beslag på pipe og beslag ved takdetaljer, samt takstige til pipe. Pipe/Ildsted: Det er teglsteinspipe med sotluke plassert i kjellerstue. Det er tilkoblet vedovn, peis og kamin. Det bemerkes en oljetank som leder til kaminen. Vinduer: Boligen har en blanding av eldre og nyere vinduer. De eldre vinduene er malte/lakkerte med 2-lags glass og koblet glass, og noen kan være fra byggeåret. Flere vinduer i 1. etasje er datert 1980/81. I vindfanget er det et vindu med enkelt glass. De nyere vinduene er malte med 2-lags og 3-lags glass. Det er nyere vinduer i soverommene, og baderomsvinduet er datert 2017. Dører: Det er malt/ubehandlet hovedytterdør i tre med enkelt glass. Ut fra kjeller er det en fyllingsdør i tre. Det er malt balkongdør med 2-lags glass fra 2011 ut fra gang. Trapper/adkomst: Det er trapp i impregnert trevirke ved inngangspartiet med rekkverk i støpejern. Utvendig er det en trappenedgang i betong til kjeller, med vegger og adkomstluke i tre kledd med panel. Innvendig er det en kjellertrapp i tre med lukkede trinn og håndløper på én side. Balkong/terrasse: Det er terrasse i impregnert tre med adkomst fra terreng og gang. Det er trapp ned til terreng og rekkverk i behandlet tre. VVS-installasjoner: Synlige vannrør er av kobber og jern, delvis isolert i kjeller. Stoppekran og vannmåler er plassert i vaskekjeller. Avløpsrør er hovedsakelig i støpejern, med noen rør av kobber fra toalettrom. Det er stakepunkt på synlig kloakkstamme i kjeller. Det er synlig plastsluk i dusjrom og bad. En ca. 200 liters varmtvannstank er plassert under trapp i kjeller. Ventilasjon: Boligen har i hovedsak naturlig ventilasjon. Rom for varig opphold har ventiler i vegger og spalteventiler i vinduer. Våtrommene i 1. etasje (bad) og i kjeller (dusjrom) har avtrekksventilasjon. Vaskerom og toalettrom i kjeller har naturlig avtrekk. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming via vedovner, kamin, peis og varmepumpe, supplert med elektriske varmekilder. Det er installert varmepumpe i stue. Det er nedgravd oljetank i glassfiber fra 2008, tilpasset bioolje. Det er badstuovn. Det er etablert røykvarsling og 6 kg brannslukkingsapparat. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg med delvis skjult ledningsnett. Sikringsskap med blanding av skru- og automatsikringer. Det er kun samsvarserklæring for montering av strømmåler. Ellers er det ikke fremlagt noen dokumentasjon på arbeider utført etter 01.01.1999. Videre er det hovedsakelig et eldre anlegg uten dokumentasjon i boligen. Av eksempler på nyere arbeider registreres blant annet fast tilkobling av bereder, samt noen nye sikringer i skapet. Sikringsskapet er plassert i kjellergang. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Etasjeskiller av tre - 1. etasje | Det er påvist råteskader i et parti av etasjeskiller, samt i svill under etasjeskilleren i den uinnredede boden ved bod/gang, under soverommet. Fuktmåling i området viste et nivå med risiko for skadeutvikling ved befaringen. Undertegnede kunne ikke påvise hvor fukten kommer fra, men det utelukkes ikke at fuktinndriv i grunnmur via snøsmelting er en mulig årsak. Det påvises noe knirk i gulv i etasjeskilleren. Det må foretas nærmere undersøkelser av årsak og skadeomfang, samt at det anbefales nærmere undersøkelser på utvalgte steder i overgang mot grunnmur generelt i boligen. Per i dag tyder skadene på å være nokså lokale ut fra det som er synlig, og begrenses til områder ut mot yttervegg/grunnmur. Fukt- og råteskader kan utvikle seg videre om en ikke foretar tiltak for å stanse utviklingen. Knirk bør forsøkes eliminert ved eventuelle omlegginger av gulv. Den vanligste årsaken er krymping av gulvbjelker eller tilfarere med høyt fuktinnhold ved innbygging. Når treverket tørker ut etter at gulvet er lagt, krymper det, og det kan oppstå gliper mellom gulv og bjelker. Dette fører til at gulvplater eller bord beveger seg opp og ned på spikrene eller skruene, noe som gir knirkelyder. Knirkelyder er nokså normalt i eldre boliger. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipa har noe riss-/sprekkdannelse. Det er sotavrenning fra sotluka. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipa er innkledd mot kjøkkenet, og har derfor ikke 4 synlige sider. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det er for liten avstand til ubrennbart materiale på gulv ut foran kamin. Følg med på eventuell utvikling av riss/sprekker i pipe. For å lukke avviket må sprekker/riss utbedres, da disse kan tyde på svakheter i muren. Foreta nærmere undersøkelser og deretter tiltak mot videre avrenning. Dersom sot eller sotvann renner ut av sotluken, kan det gi tilgrising av gulv og omkringliggende overflater. Dette kan være vanskelig å rengjøre og kan gi varige flekker, spesielt på porøse materialer. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sotluka. I en eventuell pipebrannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Avstandskravet er minimum 300 mm i alle retninger. Eventuelt kan det legges sotlukestein inn i pipa, som kan senke avstandskravet til 50 mm. I dag er det krav om at plate skal være etablert under sotluker/feieluker. Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres for å lukke avviket. Denne skal strekke 300 mm i horisontal avstand ut foran sotluka (målt fra luke). Formålet med platen er glør fra aske ved tømming av sot. Det er krav til 4 synlige sider på teglsteinspiper for inspeksjonsformål. Pipevanger må tilgjengeliggjøres. Ubrennbar plate foran ovn bør byttes eller forlenges, slik at den når minimum 30 cm ut på gulvet foran ilegget på ovnen. Formålet med platen er mot glør fra ovnen ved fyring. - Kjeller Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Alle kontrollpunkt er derfor ikke utfylt: Våtrommet mangler vanntett sjikt. Rommet fremstår dels med slitte overflater. Sluket er av støpejern og tyder på å ha noen rustskader. Det anbefales full oppgradering av våtrommet, der tettesjikt, sluk og overflater fornyes etter gjeldende krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det fordres forsiktig bruk og jevnlig kontroll av overflater slik rommet fremstår i dag. Et prisoverslag fra en håndverker-/entreprenørfirma vil gi et bedre bilde av hva det kan koste med oppgradering. Det bemerkes at det ikke anbefales innredning av rommet før det er foretatt fuktsikringstiltak ved grunnmurer og gulv. - Kjeller Dusjrom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon: Det er skader/sprekker i vinylbelegg. Det er ingen bunnlist under eldre våtromsplater i våtsonen. Rør under servant er kun tettet med fugemasse. Slukristen passer ikke i sluket. Belegget er ikke ført under klemringen og er skadet i overgangen. I nedre del av eldre baderomsplater til venstre for servanten er det svelling som følge av vann-/fuktpåkjenning. Våtromsvinyl på gulv er eldre enn 20 år og baderomsplater er vurdert å være over 10 år gamle. Vanntette sjikt har derfor usikker fremtidig funksjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på alderen. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Slukløsning må utføres riktig. Det er allerede påvist at tettesjiktet må oppgraderes på grunn av skader. Konsekvensen ved eldre tettesjikt er at membranen /tettesjiktet kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taktekkingen har noe mosegroing. Undertak og vanntett sjikt har nådd en alder med usikker fremtidig funksjon. I dag er det ikke registrert opphopninger av mose, og avviket er i hovedsak kosmetisk. Rengjøring anbefales som et vedlikeholdstiltak. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må undertak/vanntett sjikt skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når undertak/vanntett sjikt begynner å bli eldre, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det ble registrert buling/deformasjon i nedløpsrør, som et symptom på frostspreng. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Deler med deformasjon må utover dette skiftes for å lukke avvik. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Fjellregionen/Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. Lekkasjer kan føre til skader på tilliggende konstruksjoner over tid. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktmerker i takkonstruksjonen, synlig fra garasje. Ved befaringen er det ikke påvist aktiv fukt her. Nærmere undersøkelser må påregnes. Det er usikker ventilering av takkonstruksjonen ved soverommet på baksiden av boligen. Utover dette er det registrert synlige lufteåpninger. Loftet har ingen kjent adkomstmulighet. Gesimser og forkantbord mangler delvis overflatebehandling. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Undersøk forholdet nærmere, om dette skulle være gamle forhold eller nyere. Eventuelle fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Om det er tørt her over tid, og det ikke kan påvises skader, kan avviket anses om lukket. Foreta nærmere undersøkelser ved soverommet og foreta eventuelt utbedringer. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Begrenset adkomst og manglende innsyn gir usikkerhet knyttet til konstruksjonens faktiske tilstand. Slike loft er å anse som risikokonstruksjoner som kan være påkjent av fukt og/eller skadedyr. Mulighet for tilstrekkelig kontroll er viktig for å påvise/forebygge eventuelle skader. Ubehandlet trevirke brytes raskt ned når det utsettes for solstråling og nedbør. Dette fører til at overflaten svekkes. Over tid kan det utvikles svertesopp, mugg og/eller råte om tiltak ikke foretas. Rengjøring og overflatebehandling anbefales. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist at et kledningsbord i nedre del av ett av hjørnene på garasjen har tegn til nedbrytning/råte. Videre er det det noen sprekker i kledningsbord over taket på utvendig kjellertrapp. Ut fra synlig utførelse i nedre kant av kledning mot vindsperre/veggkonstruksjon registreres det redusert/manglende lufting. Kledningsbord under baderomsvinduet mangler overflatebehandling. Som følge av beskaffenhet har deler av kledning behov for ekstra vedlikehold og enkelte kledningsbord må påregnes skiftet. Omfanget av nødvendige utskiftinger er ikke vurdert, men er relativt godt synlig. På generelt grunnlag anbefales det utbedring av luftingen, men det er ikke registrert utvendige symptomer som følge av dårlig lufting. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Ubehandlet trekledning brytes raskt ned når den utsettes for solstråling og nedbør. Dette fører til at overflaten svekkes. Over tid kan det utvikles svertesopp, mugg og/eller råte om tiltak ikke foretas. Rengjøring og overflatebehandling anbefales. - Vinduer 1 - eldre | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer: Kjellervinduer har ikke underbeslag eller vannbrett. Dette er ikke unormalt med tanke på alderen. Karmene i vinduer er slitte som følge av både værpåkjenning og innvendig glasskondensering. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Eldre vinduer har til dels harde/manglende tettelister. Manglende beslag øker risikoen for fuktskader i karmer og konstruksjon. Det anbefales at beslagløsninger etableres. Jevnlig vedlikehold av vinduer is påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. En kan ikke utelukke at enkelte vinduer har behov for utskifting på lengre sikt. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele vinduet. Harde/manglende tettelister anbefales skiftet/etablert. Konsekvensen ved avviket er kaldtrekk. Det bemerkes at flere vinduer er av en alder/utførelse hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. - Ytterdører 1 - eldre | Tettelister i dørene er harde/manglende. Harde/manglende tettelister anbefales skiftet/etablert. Konsekvensen ved avviket er kaldtrekk. Det bemerkes at several vinduer er av en alder/utførelse hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. - Utvendige trapper | Rekkverket har slark i innfestingen. Det er noe værslitasje i trevirket. Rekkverk er lavere enn dagens krav og åpninger er over 10 cm. Slark i innfestingen svekker rekkverkets funksjon og kan innebære en sikkerhetsrisiko dersom forholdet ikke utbedres. Vedlikehold må påregnes. Værslitasje i trevirket vil kunne øke ved fortsatt manglende vedlikehold. For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyden endres til 90 cm, som er dagens krav i trapper. Det anbefales å redusere åpninger i rekkverk slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn og dyr. Selv om løsningen var forskriftsmessig ved oppføring, medfører avvik fra dagens krav økt risiko for fallulykker, særlig for barn, samt redusert sikkerhet ved bruk av trappen. - Andre utvendige forhold | Det er påvist flere avvik: Det er registrert avvik ved beslagløsning inn mot kledning på taket. Det er åpninger i kledning hvor nedbør kan drive inn. Det er skader i luka. Innvendig himling har noe misfarging. Dette kan komme av fukt, men noe usikkert. Det er bruk av dampsperre i vegg som er plassert mellom kalde soner. Taktekking har noe mosegroing, samt at den har nådd en alder med usikker fremtidig funksjon. Kledningen er ikke luftet. Det er synlig/utildekt isoporisolasjon rundt grunnmur utvendig. Tiltak/konsekvens: Beslagløsning må utbedres. Nedbørsvann kan trenge inn bak beslaget, da dette ikke ligger innunder kledning/vindsperre. Dette kan føre til fuktskader på tilliggende konstruksjon. Åpninger i kledning bør tildekkes med beslag eller tilsvarende. Nedbør kan drive inn i konstruksjonen og føre til fuktskader. Skader på luka bør utbedres. Avviket fører til lavere brukskvalitet. Innvendig himling bør undersøkes nærmere med tanke på misfarging. Eventuell fukt kan føre til skader i konstruksjonen. Dampsperre og isolasjon i veggene på yttersiden bør fjernes. Utførelsen kan føre til motsatt effekt av tiltenkt funksjon. Det vil si at kondens kan oppstå inne i veggen, og dermed ikke tørke tilstrekkelig ut. Dette kan medføre fuktskader. Mose på taket anbefales rengjort. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når vanntett sjikt begynner å bli gammelt, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det er viktig at isoporisolasjon beskyttes mot fukt, mekanisk skade og UV-stråling. Isopor bør ikke stå eksponert utvendig på grunnmur, da materialet kan skades av sollys, fukt og påkjenninger fra tilbakefylling og vær. Videre utgjør materialet en betydelig risiko ved antenning. - Kjeller - Rom under terreng | Det er påvist et forhøyet fuktnivå ved hulltaking, samt på overflater i kjelleren: Det er gjennom hulltaking påvist et forhøyet nivå, opp mot faregrensen for utvikling av mugg. Fuktnivået har nok vært høyere, men det er noe usikkert i områdene som ikke er undersøkt. Overflatene hvor hullet ble tatt hadde synlig misfarging, som tegn på muggvekst. Mye av dette vurderes å ha tørket ut. Det er noe saltutslag/misfarging ved noen synlige murer og gulv som symptom på fuktopptrekk, samt utført målinger på murer og gulv, hvor det er påvist forhøyede verdier. Gulvet og nedre del av grunnmur vil kunne trekke opp i påforede konstruksjoner, da det ikke var vanlig med fuktsperre under gulv og fundamenter ved byggeåret. Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Påforede vegger under terreng er risikokonstruksjoner. Det påviste fuktnivå/registrerte forhold gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Foreta nærmere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Veggene bør eventuelt bygges opp slik at de ikke trekker fukt fra grunnen/nedre del av grunnmur. Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. - 1. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet knyttet til konstruksjonens oppbygning og utførelse. Innhenting av FDV-dokumentasjon, informasjon fra utførende foretak eller ytterligere undersøkelser kan bidra til å redusere usikkerheten. Ved behov for nærmere verifisering kan destruktive inngrep vurderes. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Påstrykningsmembran/smøremembran bak fliser er 15 år eller eldre og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning. (I forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Høydeforskjellen mot topp slukrist er på ca. 13 mm, med bakgrunn i topp tettesjikt under fliser ved dør. Vindu er plassert i våtsonen, og det foreligger ingen dokumentasjon på utførelsen av tettesjiktet. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. Hovedkonsekvensen av utilstrekkelig høydeforskjell er økt risiko for at lekkasjevann kan trenge ut av våtrommet ved dør. Dette kan føre til fuktskader i tilliggende konstruksjoner. Vær oppmerksom på dette. For å lukke avviket må det foretas tiltak som sikrer tilstrekkelig høydeforskjell på minimum 25 mm mellom topp sluk og topp tettesjikt ved dørterskel. Våtsonen strekker seg normalt 1 meter sideveis fra slike lukkede dusjvegger. Foreta jevnlig kontroll av overflater og foreta eventuelt tiltak som sikrer åpningen mot eventuell fuktpåvirkning. Vann kan transporteres i limlaget bak flis og inn i åpningen, og øker risikoen for skjulte skader i konstruksjonen. Et lukket dusjkabinett vil begrense fuktbelastningen og senke risikoen for skjulte skader. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning: Frontene på servantskapet har noe svelling. Skapet fungerer med påviste skader, men for å lukke avviket må frontene utbedres eller skiftes. Mindre skader eller svelling på innredning har begrenset betydning, men kan indikere begynnende fuktpåvirkning og kan utvikle seg over tid. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det er flat terskel på døren, men det blir for lite avstand mellom dørblad og terskel. Tilluft to rommet (f.eks. luftespalte ved dør e.l.) bør etableres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftutskifting og økt risiko for skadeutvikling (muggvekst o.l.). - Kjøkken - Overflater og innredning | Ved kontrollen er det påvist fukt/skader på gulvet ved kjøleskapet. Det anbefales å undersøke årsaken til skader/fuktskjolder og utbedre disse. Skadet gulv bør repareres eller skiftes ut, og det bør kontrolleres om det foreligger skader i underliggende konstruksjon. - Kjeller Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Overflater på vegg har noe avskalling. Saltutslag på grunn av fuktopptrekk i gulv og nedre del av vegg er vurdert som årsak. Gulvet og nedre del av vegg vil kunne trekke opp i påforede konstruksjoner, da det ikke var vanlig med fuktsperre under gulv og fundamenter ved byggeåret. Avvikene er hovedsakelig kosmetiske i dag. Mest mulig åpne overflater anbefales for å tilrettelegge for god uttørking. - Kjeller Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk ventilasjon). Elektrisk avtrekksvifte på vegg bør etableres for bedre ventilering. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 1. - Kjeller Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk ventilasjon) og ingen tilluft. Elektrisk avtrekksvifte og tilluft til rommet (f.eks. luftespalte ved dør e.l.) bør etableres for å lukke avviket. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftutskifting og økt risiko for skadeutvikling (muggvekst o.l.). - Kjeller Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er foretatt fuktsøk på muroverflater, og dette viser forhøyede fuktverdier. Begrenset dreneringsfunksjon og fuktopptrekk fra grunnen som følge av manglende fuktsperre vurderes som årsak. Det anbefales ikke innredning/oppgradering av rommet før det er foretatt fuktsikringstiltak ved grunnmurer og gulv. - Kjeller Dusjrom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet knyttet til konstruksjonens oppbygning og utførelse. Innhenting av FDV-dokumentasjon, informasjon fra utførende foretak eller ytterligere undersøkelser kan bidra til å redusere usikkerheten. Ved behov for nærmere verifisering kan destruktive inngrep vurderes. - Kjeller Dusjrom - Overflater, vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater: Det er påvist misfarging i trevirke nært dusjutstyret. Den korte avstanden mot innkassing i himlingen kan være årsaken, i kombinasjon med at avtrekket kan være utilstrekkelig. I nedre del av eldre baderomsplater til venstre for servanten er det svelling som følge av vann-/fuktpåkjenning. Det anbefales å kartlegge omfang og årsak til fuktskaden ved nærmere undersøkelser. Skadde overflater bør utbedres eller skiftes ut, og fuktkilden må identifiseres og utbedres for å hindre videre skade. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Kjeller Dusjrom - Overflater gulv | Belegget er slitt/skadet rundt sluket, samt sprukket enkelte andre plasser på oppbrettet kant mot vegg. Skader og sprekker i belegget svekker den vanntette funksjonen og gir økt risiko for at fukt trenger inn i underliggende konstruksjon dersom forholdet ikke utbedres. Vurdert videre under punktet om tettesjikt. - Kjeller Dusjrom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Tilluft til rommet (f.eks. luftespalte ved dør e.l.) bør etableres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftutskifting og økt risiko for skadeutvikling (muggvekst o.l.). - Kjeller Badstue - Overflater og konstruksjon | Det er noe kvaeutkok på dørlist. Kvaeutkok i badstue skyldes hovedsakelig at treverket utsettes for høye temperaturer, noe som får kvae (harpiks) til å sive ut fra treet. Ingen tiltak er nødvendig, og det er ikke påvist omfattende utkok i rommet. Det er misfarging i himling over dør. Uvisst om det er fukt fra dusjrommet som årsak. Videre er det noe misfarging i nedre del av panelen i rommet. Mulig at dette har vært påvirket av fukt, slik som i tilliggende rom hvor det ble påvist sverting i panelen (nært utgangsdøren). Undersøk årsak til misfarging nærmere. Det kan eventuelt være behov for å utbedre ventileringen og/eller foreta fuktsikringstiltak. Misfargingen kan være tegn på muggvekst. - Innvendige vannledninger | Vannrør har hovedsakelig nådd en høy alder og har derfor usikker fremtidig funksjon. Videre er det noe rust i synlige jernrør i kjeller. Det vurderes dels mangelfull isolering av rør hvor det kan være risiko for frost i vaskekjeller. Det er noe irr/kalking ved vannrør koblet ved bereder. Eldre vannrør har økt risiko for lekkasjer og svikt, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Kontakt en rørlegger for videre vurdering av nødvendige tiltak. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Vannrør må isoleres tilfredsstillende. Videre vurdering anbefales utført av en rørlegger. Utilstrekkelig frostisolering kan føre til skader og lekkasjer på anlegget, og eventuelt følgeskader på tilliggende konstruksjoner. Kalking kan være indikasjon på at en lekkasje kan oppstå. Ingen lekkasjer i dag, men anbefales fulgt opp av en rørlegger. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Noe usikkert om rørføringer ført over tak er luftingen på anlegget. Avløpsrør vurderes hovedsakelig å ha nådd en alder med usikker fremtidig funksjon. Sluket i vaskerommet bemerkes å kunne ha rustskader. Det er noe misfarging ved synlige rørskjøter. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å få misfarging ved skjøter undersøkt nærmere av en rørlegger, med tanke på eventuelle nødvendige tiltak. Avviket kan være symptomer på svikasjer, som over tid kan utvikle seg til kostbare lekkasjer. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen: Det ene soverommet har kun ventilasjon med mulighet for åpning av vindu. I stue er det kun spalteventil i det ene vinduet. Med bakgrunn i rommets størrelse vurderes det for liten luftmengde med kun dette vinduet. Ventiler på yttervegg eller i vinduer anbefales etablert i rom hvor dette mangler eller er begrenset. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. For dårlig ventilering øker risikoen for f.eks. forekomst av mugg på overflater og dårligere inneklima. - Varmesentral | Det har ikke vært avholdt service på pumpa i senere år. Service er anbefalt hvert 2.- 3. år og bør dokumenteres av en kvalifisert fagperson. Varmepumpa er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Vær oppmerksom. For lengst mulig levetid er det viktig med jevnlig service og vedlikehold. Med service vil man kunne avdekke eventuelle problemer tidlig og foreta nødvendige utbedringer før de eskalerer. Dersom service ikke foretas ofte nok, er dette hovedårsak til havari på pumper da feil gassmengde ikke blir oppdaget før kompressor ryker. Eldre installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. - Kjeller Badstue - Teknisk anlegg | Det tekniske anlegget er eldre enn 15 år og har derfor fremtidig usikker funksjon. Tekniske anlegg eldre enn 15 år har økt risiko for slitasje, redusert driftssikkerhet og funksjonssvikt. Dette kan medføre behov for hyppigere vedlikehold og fare for uforutsette feil. Det anbefales å følge opp anlegget med jevnlig kontroll og vedlikehold. Det bør også påregnes utskifting eller oppgradering på sikt for å sikre stabil og tilfredsstillende drift. Det anbefales å følge opp anlegget med jevnlig kontroll og vedlikehold. Det bør også påregnes utskifting eller oppgradering på sikt for å sikre stabil og tilfredsstillende drift. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv: Det er gjennom hulltaking påvist et forhøyet nivå, opp mot faregrensen for utvikling av mugg i trevirke. Fuktnivået har nok vært høyere, men det er noe usikkert i områdene som ikke er undersøkt. Overflatene hvor hullet ble tatt hadde synlig misfarging, som tegn på muggvekst. Mye av dette vurderes å ha tørket ut. Det er noe saltutslag/misfarging ved noen synlige murer og gulv som symptom på fuktopptrekk, samt utført målinger på murer og gulv, hvor det er påvist forhøyede verdier. Gulvet og nedre del av grunnmur vil kunne trekke opp i påforede konstruksjoner, da det ikke var vanlig med fuktsperre under gulv og fundamenter ved byggeåret. Kontrollen blir noe begrenset, da det er lagret en del gjenstander/løsøre inntil grunnmurer i flere av rommene. Ved kjellertrapp er det ikke etablert klemlist på over grunnmursplasten. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte om fukten kommer av svikt i drenering eller om det kun er fra grunnen på grunn av manglende fuktsperre. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det må monteres klemlist over grunnmursplast for god tetting mot grunnmur. Manglende klemlist kan føre til at fukt trekker inn på baksiden og fukter opp fundamentene. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser: Det er stedvis registrert riss-/sprekkdannelse i grunnmurer. Årsaken til sprekkene er delvis uviss, og deler av muren er ikke kontrollerbar på grunn av innkledning, løsøre og utvendig terrasseplatting. På baksiden ble det registrert noen større sprekker. I tillegg er det påvist stedvise avskallinger på muren. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene og avskallingene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Ved de større sprekkene på baksiden må det foretas grundigere undersøkelser, da det er usikkerhet rundt omfanget. Det er ukjent tilstand i mindre tilgjengelige områder, slik som der grunnmurene er innkledd. Vær oppmerksom på denne risikoen. Det kan finnes skader som ikke er mulig å avdekke ved befaringen. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren: Det er vurdert at det er etablert noe fall bort, men det er vurdert mulighet for vannansamlinger enkelte plasser. En bør utbedre terrenget rundt boligen med godt fall ut fra muren på ca. 1:50 iht. anbefalingene. Utilstrekkelig bortledning av overflate- og takvann gir økt fuktbelastning mot grunnmur og fundamenter. Dersom forholdene ikke utbedres, øker risikoen for fuktinntrengning og fuktskader i tilliggende konstruksjoner. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vann- og avløpsledninger har ukjent alder og derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Foreta nærmere undersøkelser med tanke på alder. - Tomteforhold - Oljetank | Det er ingen kjent tilstandskontroll på oljetanken. Foreta nærmere undersøkelser og innhent eventuelt en tilstandskontroll på oljetanken. Det er ikke funnet avvik ved lokale forskrifter om negravde oljetanker. Uten dokumentert tilstandskontroll av en kvalifisert fagperson er det ukjent om tanken har tilfredsstillende tetthet. Forurensningsforskriften sier dette: "Det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen, gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller." TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er ikke mulig å kontrollere loft/takkonstruksjon med tanke på eventuell skadedyraktivitet/fuktkrevende insekter. Nærmere undersøkelser av denne bygningsdelen anbefales. Helse, miljø og sikkerhet Trapp ved terrasse har ingen håndløpere. Rekkverk er lavere enn dagens krav og åpninger er over 10 cm. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipa er innkledd mot kjøkkenet, og har derfor ikke 4 synlige sider. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det er for liten avstand til ubrennbart materiale på gulv ut foran kamin. Det er kun én håndløper i trappeløpet. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger: Det er åpninger i bunn av skapet. Det mangler samsvarserklæring eller annen dokumentasjon for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. På utsiden av badet er det registrert en veggboks med avblendede ledninger uten vegglokk eller tilkoblet utstyr. Brannslukkingsapparatet er eldre enn 10 år. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Varmepumpe i stue, vedovn i kjellerstue og peisinnsats i stue. Elektriske varmekabler på bad i 1. etasje og panelovn på toalettrom i kjeller. Det er en nedgravd oljetank tilkoblet en kamin. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende anmerkninger på eiendommen: - røykvarsler mangler i kjeller - slokkeutstyr er ikke kontrollert og vedlikeholdt iht. serviceintervall. Pulverapparat har en serviceintervall på hvert 10. år.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 902,46 - Avløp: kr 1 920,15 - Renovasjon: kr 5 437,56 - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 2 892,- Totalt: kr 11 736,17 Årsprognose for 2026 er kr 18 351,22. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 15.12.2025 viste forbruk på 58 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2017: - Oppgradert baderom i 1. etasje med ny membran og overflater, utført av JessBygg. Sluket er gjenbrukt. - Nytt baderomsvindu. 2012: - Utført full drenering og fuktsikring av boligen med nye rør og grunnmursplast, utført av Per Arne Sønmør. ca. 2011-2016: - Kjøkkenet er oppgradert med nye fronter, ny benkeplate og nytt gulv. 2008: - Ny taktekking med undertak, utført av JessBygg. Taket er tekket med steinbelagte stålplater over takpapp, og taktro ble utbedret. Ukjent årstall: - Oppgradert dusjrom i kjeller med baderomsplater i våtsonen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 844
• Eiendomsskatt: kr 2 892
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.