Rørosveien 40

Eiendommen ligger meget fint til i bygda. Gang og sykkelvei inn til sentrum. 1 km til Domus. 1,7 km til barne- og ungdomsskole. Eiendommen ligger på en naturlig høyde ovenfor Rørosveien. Det gjør det usjenert for innsyn. Flott utsikt sørover mot Tynset og Tron som ruver i bakgrunnen. Eiendommen ligger i et område med spredt boligbebyggelse og landbruk. Dyrket mark rundt eiendommen på oversiden. Tynset sentrum ligger en kort kjøretur unna, med dagligvarehandel og alt man trenger av servicetilbud. I sentrum ligger Tynset barneskole og ungdomsskole, i tillegg til Nord-Østerdal videregående skole. Flere barnehager finnes i kommunen. Det er flere idrettsanlegg i sentrum, blant annet fotballbaner på Nytrømoen og flere idrettshaller. Busstopp ikke langt unna eiendommen, og toget fra Tynset stasjon gir forbindelser videre.

Eiendommen består av enebolig, garasje og stabbur.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen omfattes av Kommunedelplan for Tynset By 2024-2035 (plan-ID 202007), vedtatt 13.12.2024. Arealbruken er i planen avsatt til boligbebyggelse. Eiendommen berøres av Detaljregulering for Fv. 30 Røroskrysset - Mellomriksvegen (plan-ID 201303), vedtatt 09.06.2015. Planen gjelder hovedsakelig vegformål langs eiendommens yttergrense. Eiendommen/bygningen er SEFRAK-registrert. SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) er et landsomfattende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Registreringen innebærer ikke automatisk vern, men kommunen skal vurdere kulturhistorisk verdi før eventuelle riveløyver gis. Endringer på bygningens eksteriør kan kreve godkjenning. Eiendommen berøres av følgende hensynssoner: - Hensynssone H370: Høyspenningsanlegg. Tiltak i byggeforbudssoner ved høyspentledninger skal godkjennes av ledningseier. - Hensynssone H570_1: Bevaring kulturmiljø. Generelle retningslinjer for bevaring av kulturmiljø gjelder for bevaringsverdige bygninger innenfor planområdet. Området omfatter SEFRAK-registrerte bygninger der nybygging eller vesentlige tiltak må tilpasses eksisterende bebyggelsesstruktur, og regional kulturminneforvaltning skal høres før vedtak fattes. - Hensynssone H320_2: Faresone - Flomfare. Viser aktsomhetsområde for flom. Innenfor hensynssona er det byggeforbud mot tiltak i sikkerhetsklasse F1, F2 og F3 (jf. Byggteknisk forskrift § 7-2), inntil den reelle faren er avklart og det er dokumentert at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd. Tilstrekkelig sikkerhet må dokumenteres av fagkyndige. Området er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner m/bestemmelser etc. ligger vedlagt i salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Eiendommen har gruset innkjørsel og parkeringsplass på egen tomt. Det medfølger også en dobbelgarasje på ett plan med garasjeporter og portåpner.

Tomteareal er 4 800 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen har en stor og åpen tomt med store plenarealer, gruset gårdsplass og noe beplantning. Meget flott utsikt mot Tynsetbyen med fjellene rundt. Eiendommen ble opprettet ved oppmålingsforretning i 2011. Parsell på ca 1 600 m² vil bli skilt ut fra eiendommen som boligtomt. Areal etter fradeling på Rørosveien 40 er stipulert til ca 4800-5000m². Ny eier godtar dette. Parsellen vil bli fradelt høsten 2026. Oppmåling vil skje i 2027.

Eneboligen går over to etasjer og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Yttergang, kjøkken, bad, kontorsone, gang, stue sone og spisestue sone. 2. etasje: Gang, fire soverom og kott. Kjeller: Uinnredet kjellerrom. Boligen har en innglasset sommerstue på 18 m² og en veranda på 28 m². På eiendommen står det også en frittstående garasje på 44 m², et stabbur over to etasjer på 31 m² og et veksthus på 56 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Et eldre våningshus med tømmerkasse som bærende konstruksjon, to fulle etasjer og en romslig planløsning fordelt over begge plan. Huset er oppgradert i flere omganger: tak, alle vinduer, verandadør og ytterdør ble skiftet i 2011. Overflater og innredning bærer preg av at huset har vært i bruk over lang tid, og bør påregnes videre oppgradering. Badet i 1. etasje har et oppgraderingsbehov. Det er to vedovner i huset, en luft-til-luft varmepumpe i stuen og en i kontorsonen, og en innglasset sommerstue oppført på verandakonstruksjonen, og som strekker seg langs husets langside mot verandaen. Fra verandaen går man inn i en yttergang kledd i trepanel som fungerer som overgang mellom ute og inne. Herfra er det adkomst videre inn i husets gang og til trappen opp til 2. etasje. Stuen er delt i en sittegruppe og en spisestue. En vedovn er plassert midt i stuen, og i tillegg til en luft-til-luft varmepumpe fra 2018 sørger de for effektiv oppvarming. Sotluke for pipa er plassert i stuen. Gulvet er malt furu. Fra stuen er det utgang til den innglassede sommerstuen. Sommerstuen er oppført i bindingsverk og er kledd med stående panel på begge sider, og vinduer med 2-lags glass slipper inn lyset fra tre sider. Rommet gir plass til en full sittegruppe og brukes som en forlengelse av stuen i den varme årstiden. To av vinduene mot sør er punkterte og bør skiftes. Kjøkkenet er et av husets romsligste rom og har plass til et stort spisebord midt i rommet. Innredningen har malte, glatte og profilerte fronter, der den delen med profilerte fronter er nyere enn den andre. Benkeplate i laminat med nedfelt vask, og fliser på vegg over benkeplaten. Integrerte hvitevarer inkluderer kjøl/ fryseskap, oppvaskmaskin, platetopp, stekeovn og komfyrvakt. Kjøkkenventilator med kullfilter. En vedovn er plassert på kjøkkenet og gir ekstra varme. Under kjøkkenbenken er det plassert en varmtvannstank på 120 liter. Tilkomst til kjellerrommet skjer via en gulvlem på kjøkkenet. Innredningen har noe bruksslitasje. Kontorsonen ligger i tilknytning til kjøkkenet og har en luft-til-luft varmepumpe fra 2017. Rommet er kledd med trepanel og har malte plater. Badet i 1. etasje har flislagt gulv med elektriske varmekabler, våtromsplater på veggene og himlingsplater i innvendig tak. Rommet er utstyrt med innredning med nedfelt servant, skyllekar, toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Ventilasjon skjer via naturlig ventilasjongjennom klaffventil på vegg. Badet har et oppgraderingsbehov. Verandaen med takoverbygg ble tilbygget i 2014 og går langs husets langside. Den har understøttet bjelkelag med betongsøyler, malt terrassegulv og rekkverk med stående kledning og toppbord. Konstruksjonen har noe svai i rekkverk og takfot, og det anbefales en fagkyndig vurdering av dette. Opp til 2. etasje går en malt, lukket tretrapp med rekkverk og stående spiler. Gangen oppe fordeler seg til tre soverom, et kott og en loftstue. Sikringsskapet med skrusikringer, automatsikringer og AMS strømmåler er plassert her. De tre soverommene er av ulik størrelse, og er under skråtak. Alle rommene har vinduer fra 2011. Loftstuen er også under skråtak, og har trepanel i tak og vegger. Overflater: Gulv: Laminat, furu og teppe innvendig. Undergulvene vurderes å være av tregulv fra byggeåret. Flislagt gulv på bad. Overflatene er generelt modernisert gjennom flere perioder. Vegger: Trepanel og malte plater. Himling: Trepanel og himlingsplater. Lagring: Kott i 2. etasje. Uinnredet kjellerrom under deler av kjøkkenet med tilkomst via gulvlem; gulvet består av grus mot grunn og veggene er av betong/ mur. Garasje på ett plan med støpt gulv og ringmur, bindingsverk i vegg med utvendig liggende kledning, overflatebehandlede vinduer i tre, garasjeporter med portåpner og saltak med takplater av bølgeprofil i stål. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/ slitasje/ ødeleggelser/ konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 03.07.2026. Bygning: Bygningen er et eldre hus, offisielt satt til byggeår 1900, og består av to etasjer samt et mindre kjellerrom. Hovedkonstruksjonen er en tømmerkasse med liggende og stående bordkledning. Det er oppført et tilbygg med gang og bad i bindingsverk med stående bordkledning. Sommerstuen som er oppført på verandakonstruksjonen har vegger med bindingsverk og er kledd med stående panel på begge sider. Bygget er fundamentert på natursteinsmur og betong grunnmur. Etasjeskillene er trebjelkelag i begge etasjene. Det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv der det ikke er kjellerrom, noe som også gjelder for tilbygget. Det er et kjellerrom under deler av kjøkkenet med gulv av grus mot grunn og vegger av betong/mur. Tak: Hovedbygningen har valmtak med sperrekonstruksjon, tekket med steinbelagte stålplater og diffusjonsåpent undertak fra 2011. Takoverbygget på verandaen har pulttak med sperrekonstruksjon og er tekket med steinbelagte stålplater fra 2011. Taket på tilbygget (gang/bad) har sperrekonstruksjon og er tekket med stål/aluminiumplater. Det er takrenner og nedløp av metall, pipehatter og takstiger. Anlegget er fra 2011. Pipe/Ildsted: Det er to eldre mursteinspiper, samt vedovner på stue og kjøkken. Sotluker/feierluker er plassert i kjeller og på stue. Vinduer: Det er malte vinduer med 2-lags glass fra 2011, samt koblede glassvinduer fra nærmere byggeåret. Sommerstuen har vinduer med 2-lags glass. Dører: Det er malt hovedytterdør med 3-lags glass fra 2011, balkongdør med 3-lags glass fra 2011, malt ytterdør inn til sommerstue og balkongdør i treverk med 2-lags glass fra 1976 inn til sommerstue. Innvendige dører er eldre malte heltre furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Det er en malt, lukket tretrapp opp til 2. etasje. Trappen har rekkverk med stående spiler. Balkong/terrasse: Det er veranda med takoverbygg, bygget i 2011. Den har understøttet bjelkelag med betongsøyler, malt terrassegulv og rekkverk med stående kledning og toppbord. VVS-installasjoner: De innvendige vannledningene er av kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter. De innvendige avløpsrørene er av PP plastrør. Alder på anlegget er ukjent og varierende. Hovedstoppekran er plassert i kjellerrom. Det er en ca. 120 liters varmtvannstank plassert under kjøkkenbenken, vurdert til å være eldre enn 20 år. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon via åpningsvinduer. Badet har i tillegg naturlig ventilasjon via klaffventil på vegg. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med kullfilter. Tekniske detaljer: Det er installert to luft-til-luft varmepumper: En i stuen fra 2018 og en i kontorsonen fra 2017. Det er brannslukkere og brannmelder i hver etasje. Garasje: Garasje på et plan, bygget i 2020. Den har støpt gulv med ringmur, bindingsverk i vegg med utvendig liggende kledning, overflatebehandlede vinduer i tre, og garasjeporter med portåpner. Taket er et saltak med takplater av bølgeprofil i stål. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert i gangen oppe i 2 etasje og er utstyrt med skrusikringer/automatsikringer samt AMS strømmåler. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Dette vurderes på bakgrunn av alder på tettesjiktet i konstruksjonen. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Tiltakskostnad er satt ut fra full renovering i henhold til dagens tekniske forskrifter. Valgt løsning ved renovering kan påvirke kostnaden. Manglende oppgradering og dokumentasjon av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk eller lekkasjer, noe som kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Overflater gulv, bad 1. etasje | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er ved kontroll med krysslaser bemerket motfall på hele gulvet iht plassering av gulvsluk. Bruksvann og lekasjevann vil ikke kunne ledes til sluk. Det bør utbedres fallforhold slik at alt bruksvann og eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Konsekvensen av manglende fall er at vann kan samle seg på gulvet og ikke renne til sluk, noe som øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen og omkringliggende rom. Det er registrert motfall til sluk, da sluket er plassert på gulvets høyeste punkt. Forholdet har begrenset betydning ved normal bruk av dusjkabinett, ettersom vann ledes direkte til sluket. Ved lekkasjer eller tilstopping av sluket foreligger det imidlertid risiko for at vann kan bli stående på gulvet eller renne ut av rommet, med fare for skade på omkringliggende konstruksjoner. Tiltakskostand er satt under Generell. - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon, bad 1. etasje | Våtrommet mangler vanntett sjikt i gulv. Baderomspanel på vegger er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Det bør etableres et godkjent vanntett sjikt i gulvet for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktskader. Konsekvensen av manglende vanntett sjikt er økt risiko for vanninntrengning og fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende reparasjonsbehov og redusert levetid for våtrommet. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det bør etableres et nytt, dokumentert vanntett sjikt på gulv, samt utskifting av baderomspanel på vegger. Konsekvensen av manglende og eldre vanntett sjikt er økt risiko for fuktskader og lekkasjer til underliggende konstruksjoner, noe som kan medføre kostbare reparasjoner. Tiltakskostand er satt under Generell. - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger, bad 1. etasje | Sluket har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er derfor kun delvis undersøkt fra avstand og med mobilkamera. For å få tilgang til sluket må dusjkabinettet flyttes. Dette gjør både renhold og inspeksjon vanskelig. Det fremstår som eldre sluk under klemring. Det er ikke membranovergang til sluk, da rommet mangler tettesjikt i gulvet. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for at sluket ikke blir tilstrekkelig rengjort eller inspisert, noe som kan føre til tette avløp, lekkasjer og skader på omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk gir høy risiko for lekkasje i et kritisk punkt. Dette kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen og utvikling av skjulte fuktskader, mugg og råte. Rommet bør renoveres for å opprette vanntettesjikt iht krav. Tiltakskostand er satt under Generell. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist mosevekst på generelt alle takflater. Undertak (Diffusjonsåpent) er nådd 15 år og er eldre enn 13 år. Mosevekst bør fjernes for å forhindre fuktinntrengning og skade på taktekkingen. Dersom mosen ikke fjernes, øker risikoen for at vann blir liggende og trekker inn i konstruksjonen, noe som kan føre til redusert levetid på taket. Undertaket bør følges opp med jevnlig kontroll fra kaldloftet, da økt alder gir risiko for redusert funksjon og levetid. Skjulte skader kan forekomme, og det anbefales å vurdere nærmere inspeksjon dersom det oppdages tegn til lekkasje eller fukt. Avvik er anført grunnet alder på undertakstekking og mosevekst på takflater. - Taktekking over veranda | Det er registrert fukt i kassebordene ved raft, som følge av nedtråkk eller skade på takpanne ved takstige. Skaden medfører at nedbørsvann ledes ned på kassebordene. Berørt takpanne må utbedres eller skiftes for å sikre tett taktekking. Dersom dette ikke utføres, vil det kunne oppstå vannskader på tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til råte og redusert levetid for bygningsdelen. - Taktekking over tilbygget gang | Vanntett sjikt/takplatene på taket er eldre enn 18 år, og løsning for undertak er ukjent. Alder på undertaksløsningen vurderes også å være over halvparten av forventet, erfaringsbasert levetid. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere utskiftning av taktekking og undertak, da både alder og ukjent løsning gir økt risiko for lekkasjer og fuktskader. Begrenset inspeksjon fra bakkenivå og drone medfører risiko for skjulte skader som ikke er avdekket, og det bør vurderes nærmere undersøkelse av taket for å avdekke eventuelle feil eller mangler. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var krav til snøfangere på søknadstidspunktet i henhold til takvinkel, men på grunn av sandstrødde takplater forekommer det lite sig i snøen. Sikkerheten vurderes opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Tg2 settes med grunnlag i lav risiko med dagens tekking. Synlig avskalling og misfarging på gradrennebeslag. Det anbefales å montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten i henhold til gjeldende forskrifter. Dersom snøfangere monteres, må det utføres en vurdering og beregning av laster i forhold til den eldre takkonstruksjonen for å unngå overbelastning og konstruksjonsskader. Manglende snøfangere kan medføre økt risiko for snøras, noe som kan føre til personskader eller skade på eiendom. Gradrennebeslag med synlig avskalling og misfarging bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusert funksjon. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Loftsluken har ikke en tett løsning, og det mangler fuktsperre i skillet mellom varm og kald side av konstruksjonen mot tak. Det er ved pipeløpet mot sør påvist noe muselort liggende på isolasjonen oppe på kaldloftet. Deler av konstruksjonen i kalde soner er ikke mulig å kontrollere på grunn av manglende tilkomst, hovedsakelig ut mot kneveggene. Ved fremtidig renovering av himlinger bør det monteres forskriftsmessig dampsperre. Manglende dampsperre medfører risiko for at varm, fuktig luft fra boligen kondenserer i den kalde takkonstruksjonen, noe som over tid kan føre til fuktskader, rimdannelse og svertesopp på undertak og i isolasjon. Loftsluken bør også utbedres slik at den blir tett, for å hindre varmetap og redusere risikoen for fuktskader. Det bør undersøkes nærmere hvor mus tar seg inn på kaldloftet, og nødvendige tettingstiltak bør utføres for å hindre videre inntrenging. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lukt, skader på isolasjon og konstruksjon, samt potensiell spredning av sykdommer. Det anbefales å vurdere om det er mulig å etablere bedre tilkomstmuligheter for inspeksjon av konstruksjonen ut mot kneveggene, slik at tilstanden kan vurderes nærmere. Konsekvensen av manglende inspeksjonsmulighet er økt risiko for skjulte skader eller feil som ikke oppdages, noe som kan føre til uforutsette kostnader og redusert levetid på konstruksjonen. - Takkonstruksjon overbygg veranda | Det er påvist fuktskjolder og skader i kassebordene ved raft, under det påviste lekkasjepunktet. Det bør utføres lokal utbedring av kassebordene ved raft for å hindre videre fuktskader og forringelse av konstruksjonen. Dersom lekkasjepunktet ikke utbedres, vil det være økt risiko for råte, soppdannelse og ytterligere skader på takkonstruksjonen. - Takkonstruksjon tilbygg bad/gang | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det bør etableres tilkomst til kaldloftet slik at inspeksjon kan gjennomføres, og det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen. Konsekvensen av manglende tilkomst og dokumentasjon er økt usikkerhet om konstruksjonens tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, fuktskader eller andre skader som ikke oppdages i tide. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ved stikkprøver påvist spredte råteskader i bordkledningen rundt bygget. Stikkprøver er utført ved hjørner og mot bunnstokk der denne er synlig. Det er påvist ujevnheter i fasaden. Bygget fremstår med buede og ujevne vegger. Det er liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er enkelte steder åpninger i kledningen hvor mus eller andre skadedyr kan komme inn. Forholdene mellom bakkant ytterkledning og grunnmur er vanskelig å kontrollere eller vurdere rundt hele bygget. Fasaden fremstår med avflassing av maling flere plasser. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut for å hindre videre utvikling av råte og skade på underliggende konstruksjon. Dersom råteskadene ikke utbedres, øker risikoen for fuktinntrengning og ytterligere skader på veggkonstruksjonen. Omfanget bør vurderes nærmere, og det anbefales å kontrollere tømmeret bak råteskadet kledning før ny kledning monteres. Ujevnhetene skyldes byggets alder og tradisjonell utførelse, og vurderes som et estetisk avvik uten umiddelbar konstruksjonsmessig risiko. Det anbefales å følge med på eventuelle endringer over tid, da større bevegelser eller sprekker kan indikere behov for nærmere undersøkelser og utbedring for å unngå fremtidige skader. Det bør etableres bedre lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende lufting kan føre til oppfuktning og redusert levetid på kledningen, samt økt risiko for råteskader. Det bør tettes åpninger i kledningen for å hindre at mus eller andre skadedyr kommer inn, da dette kan føre til skader på konstruksjonen og redusert inneklima. Det anbefales også jevnlig kontroll av forholdene mellom bakkant ytterkledning og grunnmur, da utilstrekkelig tilsyn kan medføre skjulte skader eller angrep av skadedyr. Avflassing av maling bør utbedres og overflatene males på nytt for å beskytte treverket mot fukt og forvitring. Dersom dette ikke utbedres, øker risikoen for fuktinntrengning og nedbryting av materialet, noe som kan føre til råteskader over tid. - Yttervegger/Veggkonstruksjon påbygget gang | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen enkelte plasser. Det er ikke mulig å kontrollere om lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur er ivaretatt, da kledningen ligger tett ned til terrenget. Ytterkledning bør ikke være nærmere terreng enn 15 cm, og ytterkledning trenger luftesjikt. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risikoen for råte i underliggende konstruksjon. Det anbefales også å undersøke tilstanden på bindingsverket bak kledningen for eventuelle skjulte skader. Det bør etableres tilstrekkelig avstand mellom kledning og terreng, samt sikres lufting i nedre kant av kledningen. Konsekvensen av manglende lufting og for liten avstand til terreng er økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på kledningen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduer med koblet glass er slitte, og det er sprekker i trevirket. Det er tegn til noe kondensering mellom glassene, noe som vurderes å skyldes manglende isolasjonsevne. Enkelte av vinduene på loftet mangler sikkerhetslås, noe som utgjør en risiko ved bruk av luftestilling og øker faren for fall ut av vinduet. Det er lav høyde mellom gulv og vinduskarm. Høyden fra vindu og ned til utvendig terreng er målt til ca. 5 meter. Vindu med slitasje og sprekker i trevirket bør utbedres eller skiftes for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råteskader og varmetap. Kondensering mellom glassene indikerer dårlig isolasjonsevne, noe som kan føre til økt varmetap og fuktskader i omkringliggende konstruksjon. Det anbefales å vurdere utskifting eller oppgradering av vinduene for å forbedre isolasjon og inneklima. Det bør monteres sikkerhetslås eller annen godkjent sikring på aktuelle vinduer for å redusere risikoen for fallulykker, spesielt med tanke på lav brystningshøyde og stor høydeforskjell til terreng. Manglende sikring utgjør en betydelig fare for personskade, særlig for barn og andre utsatte grupper. - Ytterdører | Dører tilhørende sommerstue har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det vil være større risiko for punktering av glass og større behov for vedlikehold i tiden som kommer. Dørene til sommerstuen bør følges opp med jevnlig vedlikehold og vurderes for utskifting ved tegn til punktering av glass eller økt slitasje, for å unngå varmetap, redusert funksjon og økt risiko for fuktskader. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon. Det er synlig svai på rekkverket og takfoten. Svaiet ser ut til å ha oppstått fra grunnpilarene nærmest gårdsplass. Overflater på rekkverk, toppbord og terrassegulv fremstår med noe slitasje. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Det bør gjennomføres en vurdering av konstruksjonen av fagperson for å avdekke årsak til nedbøyning og svakhet, samt nødvendige utbedringer. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være ytterligere svekkelse av konstruksjonen, økt risiko for skader, og i verste fall sammenbrudd eller personskade. Overflater på rekkverk, toppbord og terrassegulv bør vedlikeholdes med rengjøring og overflatebehandling for å hindre videre slitasje og forlenge levetiden. Manglende vedlikehold kan føre til økt risiko for råte, fuktskader og redusert sikkerhet. - Innglasset sommerstue | Det er bemerket to stk punkterte glass/vinduer. Dette er vinduer mot sør/sentrum. Punkterte vinduer bør skiftes ut for å gjenopprette isolasjonsevnen og forhindre ytterligere forringelse. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er redusert energieffektivitet, økt risiko for kondens og fuktskader, samt forringet bokomfort. - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i deler av gulvet for begge etasjer. Enkelte av rommene med laminatgulv har synlig fuktsvelling og sprekker i skjøtene. Knirk oppstår grunnet eldre etasjeskiller og bevegelse i undergulvet. Tiltak kan vurderes dersom knirk oppleves sjenerende, men forholdet har ingen umiddelbar konsekvens utover redusert komfort. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Laminatgulv med synlig fuktsvelling og sprekker bør vurderes for utskifting eller utbedring for å hindre videre skade og redusert levetid på gulvet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til ytterligere forringelse av gulvet, økt risiko for fuktskader og redusert brukskvalitet. Den enkelte må selv vurdere utbedringsbehov etter egen ønsker og behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter i begge etasjer. Dette vurderes å ha sammenheng med byggets alder og den opprinnelige byggemåten. Det er opplyst om oppretting av grunnmur i den sørlige delen av stuen. Skeivhetene vurderes å ha vært stabile over lengre tid uten vesentlig utvikling. Ved kontroll av etasjeskillet på kjøkkenet er det målt et høydeavvik på 30 mm mellom laser og mot kontorsonen. I stuen er det målt et avvik på 50 mm mellom laser og yttervegg mot sør. Skjevhetene anses å være stabile og har liten praktisk betydning for normal bruk, men dersom det ønskes et jevnere gulv, kan utbedring vurderes ved en eventuell fremtidig renovering. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert komfort og estetikk, men det vurderes ikke å medføre vesentlig risiko for bygningsmessige skader slik tilstanden fremstår i dag. Etasjeskillene i boligen er vurdert å ha større skjevheter som følge av bygningens alder. Bygget har hatt disse skjevhetene over lengre tid. Tilstandsgrad 2 (TG2) er satt fordi risikoen for videre utvikling vurderes som lav. Den enkelte må selv vurdere behovet for utbedring. Ved eventuell oppretting bør det kartlegges om bjelkelagene må forsterkes, eller om det foreligger skjulte skader, spesielt i konstruksjonen ned mot krypkjelleren. - Rom under terreng | Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp på stubbeloftet. Dette vurderes å skyldes manglende ventilering av rommet og kapillært fuktinntrykk fra grunnen. Riss og sprekker bør utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for fuktinntrengning, som kan føre til skader på bygget og dårligere inneklima. Videre bør årsaken til sprekkdannelsen vurderes nærmere for å avdekke eventuelle underliggende problemer. Overflater tilhørende stubbeloftet/bjelkelaget bør utskiftes eller renoveres. Det bør etableres bedre ventilasjon i kjellerrommet, og tiltak bør iverksettes for å redusere fuktinntrengning fra grunnen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre utvikling av sopp- og fuktskader, som kan føre til forringelse av konstruksjonen og dårligere innemiljø. Kjelleren egner seg ikke for innredning med organiske materialer, og bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater, for å ivareta best mulig vilkår for uttørking. Ved lagring av varer bør disse ikke stå dirkete på gulvet eller helt ut mot yttervegger. - Krypkjeller | Det er umulig å utføre en innvendig inspeksjon av krypkjelleren da det mangler tilkomst mulighet. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det er i kjellerrom påvist forhøyet fuktnivå i stubbeloftet, noe som indikerer risiko for fuktskader i konstruksjonen. Dersom det forekommer fukt i kjellerrommet, er det økt sannsynlighet for at tilsvarende forhold også kan oppstå i krypkjelleren, som følge av kapillær oppsuging fra grunnen og begrenset ventilering. Eventuelt skdeomfang i kjeller er ukjent og bør kartlegges videre. Vær oppmerksom på denne risikoen. Det må etableres tilkomstmulighet slik at tilstanden kan overvåkes og undersøkes nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Manglende tilkomst gir økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i konstruksjonen, som kan utvikle seg uten å bli oppdaget. Det må etableres tilstrekkelig ventilasjon i krypkjelleren for å sikre god luftutskiftning og redusere risiko for fukt- og råteskader. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, som igjen kan gi økt fare for mugg, sopp og skader på trekonstruksjoner. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser av krypkjelleren for å avdekke eventuelle fuktskader, da forhøyet fuktnivå i stubbeloftet tilhørende kjeller indikerer økt risiko for skader i konstruksjonen. Manglende ventilering og mulig fuktinntrengning kan føre til råte, muggdannelse og redusert bæreevne i bjelkelag og tilstøtende konstruksjoner. Tiltak for å bedre ventilasjonen og redusere fuktbelastningen bør vurderes for å unngå fremtidige skader. Krypkjeller er å betrakte som en risikokonstruksjon som erfaringsmessig har høy skadefrekvens. Det anbefales å kontrollere krypkjeller jevnlig og sørge for god ventilering. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Eier opplyser at det er, eller har vært, registrert skadedyr som mus. Det har blitt tatt mus i kjellerrommet. Det er usikker tetthet i fasaden, noe som kan medføre risiko for aktivitet. Oppe på kaldloftet ved møne er det bemerket avføring etter mus langs pipeløpet mot sør. Det er ikke påvist inntrekksveier for gnagere, men det vurderes å være åpninger som kan gi mus tilgang til konstruksjonen bak ytterkledningen for påbygget gang/bad, samt åpninger i grunnmuren og utette perforeringer i ytterkledningen rundt bygget. Det bør gjennomføres tiltak for å sikre fasadens tetthet og forhindre inntrenging av skadedyr. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for ny aktivitet av skadedyr, som kan føre til skader på bygningskonstruksjoner og redusert bokomfort. Åpninger i grunnmur og ytterkledning bør tettes for å hindre at mus får tilgang til konstruksjonen. Konsekvensen av åpninger er økt risiko for inntrenging av skadedyr, som kan føre til skader på bygningsmaterialer og redusert inneklima. - Dokumentasjon for våtrom, bad 1. etasje | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Overflater, vegger og himling, bad 1. etasje | Det er påvist utette plateskjøter på vegger. Overflater må utbedres eller skiftes. Utette plateskjøter på vegger bør utbedres for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen, da dette kan føre til skjulte fuktskader og muggdannelse over tid. Rommet vil være anbefalt og totalrenovere for å tåle dagens bruk. Benyttes videre på egen risiko. - Sanitærutstyr og innredning, bad 1. etasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige sanitær installasjoner. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av sanitærinstallasjonene i forbindelse med renovering av rommet, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og følgeskader på bygningsdeler. - Ventilasjon, bad 1. etasje | Rommet mangler løsning for avtrekk, det er kun naturlig ventilasjon via klaffventil på vegg. Det bør etableres mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftutskifting, noe som kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Overflater og innredning, kjøkken 1. etasje | Innredningen har noe bruksslitasje, blant annet avflassing av maling i brukssoner. Det bør påregnes vedlikehold eller oppussing av innredningen for å utbedre slitasje og avflassing av maling, for å opprettholde funksjon og estetikk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan ytterligere slitasje oppstå, noe som kan redusere levetid og brukskvalitet. - Avtrekk, kjøkken 1. etasje | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Det bør etableres mekanisk eller forsert avtrekk fra kokesonen for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og fjerning av fukt og matos. Konsekvensen av manglende mekanisk avtrekk er økt risiko for dårlig inneluft, fuktskader og luktproblemer i boligen. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er vurdert å være eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å vurdere utskifting av eldre vannledninger, da alder og ukjent tilstand medfører økt risiko for lekkasjer og vannskader. Regelmessig tilsyn og vedlikehold bør gjennomføres for å redusere faren for plutselige feil. - Innvendige avløpsrør | PP plastrør er eldre med ukjent alder og har derfor usikker fremtidig funksjon. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å vurdere utskifting av de eldre PP plastrørene, da usikker alder og tilstand gir økt risiko for plutselige lekkasjer og påfølgende fuktskader. Manglende dokumentasjon på alder og tilstand medfører usikkerhet om rørens levetid og funksjon. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon i boligen, da ventilasjonen kun skjer via åpningsvinduer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det bør etableres veggventiler eller vindusventiler i alle oppholdsrom for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og redusert bokomfort. - Varmesentral | Det er ikke utført service på anlegget de siste to årene, utover normal støvsuging. Dokumentert service på anlegget foreligger ikke, eller er utenfor produsentens anbefalte serviceintervall. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på varmepumpene i henhold til produsentens anbefalinger, og dokumentasjon på utført service bør fremskaffes. Manglende service og dokumentasjon medfører økt risiko for redusert effekt, driftsstans og forkortet levetid på anlegget. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Varmtvannstank/berederen er ikke tilgjengelig for inspeksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Manglende tilgang gir usikkerhet om tilstand og funksjon, med risiko for at feil eller lekkasjer ikke oppdages i tide. Det anbefales å tilrettelegge for tilgang til varmtvannstanken for inspeksjon og vedlikehold. Det anbefales å montere automatisk vannstoppeventil ved berederen. Manglende tilgang til varmtvannstanken gjør det umulig å vurdere tilstand og eventuelle lekkasjer, noe som øker risikoen for skjulte skader og vannlekkasjer. Det bør vurderes å etablere tilgang for inspeksjon for å redusere denne risikoen. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer i kjeller som svertesopp/muggsopp som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det bør vurderes å oppgradere eller skifte ut eksisterende fuktsikring og drenering, da dagens løsning er over 25 år gammel og har usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for fuktinntrengning og skader på bygningskonstruksjonen. Det anbefales også å fremskaffe dokumentasjon på utført arbeid under terreng for å redusere usikkerhet om utførelsen. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktproblematikken og vurdere behov for utbedring av drenering eller andre tiltak. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av konstruksjonen, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid på bygget. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har riss og sprekkdannelser i de delene av muren som er utført i betong. Natursteinsmuren på sørsiden av bygget fremstår uten synlige skeivheter. Riss og sprekkdannelser i betongmuren bør utbedres for å hindre vanninntrenging og ytterligere forringelse av konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt fuktbelastning, skader på tilstøtende konstruksjoner og redusert levetid for grunnmuren. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren på nordsiden av bygget mot innkjørsvei/parkering, noe som medfører mulighet for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger inntil fylkesvei og noe veistøy oppleves. Tomten ligger åpent til, men isolert sett vurderes ikke støyen som skjemmende. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Det er ikke behov for utbedringstiltak da støyen fra fylkesveien ikke vurderes som skjemmende. Eventuelle tiltak mot støy kan vurderes dersom forholdene endrer seg eller dersom beboer opplever økt sjenanse. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av rustfrie rør er vurdert å være eldre enn 67 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av ABS plastrør er vurdert å være eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Helse, miljø og sikkerhet - Enkelte av vinduene på loftet mangler sikkerhetslås, noe som utgjør en risiko ved bruk av luftestilling og øker faren for fall ut av vinduet. Det er lav høyde mellom gulv og vinduskarm. Høyden fra vindu og ned til utvendig terreng er målt til ca. 5 meter. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på stue gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Alle pipesidene er ikke synlige gjennom etasje planet. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Ildfast plate på gulvet under/foran ildstedet på kjøkken er ikke tilstrekkelig trukket frem under ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Trappen er smal og bratt, og har utforming som er typisk for eldre byggeskikk. Dette gir redusert funksjonalitet og kan gjøre trappen vanskelig å bruke. Det mangler samsvarserklæring for deler av det elektriske anlegget for arbeid utført før 2025. Dette medfører usikkerhet om utførelsen og kvaliteten på det aktuelle arbeidet. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det bør monteres sikkerhetslås eller annen godkjent sikring på aktuelle vinduer for å redusere risikoen for fallulykker, spesielt med tanke på lav brystningshøyde og stor høydeforskjell til terreng. Manglende sikring utgjør en betydelig fare for personskade, særlig for barn og andre utsatte grupper. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier. Manglende radonsperre og fravær av målinger medfører usikkerhet om innemiljøet, og det kan ikke utelukkes at det finnes helseskadelige nivåer av radon i boligen. Det anbefales å montere ildfast plate på stue gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det bør gjennomføres tiltak for å gjøre pipevanger tilgjengelige for inspeksjon, slik at tilstanden kan vurderes og eventuelle skader eller utettheter avdekkes. Piperenovering med montering av nytt innerrør kan også vurderes som tiltak. Konsekvensen av manglende synlighet er økt risiko for skjulte feil, brann og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate under og foran ildstedet på kjøkken i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens krav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og redusere risikoen for fallulykker og personskader. Lav rekkverkshøyde utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Det bør vurderes tiltak for å bedre tilgjengelighet og sikkerhet i trappen, da smal og bratt utforming øker risikoen for fall og gjør trappen mindre brukervennlig, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Trappen fremstår som eldre, og det må påregnes redusert funksjonalitet og brukskomfort sammenlignet med dagens krav. Dersom det er behov for bedre tilgjengelighet eller sikkerhet, bør tiltak vurderes for å tilpasse trappen. Konsekvensen av dagens utforming er økt risiko for fall og at trappen kan være vanskelig å bruke for enkelte. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er installert to luft-til-luft varmepumper, henholdsvis i stuen fra 2018 og i kontorsonen fra 2017. Videre finnes det to eldre mursteinspiper samt vedovner på stue og kjøkken. Våtrommet har elektriske varmekabler i gulv. Branntekniske forhold og avvik: Kommunalt tilsyn har avdekket at det mangler ildfast plate på stuegulvet under sotluke/feieluke på pipe. På kjøkkenet er den ildfaste platen under/foran ildstedet ikke tilstrekkelig trukket frem (under 300 mm krav foran ilegget). Gulvet under ildstedet på kjøkkenet må dekkes med ubrennbart materiale. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende anmerkning på eiendommen: - røykvarsler mangler i kjeller - pulverapparat er over 10 år. Anbefales skiftet/kontrollert. Mangler også plombering på begge.

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst skjer fra offentlig vei (FV30). Det er to innkjørsel til eiendommen. Gnr. 71, bnr. 390 har veirett til sin eiendom. Det samme vil den utskilte parsellen få. Disse eiendommene har felles vedlikeholdsplikt for veien som de bruker inn til sin vei. Gnr. 71, bnr. 355 benytter også samme innkjøring, men har ikke tinglyst veirett.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 2 741,88 - Avløp: kr 5 085,79 - Renovasjon: kr 5 437,56 - Feiing: kr 0,- - Eiendomsskatt: kr 4 614,- Totalt: kr 17 879,23 Årsprognose for 2026 er kr 18 974,47. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 11.12.2025 viste forbruk på 53 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Utbedret elektrisk anlegg etter lynnedslag og utbedret jordfeil, utført av Eltron AS og Østa Elektro 2018: - Installert luft-til-luft varmepumpe i stuen 2017: - Installert luft-til-luft varmepumpe i kontorsonen 2014: - Oppført tilbygg med veranda, takoverbygg, fasadeendring og terrasse 2011: - Skiftet yttertak, alle vinduer, verandadør og ytterdør, utført av Kai Ove Kveberg AS 2000: - Oppført bad/våtrom Ukjent årstall: - Oppført tilbygg med gangparti

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.