Haugedalsveien 181

Eiendommen "Heienberg" ligger langs Haugedalsveien (fylkesvei 215) ved Pilgrimen og Renabakkene i Åmot kommune, omtrent tre kilometer nordøst for Rena sentrum. Her ligger fritidsboligen i et åpent og landlig terreng preget av skog og spredt bebyggelse, med fin utsikt mot Renaelva. Den ene delen av eiendommen grenser mot bratt stigende skogsterreng i bakkant, og den andre delen av eiendommen ligger på andre siden av veien og grenser til elveløpet. For friluftsinteresserte byr nærområdet på rike tur- og aktivitetsmuligheter gjennom hele året. Renaelva er et velkjent vassdrag for sports- og fluefiske etter ørret og harr. Vinterstid finner du preparerte skiløyper i traktene rundt Rena, og Rena Alpin & Skisenter på Birkenåsen nås på under tjue minutter med bil. Sorknes Golfklubb ligger også en kort kjøretur unna med en 18-hulls skogsbane. Rena er i tillegg kjent som startsted for tradisjonsrike arrangementer som Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet, og skogsområdene innover byr på gode stier for både fotturer og stisykling. Dagligvarehandelen og andre ærender gjøres i Rena sentrum, en kort kjøretur unna. Her finner du dagligvarebutikker, Wahlsenteret med apotek og diverse servicetilbud, samt Åmot Kulturhus. Fra Rena stasjon er det gode togforbindelser langs Rørosbanen. Med bil tar reisen inn til Elverum rundt en halvtime og til Hamar cirka femti minutter, noe som gir enkel adkomst for helge- og feriebruk.

Hytte over halvannet plan. 2 uthus. Naust.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes også av detaljregulering Renabakkene og Heien boligområde (plan-ID 20101100), ikrafttrådt 27.10.2010. Et delareal på 2 m² i eiendommens yttergrense er regulert til blågrønnstruktur (feltnavn G1). Eiendommen omfattes av Kommuneplan 2016 - 2030 (plan-ID 20150300), ikrafttrådt 11.04.2018. Arealbruken er i planen avsatt til LNRF-formål (nåværende), hvor 1 101 m² er avsatt til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Eiendommen omfattes også av Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø 2016 - 2030 (plan-ID 20130500), ikrafttrådt 11.04.2018. Det er ikke registrert egne delarealer eller hensynssoner på eiendommen i denne planen. Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Eiendommen berøres av følgende hensynssoner: - Hensynssone H310: Ras- og skredfare (dekker 1 103 m² av eiendommen). Før det tillates bygging innenfor hensynssonen, må søker foreta en utredning av aktsomhetsområder og faresoner, herunder aktuelle sikringstiltak. Bygge- og anleggstiltak kan kun tillates dersom det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot ras og skred, jf. TEK17 § 7-3. - Hensynssone H320: Flomfare (dekker 575 m² av eiendommen). Før det tillates bygge- og anleggstiltak innenfor hensynssonen, må det foretas en utredning og klarlegging av aktuell flomfare og aktuelle sikringstiltak. Tiltak kan kun tillates dersom det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot flom, jf. TEK17 § 7-2. - Hensynssone H210_7: Rød sone iht. T-1442 (dekker 498 m² av eiendommen). - Hensynssone H220_10: Gul sone iht. T-1442 (dekker 605 m² av eiendommen). For støysonene skal grenseverdiene for støy i tabell 3 i T-1442/2016 oppfylles ved etablering av ny bebyggelse. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for flom (gjentaksintervall 50-200 år). Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel steinsprang (utløpsområde) og snøskred (aktsomhetssone S2 uten skogeffekt). Ta kontakt med kommunen eller Norges Geotekniske Institutt (NGI), www.ngi.no, dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene og ønsker mer detaljert informasjon om dette. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Like sørvest for eiendommen, innenfor reguleringsplanen for Renabakkene og Heien boligområde, er det avsatt areal til ca. 120 parkeringsplasser (felt P1) for brukere av bakkeanlegget, noe som kan medføre periodisk trafikk og aktivitet i nærområdet. Vi anbefaler alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering på egen tomt.

Tomteareal er 3 526 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 3 525,5 m². Eiendommen består av to bruksnummer: gnr. 44 bnr. 47 på 1 102,9 m² og gnr. 34 bnr. 49 på 2 422,6 m². Parsellen med fritidsbolig og uthus (gnr. 44 bnr. 47) ligger på oversiden av Haugedalsveien (Fv 215) og består i hovedsak av skrånende og ujevn naturtomt med trær, busker og stedvis tett vegetasjon, med bratt stigende terreng mot øst bak bebyggelsen. Parsellen på nedsiden av veien (gnr. 34 bnr. 49) strekker seg ned mot Renaelva og grenser til denne. Her er det er oppført et naust. Her er terrenget mer åpent og svakt skrånende mot elvebredden, med utsikt over elva. På gnr. 44 bnr. 47 er det tinglyst en eldre bestemmelse om gjerdeplikt fra 1953. Grensene for eiendommen har varierende nøyaktighet; grensen mot Haugedalsveien langs gnr. 44 bnr. 47 samt grensene mot vei og naboeiendom på gnr. 34 bnr. 49 er oppmålt, mens øvrige grenser for gnr. 44 bnr. 47 har lavere nøyaktighet. Grensen mot Renaelva på gnr. 34 bnr. 49 følger vannkanten som en hjelpelinje. Dette arealet kan ha begrensninger for utnyttelsesgrad og bebyggelig areal. Ifølge eiendomskartet ser en bygning på nordøstsiden av bygningsmassen på gnr. 44 bnr. 47 ut til å stå delvis over grensen, men grensen på denne siden er registrert med lav nøyaktighet. Kartet viser ikke om bygningen tilhører denne eiendommen eller naboeiendommen. Det er ikke kjent om det foreligger tinglyst rettighet eller avtale om plasseringen. og grenser

Fritidsboligen går over 1 1/2 etasje med krypkjeller og består av følgende rom: 1. etasje: Kombinert entré og stue, stue, kjøkken, soverom og toalettrom. 2. etasje: To soverom og to kott. Fritidsboligen har et overbygget inngangsparti med en terrasse på 3 m². I tillegg er det oppført et uthus (bestående av to sammenbygde bygninger) med fire boder og utedo, samt et frittstående naust på 18 m² på eiendommen. Det foreligger ikke byggetegninger for fritidsboligen i kommunens arkiver. Det foreligger heller ikke byggetegninger for uthuset eller naustet. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Fritidsbolig over halvannen etasje med opprinnelig tømmerkasse fra 1901 og tilbygg fra 1920-årene, beliggende på en romslig eiertomt ved Renaelva. Hytta har en tradisjonell og enkel standard med synlige tømmervegger, trepanel og tregulv, og har bevart mye av det tidstypiske, sjarmerende preget. Hytta bærer preg av alder, og har et generelt oppgraderings- og vedlikeholdsbehov. Oppvarmingen er basert på vedfyring og elektrisitet, med innlagt strøm og sommervann fra privat brønn via hydroforanlegg. Romløsningen er fordelt over to plan med stuer, kjøkken, soverom og toalettrom i første etasje, samt to soverom og uinnredede kott og hems i andre etasje. Overbygget inngangsparti: Adkomsten til fritidsboligen skjer via et overbygget inngangsparti mot vest, omrammet av utskjæringer fra byggeperioden. Uteplassen er fundamentert på støpte pilarer og natursteinsmur, og har platting med terrassegulv, rekkverk og malte tresøyler under tak tekket med metallplater. Stue og entré mot syd: Fra inngangspartiet trer man direkte inn i den kombinerte stuen og entréen i første etasje. Rommet har synlige tømmervegger, malt i en varm okergul farge, behandlet tregulv og malt trepanel i himling. For oppvarming er det montert en vedovn med metallplate på gulvet. Rommet har videre åpen forbindelse mot kjøkkenet og adkomst til soverommet i første etasje. Kjøkken: Kjøkkenet ligger plassert mellom stuene, og har adkomst fra stue/entré mot syd og stuen mot nord. Enkelt og pent innredet, med en innredning med hvite, slette laminerte fronter og skrog og laminerte benkeplater og oppvaskkum i metall. Over komfyrplassen er det montert ventilator med kullfilter. Det er trepanel på veggene over benkeplaten I kjøkkenbenken er det montert stoppekran, trykktank og pressostat tilknyttet hydroforanlegget. Det gamle, murte ildstedt er bevart, og tilfører rommet en egen sjarm fra hyttas byggeperiode. Det er god plass til spisebord ved vinduet. Stue mot nord: I tilbygget mot nord ligger en stue med adkomst direkte fra kjøkkenet. Rommet har trepanel på vegger, behandlet tregulv og malt trepanel i himlingen. Rommet er utstyrt med en vedovn med brannbeskyttende metallplate på gulvet. Fra rommet er det dør videre til trapperom og gang. Soverom 1. etasje: Soverommet i første etasje nås fra stue/entré, og er kledd med trepanel på veggene og behandlet tregulv. Rommet gir plass til seng og tilhørende oppbevaringsmøbler. Toalettrom: Toalettrommet i første etasje har behandlet tregulv, trepanel på veggene og trepanel i himling. Rommet er utstyrt med separasjonstoalett/tørrtoalett med oppsamlingsbeholder som tømmes manuelt. Kloakklufting er ført over tak, og ventileringen skjer via ventil i vegg. Rommet har ikke innlagt vann eller fastmontert oppvarming. Gang og trapperom: Gangen har god plass til garderobe eller andre oppbevaringsmøbler. Innvendig tretrapp med repos forbinder etasjene. Rommet har vegger med trepanel og tregulv, og gir adkomst til soverommene og uinnredede kott i andre etasje. Soverom mot nord: Soverommet i andre etasje mot nord har kombinert skrå- og flathimling med trepanel, malte tregulv og panelte vegger. Rommet er tilknyttet vedovn og har adkomst til kaldtloft via luke i himlingen. Adkomst til knekott. Soverom mot syd: Det andre soverommet i andre etasje ligger mot syd og har skrå- og flathimling med trepanel, panelte vegger og malte tregulv. Rommet har en eldre vedovn på metallplate. Ildstedet har et oppgraderingsbehov. Rommet ha adkomst via soverommet mot nord, via et åpent bod/loftsareal. Overflater: Gulv: Behandlede tregulv av blandet alder, dels fra 1995–1998. Vegger: Behandlet og ubehandlet trepanel samt synlige tømmervegger. Himling: Behandlet og ubehandlet trepanel, med innvendige skrå- og flathimlinger i andre etasje. Lagring: To kott i andre etasje. På eiendommen finnes et uthus bestående av to sammenbygde bygninger med fire boder og utedo, oppført i bindingsverk på naturstein med bølgeblikktak. Frittstående naust i én etasje fundamentert på pilarpunkter med jordgulv og bølgeblikktak. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på reparasjon av yttervegg på hovedhus og legging av nytt gulv i bod. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.09.2026. Bygning: Fritidsbolig med 1½ etasje med krypkjeller. Byggeår: 1901. Eier opplyser at boligens byggeår er ca 1901, og at tømmerkassen er tilflyttet eiendommen. Bygget har gjennomgående lav standard. Bygget er gammelt og bærer preg av manglende vedlikehold og oppgraderinger. Opplyst at deler av fritidsboligen ble restaurert i perioden 1995–1998 i forbindelse med utbedringsarbeider etter 1995-flommen i Glomma. Ytterveggene i den opprinnelige bygningsmassen består av kantet håndlaftet laftetømmer, ca. 6". Konstruksjonene er fra byggeåret, ca. 125 år gamle. Tilbygget mot nord fremstår å være utført med tungt bindingsverk, opplyst å kunne være fra 1920-årene. Det er dels stående kledningsbord ved gavl mot syd, og liggende kledningsbord ved fasader mot øst, nord og dels mot vest. Det er opplyst at ny kledning ble etablert på fasaden mot øst i perioden ca. 1995–1998. Ifølge egenerklæringen er råteskadde deler av ytterveggen og kledningsbord på hovedhuset fjernet og reparert, men omfang og plassering av utskiftningene er ukjent. Det foreligger ikke informasjon om isolering eller bruk av vindsperre ved utlektede vegger. Fasader oppført i tungt bindingsverk har ikke etablert lufting. Det er ukjent når siste utvendige overflatebehandlinger ble utført. Etasjeskillere mot krypkjeller og 2.etasje med trebjelkelag, ukjent vedr isolering. Ved besiktigelse av krypkjelleren under kjøkkenet fremstår det som at deler av gulvkonstruksjonen er utført med lettklinker tilsatt bindemiddel/sement. Utførelse av eventuelt tilfarergulv over konstruksjonen, samt oppbygningen for øvrig er ukjent. Det foreligger ingen dokumentasjon eller nærmere opplysninger om utførelsen. Krypkjeller under kjøkken. Tilkomst til krypkjeller fra gulvluke. Krypkjeller med lav krypehøyde. Synlige grunnmurer fremstår utført med naturstein og lettklinker tilsatt bindemiddel/sement. Gulv med utlagt plast mot grunnen. Stubbeloftshimling fremstår med stubbeloftsplater. Ukjent vedr isolering av trebjelkelaget. Åpne uisolerte rørføringer med PVC og PP-rør. Mangelfull ventilering. Begrenset besiktigelse fra gulvluke. Krypkjeller under hele bygningen. Kryperom uten inspeksjonsmulighet, se eget punkt for kryperom under kjøkkenet. Enkelte ventiler. Ukjent vedr evt såler under grunnmurer og vedr frostsikring av fundamenter. Grunnmurer fremstår hovedsakelig som oppført med natursteinsmur fra byggeåret som er utvendig pussbehandlet. Grunnmuren mot øst er opplyst å være refundamentert i perioden 1995–1998, og utvendig forblendet med metallbeslag. Løsningen for murarbeidet er ukjent. Byggegrunnen fremstår ifølge NGUs løsmassekart hovedsakelig å bestå av bart fjell/fjell med tynt eller usammenhengende løsmassedekke. Området mellom fylkesvei 215 og Renaelva består av elve- og bekkeavsetninger. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater. Tekking opplyst fra 2018. Undertak fremstår som utført med diffusjonsåpen takduk fra 2018, takduk fremstår som lagt over bordtak/stikketak fra byggeåret. Malte vindskier. Isbord med metallbeslag. Saltakskonstruksjon med kaldtloft, uklassifisert skurlast. Sperrer lagt over vegger og mønedrager. Innvendig skrå-/flathimlinger ved 2.etasje. Adkomst til loft over soverom mot nord ved 2.etasje via himlingsluke, luke uten stige. Begrenset besiktigelse fra taburett under luke og innvendige himlinger. Flathimlinger mot loft fremstår isolert med sagflis og tilleggsisolert med mineralull. Kaldtloft over soverom mot syd er ikke besiktiget da tilkomst ikke er etablert. Skråhimlinger er opplyst isolert med mineralull lagt over eksisterende bordtak/stikketak. Himlinger uten dampsperre. Takkonstruksjonen er opplyst opplektet/opprettet med konstruksjonsvirke, og det er etablert forenklet undertak av diffusjonsåpen duk over opplektingen. Ventilert sjikt mellom undertak og taktekking fremstår etablert ved bruk av sløyfer og lekter. Oppretting, forenklet undertak og isolering med minerall er opplyst utført i 2018 som innkjøpte håndverkstjenester. Renner og nedløp i metall, renner/nedløp og øvrige beslagsløsninger opplyst fra 2018. Nedløpsrør med utkast til terreng. Montert stigetrinn til pipe ved takflate mot øst. Dels monterte snøfangere ved takflate mot vest, øvrige takflater uten snøfangere. Helbeslått pipeløp over tak. Pipe/Ildsted: 2 stk innvendig ett-løps teglpipe fra de respektive byggeår. Helbeslått pipeløp over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2.etasje pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke i kjøkken og stue mot nord. Tilknyttet vedovner i stue mot syd og nord samt begge soverom i 2.etasje, brannsikring mot gulv med metallplater. Topp og bakmonterte røykgassrør med feieluker, uten feieluke i 2.etasje. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder. Hovedsakelig vinduer fra 1997, påvist 2 vinduer fra 2008. I 2. etasje er det varevinduer av ukjent eldre dato. Vannbrett med metallbeslag ved 1.etasje. Malte omramminger og vannbrett ved 2.etasje. Dører: Laminert ytterdør, dør av ukjent alder. Innerdører i heltre som dels fremstår å være fra perioden 1995-1998. Øvrig malte tredører av eldre, ukjent dato. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom 1 og 2 etasje. Trapp med repos. Rekkverk med handløper, uten håndløper på vegg. Lukkede opptrinn. Trappetrinn med malebehandlede overflater og trinn. Rekkverkssikring ved 2.etasje. Balkong/terrasse: Overbygget inngangsparti mot vest, ukjent årstall for utførelse. Fundamentert på støpte betongpilarer og natursteinsmur. Platting med terrassegulv og rekkverk (ikke krav til rekkverk). Malte tresøyler under overbygg. Overbygget er tekket med taksteinsprofilerte metallplater. Renner og nedløp i metall. Overbygget inngangsparti mot vest er målt til ca 3 m² og medtatt som åpent areal (TBA) i arealoversikten. VVS-installasjoner: Inntak med PE med overgang til Cu-rør, PE ledning med varmekabel. Stoppekran er montert i kjøkkenbenk. Vannførende rørinstallasjoner med Cu-rør og åpne koblinger til kjøkken. Anlegget er tilknyttet et hydroforanlegg med komponenter som trykktank og pressostat. Det vurderes at senkepumpe er plassert i brønn. Armaturer og røropplegg er av ukjent alder. Synlige avløpsrør med PVC-rør i krypkjelleren tilknyttet kjøkken. Avløpsrør av ukjent alder. Kloakklufting tilknyttet separasjonstoalettet er ført over tak. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Ventilator med kullfilter (omluft) på kjøkken, ventilator av ukjent alder. Naturlig ventilasjon via ventiler på vegg på toalettrom, tilluft via tilstøtende rom. Tekniske detaljer: Montert enkeltstående røykvarslere. Uthus/boder: Uthus med diverse boder og utedo, hvor deler av bygningen fremstår tilbygget mot nord. Uthus bestående av 2 inntilbygde bygninger. Ukjent årstall for oppføring og tilbygg. Uthuset er fundamentert på naturstein. Gulv i boder med trebord. Yttervegger i tungt bindingsverk med utvendig stående kledning. Labankdører. Sperretak tekket med bølgeblikksplater, uten renner og nedløp. Opplyst via egenerklæringen at råteskader gulv i en bod er fjernet og erstattet med nytt gulv i 2023. Naust: Enkelt naust opplyst oppført i 1995 etter flommen. Fundamentert på pilarpunkter. Jordgulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende kledning. Slagport med portblad av labank. Saltak tekket med bølgeblikksplater, uten renner/nedløp. Elektrisk anlegg: Inntak via luftspenn. Utvendig inntaksskap med hovedbryter, overspenningsvern, jordfeilvarsler og digital måler. 3-fase 230V anlegg med 63A på hovedbryter. Sikringsskap med automatsikringer plassert i toalettrom. Montert jordfeilbryter tilknyttet kurs nr 6. Åpent ujordet el-anlegg. Opplyst at el-anlegget er oppgradert/utskiftet i 1999. Samsvarserklæringer for utført arbeid etter 1.1.1999 foreligger ikke. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist råteskader i bunnstokken ved fasade mot vest. Det er ikke observert råteskader i øvrige deler av veggkonstruksjonen, men det kan være økt risiko for skjulte skader på grunn av konstruksjonens alder og manglende dokumentasjon om tidligere utbedringer. Ytterligere råteskader kan ikke utelukkes. Det er ikke etablert lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur på de delene av bygget som har bindingsverk. Kledningsbord og synlig tømmerlaft har preg av elde og slitasje, med betydelige avflassinger. Den inntrukne lafteveggen mot flat murkrone er utsatt for fuktopptrekk. Veggkonstruksjonene har skjevheter og loddavvik. Utskiftninger av panel vurderes å være noe ufagmessig utført da utførelsen fremstår å være noe provisorisk. Besiktigelsen var begrenset på grunn av omfattende vegetasjon som tildekker fasadene. Det er registrert omfang av museaktivitet i fritdsboligen. Lusinger eller musebånd kunne ikke påvises. Råteskadet bunnstokk ved fasade mot vest bør skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for svekkelse av konstruksjonen. På grunn av byggets alder og manglende dokumentasjon om tidligere utbedringer, anbefales det å foreta nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle skjulte skader i veggkonstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre eller undersøke nærmere er økt risiko for ytterligere råteskader, svekket bæreevne og kostbare reparasjoner på sikt. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør etableres lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre tilstrekkelig ventilasjon av konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting, råteskader og redusert levetid på kledning og underliggende konstruksjoner. På generelt grunnlag bør eldste konstruksjoner vurderes utvendig etterisolert i forhold til dagens isolasjonskrav til boliger. Kledningsbord og tømmerlaft med omfattende vedlikeholdsbehov, utskiftning av kledningen i sin helhet bør påregnes. Det bør vurderes tiltak for å beskytte laftevegg mot fuktopptrekk fra murkrone, for å unngå fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Vegetasjon som tildekker fasader bør fjernes for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og for å sikre tilstrekkelig lufting, samt redusere risiko for skjulte skader. Utbedringer anbefales hvor kledning stedvis ligger noe nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Det bør gjennomføres tiltak for å tette konstruksjonen mot mus, for eksempel ved å ettermontere musebånd eller lignende. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skader på konstruksjonen, luktproblemer og mulig spredning av sykdommer som følge av museaktivitet. Videre bør det vurderes omfanget av eventuelle skjulte skader i vegger og bjelkelag, da mus kan forårsake skade på isolasjon og trekonstruksjoner. Lusinger eller musebånd bør etableres for å hindre at mus og skadedyr kan komme inn bak kledningen. Manglende tiltak øker risikoen for skadedyrangrep og påfølgende skader på konstruksjonen. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Høydeavviksmålinger ved 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser. Registrerte avvik opp mot 40 mm i stue mot nord over hele rommets målelengde. I tillegg er det registrert høydeavvik opp mot 20 mm innenfor 2 meters målelengde i entre/stue, kjøkken, stue og soverom. Ved 2.etasje er det registrert høydeavvik opp mot 65 mm over hele rommets målelengde i begge soverom og over 40 mm i gang. I tillegg over 40 mm innenfor 2 meter målelengde i begge soverom. I tillegg er det registrert en del skjevheter i himlinger i 1. etasje. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Store nedbøyninger eller skjevheter kan indikere svikt eller svekkelse i den bærende konstruksjonen. Dette kan medføre risiko for videre deformasjoner, sprekkdannelser eller i verste fall redusert bæreevne og konstruksjonssvikt. Det bør gjennomføres en grundig vurdering av bjelkelag og bærende konstruksjoner av kvalifisert fagperson for å avdekke årsak til nedbøyninger og skjevheter. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet kan være ytterligere svekkelse av konstruksjonen, redusert bæreevne og økt risiko for følgeskader på bygningen. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om nivåforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved mistanke om videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. For å utbedre høydeavvikene må gulvene rettes opp. Slike arbeider vil være omfattende og kostbare, og det anbefales å vurdere tiltak i forbindelse med eventuell fremtidig renovering. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert brukskomfort, utfordringer med møblering og økt risiko for følgeskader på konstruksjonen over tid. Ytterligere undersøkelser bør foretas for å kartlegge omfanget og behovet for utbedring. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Murkrager ved pipe mot nord har avskallinger. Pipevangen mot nord har gjennomgående sprekkdannelser. Overflatene på pipevanger og brannmurer har enkelte riss. Vedovnen på soverom mot syd har skadet jerngods i brennkammeret. Sotvann er registrert under sotluken. Forholdet vurderes å ha sammenheng med tidligere manglende regnskjerming over pipeløpet. Ildfast plate mangler på gulvet under begge sotluker på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Pipevangen i gang ved 2.etasjen er tildekket med papp. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det er observert noe kort brannbeskyttelse ved gulv foran ovnsdør ved vedovner i stue mot syd og soverom i 2. etasje (mindre enn 30 cm). Murkrager med avskallinger og pipevanger med gjennomgående sprekker bør utbedres av fagperson for å hindre videre forringelse og redusere risiko for brannspredning eller røykgasslekkasje. Riss i overflater på pipevanger og brannmurer bør repareres for å opprettholde brannsikkerheten og forhindre ytterligere skader. Vedovn med skadet jerngods i brennkammeret bør repareres eller byttes ut for å sikre trygg bruk og unngå risiko for brann eller røykutslipp. Sotvann under sotluke bør undersøkes nærmere. Det er i ettertid etablert regnskjerming over pipeløpet for å redusere risikoen for videre vanninntrenging og påfølgende skader på skorsteinen. Det anbefales at funksjon og tilstand på piper og ildsteder vurderes av fagkyndig, da manglende vedlikehold eller feil kan medføre økt risiko for brann og helseskader. Det bør umiddelbart monteres ildfast plate under begge sotluker for å redusere risikoen for at glør eller sot antenner brennbart gulvmateriale. Manglende tiltak kan medføre brannfare og utgjøre en alvorlig risiko for liv og helse. Det bør gjennomføres tiltak for å gjøre alle pipevanger tilgjengelige for inspeksjon, samt fjerne tildekkinger og materialer som ikke er i henhold til brannforskrifter. Konsekvensen av manglende synlighet og utilgjengelige pipevanger er økt risiko for skjulte skader, utettheter og brannfare, noe som kan medføre fare for liv og helse. Det anbefales at tilstanden på piper og ildsteder vurderes av fagkyndig for å sikre forskriftsmessig utførelse og brannsikkerhet. Avstanden mellom ildsted og brennbart materiale må økes, og brannbeskyttelsen foran ovnsdørene må forlenges til minimum 30 cm, for å redusere risikoen for overoppheting, antennelse og brannfare. Tiltakene er nødvendige for å ivareta sikkerheten og hindre fare for liv og helse. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Eier opplyser via egenerklæringen at det er eller har vært registrert skadedyr. Det er påvist betydelig omfang av museekskrementer inne i boligen. Opplysninger om skadedyr kan indikere risiko for skader på konstruksjonen og hygieniske utfordringer. Det bør iverksettes tiltak for å fjerne mus og hindre videre inntrenging, for eksempel ved tetting av åpninger og bruk av skadedyrbekjempelse. Konsekvensen av ikke å utbedre forholdet er økt risiko for helseskader, luktproblemer og skade på bygningsdeler og elektriske installasjoner. Det må påregnes kostnader knyttet til skadedyrbekjempelse av eiendommen. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist setningsskader/ store riss, avskallinger og sprekker i natursteinsmuren. Betydelig skjevheter ved gulvoverflater med indikasjoner av noe setninger eller jordtrykks-/teleproblematikk. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Ytterligere undersøkelser anbefales. Setningsskader og store sprekker kan føre til svekket bæreevne, økt fuktinntrenging og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Skadene må utbedres. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Avstanden fra grunnmuren til den bratte fjellskråningen mot øst er forholdsvis kort. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Det bør gjennomføres terrengjusteringer slik at det etableres tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter i minst 3 meter fra bygget. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vanninntrenging i grunnmuren, som kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Den korte avstanden til fjellskråningen mot øst forsterker risikoen for vannansamling mot grunnmuren. Bygningens plassering kan medføre risiko for ras eller utglidning som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet og bygningsstabilitet. Ytterligere undersøkelser anbefales. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Ytterligere undersøkelser anbefales. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vindskier med slitasje og noe mose/algevekster. Vindskier bør rengjøres for mose og algevekster, og områder med slitasje bør utbedres eller males på nytt. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader og forringelse av treverket, noe som kan føre til behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Overgang mellom taktekking og tømmervegg er utført uten egnet vegg-/overgangsbeslag med oppkant mot veggen. Takplaten er avsluttet direkte mot tømmerveggen, og takplatens profil fungerer som beskyttelse i overgangen. Utførelsen gir økt risiko for at nedbør og smeltevann ledes inn mot tømmerveggen, med fare for fuktpåvirkning og påfølgende fukt-/råteskader. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Delvis monterte snøfangere kan medføre skjevbelastninger. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier, spesielt ved pipen mot nord som ikke har stigetrinn til pipen. Dette medfører en sikkerhetsrisiko. Det anbefales å kontrollere og utbedre beslagløsningene for å sikre en tett og varig utførelse. Det bør monteres egnet vegg-/overgangsbeslag med oppkant mot veggen for å sikre tett overgang mellom taktekking og tømmervegg. Konsekvensen av manglende beslag er økt risiko for vanninntrengning i konstruksjonen, som kan føre til fuktskader og redusert levetid på bygget. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør monteres snøfangere på alle takflater for å oppfylle dagens sikkerhetskrav og hindre fare for snøras. Manglende eller delvis monterte snøfangere kan føre til skjevbelastning av takkonstruksjonen og økt risiko for personskader eller materielle skader ved snøras. Det bør monteres stigetrinn til pipen mot nord for å sikre tilfredsstillende og trygg adkomst for feier. Manglende adkomst medfører økt risiko for ulykker og kan føre til at nødvendig feiing og tilsyn ikke blir utført, noe som igjen øker faren for brann. - Takkonstruksjon/Loft | Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra taburett under loftsluke i soverom mot nord i 2.etasje. Kaldtloft over soverom mot syd er ikke besiktiget da tilkomst ikke er etablert. Påvist sagflisisolering ved flathimlinger, med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Isolerte skråhimlinger fremstår med ca. 100 mm mineralull, noe som gir lavere isolasjonsevne sammenlignet med dagens anbefalinger. Konstruksjonsløsningen er utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Museekskrementer er påvist ved kaldtloftet samt enkelte vepsebol. Undertak/stikketak har fuktskjolder. Forholdet vurderes å være av eldre dato, uten tegn til pågående fuktpåvirkning. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger utover hva eier har opplyst. Tilkomst til øvrige deler av kaldtloftet bør etableres. Det anbefales å etterisolere himlinger og etablere dampsperre for å forbedre isolasjonsevnen og redusere risiko for varmetap. Grunnet manglende dampsperre må forholdene ved kaldtloftet følges opp jevnlig da manglende dampsperre kan føre til kondensproblemer og fuktskader i konstruksjonen, utbedringer med etablering av dampsperre anses kostnadskrevende og kan evt avventes. Museekskrementer og vepsebol bør fjernes, og det bør iverksettes tiltak for å hindre at skadedyr kommer inn på loftet, for å unngå lukt, helseplager og ytterligere skader på konstruksjonen. Fuktskjolder på undertak/stikketak bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuell ny fuktpåvirkning. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen ved skråhimlinger. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet, og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass, da flere vinduer har betydelige fuktskjolder etter kondens. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Vinduer er montert i flukt med vegglivet, som er ute av lodd. Dette medfører at enkelte vindusrammer beveger seg ut fra ønsket stilling ved åpning. Varevinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe av sin tettefunksjon. Varevinduer har tydelige tegn på elde og slitasje, forhøyet fuktnivå og det mangler innerramme/glass på disse. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduer med isolerglass, og forventet brukstid er betydelig overskredet for varevinduer. Det er ikke påvist punkteringer, men på grunn av vinduenes alder er det økt risiko for at dette kan forekomme. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5–10 år. Vinduer som er vanskelig å åpne og lukke bør justeres eller utbedres for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje eller skade. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dette føre til redusert brukervennlighet, økt varmetap og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk, noe som kan medføre behov for utskifting av enkelte vinduer. Det bør vurderes tiltak for å bedre ventilasjonen i rommene for å redusere risikoen for ytterligere skader. Dersom skadene ikke utbedres, kan det føre til forringelse av vinduene og økte vedlikeholdskostnader. Det bør vurderes å justere eller ettermontere vinduene slik at de står i korrekt posisjon og fungerer som forutsatt. Konsekvensen av dagens løsning er at vindusrammene kan få økt slitasje, redusert funksjonalitet og i verste fall skade på karm eller beslag over tid. Dette kan også medføre redusert tetthet mot vær og vind, samt økt risiko for trekk og varmetap. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Tettelister ved åpningsbare vinduer bør skiftes ut for å opprettholde god tetthet og redusere varmetap. Varevinduer med tydelige tegn på elde og slitasje, samt manglende innerramme/glass, bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig isolasjon og funksjon. På grunn av vinduenes alder og at forventet brukstid er betydelig overskredet for flere vinduer, må det påregnes utskiftninger. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Døren er montert i flukt med vegglivet, som er ute av lodd. Dette medfører at døren beveger seg ut fra ønsket stilling ved åpning. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på ytterdøra. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Det bør utføres justering eller ommontering av ytterdøren slik at den står i lodd og fungerer som tiltenkt. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til redusert funksjon, økt slitasje på dør og beslag, samt risiko for trekk og varmetap. Det bør vurderes utskifting eller oppgradering av dør og tetningslister for å sikre tilstrekkelig isolasjon og funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt varmetap, høyere energiforbruk og risiko for trekk og fuktskader. - Overbygget inngangsparti | Overflatebehandlinger med betydelig slitasje og avflassinger. Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Tretrapp/trinn til platting med skjevheter og er ikke forankret. Plattingen/inngangspartiet kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter/ringmurer, men uten synlige tegn på skader. Overflatebehandling bør fornyes for å beskytte treverket mot videre slitasje og fuktskader. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Tretrapp/trinn bør rettes opp og forankres forsvarlig for å sikre stabilitet og redusere risiko for personskade. Det bør vurderes å etterisolere fundamenter/ringmurer mot tele for å redusere risiko for setningsskader og bevegelser i konstruksjonen over tid. - Overflater - gulv | Tregulv stedvis med noe glipper i endeskjøter og bruksslitasje. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har noe slitasje. Murpuss mellom tømmer/meddrag har sprukket og dels løsnet. Åpningen til toalettrommet har uferdige arbeider og manglende belistning. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak knyttet til løsnet/sprukket murpuss i tømmermedrag. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Det bør ferdigstilles belistning og øvrige arbeider rundt åpningen til toalettrommet for å sikre et komplett og funksjonelt resultat. Uferdige arbeider kan medføre redusert estetisk kvalitet og økt risiko for skader på tilstøtende konstruksjoner. - Krypkjeller under kjøkken | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er påvist at en stubbloftsplate har løsnet, fare for inntrengning av skadedyr samt at manglende vindsperre fører til anblåsning av eventuell isolasjon og redusert isolasjonsevne. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til alle deler av krypkjelleren for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og jevnlig tilsyn. Manglende tilkomst og begrenset inspeksjon medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, som kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget. Regelmessig kontroll anbefales for å redusere risikoen for omfattende skader på bærende konstruksjoner. Stubbeloftsplaten bør festes på plass, og eventuell vindsperre bør etableres for å hindre inntrengning av skadedyr og redusert isolasjonsevne. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skadedyr, varmetap og fuktskader i konstruksjonen. - Krypkjeller - øvrige krypkjellere | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at inspeksjon kan gjennomføres. Manglende inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende skader over tid uten at dette oppdages. Det anbefales jevnlig kontroll av krypkjelleren når tilkomst er etablert, for å redusere risikoen for uoppdagede skader. - Innvendige dører | Enkelte dører med justeringsbehov. Forventet brukstid for de eldste dørene er vesentlig oppbrukt samt at mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører fra 1995-1998. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører bør justeres for å sikre funksjonalitet. Eldre dører med vesentlig oppbrukt brukstid bør vurderes for utskifting, da videre bruk kan medføre økt slitasje, redusert funksjon og behov for hyppigere vedlikehold. Konsekvensen av manglende tiltak er at dørene kan bli vanskeligere å bruke, samt at det kan oppstå ytterligere skader over tid. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av ukjent alder og har noe bruksslitasje. Det er manglende bruksfunksjoner og skapfronter som ikke er justert. Innredningen og dens funksjoner vurderes som umoderne. Det bør påregnes oppgradering eller utskiftning av kjøkkeninnredningen for å oppnå bedre funksjonalitet og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert brukervennlighet og økt risiko for ytterligere slitasje eller skader på innredningen. - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Kun kullfilterventilator uten mekanisk avtrekk medfører at fukt, matos og fettpartikler ikke føres ut av boligen. Dette kan gi dårlig inneklima, økt fuktbelastning og opphopning av fett i rommet. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk fra kokesonen som fører luft ut av boligen, eventuelt oppgradere ventilasjonsløsningen slik at tilfredsstillende avtrekk og luftutskifting oppnås. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Hygienerommet har enkel utførelse og begrenset funksjonalitet. Rommet har ikke fuktsikrede overflater slik som et moderne våtrom, noe som er vanlig for eldre fritidsboliger uten fullstendig innlagt vann og avløp. Se konsekvens/tiltak for punkter under sanitærutstyr. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Toalettet er plassert på treverk, og fremstår som et justeringstiltak for å oppnå ønsket høyde eller stabilitet. Toalettet bør monteres på en egnet og fuktsikker underlag for å unngå risiko for fuktskader og råte i treverket. Dagens løsning kan føre til redusert levetid på gulvet og økt fare for fremtidige skader. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Mer enn halvparten av levetiden fremstår å være oppbrukt ved mesteparten av vannrørene. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på kjøkkenet med vanninstallasjoner. Usikkerhet vedr frostsikring av rørføringer i krypkjellere. Anlegget ble ikke funksjonstestet ved befaringen. Det foreligger opplysninger om at stengekranen skal skiftes av rørlegger før anlegget kan tas i bruk. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Det anbefales at funksjon og tilstand på vannrør og tilhørende komponenter vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, vannskader og driftsstans. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved eventuelle lekkasjer. Lekkasjevakt anbefales montert på kjøkkenet eller generelt i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Rørføringer og isolasjon i krypkjeller må kontrolleres for å sikre tilstrekkelig frostsikring og forhindre frostskader. Funksjon og tilstand på anlegget bør vurderes av fagkyndig, da det er usikkerhet rundt enkelte komponenters tilstand og anlegget ikke ble funksjonstestet ved befaringen. Manglende kontroll kan medføre økt risiko for skjulte feil og fremtidige vannskader. - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av levetiden fremstår å være oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Løsning for håndtering av gråvann er ukjent og ikke dokumentert. Det kan derfor ikke verifiseres om avløpsvannet ledes til godkjent avløpsanlegg eller direkte til terreng. Forholdet bør utredes nærmere. Det bør gjennomføres en grundig kontroll av avløpsrørene og gråvannsløsningen av fagkyndig for å avdekke eventuell slitasje, lekkasjer eller feil tilkobling. Manglende dokumentasjon på håndtering av gråvann medfører usikkerhet om avløpsvannet ledes til godkjent anlegg, noe som kan føre til forurensning og pålegg fra myndighetene. Alder på rørene tilsier økt risiko for plutselige skader og lekkasjer, og utskiftning eller utbedring bør vurderes. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det må gjøres nærmere undersøkelser. - Fuktsikring og drenering | Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Det ble ikke registrert feil eller mangler som tilsier sviktende drenering. Konstruksjon med åpent kryperom gir normalt lav risiko for skader påvirket av drensforhold. Ingen påviste feil eller mangler av betydning ved synlige flater/arealer. Tilstanden ved krypkjelleren bør følges - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget. Anlegget er av ukjent alder. Avløpsløsningen for gråvann er ukjent. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vannkvaliteten fra brønnvannet. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er usikkerhet rundt vannets kvalitet, noe som kan medføre helserisiko for brukerne. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige godkjenninger og opplysninger om utførelse og alder. Funksjon og tilstand på anlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler, samt sikre at anlegget tilfredsstiller gjeldende krav. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og ukjent avløpsløsning er økt risiko for skjulte feil, utilstrekkelig funksjon og fremtidige kostnader knyttet til utbedring eller utskifting. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Delvis monterte snøfangere kan medføre skjevbelastninger. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier, spesielt ved pipen mot nord som ikke har stigetrinn til pipen. Dette medfører en sikkerhetsrisiko. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under begge sotluker på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Pipevangen i gang ved 2.etasjen er tildekket med papp. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det er observert noe kort brannbeskyttelse ved gulv foran ovnsdør ved vedovner i stue mot syd og soverom i 2. etasje (mindre enn 30 cm). Rekkverkshøyder er målt 0,85m og er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om sikringer ofte løses ut. Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om det har vært brann, branntilløp eller varmgang i el-anlegget. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Åpent elektrisk punkt med løse/ubeskyttede ledningsender i stuehimlingen mot nord. Forholdet bør utbedres av registrert elektroinstallatør. Boligen mangler håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Eiendommen ligger innenfor definert gult og rødt støysoneområde i forhold til fylkesvei angitt ved naturbasekart fra Miljødirektoratet og ved støysonekart fra Statens Vegvesen. Betydelig støy fra fylkesvei må påregnes. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør monteres snøfangere på alle takflater for å oppfylle dagens sikkerhetskrav og hindre fare for snøras. Manglende eller delvis monterte snøfangere kan føre til skjevbelastning av takkonstruksjonen og økt risiko for personskader eller materielle skader ved snøras. Det bør monteres stigetrinn til pipen mot nord for å sikre tilfredsstillende og trygg adkomst for feier. Manglende adkomst medfører økt risiko for ulykker og kan føre til at nødvendig feiing og tilsyn ikke blir utført, noe som igjen øker faren for brann. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det bør umiddelbart monteres ildfast plate under begge sotluker for å redusere risikoen for at glør eller sot antenner brennbart gulvmateriale. Manglende tiltak kan medføre brannfare og utgjøre en alvorlig risiko for liv og helse. Det bør gjennomføres tiltak for å gjøre alle pipevanger tilgjengelige for inspeksjon, samt fjerne tildekkinger og materialer som ikke er i henhold til brannforskrifter. Konsekvensen av manglende synlighet og utilgjengelige pipevanger er økt risiko for skjulte skader, utettheter og brannfare, noe som kan medføre fare for liv og helse. Det anbefales at tilstanden på piper og ildsteder vurderes av fagkyndig for å sikre forskriftsmessig utførelse og brannsikkerhet. Avstanden mellom ildsted og brennbart materiale må økes, og brannbeskyttelsen foran ovnsdørene må forlenges til minimum 30 cm, for å redusere risikoen for overoppheting, antennelse og brannfare. Tiltakene er nødvendige for å ivareta sikkerheten og hindre fare for liv og helse. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens krav og bedre ivareta sikkerheten. For lav rekkverkshøyde øker risikoen for fallskader, spesielt for barn og eldre. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales vært 5. år. Det åpne elektriske punktet med løse og ubeskyttede ledningsender i stuehimlingen mot nord bør utbedres av registrert elektroinstallatør for å unngå fare for elektrisk støt, kortslutning eller brann. Manglende håndslokkeutstyr reduserer muligheten for tidlig slokking av brann. Dette øker risikoen for spredning av brann, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjent håndslokkeutstyr i henhold til gjeldende forskrift, for eksempel pulverapparat eller brannslange, for å sikre tilstrekkelig beredskap ved brann. Bygningens plassering kan medføre risiko for ras eller utglidning som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet og bygningsstabilitet. Ytterligere undersøkelser anbefales. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør vurderes tiltak for å redusere støy, som for eksempel støyskjerming eller utskifting av vinduer til lydisolerende type, for å unngå redusert bokomfort og mulig helsemessig belastning som følge av vedvarende støy. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Vedovner i stue mot syd og nord, samt i begge soverom i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei via avkjørsel fra Haugedalsveien (fylkesvei 215). Eiendommen er ikke tilknyttet det offentlige vann- og avløpsnettet. Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde som er egen brønn på eiendommen eller i området. Inntak er utført med PE-rør og montert varmekabel, og det er installert trykktank og pressostat i kjøkkenbenk samt pumpe i brønn. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen har ikke etablert separat avløpsanlegg eller tilknytning til offentlig avløpsnett. Gråvann fra kjøkken ledes ut til terreng via PVC-rør. På toalettrommet er det montert tørrtoalett/separasjonstoalett med oppsamlingsbeholder som tømmes manuelt. Drift, vedlikehold og tømming påhviler eier.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

- Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. - Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. - Fritidseiendommen er tilknyttet Åmot Elvelag. Dette innebærer at man har tilgang på et gratis "Renakortet". Fiskekortet omfatter 5 elver; Søndre Rena, Glomma, Søre Osa, Julussa og Åsta. Eiendommen får også et prosentvis beløp fra elvelaget for de som fisker i Renaelva, og dette variere fra år til år.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 235,- - Eiendomsskatt: kr 1 534,- Totalt: kr 2 769,- Årsprognose for 2026 er kr 2 782,-.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Utbedring og reparasjon av råteskader i yttervegg og kledningsbord på hovedhuset - Utskifting av råteskadet gulv med nytt gulv i bod på uthus 2018: - Ny taktekking med stålplater, nye takrenner og nedløp, to pipehatter samt oppretting av takkonstruksjon, diffusjonsåpent undertak og isolering med mineralull 1999: - Utskifting og oppgradering av det elektriske anlegget Eldre tiltak: Forrestaureringsarbeid etter flom med ny kledning og refundamentering mot øst (1995–1998), montering av isolerglassvinduer (1997) og utskifting av to vinduer (2008).

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhetsgrad for radon. Bygningen er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Matrikkelen som ligger ved elva er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.