Hestgjetarveien 410

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 53 m²
BRA-i: 50 m²
BRA-e: 3 m²
TBA: 17 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på gruset innkjørsel og oppstillingsplass på egen tomt ved hytta.

Eiendom

Tomteareal er 1 027 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 026,7 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er relativt flat og fremstår som en naturtomt med gruset innkjørsel og oppstillingsplass. Det gjøres oppmerksom på at Hestgjetarveien krysser over det nordvestlige hjørnet av tomtearealet. Eiendommen har tinglyst veirett over gnr. 18 bnr. 79 frem til Hestgjetarveien gjennom Hestgjetarkroken veglag.

Byggeår

1972

Innhold

Fritidsboligen går over ett plan og består av følgende rom: Entré/gang, kjøkken, stue/spisestue, tre soverom og hygienerom. Fritidsboligen har en åpen terrasse på 13 m² i tilknytning til et overbygget inngangsparti på 4 m², samt en utvendig bod på 3 m². Utvendig bod har et totalt gulvareal (GUA) på 7 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Det foreligger godkjente byggetegninger som er speilvendte i forhold til dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Tradisjonell fritidsbolig oppført i 1972 over ett plan med krypkjeller, oppført i en klassisk hyttestil med heltre furugulv, trepanel på vegger og synlige taksperrer under skråhimlingene. Standarden er i hovedsak opprinnelig fra byggeåret, supplert med enkelte oppgraderinger som to isolerglassvinduer fra 1991 og varmtvannsbereder fra 2019. Det foreligger et generelt moderniserings- og oppgraderingsbehov for hytta. Entré og gang: Inngangen nås via et overbygget inngangsparti. Entréen og gangen er innredet med behandlet furugulv, trepanel på vegger og himling, samt en vedovn montert på metallplate tilknyttet elementpipe med sotluke. Rommet har en integrert skyvedørsgarderobe for oppbevaring, og fungerer som fordelingsrom inn til stuen, soverommene og hygienerommet. Stue: Stuen preges av skråhimling med synlige sperrer og vinduer med sprosser som vender ut mot naturtomten. Gulvet er lagt med behandlet furu og veggene er kledd med trepanel. I rommet står en vedovn på metallplate som tilfører varme. Det er god plass til både sofagruppe og spisebord, og rommet har en delvis åpen løsning inn mot kjøkkenet. Kjøkken: Kjøkkenet er plassert i delvis åpen løsning mot stuen og har innredning med hvite, laminerte fronter og skrog, heltre benkeplater og oppvaskkummer i metall. Veggene over benkeplatene har trepanel med overgangslist. Rommet er utstyrt med integrert komfyr og steketopp, ventilator med kullfilter for omluft over kokesonen, opplegg for oppvaskmaskin, montert komfyrvarsler og åpne løsninger for øvrige hvitevarer. Tre soverom: Fra gangen er det adkomst til tre soverom, alle innredet med behandlede furugulv og trepanel på vegger og i himling. Rommene har plass til senger og kommoder eller frittstående oppbevaring, og er utstyrt med sidehengslede vinduer. Hygienerom: Hygienerommet nås fra gangen og er utstyrt med servant i hvit baderomsinnredning og dusjkabinett. Rommet har lakkert tregulv, trepanel på vegger og himling, elektrisk oppvarming med panelovn, naturlig avtrekk via veggventil samt vanntilførsel med kaldt- og varmtvann via PEX-rør. Terrasse: Utenfor inngangspartiet ligger en åpen terrasse mot syd med dekke av impregnerte terrassebord, i direkte tilknytning til det overbygde inngangspartiet med beiset rekkverk. Adkomst fra bakkeplan skjer via en tretrapp med to trinn. Overflater: Gulv: Behandlede furugulv, samt lakkert tregulv i hygienerom. Vegger: Trepanel. Himling: Trepanel, innvendige skråhimlinger med sperrer lagt over mønedrager og yttervegger uten loftsrom. Lagring: Skyvedørsgarderobe i gang. Utvendig bod på 3 m² i tilknytning til overbygget inngangsparti, innredet med lakkert tregulv, trepanel på vegger og himling, uisolert sperretak, Cinderella forbrenningstoalett, samt nedfelt kjølegrop med murte vegger og adkomst via gulvluke. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 20.09.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1972 i én etasje over krypkjeller. Byggegrunnen består av morenemasser. Fundamenteringen er utført med ringmurer ved langveggene med liggende lettklinkerblokker murt over støpt sparesteinsmur, samt punktfundamentering på Lecapilarer ved gavlene. Det er ukjent utførelse vedrørende såler og frostisolasjon. Krypkjelleren har lav krypehøyde, gulv med jordmasser uten plast mot grunnen, stubbeloftshimling med stubbeloftsplater og understøttelse av treverk som midtbæring. Etasjeskiller mot krypkjeller er av trebjelkelag, med ukjente opplysninger om isolering. Yttervegger er oppført i bindingsverk med utvendig stående trekledning uten etablert lufting bak kledningsbord. Det er påvist lusinger ved underkant mellom kledningsbord. Tak: Saltakskonstruksjon med sperretak og innvendige skråhimlinger lagt over mønedrager og yttervegger, uten loftsrom og uten ventilering. Taket er tekket med takpapp lagt over eldre papptekking. Undertak av bordtak fra byggeåret og malte vindskier. Takvinkelen er målt til 10 grader. Renner og nedløp er utført i plast fra byggeåret. Pipeløp over tak er fotbeslått og utstyrt med toppdeksel. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med pussede og malte pipevanger og brannmurer. Pipeløp over tak er fotbeslått med montert regnskjerm/toppdeksel. Sotluke i gang. Tilknyttet vedovner i stue og gang plassert på metallplater, med topp- og bakmontert røykrør. Vinduer: Koblede trevinduer fra byggeåret med enkelt glass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme. Vinduene er sidehengslet og utadslående, med kitting ved ytterste ramme og malte vannbrett. I tillegg er det to vinduer med isolerglass fra 1991 med metallbeslag. Dører: Lakkerte heltredører fra byggeåret til inngangsparti og utvendig bod. Innvendige dører med heltre dørblad fra byggeåret. Trapper/adkomst: Tretrapp med to trinn, uten rekkverk, til terrassen og inngangspartiet. Balkong/terrasse: Åpen terrasse mot syd i tilknytning til overbygget inngangsparti fra byggeåret. Dekke med impregnerte terrassebord, beiset rekkverk ved inngangspartiet og fundamentering på Lecablokker plassert direkte på terreng uten frosttiltak. Terrassearealet er målt til ca. 13 m², og det overbygde inngangspartiet utgjør ca. 4 m². VVS-installasjoner: Innlagt vannforsyning med PE-vannledning og stoppekran, ført opp til trykktank, filter og vannbehandlingsanlegg i skyvedørsgarderobe i gang. Vannkilde og utførelse er ukjent. Forbruksvann med rør-i-rør-system til kjøkken og hygienerom samt åpne PEX-vannfordelere i skyvedørsgarderobe. Synlige avløpsrør i PP- eller PVC-plast. Gråvann fra servant og oppvaskkum er ført til terreng. Varmtvannsbereder på 101 liter fra 2019 er plassert i skyvedørsgarderobe i gang uten sluk eller lekkasjesikring, tilkoblet med PEX og med fast elektrisk tilkobling med sikkerhetsbryter. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler. Kjøkken har ventilator med kullfilter (omluft). Hygienerom har naturlig avtrekk via veggventil og tilluft via dør. Tekniske detaljer: Oppvarming med vedovner i stue og gang samt panelovn i hygienerom. Utplassert brannslukningsapparat. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. Sikringsskap med jordfeilautomater og hovedbryter er plassert i skyvedørsgarderobe. Kursene er merket. 230V/400V anlegg med ukjent kapasitet på hovedsikringer. Måler er plassert i utvendig skap, som var avlåst ved befaring (ikke besiktiget). Åpent jordet ledningsnett. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/loft | Det er påvist fuktskjolder i trepanelet i himlingen langs mønedrageren, særlig i stue og gang. Skjoldene kan skyldes kondens som følge av mangelfull lufttetthet/dampsperre, kuldebroer eller begrenset isolasjonstykkelse i takkonstruksjonen. Årsaken er ikke nærmere fastslått. Det er påvist svekkelser/vesentlige synlige skjevheter/nedbøyninger i takkonstruksjon. Skjevheter i takflatene må hovedsakelig ses i sammenheng med setninger eller telehiv forbundet med mangelfull frostsikring og fundamentering under hytta. Konstruksjonssvikt eller svekkelser i takkonstruksjonen som følge av snølaster eller eventuell underdimensjonering kan imidlertid ikke utelukkes. Det er ingen lufting i konstruksjonen. Det fremstår som om takkonstruksjonen er etablert uten tilstrekkelig lufting, noe som kan medføre økt risiko for fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Det foreligger ingen dokumentasjon på utførelse eller oppbygning av takkonstruksjonen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktskjoldene, herunder kontroll av lufttetthet, dampsperre, isolasjon og ventilering i takkonstruksjonen. Manglende utbedring kan føre til økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Svekkelser eller deformasjoner i takkonstruksjonen kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre skade eller i verste fall konstruksjonssvikt. Det anbefales å utføre en grundig vurdering av fagkyndig og utbedre eller forsterke konstruksjonen ved behov. Årsaken til skjevhetene bør avklares før eventuelle utbedringstiltak iverksettes. Nødvendige tiltak på fundamentering og/eller takkonstruksjon må vurderes av kvalifisert fagperson på bakgrunn av nærmere undersøkelser. Plast/diffusjonssperre i etasjeskillet må etableres og luftingen på loftet forbedres. Lufting/ventilering må etableres for å sikre at konstruksjonen får tilstrekkelig uttørking og for å redusere risikoen for fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. Manglende ventilering kan føre til kondens, råte og soppdannelse, noe som kan medføre omfattende skader på bygget over tid. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse og oppbygning av takkonstruksjonen. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonens kvalitet, isolering og bruk av dampsperre, samt om ventilering er tilstrekkelig ivaretatt. Dette øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. Videre undersøkelser anbefales for å avklare tilstanden. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er påvist store nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen. Høydeavviksmålinger ved 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik lokalt innenfor 2 meter med inntil 20 mm i stue og 30 mm i kjøkken, i tillegg er det registrert høydeavvik med 50 mm i stuen over hele rommets målelengde. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Store nedbøyninger eller skjevheter kan indikere svikt eller svekkelse i den bærende konstruksjonen. Dette kan medføre risiko for videre deformasjoner, sprekkdannelser eller i verste fall redusert bæreevne og konstruksjonssvikt. Det anbefales å få konstruksjonen undersøkt nærmere av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør for å avklare årsak, omfang og behov for utbedring. Eventuelle skader eller svikt bør utbedres så raskt som mulig for å forhindre videre utvikling. Det anbefales nærmere undersøkelser. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Grunnet påvist skjevheter anses bjelkelaget å måtte åpnes i sin helhet for kartlegging av skadeomfang. Permanente deformasjoner kan ha blitt påført. Tiltak bør uansett avventes inntil fundamenteringen er utbedret/stabilisert. - Innvendige vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Berederen er tilkoblet med PEX-rør som ikke er en anbefalt løsning. Det er tilkoblet hageslange til deler av anlegget. Installasjonene fremstår uryddig og lite oversiktlig montert. Trykktanken er plassert foran sikringsskapet slik at dette ikke lar seg åpne. Det er påvist lekkasje fra vannledninger. Det ble registrert vann/fukt og muggdannelser på bunnplaten under vannbehandlingsanlegget, og bunnplaten har fuktrelaterte skader. Årsaken vurderes å være mulige lekkasjer fra anlegget. Anlegget er plassert i skyvedørsgarderobe uten sluk eller annen løsning for avledning av lekkasjevann. Lekkasjesikring er ikke montert i tilknytning til installasjonene, noe som vurderes å være påkrevd. Usikkerhet vedr frostsikring av rørføringer i krypkjellere. Vannbehandlingsanleggets salt-/brinebeholder hadde brunfarget væske og synlige avleiringer. Anleggets funksjon og vedlikeholdstilstand er ukjent. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Ufagmessig utførelse kan føre til økt risiko for lekkasjer, vannskader og redusert levetid på installasjonen. Det anbefales å få utført kontroll av fagkyndig og utbedre anlegget i henhold til gjeldende krav. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Det anbefales at hele vanninstallasjonen gjennomgås og utbedres av autorisert rørlegger for å sikre fagmessig utførelse og redusere risikoen for lekkasjer, vannskader og funksjonssvikt. Ufagmessig utførelse og bruk av ikke-anbefalte løsninger, som PEX-rør til bereder og hageslange til deler av anlegget, medfører økt risiko for feil, redusert levetid og fremtidige skader. Plasseringen av trykktanken foran sikringsskapet må endres slik at adkomst til sikringsskapet ivaretas, for å sikre forsvarlig bruk og tilgang ved behov. Det bør umiddelbart utbedres lekkasjesikring og etableres tilfredsstillende løsning for avledning av lekkasjevann fra vannbehandlingsanlegget, for å hindre ytterligere fuktskader og muggdannelse i konstruksjonen. Frostsikring av rørføringer i krypkjeller bør vurderes og eventuelt utbedres for å unngå risiko for frostskader og påfølgende vannlekkasjer. Vannbehandlingsanlegget bør kontrolleres og vedlikeholdes av fagperson, da ukjent funksjon, tilstand og synlige avleiringer kan medføre redusert vannkvalitet og risiko for driftsstans. Det bør installeres lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader ved lekkasje. - Innvendige avløpsrør | Gråvann fra servant og oppvaskkum fremstår å være ført direkte til terreng. Fritidsboligen har innlagt vann, og det foreligger ikke dokumentasjon på utslippstillatelse eller godkjent avløpsløsning. Eksisterende avløpsløsning vurderes å være ulovlig og må utbedres/avklares med kommunen. Det må innhentes dokumentasjon på utslippstillatelse og godkjent avløpsløsning fra kommunen. Eksisterende løsning bør utbedres eller avklares med kommunen for å sikre at den er lovlig. Konsekvensen av manglende godkjenning og ulovlig utslipp er økt risiko for forurensning, pålegg om utbedring fra myndighetene, samt mulig økonomisk ansvar for eier. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist setningsskader/ store riss/ sprekker i grunnmuren. Punktfundamenter i Leca ved gavlene har skjevheter. Det er registrert betydelige helningsavvik i gulvflatene, som fremstår å kunne ha sammenheng med skjevheter, setninger og/eller telepåvirkning i fundamenter og ringmurer. Fundamenteringen fremstår å være etablert uten kjent frostsikring. Utførelsen av ringmuren i Leca over støpt sparesteinsmur vurderes ikke å være i henhold til produsentens monteringsanvisning. Ved besiktigelsen ble det registrert at Leca murblokker er montert liggende og med betydelig svekket bæreevne (lav trykkfasthet). Utførelsen kan påvirke murens konstruktive egenskaper og medføre bruddskader. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Det anbefales at det gjennomføres grundig kontroll og utredning av skadebildet for å avdekke årsak og omfang av setningsskader, riss og skjevheter i grunnmur og fundamenter. Det anses påkrevet med kontroll og utredning av skadebildet av fagmann. Utførelsen av ringmuren bør vurderes nærmere av kvalifisert fagperson, og nødvendige utbedringer bør gjennomføres for å sikre at konstruksjonen oppfyller gjeldende krav og anbefalinger. Istøping av hull i Lecablokker kan vurderes. Konsekvensen av avvikende utførelse er redusert bæreevne og økt risiko for konstruksjonsskader, som kan medføre fremtidige setningsskader eller andre alvorlige bygningsmessige konsekvenser. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Fritidsboligen har innlagt vannforsyning. Løsning og utførelse for vannforsyningen er ukjent. Det vurderes at vannforsyningen er etablert uten nødvendig godkjenning. Reguleringsbestemmelser tillater ikke ikke innlagt vann i fritidsboliger ved området. Pålegg om frakobling av vanntilførsel inn i hytta må påregnes. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av vannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, herunder offentlige godkjenninger og betingelser for eiendommen. Offentlige betingelser for eiendommen forutsetter at fritidsboligen frakobles vanntilførselen. Forhold knyttet til utslipp av gråvann til terreng må avklares med kommunen. Vann- og avløpsanleggets funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Manglende dokumentasjon og ukjent utførelse medfører økt usikkerhet om hvorvidt anlegget tilfredsstiller gjeldende krav, samt risiko for pålegg og fremtidige kostnader knyttet til frakobling, utbedring eller tilpasning til regelverket. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Takflater med mose-/algevekst. Tekkingens alder er ikke kjent, men anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for papp-, shingel- eller folietekking ca 25 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Vindskier og isbord med noe slitasje og vridninger. Takflater med betydelig skjevheter, avviket er nærmere beskrevet under posten takkonstruksjon/loft. Mose- og algevekst bør fjernes fra takflatene for å forhindre opphopning av fukt, som kan føre til forringelse av tekkingen og økt risiko for lekkasjer og skader på undertaket. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Taket bør følges opp med jevnlig tilsyn og vedlikehold, og det må påregnes behov for utskifting eller utbedring av tekking og undertak innen overskuelig fremtid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner. Vindskier og isbord med slitasje og vridninger bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råteskader i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales at takflatene undersøkes nærmere av fagperson for å vurdere om skjevhetene har ført til skader eller svekket konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre eventuelle feil kan være økt risiko for fuktskader, lekkasjer eller ytterligere deformasjon av takkonstruksjonen. Se for øvrig posten takkonstruksjon/loft. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Pipebeslaget har lokalt mangelfull tilpasning i skjøt, med synlig korrosjon og rustdannelser ved påmontert beslag. Renner og nedløp har ujevnheter, deformasjoner og slitasje. Det mangler forkantbeslag. Utett sammenføyning i renneskjøt. Beslag, renner og nedløp har betydelig overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Snøfangere fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende stigetrinn til pipe. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Pipebeslaget bør utbedres for å sikre tett overgang og hindre videre rustdannelse. Konsekvensen av mangelfull tilpasning og rust er økt risiko for lekkasjer og skader på underliggende konstruksjoner. Renner, nedløp og beslag bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig bortledning av vann og forhindre fuktskader på bygningen. Manglende forkantbeslag og utette sammenføyninger øker risikoen for vanninntrenging i konstruksjonen, noe som kan føre til råte- og fuktskader. Tiltak bør iverksettes snarlig, da dagens løsninger har betydelig overskredet forventet levetid og har synlige skader og deformasjoner. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres for å sikre trygg og forskriftsmessig adkomst til pipen. Manglende stigetrinn utgjør en sikkerhetsrisiko for feier og kan føre til pålegg om utbedring fra myndighetene. - Yttervegger | Det er ingen lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Flere kledningsbord med oppsprekkinger, overflateslitasje og noe kuvede overliggere. Kledning ligger stedvis noe nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Stedvis noe begrenset besiktigelse av vegger grunnet vegetasjon. Konstruksjoner fra byggeåret (54 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Det bør utføres lokal utbedring/utskiftning av kledningsbord med oppsprekkinger, overflateslitasje og kuvede overliggere for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råteskader. Utbedringer anbefales hvor kledning stedvis ligger noe nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Det anbefales å fjerne vegetasjon inntil veggene for å muliggjøre bedre inspeksjon og vedlikehold, samt redusere risiko for skjulte skader. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Det anbefales å gjennomføre overflatebehandling av kledningen for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vær og fukt, da manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid og økt risiko for råte- og fuktskader. - Vinduer og takvinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Forholdet vurderes å ha sammenheng med at bygningen viser betydelige symptomer på setninger og/eller telehiv. Flere vinduer har følgeskader etter kondens, og det er registrert forhøyet fuktnivå og slitasje på flere av vinduene som følge av dette. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter er eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduer med isolerglass, og vinduer fra byggeåret har betydelig overskredet forventet brukstid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5- 10 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer bør justeres eller utbedres for å sikre normal funksjon. Dersom problemet skyldes setninger eller telehiv i bygningen, bør årsaken kartlegges og eventuelt utbedres for å unngå ytterligere skjevheter og følgeskader på vinduer og bygningskonstruksjon. Konsekvensen av manglende tiltak er redusert brukervennlighet, økt slitasje og risiko for at vinduene ikke kan lukkes tett, noe som kan føre til varmetap og fuktskader. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. - Ytterdører | Forventet brukstid for dørene vurderes å være betydelig oppbrukt. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5–10 år. Dørbladene har betydelig slitasje og svertesopp, og dørene er noe vanskelige å åpne og lukke. Tettelister har delvis mistet sin tettefunksjon ved dørene. Det bør påregnes utskiftning eller omfattende vedlikehold av dørene for å sikre funksjon og energieffektivitet. Dører med betydelig slitasje, svertesopp og defekte tetningslister kan føre til varmetap, trekk, økt energiforbruk og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Justering eller utskifting av tetningslister anbefales for å gjenopprette tettefunksjonen. - Åpen terrasse/overbygget inngangsparti | Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Terrassekonstruksjon med noe skjevheter. Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter. Det er ikke montert rekkverk på den åpne terrassen eller trappen. Det er krav til rekkverk når høyden på plattingen er over 50 cm over terreng. Åpningene i rekkverket ved plattingen foran inngangspartiet er større enn dagens forskriftskrav på maksimalt 10 cm. Overflatebehandling bør fornyes for å beskytte treverket mot videre slitasje og fuktskader. Skjevheter i terrassekonstruksjonen bør rettes opp for å sikre stabilitet og brukervennlighet. Det anbefales å forsterke bjelkelaget eller legge tykkere terrassebord for å oppnå tilstrekkelig bæreevne, da dagens løsning er underdimensjonert og kan føre til svikt eller skader på gulvet. Fundamentene bør frostisoleres for å redusere risikoen for telehiv, som kan medføre ytterligere skjevheter og konstruksjonsskader. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Rekkverk bør monteres for å oppfylle krav til sikkerhet når høyden på terrassen overstiger 50 cm over terreng. Manglende rekkverk medfører økt risiko for fallulykker. Åpningene i rekkverket bør reduseres for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og for å redusere risikoen for fallskader, spesielt for barn. - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Gulovoverflater med bruksslitasje. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det bør vurderes tiltak for å utbedre knirk i gulvet, for eksempel ved å etterfeste eller avstive gulvbordene. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt slitasje, redusert komfort og potensiell forverring av tilstanden over tid. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Overflater - vegger og himlinger | Det er påvist fuktskjolder i trepanelet i himlingen langs mønedrageren, særlig i stue og gang. Avviket er spesielt kommentert under posten takkonstruksjon/loft. Fuktskjolder i trepanelet bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og omfang, samt utbedres for å hindre videre fuktskader og mulig utvikling av råte eller sopp. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det er registrert sotdannelser i brennkammeret og på glasset. Forholdet kan indikere mangelfull forbrenning, eksempelvis som følge av redusert trekk, utilstrekkelig lufttilførsel eller fyringsforhold. Årsaken er ikke nærmere fastslått. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales at årsaken til sotdannelsen utredes av fagkyndig, og nødvendige tiltak iverksettes for å sikre korrekt forbrenning og tilstrekkelig trekk. Konsekvensen av mangelfull forbrenning er økt risiko for avleiringer i pipa, som kan føre til pipebrann eller redusert effekt av ildstedet. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Krypkjeller | Det er meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Betydelig omfang av lagrede materialer i krypkjelleren. Stubbeloftsplater fremstår stedvis nedbøyd og lokalt understøttet med treklosser/kiler. Det er registrert åpninger og utette overganger mellom plater og tilstøtende treverk. Trebjelkelaget er understøttet på Lecapilarer og stedvis oppskolet med treverk. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Lagrede materialer bør fjernes fra krypkjelleren for å redusere risikoen for fukt og sopp/råteskader samt stokkmaurangrep. Stubbeloftsplater med nedbøyning og utette overganger bør utbedres og tettes for å hindre fuktinntrengning og ytterligere skade på konstruksjonen samt fare for inntrengning av skadedyr. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for fuktskader, sopp- og råteutvikling, samt svekkelse av bjelkelag og stubbeloft. Oppskolingen bør ettergås og eventuelt justeres slik at trebjelkelaget har stabil og varig understøttelse. - Innvendige dører | Enkelte dører med justeringsbehov. Forventet brukstid for dørene er vesentlig oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er påvist et betydelig omfang av museekskrementer i den utvendige boden. Det må påregnes museaktivitet også i hyttedelen. Det bør gjennomføres grundig rengjøring og tiltak for å hindre videre inntrenging av mus, for eksempel tetting av åpninger og bruk av feller. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for lukt, helseskader, samt skade på bygningsdeler og lagrede eiendeler. Museaktivitet kan også medføre økt risiko for spredning til andre deler av bygningen. - Utvendig bod | Gulv i bod/toalett med betydelig skjevheter. Overflater med slitasje. Ukjent vedr isolering av gulv og vegger i bod. Isolasjonsrester lagret i kjølegrop. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Isolasjonsrester bør fjernes fra kjølegropen for å unngå risiko for fukt, mugg og dårlig inneklima. - Kjøkken - overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum innebærer økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på kjøkkeninnredning, gulv og underliggende konstruksjon. Det anbefales å installere lekkasjedeteksjon eller lekkasjestopper i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for vannskader og sikre en forskriftsmessig løsning. - Kjøkken - avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Kun kullfilterventilator uten mekanisk avtrekk medfører at fukt, matos og fettpartikler ikke føres ut av boligen. Dette kan gi dårlig inneklima, økt fuktbelastning og opphopning av fett i rommet. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. - Hygienerom - overflater og konstruksjon | Trepanel på vegg og himling, spesielt mot yttervegg, har fuktskjolder. Årsaken vurderes å være kondensrelatert som følge av mangelfull ventilering. Fuktskjolder på trepanel bør utbedres, og årsaken til fukt må kartlegges nærmere. Det anbefales å forbedre ventilasjonen for å redusere risikoen for videre fuktskader, råte og muggsopp, som kan føre til helsemessige problemer og redusert levetid på konstruksjonen. - Hygienerom - avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risiko for fukt- og luktproblemer, da naturlig ventilasjon kan være utilstrekkelig, spesielt i eldre bygg. Det bør etableres luftespalte i eller rundt dør for å sikre tilstrekkelig tilluft til ventilasjonen. Manglende luftespalte kan føre til redusert luftutskifting og dårligere inneklima. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Bereder plassert i rom uten sluk eller annen lekkasjesikring. PEX-rør tilkoblet bereder. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring for varmtvannsberederen, for å unngå risiko for vannskader på omkringliggende konstruksjoner ved eventuell lekkasje. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å sikre at anlegget er i forskriftsmessig stand. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. PEX-rør direkte til bereder bør skiftes ut med kobberrør eller egnede fleksible tilkoblingsrør. SINTEF og Rørentreprenørene Norge anbefaler ikke PEX direkte tilkoblet varmtvannsbereder, da høye temperaturer over tid kan medføre økt risiko for svekkelse og lekkasje. - Fuktsikring og drenering | Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Konstruksjon med åpent kryperom gir normalt lav risiko for skader påvirket av drensforhold. Ingen påviste feil eller mangler av betydning ved synlige flater/arealer. Tilstanden ved krypkjelleren bør følges opp. - Terrengforhold | Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Dette punktet inneholder tydelige og lett synlige forhold ved boligen som åpenbart kan påvirke helse, miljø og sikkerhet, og som bygningssakkyndige har oppdaget. Terskelen for hva som anses som åpenbart er høy, og det utføres ikke undersøkelser med sikte på å avdekke slike forhold. Punktet omfatter ikke skjulte eller ikke-synlige forhold, tekniske vurderinger eller forhold som krever spesialundersøkelser. Forhold vurderes etter byggteknisk forskrift på befaringstidpunktet. Røykvarslere og håndholdt brannslukningsutstyr vurderes etter gjeldende forskrift om brannforebygging. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Snøfangere fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende stigetrinn til pipe. Det er ikke montert rekkverk på den åpne terrassen eller trappen. Det er krav til rekkverk når høyden på plattingen er over 50 cm over terreng. Åpningene i rekkverket ved plattingen foran inngangspartiet er større enn dagens forskriftskrav på maksimalt 10 cm. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det mangler samsvarserklæring for hele anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Sikringsskapet er plassert i skyvedørsgarderobe sammen med øvrige tekniske installasjoner. Ved befaring ble det observert at trykktanken er plassert foran skapet, noe som hindrer fri tilgang til sikringsskapet. Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Slukkeapparatet fremstår å være eldre enn 10 år samt at det er for lite i forhold til gjeldende krav. Krav til at slukkeapparatet ikke er eldre enn 10 år samt at kapasiteten minst skal være på 6 kg. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres for å sikre trygg og forskriftsmessig adkomst til pipen. Manglende stigetrinn utgjør en sikkerhetsrisiko for feier og kan føre til pålegg om utbedring fra myndighetene. Rekkverk bør monteres for å oppfylle krav til sikkerhet når høyden på terrassen overstiger 50 cm over terreng. Manglende rekkverk medfører økt risiko for fallulykker. Åpningene i rekkverket bør reduseres for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og for å redusere risikoen for fallskader, spesielt for barn. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales vært 5. år. Fri tilgang til sikringsskapet bør etableres, slik at nødvendig service og eventuell utkobling kan utføres raskt og sikkert. Manglende tilgjengelighet kan medføre forsinket håndtering ved feil eller nødssituasjoner, noe som øker risikoen for personskade og materielle skader. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det anbefales å installere godkjente røykvarslere eller brannalarmanlegg i henhold til gjeldende krav, for å sikre tidlig varsling og økt sikkerhet. Slukkeapparatet bør byttes ut med et nytt apparat med minimum 6 kg kapasitet, i henhold til gjeldende krav. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er redusert brannsikkerhet og økt risiko for at slukkeapparatet ikke fungerer tilfredsstillende ved en eventuell brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Vedovner i stue og gang, samt panelovn på hygienerom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen gnr. 18 bnr. 79. Veiretten er tinglyst den 24.09.2021. Ny eier må forvente å betale sin andel av kostnader til vedlike og snøbrøyting av adkomstveien. Eiendommen har i dag innlagt vann uten at det er søkt kommunen om dette og det er heller ikke etablert godkjent og forskriftsmessige løsning for utslipp av gråvann og/eller kloakk. Nåværende utslipp er å betegne som "til terreng" og kan være et brudd på forurensingsforskriften fordi utslippet kan ha et høyt innhold av næringssalter og organisk materiale. Hvor strenge krav som gjelder, avhenger av terrengets tåleevne og om utslippet skjer nært følsomme områder. Det er et søknadspliktig tiltak å legge inn vann og avløp, og det er kommunen som behandler søknaden. Kjøper må påregne kostnader til søknad, etablering og utbedring, og kjøper har risiko for at kommunen gir tillatelse til et eventuelt tiltak. Eiendommen har ikke innlagt avløp, men det er installert et Cinderella forbrenningstoalett i utvendig bod.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Fakturert beløp i 2025: - Eiendomsskatt: kr 1 814,- Totalt: kr 1 814,- Årsprognose for 2026 er kr 1 814,-. I tillegg kommer renovasjon fra SØIR Næring, som faktureres separat. Årsprognose for 2026 er kr 1 248,- (fakturert beløp i 2025 var kr 1 235,-).

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2019: - Ny varmtvannsbereder på 101 liter plassert i skyvedørsgarderobe i gang Ukjent årstall: - Takpapp lagt over eldre papptekking på saltak - Montert kjøkken med heltre benkeplater, integrert komfyr og platetopp, ventilator og opplegg for oppvaskmaskin - Nye installasjoner i hygienerom bestående av baderomsinnredning, dusjkabinett og vanntilførsel via PEX-rør

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Eiendomsskatt: kr 1 814
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 453 600 i 2026.