Lille Ringveg 70

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 187 m²
BRA-i: 168 m²
BRA-e: 19 m²
TBA: 44 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkering for en bil i garasje. Garasjen har ikke port, men er iht. tilstandsrapporten definert som garasje. I tillegg er det parkeringsmuligheter på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 930 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 929 m². Tomten er flat og noe skrånende og er opparbeidet med en frodig hage med busker, blomster og plen. Flere fine uteplasser hvor fine sommerdager kan nytes. Innkjøringen er gruset. Tomten er delvis innhegnet med nettinggjerde. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. På eiendomskartet megler har mottatt fra kommunen er det oppgitt at tomtegrensene er middels nøyaktige til mindre nøyaktige. Grensene mot nord og vest er oppmålt med god nøyaktighet, mens grensene mot sør og øst er registrert som mindre nøyaktige i matrikkelen. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1966

Innhold

Eneboligen strekker seg over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, bod, tre soverom, bad, kjøkken og stue. Kjeller: Vaskekjeller og fire uinnredede kjellerrom. En bod med adkomst fra vindfanget er ikke medregnet i målbart areal på grunn av lav takhøyde. Fra stuen er det utgang til en delvis overbygget terrasse på 44 m². Eiendommen har også en terrasseplatting, samt en liten overbygget terrasse foran inngangspartiet. I tillegg er det oppført en frittstående garasje/carport på 19 m² på eiendommen. Det gjøres oppmerksom på at utbygget med inngangsparti og bod ikke er inntegnet på de godkjente tegningene. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Velkommen til Lille Ringveg 70! En velholdt og pen enebolig fra 1966 over to plan med en tradisjonell og funksjonell planløsning. Boligen har alle oppholdsrom samlet i første etasje, med tre soverom, kjøkken, stue og bad, samt en kjelleretasje med vaskekjeller og boder. Det er gjennomført flere oppgraderinger over tid, herunder oppføring av garasje i 2014, overbygg over terrasse i 2010 og vindusutskiftinger i 2016. Innvendig er boligen jevnlig oppgradert og pusset opp, og fremstår som godt ivaretatt med god standard. Vindfang og gang: Via et overbygget inngangsparti blir du ønsket velkommen inn i et vindfang med adkomst til en tilliggende bod for yttertøy og oppbevaring. Videre innover knytter gangen boligens rom sammen, og herfra er det trappeadkomst ned til kjelleretasjen. Stue: Stuen har lysmalte vegger og god plass til både sofagruppe og spisebord. Vindusflatene gir godt lysinnslipp, og rommet er utstyrt med en peisovn tilknyttet teglsteinspipe samt en luft-til-luft varmepumpe. Fra stuen er det direkte utgang via balkongdør til en delvis overbygget terrasse mot sør/vest. Kjøkken: Kjøkkenet er et stort og koselig rom med god plass til en koselig spiseplass. Innholdsrik innredning montert i 2009 med profilerte, lyse fronter, enkelte overskap med glass og benkeplate i laminat. Rommet er utstyrt med vask i rustfritt stål med 1-greps kjøkkenarmatur, laminatplater på vegg over benken og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er integrert oppvaskmaskin, samt plass for frittstående komfyr og frittstående kjøleskap. Bad: Baderommet i første etasje ble etablert i 2011 og har baderomsplater på vegg, formpresset panel i himling med downlights, samt fliser på gulv med gulvvarme. Innredningen består av baderomsinnredning med profilerte fronter, heldekkende servant med 1-greps servantarmatur, overskap og speil på vegg over servant. Videre er rommet utstyrt med dusjsone med skyvedører, slukrenne ved vegg, gulvmontert toalett, mekanisk avtrekk og tilluft via spalte under dørblad. Soverom: Etasjen inneholder tre soverom. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og er utstyrt med en rekke garderobeskap langs veggen. De to øvrige rommene passer som barnerom, gjesterom eller kontor. Vinduene på soverommene ble skiftet i 2016. Vaskekjeller og kjellerrom: Kjelleren er en grovkjeller med synlig grunnmur og støpt betonggulv. Vaskekjelleren har betong på vegger, panel i himling og opplegg for vaskemaskin. I tillegg har etasjen fire uinnredede kjellerrom. Varmtvannsbereder på 200 liter fra 2024 er plassert i et av kjellerrommene. Terrasser: Fra stuen er det utgang til en delvis overbygget terrasse mot sør/vest med saltak tekket med betongtakstein og skjermvegg i treverk. Uteområdet er videre utvidet med en terrasseplatting mot sør og vest. Ved inngangspartiet finnes også en liten overbygget terrasse i betong og mur med rekkverk i tre. Overflater: Gulv: Laminat og overflatebehandlet tregulv. Fliser på badet Vegger: Panel, panelplater og tapet. Himling: Himlingsplater og malte glatte flater. Lagring: Oppbevaringsplass i fire uinnredede kjellerrom, bod med adkomst fra vindfanget og garderobeskap på soverom. Det er i tillegg lagringsmuligheter i frittstående garasje på 19 m² oppført i 2014. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. I denne boligen er det kun oppvaskmaskinen som er integrert, og medfølger. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Plass for frittstående kjøleskap og komfyr, og dette medfølger i utgangspunktet ikke. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1966. Yttervegger er oppført i trekonstruksjoner kledd med liggende panel utvendig. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Det er støpt gulv på grunn i kjelleren, som er en grovkjeller med synlig grunnmur og betonggulv. Grunnmuren er i betong med siporex (porebetong) innvendig. Det er ikke kjennskap til utbedringer av fuktsikring siden byggeår, men det er synlig grunnmursplast enkelte steder. Utførelsen under terreng er ikke kjent. Det er en forstøtningsmur av treverk. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taktekkingen er utført med betongtakstein og ble oppgradert på slutten av 90-tallet. Takkonstruksjonen er en saltakkonstruksjon med kombinert kaldt loft og skråhimling, med mønet skråtak i trekonstruksjoner og plassbygde takstoler. Det er undertaksbord og lufteventiler i gavl. Utvendige beslag, renner og nedløp er i metall, og vindskier er i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein. Det er peisovn i stuen i 1. etasje og vedovn i kjeller. Sotluke plassert i kjeller. Vinduer: Vinduer i treverk med 2- og 3-lags isolerglass, i hovedsak fra 1989/1990 og 2016. Det er også vinduer med 1-lags glass med innvendige varevinduer fra byggeår. Vinduer på kjøkken og soverom ble skiftet i 2016. Dører: Dører i treverk. Innvendige dører er glatte, med glassfelt i én dør. Ytterdør i treverk med 2-lags isolerglass. Balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass. Kjellerdør i treverk. Trapper/adkomst: Innvendig trapp av treverk mellom etasjene. Utvendig trapp i mur/betong foran inngangen med skifer i trinn. Det er også trapper i treverk i forbindelse med terrasse. Balkong/terrasse: Terrasser og terrasseplattinger mot sør og vest. Delvis overbygget terrasse mot sørvest med adkomst fra stue, med konstruksjoner, overflater og rekkverk i treverk. Rekkverkhøyden er ca. 78 cm. Overbygget er en saltakkonstruksjon tekket med betongtakstein, og det er en skjermvegg i trekonstruksjoner. Terrassen er fundamentert på en eldre terrasse i betong. Det er også en liten overbygget terrasse foran inngangen. Tak over deler av terrassen ble bygget i 2010. VVS-installasjoner: Anlegget er delvis utført med eldre røropplegg i metall og nyere rør-i-rør-opplegg med fordelerstokker montert åpent i kjeller. Stoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Innvendige avløpsrør er i plast og soil/støpejern av varierende alder. Det er slukrenne ved vegg på bad. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2024 er plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjon består av naturlig og mekanisk ventilasjon. Boligen har naturlig ventilasjon med ventiler i yttervegg og vinduer. Det er mekanisk avtrekk på bad med tilluft via spalte under dørblad. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming med strøm og vedfyring, i hovedsak panelovner, ildsted og en luft-til-luft-varmepumpe fra 2009. Det er varme i gulv på bad. Brannteknisk utstyr består av røykvarsler og brannslukkingsapparat. Garasje/carport: Frittstående garasje/carport bygd i 2014 på 19 m² BRA-e. Fundamentert på betongpunkter. Yttervegger er oppført i trekonstruksjoner kledd med panel. Pulttakkonstruksjon tekket med betongtakstein. Utvendige beslag, renner og nedløp i metall. Vindskier i treverk. Gruset gulv. Det er ikke montert port. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg utført med hovedsakelig skjult og åpent anlegg. Sikringsskap med skru- og automatsikringer. Det er ikke fremvist samsvarserklæringer for arbeid utført på det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring kan være en indikasjon på at arbeider på det elektrisk anlegget er utført av ikke autorisert fagperson. Samsvarserklæring på bytte av strømmåler henger i sikringsskap. Det er opplyst fra eier at det elektriske anlegget har grunninnstallasjon fra byggeår, men det er gjort arbeider på anlegget ifm oppussing. Sikringer løser ikke ut uten grunn. Det har ikke vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. Det er utført en forenklet visuell undersøkelse av det elektriske anlegget, en slik undersøkelse vil ikke avdekke feil på anlegget der det er behov for utstyr og fagkompetanse som innehas av autorisert el. installatør eller elektro takstmann. Det settes ikke tilstandsgrad på elektrisk anlegg. ................. Iht- tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2) eller tilstandsgrad 3(TG3): TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist fukt-/råteskader i rekkverk. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Konstruksjonene har skjevheter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Fukt- og råteskader i rekkverk kan føre til svekket styrke og redusert sikkerhet. Råteskadet rekkverk må skiftes ut for å sikre tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Skjevheter i konstruksjonen kan medføre redusert funksjon og estetisk kvalitet, samt økt belastning på tilstøtende konstruksjoner. Ved behov bør det utføres utbedring eller forsterkning av bærende deler. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Grunnmur og fundamenter | Skrå/vertikale sprekker er registrert på grunnmur. Malingsflass, salutslag og avskalling av murpuss på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Grunnmuren er en viktig del av husets struktur. Skader på grunnmuren kan svekke hele bygningen, noe som kan gjøre huset ustabilt. Sprekker i grunnmuren kan tillate vann å trenge inn, noe som kan føre til fuktproblemer i kjelleren eller krypkjelleren. Dette kan igjen føre til mugg og råte. Skader på grunnmuren kan kreve omfattende og kostbare reparasjoner. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre eventuelle nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Utvendig puss bør utbedres. Pussen beskytter muren mot fuktighet og andre ytre påkjenninger, noe som reduserer risikoen for skader og forlenger murens brukstid. - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er konstaterte fukt-/råteskader i nedre del av baderomsplater i dusjsone. Fukt-/ råteskader indikerer at det foreligger betydelig fuktpåvirkning som har ført til nedbrytning av materialer, med risiko for videre skadeutvikling, redusert konstruksjonssikkerhet og helseplager som følge av mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering for å avdekke skadeomfanget. Skadde materialer må fjernes og erstattes, og årsaken til fuktinntrengningen må identifiseres og utbedres. Arbeidet bør utføres av fagperson med relevant kompetanse. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser for å avdekke eventuell fuktinntrenging i konstruksjon. Eventuelle tiltak baseres på resultatet av undersøkelsen. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av skadene. Tiltak og kostnadskonsekvens baseres på resultatet av undersøkelsen. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ingen synlig membran i sluk. Sluk har en utførelse som gjør at det ikke kan vurderes hvordan tetthet er ivaretatt. Baderomsplatene er veggenes tettesjikt/membran. Da det er påvist fuktskader i baderomsplater i dusjsonen er det et resultat av utettheter i tettesjikt/membran. Dette kan f.eks skyldes feilmontering/ufagmessig utførelse. Det registreres utettheter i silikonfuge mellom bunnlist og baderomsplater. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Se punkt " Overflater, vegger og himling" - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det er synlige fuktskader på våtrommet. Fuktsøk på overflater indikerer fukt i konstruksjonen. Se punkt " Overflater, vegger og himling" TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd og bygningsdelen har en usikker fremtidig funksjon. Taktekking er delvis mosegrodd. Når taktekking, lekter og undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for lekkasje, skader og behov for vedlikehold eller utskifting eller reparasjon av deler av taktekkingen i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Råteskadet treverk i vindski er registrert. Flassing på takrenner/beslag. Frostsprengt takrennenedløp. Takvannet ledes ikke vekk fra bygningen enkelte steder. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Råteskadet treverk må skiftes ut. Råteskadet treverk fører til at vindskiene mister sin styrke og stabilitet. Dette kan gjøre taket og omgivelsene mer utsatt for skader, spesielt under kraftig vind eller snøfall. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av beslag som flasser / har rustet. Konstruksjonen rundt nedløpet kan få følgeskader dersom det oppstår lekkasjer i forbindelse med frostsprengt nedløpsrør. Takvann som ikke ledes vekk fra bygning påfører konstruksjonene (ringmur, grunnmur, drenering og fuktsikring) unødvendig høy fuktbelastning og skader kan oppstå over tid. Anbefaler at man kobler et 3-4m langt overvannsrør til nedløpet. Røret legges oppå terrenget eller graves ned for å lede vannet vekk fra bygningen. - Takkonstruksjon/Loft | Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Det er begrenset lufting av takkonstruksjonen. Denne bygningen har større avstand mellom taksperrer/ takstoler enn hva som er normal byggeskikk i dag. Downlights montert i tak. Monteringen har ukjent utførelse. Det er registrert misfarging/fuktmerker på undertak. Denne skrå, isolerte takflaten er å betrakte som en risikokonstruksjon som har høy skadefrekvens. Det er fare for fukt i konstruksjonen, samt ising over tak. Problemet kan være forårsaket av for eksempel feil oppbygning av konstruksjon og manglende lufting m.m. Lufting/ventilering bør forbedres. Det anbefales også å føre jevnlig tilsyn med takkonstruksjon, spesielt ved større nedbørsmengder og snøsmelting. Konsekvensen av manglende lufting kan være kondens og ising som igjen kan forårsake fuktskader i konstruksjonen. Når det er stor avstand mellom taksperrer/ takstoler er det påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen på vinterstid. Det er ikke registrert avvik som tilsier at det er behov for strakstiltak, men jevnlig inspeksjon av konstruksjonene anbefales. Downlights montert i takkonstruksjonen defineres som risikokonstruksjon på grunn av erfaringsmessig høy skadefrekvens. Oppbygning av konstruksjone er skjult og kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Grunnen til at dette vurderes som risikokonstruksjoner er faren for luftlekkasjer som kan forårsake fukt og kondensering i taket. Fuktproblematikk kan forårsakes av for eksempel feil oppbygning av konstruksjoner, manglende plast dampsperre, lekkasjer i dampsperre og dårlig lufting. Eiers opplysning: Angående fuktmerker i taket på loftet, så er dette forårsaket av kondens fra tidligere avtrekksvifte på gammelt bad. Av denne grunn ble ny avtrekksvifte montert på vegg da jeg restaurerte badet. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Råteskader på deler av kledning. Kledning er ført helt ned mot beslag/vannbrett, dette vil føre til fuktopptrekk i endeved. Sprekker på kledning er registrert. Beplantning inntil yttervegg. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Det anbefales å følge med på tilstand slik at det kan avdekkes på et tidlig tidspunkt dersom det registreres skadedyr inne i veggkonstruksjonen. Dersom det ønskes å gjennomføre tiltak for å stenge for inntrengning av skadedyr må det påses at ventilering av veggkonstruksjon ivaretas. Skadedyr kan forårsake skade på bygningsmaterialer og kan føre til kostbart reparasjonsarbeid. Kledning som er råteskadet må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kostnader for utbedringer må påregnes. Tilstand på utvendig kledning øker risikoen for skjulte råteskader i veggkonstruksjon. For kledning som ligger ned mot beslag anbefales det å etablere luftespalte på 6-10 mm for å begrense fuktopptrekk i treverket. Viktig at endeved overflatebehandles. Sprekker på kledning kan medføre at fukt trenger inn i treverket. Overflatebehandling av kledning, evt utskiftinger bør påregnes. Bygningsdelen krever jevnlig vedlikehold. Beplantning inntil kledning anbefales fjernet da busker/planter reduserer muligheten for fukt som kommer mellom beplantningen og kledningen å tørke opp. Om fukten ikke får tørket opp vil dette over tid føre til fukt/råteskader i kledningen/ytterveggen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på vinduer tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Enkelte tettelister var harde/slitt. Det registreres vindu(er) med utvendig avflassing av overflatebehandling. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Omramming rundt vinduer er ført ned på beslag, risiko for fuktopptrekk i treverket. Dette har ført til råteskader enkelte steder. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Slitte/harde tettelister bør byttes og manglende tettelister bør monteres. Tettelister som er slitte/harde vil ikke tette tilstrekkelig mot trekk fra vinduet. Kald trekk fra vinduer vil også øke fyringsutgiftene. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Vinduene bør skrapes og overflatebehandles. Det er viktig å følge med på vinduer som ligger helt ned mot terrenget, risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Dette kan forårsake fuktskader i nærliggende konstruksjoner. Tiltak anbefales for omramming rundt vinduer. Forhold krever skjerpet grad av tilsyn og vedlikehold med dagens utførelse. Avstand mellom beslag og omramming bør økes til minimum 6 mm og endeveden på omrammingen bør overflatebehandles. Omrammingen beskytter veggkonstruksjonen rundt vinduet. Når den råtner, kan vann trenge inn i veggen og skade isolasjon og bærende materialer. Råteskadet treverk må skiftes ut. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Dører er værslitte utvendig og det er sprekker i overflate. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. Værslitte dører vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere dører. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Utvendige trapper | Konstruksjoner/overflater er værslitte. Askalling av puss og dels løse skifer heller. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Skadet puss bør utbedres og løs skifer bør festes. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Innvendig - Overflater | Stedvis knirk/lyd i gulv. Knirk/lyd kan indikere underliggende problemer. Knirk i gulvet kan tyde på feil montering av overflater/underlag/skjevheter i underliggende konstruksjon. Om kjøper ønsker et gulv uten knirk/lyd så kreves det utbedring eller utskifting. Utbedring kan være omfattende og kostbart. - Innvendig - Etasjeskiller | Deler av etasjeskiller er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Jeg anbefaler ytterligere undersøkelser. Etasjeskiller vil alltid ha enkelte skjevheter. Knirk er registrert. Det er registrert forhøyede/skadelige fuktverdier(20,5 vekt%) i etasjeskille ved målinger i treverk med fuktmålerutstyr. Det registreres svertesopp på undersiden av etasjeskiller enkelte steder. Sprekker i betonggulv i kjeller/underetasje. Det anbefales å utføre ytterligere undersøkelser for å avklare omfanget av fukt og eventuelle skader på konstruksjonen. Ut fra resultatet av disse undersøkelsene og bruk av rommene treffes det beslutning om aktuelle utbedringstiltak. Forhøyede fuktverdier har ofte sammenheng med manglende ventilering og/ eller kappilæroppsug av fukt. Svertesopp på innvendige overflater er normalt et overflatefenomen som i seg selv ikke medfører vesentlig bygningsmessig skade. Forekomsten indikerer imidlertid ofte forhøyet luftfuktighet, kondens eller mangelfull ventilasjon. Dersom årsaken ikke utbedres, kan forholdet bidra til forringet inneklima og økt risiko for videre soppvekst og fuktrelaterte skader. Eldre betonggulv på grunn var normalt ikke armert, og er ikke dimensjonert slik som dagens gulv. Det anbefales å overvåke sprekkene da sprekkene kan indikere setningsskader eller fuktproblemer. - Innvendig - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Kort avstand til brennbart materiale fra teglpipe i etajeskille. Himling/gulv er lagt inntil pipe. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe. Rennemerker på pipe/ sotluke. Ildsted i kjeller er rustete. Avstanden til brennbart materiale må kontrolleres og utbedres i henhold til gjeldende brannforskrifter. Manglende klaring kan øke risikoen for varmepåvirkning og brann. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. Rennemerker kan tyde på vanninntrenging som over tid kan gi korrosjon, misfarging og svekkelse av murverk eller metallkomponenter. Dette kan også medføre risiko for skader på tilstøtende konstruksjoner og redusert brannsikkerhet. Årsaken til rennemerker bør avdekkes gjennom nærmere kontroll av pipe og sotluke. Utbedring kan innebære tetting av lekkasjepunkter, reparasjon av puss/murverk og tilfredsstillende overflatebehandling. Rustdannelse på vedovn indikerer høy fuktbelastning eller mangelfulle overflatebehandlinger. Omfanget kan medføre redusert levetid på ovnen og svekket estetisk uttrykk. Ved kraftig rustangrep kan det på sikt oppstå svekkelser i metallet som kan påvirke ovnens funksjon og tetthet. Eiers opplysning: Rust og fukt/rennemerker på vedovn og sotluke i kjelleren skyldes flommen som forårsaket oversvømmelse høsten 2024. Vannet (kloakk) stod over 70 cm opp fra gulvet, og trakk seg ikke tilbake før etter ett døgn. Jeg har valgt å la vedovnen stå, heller enn å kjøpe ny eller å måtte tette pipa hvis jeg hadde fjernet den. Ovnen har heller ikke vært i bruk på de årene jeg har eid huset. - Innvendig - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er utført fuktsøk som indikerer forhøyede fuktverdier i grunnmur/ gulv. Saltutslag/avskalling/fuktskjolder på vegg er registrert. Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk via kjellergulv og grunnmur. Om registrerte merknader skyldes defekt drenering, kapilærsug gjennom fundament/gulv eller innvendig kondens er ved visuell besiktigelse ikke mulig å vurdere med sikkerhet. Det kan også være en kombinasjon av disse. Saltutslag/avskalling/fuktskjolder indikerer fuktinntrenging, som over tid kan føre til nedbrytning av overflater, redusert materialstyrke og økt risiko for mugg- og råteskader. Dette kan gi dårligere inneklima. Det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. Fuktopptrekk kan føre til nedbrytning av betong og murverk, korrosjon av armering, mugg- og råteskader samt dårlig inneklima. Fukt i støpt plate på grunn må påregnes i eldre boliger da dette ofte er konstruksjoner som ikke har kappilærbrytende lag og fuktsikring under betongplate. Vurder også ventilasjonsforbedring og eventuelt installasjon av avfukter. - Innvendig - Innvendige dører | Slitasje på vrider og låsekasser. Enkelte dører trenger justeringer. Enkelte dører bærer preg av bruksslitasje. Det er ikke behov for strakstiltak, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk så kreves det utbedring eller utskifting. - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er ikke påvist tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Uten tilstrekkelig oppkant mot terskel er det ved en eventuell lekkasje fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Om mulig, innhent dokumentasjon på om membran har oppkant på min 15mm over ferdig gulv ved terskel. Om det skulle vise seg at membran ikke har en oppkant på min 15mm over ferdig gulv ved terskel må dette etableres. - Kjeller Vaskekjeller - Overflater og konstruksjon | Rommet er ikke bygget fuktsikkert. Vannsøl må unngås på dette rommet. Det kan ikke utelukkes at det må foretas utbedringer av konstruksjonen, avhengig av bruksintensitet. Utskifting av overflater og innredning må påregnes om man har andre brukskrav eller ønsker fuktsikkert rom. Mekanisk avtrekk ut sammen med løsning for tilluft bør etableres. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må rommet rehabiliteres. - Innvendige vannledninger | Kobberrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Stoppekran er gammel og bør skiftes ut. Kurser for rør-i-rør opplegg er ikke merket. Vannrør er ikke lagt vannskadesikkert. Rørføringen er plassert slik at en eventuell lekkasje kan gi direkte vannskade på omkringliggende konstruksjoner. I kjøkkenskap er det ikke tett tilslutning mellom varerør og vannrør på rør i rør opplegget. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Eldre hovedstoppekran har økt risiko for redusert funksjon eller svikt. Manglende mulighet for å stenge vanntilførselen kan gi større konsekvenser ved vannlekkasjer eller reparasjonsarbeider. Anbefaler å montere system for lekkasjekontroll der det kan oppstå vannlekkasje. Det bør monteres tettehylse mellom vannrør og ytterrør for rør-i-rør system. Dersom det oppstår vannlekkasje på vannrøret føres ikke lekkasjevann til fordelerskap, noe som kan føre til vannskade. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør er gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Varmesentral | Halvparten av forventet brukstid eller mer, er oppnådd på varmepumpe. Ny varmepumpe må påregnes dersom man ønsker tilstandsgrad 0 eller 1. Ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk på innsiden av grunnmur. Dette er indikasjoner på defekt/svekket fuktsikring/drenering. Fuktsikring/drenering har oppnådd forventet funksjonstid og har derfor usikker fremtidig funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. - Forstøtningsmurer | Det er påvist skjevheter. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Utvendige vann- og avløpsrør begynner er gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vann- og avløpsrør har økt risiko for lekkasjer, rotinntrengning, setningsskader og redusert kapasitet. Aldersrelatert slitasje kan føre til driftsproblemer, tilbakeslag eller forurensning av grunn og omkringliggende masser. Manglende dokumentasjon om tilstand og levetid gir usikkerhet rundt funksjon og fremtidige kostnader. Det anbefales å gjennomføre en tilstandsvurdering av rørene, typisk ved kamerainspeksjon (rørinspeksjon). Basert på funn bør nødvendige utbedringer eller utskifting planlegges. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - I henhold til radonkartet vises aktsomhetsgrad: Moderat til lav. Risikoen vurderes som begrenset, men radon kan forekomme lokalt. Radonmåling anbefales. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. - Det mangler samsvarserklæring for anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen blir oppvarmet med strøm og ved. Det er varmekabler på badet, og ellers er det panelovner i de fleste rom. Det er installert varmepumpe som gir jevn og god temperatur til boligen, og denne er plassert i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. .............. Boligen har pipe i teglstein som er tilknyttet peisovn i stuen og en vedovn i kjeller. Sotluken er plassert i kjeller. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. Siste feiing utført 06.05.2024 Siste tilsyn utført 04.01.2023

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. .................. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 6 942,- - Eiendomsskatt: kr 4 758,- - Feiing: kr 520,- - Renovasjon: kr 5 688,- - Vann: kr 5 702,- Totalt: kr 23 610,- (inklusive eiendomsskatt.) Årsprognose for 2026 er kr 22 648,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 27.11.2025 viste forbruk på 48 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ny varmtvannsbereder på ca. 200 liter montert i kjeller 2016: - Skiftet vinduer på kjøkken og soverom 2014: - Oppført frittstående garasje/carport 2011: - Nytt bad (tidligere separat toalettrom og bad omgjort til ett rom), utført av Arve Hagen AS og som egeninnsats 2010: - Bygget takoverbygg over deler av terrassen 2009: - Montert ny kjøkkeninnredning Ukjent årstall: - Oppgradert taktekking (iht. tidligere rapport utført på slutten av 1990-tallet) - Rør-i-rør-system for vann med fordelerstokker i kjeller - Arbeider på det elektriske anlegget og bytte av strømmåler

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Selger har opplyst i egenerklæringen at det er utført radonmåling på eiendommen, men husker ikke årstallet. Resultatet var ifølge selger innenfor anbefalte grenseverdier. Det foreligger ingen dokumentasjon/resultat av denne målingen. Det er ikke utført radonmåling i nyerer tid. og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 18 852
• Eiendomsskatt: kr 4 774
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4,0 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Eiendomsskattegrunnlaget å denne eiendommen er kr 1 705 000,-.Se kommunens nettsider for mer informasjon.