Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 20
- Bruksnummer: 301
- Kommunenummer: 3403 - Hamar
Areal
BRA: 203 m
2BRA-i: 181 m
2BRA-e: 22 m
2TBA: 40 m
2Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om
reglene.Parkering
En biloppstillingsplass i inntilbygget garasje. Det er også parkeringsmuligheter på gårdsplassen i forkant av garasjen.
Eiendom
Tomteareal er 623 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på 623,1 m². Tomten ligger i et relativt flatt og terrassert terreng med slakt hellende terreng ved grunnmur. Uteområdet er pent opparbeidet med plen, busker og prydbeplantning, samt brosteinsbelagt innkjøring og gårdsplass. Eiendommen har gode lys- og solforhold med utearealer orientert mot sør.
Eiendommen har i tillegg en ideell 1/7-andel i realsameie (gnr. 20, bnr. 88), som utgjør fellesareal for eiendommene.
Byggeår
1979
Innhold
Kjedet enebolig over to plan som består av følgende rom:
1. etasje: vindfang, toalettrom, kjøkken, grovkjøkken og stue.
Underetasje: tre soverom, bad/vaskerom, badstue, tre boder og innredet bod/disponibelt rom.
Boligen har et samlet terrasse- og balkongareal (TBA) på 40 m², bestående av balkong på 23 m² i 1. etasje med adkomst fra stue og terrasseplatting på 17 m² i underetasje med adkomst fra soverom. I tillegg er det oppført garasje og bod på 22 m² på eiendommen.
De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.
Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".
Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.
Standard
Kjedet enebolig over to plan, oppført i 1979. Boligen har en funksjonell planløsning fordelt over 1. etasje og underetasje, med oppholdsrommene oppe og soveromsavdeling nede. Det er gjennomført enkelte oppgraderinger, blant annet med ny taktekking i 2012, installasjon av luft/luft-varmepumpe i 2021, samt nylig gjenbygget balkong og terrasseplatting mot sør i 2025.
Vindfang og gang:
Inngangspartiet leder inn til et praktisk vindfang med panelkledde vegger og videre adkomst til en gang med plass til å henge fra seg yttertøy. Fra gangen er det direkte tilknytning til resten av boligen.
Stue:
Stuen har parkett på gulv og gode vindusflater som vender ut mot hagen. Rommet er utstyrt med peis med peisinnsats, Jøtul Nisjekamin (parafinovn) med fliser som gnistsikring foran ildsted, samt en Fujitsu luft/luft-varmepumpe fra 2021 plassert ved trappenedgangen. Fra stuen er det utgang via heve-/skyvedør til en sørvendt balkong som ble revet og gjenbygget i 2025.
Kjøkken:
Kjøkkenet har innredning fra Sigdal (produksjonsår 2011) med profilerte trefronter, overskap, underskap og skuffer. Innredningen har laminert benkeplate, fliser i benkerygg, rustfri oppvaskkum med ettgreps blandebatteri og opplegg for oppvaskmaskin. Rommet har plass til frittstående hvitevarer i form av kjøle-/fryseskap, komfyr og oppvaskmaskin, samt kjøkkenventilator over platetopp med avtrekk ut gjennom himling. Servantavløpet ble fornyet i 2026.
Grovkjøkken:
I tilknytning til kjøkkenet ligger et praktisk grovkjøkken utstyrt med benkeskap, skuffer, overhyller og rustfri skyllekum på vegg.
Toalettrom:
Toalettrommet i 1. etasje er innredet med vegghengt servant med ettgreps blandebatteri og gulvstående toalett. Rommet har belegg på gulv, tapetserte plater på vegger og ubehandlet trepanel i himling, samt veggmontert panelovn. Ventileringen skjer naturlig via takventil og spalte ved dørterskel.
Bad/vaskerom:
Kombinert bad og vaskerom i underetasjen har flislagte overflater på vegger og gulv, malte takessplater i himling og elektriske varmekabler i gulvet. Rommet er innredet med baderomsseksjon med underskap og sideskap, servant med ettgreps blandebatteri, speil med belysning, gulvstående toalett og dusjkabinett. Det er opplegg for vaskemaskin, og en Oso varmtvannsbereder på 116 liter fra 2006 er plassert i rommet. Ventilasjon via elektrisk avtrekksvifte og spalte under dørterskel. Vegg-i-vegg med badet ligger badstuen.
Badstue:
Badstuen har ubehandlet panel på vegger og himling samt betonggulv. Rommet er utstyrt med sittebenker i tre, finert dør og en Tylø badstueovn fra byggeåret.
Soverom:
Underetasjen inneholder tre soverom med panelkledde vegger og himlinger. Gulvene har overflater av laminat og klikkvinyl. Fra det største soverommet er det direkte utgang til en sørvendt terrasseplatting fundamentert på betongheller, som ble revet og gjenbygget i 2025.
Overflater:
Gulv: Parkett, klikkvinyl, laminat, belegg og ubehandlet betong i boder.
Vegger: Malte panelplater, murvegger, fliser, tapetserte plater, samt malt og ubehandlet panel.
Himling: Malt og ubehandlet panel, malte takessplater samt synlige lettbetongelementer i enkelte rom i underetasjen.
Lagring:
Boligen har tre boder i underetasjen samt et innredet bodrom/disponibelt rom under garasjedelen. Dette rommet har både adkomst fra gangen og fra hagen. Det er en inntilbygget garasje med tilhørende bod på til sammen 22 m².
For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 19.10.2026.
Bygning:
Kjedet enebolig over to etasjeplan, oppført i 1979. Boligyttervegger i hovedsak med trekonstruksjoner, kledd med dels utvendig liggende bordkledning og stående tømmermannspanel. Yttervegg av lettklinkerblokker mot øst er pusset og malt utvendig. Etasjeskille i lettbetongelementer (synlig ved innredet bod i underetasje). Støpt gulv på grunn i underetasje. Kjelleryttervegger av betong, påsatt siporexelementer innvendig, med innvendig påforing av treverk isolert med mineralull. Forutsatt fundamentert til fast byggegrunn (morenemasser jamført kartdata fra Nasjonal løsmassedatabase). Fundamenter var tildekket med jordmasser og kunne ikke besiktiges.
Tak:
Saltak med sperrekonstruksjon. Lufting av takkonstruksjonen via luftespalter ved takfot og luftelyre ved møne. Lukket konstruksjon med begrenset kontrollmulighet uten å gjøre inngrep i konstruksjonen. Takflatene er tekket med asfaltpapp, opplyst skiftet i 2012 av Icopal. Helbeslått pipehatt, beslåtte luftehatter samt lakkerte ståltakrenner og nedløp.
Pipe/Ildsted:
Innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i underetasje og pusset og malt pipevange innvendig. Peis med peisinnsats i stue samt Jøtul Nisjekamin (parafinovn) i stue. Gnistsikring utført med fliser foran ildsted.
Vinduer:
Malte trevinduer med 2-lags isolerglass. Observert isolerglass fra 1978.
Dører:
Malt hovedytterdør i tre med adkomst til 1. etasje, fra byggeåret. Malt ytterdør i tre med 2-lags isolerglass fra 2006, med adkomst til innredet bod i underetasje. Malt heve/skyvedør med 2-lags isolerglass, med adkomst til balkong (karm og dørblad fra byggeåret, innsatt med 2-lags isolerglass fra 2005). Malt terrassedør i tre med 2-lags isolerglass fra 1978. Glatte finerte innerdører fra byggeåret.
Trapper/adkomst:
Malt tretrapp til underetasje. Trappetrinn belagt med belegg. Malt rekkverk og montert håndløper på vegg.
Balkong/terrasse:
Adkomst til balkong fra stue i 1. etasje. Understøttet med tresøyler ført ned til terreng, fundamentert på betongfundament. Bjelkelag av impregnerte bjelker, gulv av impregnerte terrassebord samt rekkverk og levegg i impregnert utførelse. Areal på ca. 23 m². Opprinnelig balkong er revet og gjenbygget ny i 2025, med egeninnsats, jamført opplysninger fra representant. Adkomst til terrasseplatting fra soverom i underetasje, opplyst fundamentert på betongheller lagt direkte på terreng. Bjelkelag av impregnerte bjelker og gulv av impregnerte terrassebord. Areal på ca. 17 m². Opprinnelig terrasseplatting er revet og gjenbygget ny i 2025, med egeninnsats, jamført opplysninger fra representant.
VVS-installasjoner:
Innvendige vannledninger med dels kobberrør og dels plastrør (rør-i-rør). Fordelingsskap plassert på gang i underetasje. Stoppekran og vannmåler plassert på bod. Eventuelt lekkasjevann ledes ut på gulv/sluk. Kursene er merket. Avløpsrør av plast med lufting over tak i egen takhatt. Staking og spyling av avløpsrør via vannlås/sluk. Varmtvannsbereder på 116 liter fra Oso, plassert på bad/vaskerom og tilkoblet strøm med stikkontakt.
Ventilasjon:
Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Frisk tilluft blir tilført gjennom ventil i yttervegg, luftefelt ved vindu eller gjennom aktiv lufting med vinduer. Brukt luft trekkes ut av mekanisk avtrekk eller naturlig oppdrift. Mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad/vaskerom. Elektrisk avtrekksvifte på bad med tilluft gjennom spalte ved terskel på dør. Kjøkkenventilator over platetopp med avtrekk ut gjennom himling. Naturlig ventilering på toalettrom gjennom ventil i taket og tilluft gjennom spalte ved terskel på dør.
Tekniske detaljer:
Luft/luft varmepumpe fra Fujitsu, produsert i 2021. Innedel er plassert ved trappenedgang til underetasje og utedel på fasade mot øst. Tidspunkt for siste service er 2026, jamført opplysninger fra representant. Boligen har oppvarming i form av elektriske varmekabler på bad/vaskerom, panelovner på enkelte oppholdsrom og luft-luft varmepumpe i stue, supplert med vedfyring og olje-/parafinfyring i stue. Badstueovn av typen Tylø fra byggeåret. Montert røykvarslere i begge etasjeplan og nyere brannslukningsapparat. Det er opplyst om en nedgravd parafintank av ukjent materiale og kapasitet, vurdert å være fra byggeåret.
Elektrisk anlegg:
Elektrisk anlegg i form av hovedsakelig skjult ledningsnett. Sikringsskap ved bod i underetasje med digital strømmåler, skrusikringer og 35A hovedsikring. Kursene er merket.
TG3 - Store eller alvorlige avvik:
- Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist råteskader i vindskiene mot øst. Takkonstruksjonen/loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Råteskadede vindskier mot øst må skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for fuktinntrengning i takkonstruksjonen. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av takkonstruksjonen, eller gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare tilstanden. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og utilgjengelighet for inspeksjon er økt usikkerhet om konstruksjonens oppbygning og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil eller skader.
- Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte glassruter. Påvist punkterte glass ved toalettrom, stue, grovkjøkken, kjøkken, alle soverom og innredet bod. Vinduer har usikker fremtidig funksjon da isolerglassrutene er eldre enn 35 år. Punkterte glassruter bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig isolasjon og forhindre ytterligere fuktskader i vindusrammer og omkringliggende konstruksjon. Dersom tiltak ikke iverksettes, vil det være økt risiko for varmetap, kondens og forringelse av innemiljøet, samt behov for mer omfattende vedlikehold eller utskifting av vinduer på sikt. Vinduer bør vurderes for utskifting, da isolerglassrutene er betydelig over forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for punktering, redusert isolasjonsevne, trekk, kondens og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner.
- Ytterdører | Det er påvist råteskader i heve-/skyvedøren. Det er påvist utettheter mellom dørblad og dørkarm. Det er påvist punktert glass i terrassedør ved underetasjen. Isolerglasset har usikker fremtidig funksjon da isolerglassruten er eldre enn 35 år. Råteskadet treverk i heve-/skyvedøren bør utbedres eller døren bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktinntrengning og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Det bør utføres tiltak for å utbedre utettheter mellom dørblad og dørkarm, for å hindre varmetap, trekk og mulig fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Uten utbedring vil komforten reduseres og energikostnadene øke. Punktert glass i terrassedør bør skiftes ut for å sikre tilfredsstillende isolasjon og funksjon. Eldre isolerglass har økt risiko for ytterligere punktering og redusert energieffektivitet, noe som kan føre til varmetap, kondens og fuktskader i omkringliggende konstruksjon.
- Innvendige vannledninger | Det er registrert svetting og irrdannelse rundt endelokk på samlestokk i fordelingsskapet. Dette kan indikere begynnende lekkasje eller korrosjon, og bør følges opp for å unngå ytterligere skade. Kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter er eldre enn 33 år, noe som medfører usikkerhet om fremtidig funksjon. Vannledningene i fordelingsskapet er merket med tusj, noe som kan medføre svekkelser i materialet over tid. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelse og utbedring av samlestokken for å avdekke og utbedre eventuell lekkasje eller korrosjon. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for vannskader og ytterligere korrosjon, som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Det anbefales å vurdere utskifting av eldre kobberrør og skjøter, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og funksjonssvikt. Konsekvensen av å ikke utbedre er at det kan oppstå vannskader som følge av rørbrudd eller lekkasje. Det anbefales å fjerne tusjmerkingen på vannledningene og merke kursene med egnet materiale for rørinstallasjoner. Konsekvensen av å la tusj være på rørene er at kjemikaliene i tusjen kan svekke plastmaterialet over tid, noe som kan føre til lekkasjer og skader på bygningskonstruksjonen.
- Oljetank | Oljetanken er ikke renset eller forberedt for bioolje. Det kreves enten sanering eller rensing for bruk til bioolje. Oljetanken bør renses og eventuelt fjernes eller saneres i henhold til gjeldende forskrifter. Manglende rensing eller sanering av en gammel oljetank medfører risiko for lekkasje og forurensning av grunn og grunnvann, noe som kan føre til omfattende og kostbare saneringsarbeider samt juridisk ansvar for eier.
TG2 - Avvik som kan kreve tiltak:
- Taktekking | Det er påvist noe mosebelagte takflater. Mose bør fjernes fra takflatene for å forhindre fuktansamling og redusert levetid på tekkingen. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for skader på taket og lekkasjer.
- Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist folieflass på flere beslag på taket. Det er registrert enkelte taknedløp med frostspreng, hvor vann har fryst til is og forårsaket trykk på taknedløpet. Det er ikke montert snøfangere på hele eller deler av taket. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Alle tak med helling utover 6 grader skal ha takstige eller taktrinn. Der hvor skorsteinen er høyere enn 1,2 meter, skal det også monteres arbeidsplattform. Beslag med folieflass bør utbedres eller skiftes for å hindre rustdannelse og redusert levetid, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen. Taknedløp med frostspreng bør repareres eller byttes ut for å sikre god vannavledning og forhindre ytterligere skader på tak og fasade. Manglende utbedring kan medføre vanninntrenging og følgeskader på bygningen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør monteres takstige eller taktrinn for å sikre tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Konsekvensen av manglende adkomst er at feiing og tilsyn ikke kan utføres på en sikker måte, noe som kan medføre økt risiko for brann og pålegg fra myndighetene.
- Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist sprekker i den murte/pussede fasaden mot øst. Murveggen har også noe preg av alge- og mosebelagte overflater utvendig. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Utvendig kledning på fasade mot sør har noe sprekkdannelser og vridning i panelet. Platekledde sidefelt/brytningsfelt ved vinduer viser tegn til svelleskader i nedre del. Sprekker i den murte/pussede fasaden bør utbedres for å hindre videre sprekkdannelse og redusere risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Alge- og mosebelagte overflater bør rengjøres og behandles for å forhindre ytterligere nedbrytning av fasaden. Manglende utbedring kan føre til økte vedlikeholdskostnader og skader på veggkonstruksjonen over tid. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å unngå oppfukting og risiko for råteskader i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. Sprekkdannelser og vridning i panelet samt svelleskader på platekledde sidefelt bør utbedres for å forhindre videre forringelse, fuktinntrengning og eventuelle råteskader i konstruksjonen.
- Overflater - gulv | Det er påvist tidligere fuktskade i parkettgulvet ved siden av terrassedøren i 1. etasje. Ifølge opplysninger fra representant skyldes dette tidligere vannsøl. Ved fuktmåling ble det ikke registrert restfuktighet i det berørte området. Tidligere fuktskade i parkettgulvet bør følges opp med jevnlig observasjon for å avdekke eventuell ny fukt. Dersom det oppstår ny fukt, bør årsaken utbedres for å unngå videre skader på gulv og underliggende konstruksjon. Konsekvensen av ikke å følge opp kan være utvikling av råte eller mugg dersom det igjen oppstår fukt i området.
- Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. For å utbedre høydeforskjellene bør gulvene avrettes der nivåforskjellen overstiger 15 mm, for å unngå utfordringer med møblering og redusert brukskomfort. Dersom det ikke utbedres, kan det oppstå snublefare og problemer med tilpasning av innredning og dører.
- Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men det er ikke påvist fuktskader i dette området. Fuktmåling er utført ved bod mot nord-vest, hvor det ble målt 18,9 vektprosent i bunnsvill. Det er påvist asfaltimpregnert papp mellom påforing og murvegg. Som generell regel anbefales det ikke å bruke innvendige tette sjikt på kjelleryttervegger når mer enn halve vegghøyden er under terreng, da dette kan hindre normal fuktvandring og føre til opphopning av fuktighet i veggen. Det bør utføres jevnlige fuktmålinger for å overvåke utviklingen over tid, spesielt etter perioder med mye nedbør eller snøsmelting. Dersom fuktnivået øker eller det oppdages fuktskader, må tiltak for å redusere fuktbelastningen vurderes, for eksempel forbedring av drenering eller utbedring av fuktsikring. Høyt fuktnivå i konstruksjonen øker risikoen for råte, muggsopp og skader på bygningsdeler, samt redusert inneklima. Det anbefales å fjerne asfaltimpregnert papp mellom påforing og murvegg for å sikre normal fuktvandring og redusere risikoen for opphopning av fuktighet i veggen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå økt fare for fuktskader, mugg- og råteutvikling i konstruksjonen.
- Underetasje Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
- Underetasje Bad/vaskerom - Overflater, vegger og himling | Innerdøren er plassert i våtsonen, dusjvegger hindrer direkte vannsprut. Materialer er beskyttet mot direkte vannsprut ved dagens bruk, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i veggkonstruksjonen, og forkorte levetiden til materialet. Det må sikres at dagens løsning med tette dusjvegger opprettholdes for å hindre vannsprut på innerdøren. Dersom det dusjes direkte på overflater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for vanninntrengning i veggkonstruksjonen og fuktskader, noe som kan forkorte levetiden til materialene.
- Underetasje Bad/vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fallforholdene til sluk, for å redusere risikoen for vannansamling og fuktskader i konstruksjonen. Manglende tilfredsstillende fall kan føre til at vann ikke ledes effektivt til sluk, noe som øker faren for lekkasjer og skader på omkringliggende bygningsdeler.
- Underetasje Bad/vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er påvist slukmembran uten påført smøremembran på oversiden. Synlig filt på mansjett under klemring. Ved gjennomføring av vanntilførsel til toalettet kan det ikke stadfestes bruk av mansjett. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv og vegg er eldre enn 15 år, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse eller type tettesjikt. Dette medfører usikkerhet rundt tettesjiktets videre funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Sluket bør kontrolleres nærmere av fagperson for å avdekke eventuelle feil eller behov for vedlikehold, da begrenset inspeksjonsmulighet øker risikoen for skjulte skader, lekkasjer og tette avløp. Det bør utføres nærmere undersøkelser og eventuelt utbedringer av slukmembran og mansjettløsninger for å sikre at tettesjiktet er tett og i henhold til gjeldende krav. Konsekvensen av mangelfull eller feil utførelse er økt risiko for vannlekkasjer til underliggende konstruksjoner, som kan føre til fuktskader, råte og soppdannelse. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og alder på membranen er økt risiko for at tettesjiktet har redusert funksjon, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å vurdere utskifting av tettesjiktet dersom det ikke kan dokumenteres at det fortsatt har tilfredsstillende funksjon. Det bør etableres tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring og ved døråpning, i henhold til gjeldende forskriftskrav. Manglende høyde kan medføre økt risiko for vannlekkasjer til tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på våtrommet.
- Underetasje Bad/vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist kondens, irrdannelse og noe svetting ved koblingen på vanntilførselen til toalettet. Det bør utbedres for å hindre videre irrdannelse og fuktskader. Kondens og svetting ved koblingen kan føre til korrosjon, lekkasjer og skade på omkringliggende konstruksjoner.
- 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det anbefales å vurdere oppgradering til mekanisk ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og bedre inneklima. Manglende eller utilstrekkelig ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, fuktproblemer og økt risiko for muggdannelse.
- Underetasje Badstue - Teknisk anlegg | Badstuovnen fremstår som ubrukt, men er over 15 år gammel og har derfor usikker funksjon fremover, i henhold til standardens punkt C8. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Eldre varmeelementer som badstueovner har økt risiko for funksjonssvikt. Skifte eller service på denne bør vurderes som del av fremtidig vedlikehold.
- Innvendige avløpsrør | Avløpsrør av plast er eldre enn 33 år, noe som medfører usikkerhet om fremtidig funksjon. Avløpsrørene bør kontrolleres jevnlig, og det må påregnes at utskifting kan bli nødvendig i nær fremtid grunnet alder. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og påfølgende fuktskader dersom rørene svikter.
- Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er 20 år eller eldre og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannsberederen, da alder over 20 år gir økt risiko for plutselige funksjonssvikt og lekkasjer, noe som kan medføre vannskader og driftsavbrudd.
- Fuktsikring og drenering | Fuktsikring og drenering har nådd en alder som gjør at den har usikker fremtidig funksjon. Det er stedvis synlig tettesjikt på utvendig mur, men denne er løs fra grunnmuren og ikke fastmontert med list. Fuktsikring og drenering bør overvåkes jevnlig, og det anbefales å vurdere ytterligere undersøkelser for å avdekke tilstand og funksjon. Konsekvensen av usikker eller svekket funksjon er økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og innvendige konstruksjoner. Det bør monteres klemlist for å sikre at tettesjiktet holdes tett mot grunnmuren. Konsekvensen av manglende feste er økt risiko for at vann og fukt trenger inn bak tettesjiktet, noe som kan føre til fuktskader på grunnmur og innvendige konstruksjoner.
Helse, miljø og sikkerhet
- Det er ikke montert snøfangere på hele eller deler av taket. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner.
- Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Alle tak med helling utover 6 grader skal ha takstige eller taktrinn. Der hvor skorsteinen er høyere enn 1,2 meter, skal det også monteres arbeidsplattform. Det bør monteres takstige eller taktrinn for å sikre tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Konsekvensen av manglende adkomst er at feiing og tilsyn ikke kan utføres på en sikker måte, noe som kan medføre økt risiko for brann og pålegg fra myndighetene.
- Rekkverket er utført med liggende spiler, noe som kan gjøre det enklere for barn å klatre i rekkverket og dermed utgjøre en potensiell sikkerhetsrisiko. Rekkverket bør utbedres slik at det ikke er mulig for barn å klatre, for å redusere risikoen for fallulykker.
- Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier, spesielt siden eiendommen ligger i et område med høy aktsomhetsgrad. Konsekvensen av manglende målinger og radonsperre er økt risiko for helseskadelige radonnivåer i inneluften, noe som kan medføre helsemessige plager for beboere.
- Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn.
- Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det anbefales å ettermontere barnesikringslister eller på annen måte redusere åpningene mellom trinnene, slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav. Dette vil redusere risikoen for at barn kan sette seg fast eller falle gjennom åpningene, og dermed ivareta sikkerheten.
- Det mangler samsvarserklæring for renovering av bad i 2006. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader.
- Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon.
Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.
For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.
Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Boligen varmes opp ved hjelp av ved, olje og elektrisitet. Det er installert luft-til-luft varmepumpe i trappenedgang til underetasjen. Peis med peisinnsats og Jøtul Nisjekamin (parafinovn) i stuen. Elektriske varmekabler på bad. Panelovner på enkelte rom.
Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler.
Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se
www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.
Strømforbruk
Det antas et årlig forbruk på ca. 15.000 - 20.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.
Vei, vann og avløp
Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.
Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.
Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.
Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.
For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.
Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Boligselgerforsikring
Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig.
Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen.
Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.
Avgiftsbeskrivelse
De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.
Moderniseringer og påkostninger
Følgende moderniseringer er foretatt de senere år:
2026:
- Lagt ny klikkvinyl på et soverom og gang i underetasje
2025:
- Skiftet ut platting i underetasje og balkong i 1. etasje
2021:
- Installert luft-til-luft-varmepumpe fra Fujitsu
2012:
- Taktekking skiftet av Icopal, tekket med asfaltpapp
2011:
- Montert kjøkkeninnredning fra Sigdal
ca. 2006/07:
- Bad/vaskerom i underetasje fornyet med overflater, installasjoner og komponenter
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Oppdragsansvarlig
Megler: Pål Grønstad eiendomsmegler
Fasiliteter
- Balkong/Terrasse
- Garasje / P-plass
Radon
Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse,
www.stralevernet.no og
www.ngu.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.
Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.
Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.
Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.
Forbrukerkjøp - definisjon
Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.
En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).
Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon
Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.
Ikke-forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.
Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.
En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.
I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 12 153
- Eiendomsskatt: kr 10 137
- Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 260 000 kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.