Vognvegen 13A

Eiendommen har en meget sentral beliggenhet i et veletablert og populært boligstrøk på Storhamar i Hamar med nærhet til Mjøsa. Nabolaget preges av et bomiljø bestående av eneboliger og pent opparbeidede hager. Beliggenheten er særlig praktisk for barnefamilier, med trygg og enkel adkomst til både barnehager, skoler og fritidsaktiviteter. Martodden barnehage, Storhamar barneskole, Ajer ungdomsskole og videregående skoler ligger alle i behagelig gangavstand fra boligen. For daglige innkjøp og servicetilbud ligger Maxi Hamar Storsenter en kort gåtur unna, med blant annet Coop Extra, apotek og et variert utvalg av koselige forretninger. I tillegg finnes Rema 1000 Bispehaugen en kort sykkeltur fra boligen. Nærområdet byr på rike muligheter for rekreasjon og friluftsliv gjennom hele året. Strandpromenaden langs Mjøsa strekker seg forbi Domkirkeodden og Norsk Jernbanemuseum, og innbyr til turer langs vannkanten, parkliv og bading om sommeren. For turer i skog og mark er Furuberget like ved med sine merkede turstier og lysløyper. Idrettsmiljøet på Storhamar er aktivt, med Storhamar flerbrukshall, idrettsanlegg og CC Amfi i gangavstand. Kollektivtilbudet i området er godt tilrettelagt, med bussholdeplass helt i nærhet til boligen med faste avganger inn mot sentrum. Hamar stasjon og bykjernen nås på en kort sykkeltur eller en kort kjøretur på rundt fem minutter. Fra stasjonen går det regelmessige togavganger mot Gardermoen og Oslo S, noe som gjør beliggenheten praktisk også for pendlere.

Eiendommen består av en enebolig over 1 1/2 etasje med godkjent utleiedel kjeller. Inntilbygget carport ved inngangspartiet.

Skoler: Storhamar skole (1-7 kl.) 303 elever, 21 klasser 0.9 km Prestrud skole (1-7 kl.) 443 elever, 27 klasser 1.7 km Greveløkka skole (1-7 kl.) 205 elever, 13 klasser 1.7 km Wang Hamar (8-10 kl.) 102 elever, 7 klasser 0.8 km Ajer ungdomsskole (8-10 kl.) 353 elever, 25 klasser 1.3 km Storhamar videregående skole 410 elever 0.3 km Wang Toppidrett Hamar 9 min. Barnehager: Martodden barnehage (1-5 år) 66 barn 0.7 km Jønsrudløkka barnehage (1-5 år) 73 barn 1.2 km Bambini Montessoribarnehage (0-5 år) 84 barn 1.3 km. Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Kollektivtilbudet i området er godt tilrettelagt, med bussholdeplass helt i nærhet til boligen med faste avganger inn mot sentrum. Hamar stasjon og bykjernen nås på en kort sykkeltur eller en kort kjøretur på rundt fem minutter. Fra stasjonen går det regelmessige togavganger mot Gardermoen og Oslo S, noe som gjør beliggenheten praktisk også for pendlere.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig, og området er regulert iht. følgende planer: - Kommuneplanens arealdel 2018 - 2030 (plan-ID 20170001), ikrafttrådt 30.05.2018. Delareal 235 m2 KPHensynsonenavnH220_ KPStøy Gul sone iht. T-1442 Delareal 419 m2 KPHensynsonenavn644 KPDetaljering Reguleringsplan skal fortsatt gjelde Delareal 186 m2 KPHensynsonenavnH210_ KPStøy Rød sone iht. T-1442 Delareal 76 m2 KPHensynsonenavnH320_1 KPFare Flomfare Delareal 421 m2 KPHensynsonenavnH330_ KPFare Radon Delareal 421 m2 KPHensynsonenavnH410_ KPInfrastruktur Krav vedrørende infrastruktur Delareal 2 m2 Arealbruk Boligbebyggelse, Nåværende ........................ - Reguleringsplan for Martodden med reguleringsbestemmelser (plan-ID 644), ikrafttrådt 05.01.2011, med status som endelig vedtatt arealplan. Delareal 419 m2 Formål Boliger Feltnavn B 22 ....................... - Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innenfor byvekstgrensen (plan-ID 20110002), ikrafttrådt 31.08.2011. Eiendommen ligger innenfor plangrensen, men ifølge kommunens opplysninger ligger ikke eiendommen innenfor hensynssoner eller bestemmelsesområder i selve planen. ......................... Bolighuset (bygningsnr. 13761558) er registrert i SEFRAK-registeret. Dette kan få betydning for eventuell søknad om rivning, flytting eller endring av bygningen. SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er et register over eldre bygninger og andre kulturminner. Bygninger som er SEFRAK-registrert er ikke tillagt spesielle restriksjoner, men registreringen fungerer som et varsel om at det bør gjøres en lokal vurdering av verneverdien før kommunen eventuelt gir tillatelse til å rive, flytte eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn 1850, er det lovbestemt at en slik vurdering må gjøres før bygge- eller rivningssøknad blir godkjent. SEFRAK er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie, men registeret brukes også av forvaltningen som et utgangspunkt for å finne verneverdige bygninger. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker nærmere informasjon om dette. I henhold til kommuneplanens bestemmelser (§ 2.10) skal tiltak på SEFRAK-registrerte bygg oversendes kulturminnemyndighetene for vurdering, og riving bør ikke tillates før bygningen er dokumentert etter antikvariske retningslinjer. ............................ Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer: - På kommuneplankartet er området der eiendommen ligger, markert med hensynssone H210_ (rød sone iht. T-1442), det vil si rød støysone for støy. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Hensynssonen berører et delareal på 186 m² av eiendommen (støy fra veg). I henhold til kommuneplanens bestemmelser (§ 19.2) er området mest støyutsatt og ikke egnet til støyfølsomme bruksformål, jf. retningslinje T-1442. Etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal normalt unngås. - På kommuneplankartet er området der eiendommen ligger, markert med hensynssone H220_ (gul sone iht. T-1442), det vil si gul støysone for støy. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Hensynssonen berører et delareal på 235 m² av eiendommen (støy fra jernbane). I henhold til kommuneplanens bestemmelser (§ 19.2) er området støyutsatt og støyfølsom bebyggelse iht. T-1442 bør unngås. Støyfølsom bebyggelse kan likevel tillates dersom en nærmere støyvurdering viser at avbøtende tiltak kan bringe støybelastningen under anbefalte grenseverdier i T-1442. - På kommuneplankartet er området der eiendommen ligger, markert med hensynssone H320_1, det vil si beregnet 200-årsflom for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. Hensynssonen berører et delareal på 76 m² av eiendommen. I henhold til kommuneplanens bestemmelser (§ 19.3) skal det i områder som helt eller delvis blir berørt av beregnet 200-årsflom (under kote 127,4 moh. for Mjøsa), foreligge faglig dokumentasjon på at samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i plan- og byggesaker. - På kommuneplankartet er et delareal på 421 m² markert som hensynssone H330_ (radon). . Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. - Eiendommen berøres av hensynssone H410_ (krav vedrørende infrastruktur), som dekker et delareal på 421 m². Hensynssonen omfatter konsesjonsområdet for fjernvarme. I henhold til planbestemmelsene (§ 2.18 og § 19.4) skal bebyggelsen tilknyttes fjernvarmeanlegget når det oppføres ny bygning med oppvarmet bruksareal over 500 m² eller ved hovedombygging der oppvarmet bruksareal overstiger 500 m². Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. .................... Planer under arbeid: -Kommuneplanens arealdel 2028-2049. Status: Planlegging igangsatt

Parkering i carport og på egen tomt. Innkjøringen og gårdsplassen er shinglet.

Tomteareal er 421 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 421,3 m². Tomten er opparbeidet med plen, prydbusker, trær og hekk. Innkjøring og gårdsplass er gruset, og det er oppført støttemur av murte lettklinkerblokker tilknyttet inngangspartiet til kjelleren. Eiendommen har normale solforhold og ligger i et svakt skrånende terreng med naturgitte interne fallforhold. Det må påregnes noe støy fra nærliggende veg og fra jernbanen. Eiet tomt på ca. 421 m2. På grunnkartet som megler har mottatt fra kommunen er det opplyst at tomtegrensene har en mindre nøyaktighet. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Ifølge eiendomskart på eiendommen ser nabobygningen på gnr. 1 bnr. 7429 (Mabel Sandbergs veg 15) ut til å stå helt inntil, og muligens delvis over, grensen mot sørøst, der grensen på denne siden er registrert med lav nøyaktighet. Megler har ikke fått fremlagt dokumentasjon som viser at forholdet er rettslig avklart eller formalisert med eier av tilgrensende eiendom. Forholdet er av privatrettslig karakter, og kjøper overtar risikoen for eventuelle krav og konsekvenser knyttet til dette. Dette kan blant annet omfatte krav om fjerning, endring eller inngåelse av avtale med berørt eier, samt eventuelle kostnader eller begrensninger i rådighet.

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue, spisestue, kjøkken, bad/toalettrom 2. etasje: Gang/trapperom, to soverom, bod, to kott Kjeller: Entré, stue, kjøkken, soverom, bad/toalettrom, bod under trapp Terrasse på 30 m² med utgang fra 1. etasje. I tillegg er det oppført carport på eiendommen (ikke medtatt som målbart areal). De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig over tre plan med godkjent separat boenhet i underetasjen og en stor, sydvendt terrasse. Boligen ble oppført i 1947 og har gjennomgått flere oppgraderinger, herunder innredning av underetasjen i 2007, fornyelse av overflater, elektrisk anlegg og montering av varmepumpe i 2015, samt oppføring av terrasse. Planløsningen gir en funksjonell oppdeling med hoveddel over to plan og en selvstendig enhet i underetasjen. Entré: Velkommen inn! Det overbygde inngangspartiet leder inn til en lys entré med trappeadkomst til både andre etasje og underetasjen. Rommet har gulv med vinylklikk, malte flater og god plass til oppheng av yttertøy og sko. Denne etasjen bad t plassert i gangen. Stue: Romslig stue som har åpen løsning mot kjøkkenet. Parkettgulv, malte vegg- og himlingsflater danner en klassisk stil og rommet har en god atmosfære. Direkte utgang til terrassen. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord. Det er installert luft-til-luft-varmepumpe, og stuen har pipeløp i teglstein fra byggeåret, men det er ikke installert ildsted pr. nå. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning fra Epoq fra 2015 med profilerte fronter, laminerte skrog og laminerte benkeplater. Kjøkkenet er utstyrt med over-, under- og høyskap, enkel kum og ett-greps blandebatteri. Hvitevarene består av integrert platetopp, komfyr og mikrobølgeovn. Oppvaskmaskin og kjøleskap er frittstående. Det er montert komfyrvakt og mekanisk avtrekk med utkast til friluft. Bad: Badet i første etasje har flislagte overflater med elektriske varmekabler og smøremembran i gulv, samt malte plater i himling. Innredningen består av servantskap med slette fronter, heldekkende servant, ett-greps blandebatteri og speilskap. Rommet er utstyrt med dusjvegger med vegghengt dusjbatteri, badekar med frontpanel og integrert badekarbatteri, samt vegghengt toalett. Badet har et oppgraderingsbehov.(Se tilstandsrapporten side 23 - 25). Terrasse: Sydvendt terrasse med adkomst via balkongdør fra stuen samt utvendig trapp ned til hagen. Terrassen er utført med spaltegulv og rekkverk i treverk, og gir rikelig med plass til utemøblement og sittegrupper. Gang og kontor i 2. etasje: Trappen leder opp til en gang i andre etasje med parkettgulv og malte flater. Arealet under skråtaket gir fin plass til skrivebord og kontorløsning. To soverom: Andre etasje inneholder to soverom med parkett på gulv og malte overflater. Begge rommene har plass til seng og oppbevaring under skråtaket. Kjeller: Entré underetasje: Underetasjen har egen inngang fra bakkeplan via utvendig trapp. Entréen har vinylklikk på gulvet og malte panelplater på veggene, med plass til å sette fra seg sko og yttertøy. Stue underetasje: Stuen i underetasjen har parkettgulv og malte panelplater på veggene. Rommet har en åpen løsning mot kjøkkenet og god plass til sittegruppe og mediamøbler. Kjøkken underetasje: Kjøkkeninnredning fra Ikea fra 2015 med profilerte fronter, laminerte skrog og laminerte benkeplater. Innredningen har over-, under- og høyskap, enkel kum og ett-greps blandebatteri. Det er integrert platetopp og komfyr, samt plass til frittstående kjøleskap. Rommet har mekanisk avtrekk med utkast til friluft. Bad underetasje: Badet i underetasjen har fliser på gulv med elektriske varmekabler og smøremembran, våtromsplater på vegger og malte plater i himling. Rommet er innredet med servantskap med slette fronter, heldekkende servant, ett-greps blandebatteri, speil og belysning. Det er utstyrt med dusjkabinett med integrert dusjbatteri, gulvmontert toalett og opplegg for vaskemaskin, samt mekanisk avtrekk med utkast til friluft. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom underetasje: Soverommet i underetasjen har parkett på gulv og malte panelplater på veggene, med plass til seng og nattbord. Overflater: Gulv: Parkett og vinylklikk. Rom under terreng har parkett, klikkvinyl og fliser. Vegger: Malte plater, samt malte panelplater og våtromsplater i rom under terreng. Himling: Malte plater. Lagring: Bod og to kott i 2. etasje, samt bod under trapp i underetasjen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på flis og annet snekkerarbeid på badet. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. I denne boligen er det integrert koketopp og stekeovn på begge kjøkken som medfølger. Medfølgende hvitevarer leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. På kjøkkenet i 1. etasje er det plass for frittstående kjøleskap og oppvaskmaskin, og disse følger i utgangpunktet ikke med. (Oppvaskmaskin lagt opp kun på kjøkken i 1. etasje). Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 16.10.2026. Bygning: Enebolig opprinnelig oppført i 1947. Opprinnelig byggegrunn er av jord-/morenemasser. Grunnmur av uarmert og støpt sparesteinsmur med flisbelagte utvendige overflater. Det er etablert støttemur av murte lettklinkerblokker tilknyttet inngangspartiet til kjelleren. Kjellergulv med plate på mark av støpt betong. Over grunnmuren er boligen oppført i bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret med utvendig bordkledning, fornyet i 2005 (montert rett utenpå opprinnelig kledning). Etasjeskillere av trekonstruksjoner i 1. og 2. etasje. Rom under terreng har gulv med parkett, klikkvinyl og fliser, samt vegger kledd med malte panelplater og våtromsplater; det er foretatt hulltaking uten påviste avvik. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldt loft av plassbygde taksperrer og undertak av trepanel, samt kompakt takkonstruksjon uten kontrollmuligheter. Taktekking av taksteinsplater av metall (opplyst fra 2005). Blanke plastplater over inngangspartiet til kjelleren. Takrenner, nedløp og beslag av metall. Pipe/Ildsted: Ett-løps teglsteinspipe fra byggeåret. Det er ikke installert ildsted pr. dags dato. Vinduer: Malte trevinduer med 2-lags isolerglass fra 2005 og 2007. Eldre vindu på kjøkkenet i kjelleren. Dører: Malte ytterdører fra 2004 og 2006 med glassfelt som hindrer innsyn. Malt balkongdør med 2-lags isolerglass fra 2005. Innvendige dører i malt, formpresset utførelse. Trapper/adkomst: Utvendig trapp til inngangspartiet i treverk. Utvendig trapp fra terrassen og ned til hagen med konstruksjon, trinn, rekkverk og håndlist i treverk. Tretrapper innvendig mellom etasjene. Balkong/terrasse: Inngangsparti med trekonstruksjon, spaltegulv, rekkverk og håndlist. Terrasse med adkomst fra stuen med konstruksjoner, spaltegulv, rekkverk og håndlist av treverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger av kobber med varierende alder; stoppekran på kjøkken i kjelleren (ikke fordelerskap). Innvendige avløpsrør av plast/PVC og soil/støpejern med stakemuligheter via stakeluke og sluk. Varmtvannstank på 200 liter fra 2004. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon via ventiler samt mekanisk punktventilasjon. Våtrom i 1. etasje har ikke ventilasjon. Våtrom i kjeller har mekanisk avtrekk til friluft (ikke etablert tilluft fra tilliggende rom). Kjøkken i 1. etasje og kjeller har mekanisk avtrekk ut i friluft. Tekniske detaljer: Luft-til-luft varmepumpe montert i 2015. Monterte brannslukningsapparater og røykvarslere. Elektrisk anlegg: Tre-faset elektrisk anlegg. Sikringsskap med strømmåler, overbelastningsvern 3x63A og jordfeilautomater for 20 kurser. ...................... Iht. tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2) eller tilstandsgrad 3(TG3): TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad/toalettrom 1. etasje - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. Det er viktig å etablere tilfredsstillende ventilasjon, for eksempel ved installasjon av avtrekksventil, mekanisk vifte eller annen egnet løsning som sikrer tilstrekkelig luftutskifting i rommet. - Bad/toalettrom kjeller - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist tegn på utettheter i overgangen mellom gulv og vegg da det er påvist hull i sokkelflisene/konstruksjonene, samt at det mangler tettesjikt/memban i overgangen mellom sokkelfliser og våtromsplater. Badet er å betrakte som utett. Utettheter i overganger kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer over tid. Badet må totalrenoveres. - Bad/toalettrom kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er påvist avvik i våtrommet som medfører at rommet må totalrenoveres. Fuktsøk på gulvet indikerer også forhøyede verdier. Badet må totalrenoveres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist værslitasje og mosedannelse, noe som er symptomer på svekkelse. Taket over carporten har ikke tilstrekkelig helning for på benytte taksteinsplater som taktekking. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er påvist at taktekkingen for carporten ikke er ført over forkantbordene, men det er etablert en beslagsløsning fra enden av taktekking og ned i takrennene. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. For lav takhelning kan føre til dårlig avrenning av vann og økt risiko for lekkasjer og fuktskader. Det anbefales å vurdere tiltak for bedre avrenning eller utbedring av takkonstruksjonen for å redusere risiko for vanninntrenging. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Påviste beslagsløsning er ikke iht. god byggeskikk og overgangene mellom taktekkingen og beslagene er potensielle lekkasjepunkter. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke montert beslag i overgangen mellom ytterveggen og taktekkingen til inngangspartiet til kjelleren. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist punktvise lekkasjer fra takrenner og nedløp. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere og utbedre beslagløsningene for å sikre en tett og varig utførelse. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det må påregnes utskiftninger av takrenner og nedløp med punktvise lekkasjer. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør monteres snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. - Yttervegger | Det er liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting) på utvendige hjørner. Det er påvist at ny bordkledning er montert rett oppå den opprinnelig bordkledningen. Dette er ikke god faglig utførelse som videre kan gi forkortet levetid. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det anbefales å utbedre utførelsen for å forlenge levetiden på ytterveggene. Dersom utførelsen ikke er fagmessig, øker risikoen for redusert levetid, skader på konstruksjonen og behov for kostbare reparasjoner. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer da flere av vinduene ikke har montert utvendige over- og underbeslag. Karmene til noen av vinduene er malingsslitte og det er sprekker i trevirket. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Det anbefales å vedlikeholde, reparere og vedlikeholde malingsslitt treverk for å sikre funksjon og levetid. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer da ytterdøren i kjelleren ikke har montert underbeslag, samt alle dørene ikke har montert overbeslag. Det er påvist at dørbladet til ytterdøren i kjelleren tar borti karmen ved åpning og lukking. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter, med risiko for fuktinntrenging, trekk og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer rundt dør for å sikre tett og korrekt utførelse. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. - Balkonger, verandaer og terrasser | Det er påvist noe værslitt og oppsprukne gulvoverflater på inngangspartiet. Rekkverkene på inngangspartiet og terrassen er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøydene tilfredsstiller kravet på byggetidspunktet. Det anbefales å vedlikeholdeværslitt treverk for å sikre funksjon og levetid. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Utvendige trapper | Det er påvist noe værslitte og oppsprukne overflater på trappen til inngangspartiet, samt noen skjevheter i samme trapp. Rekkverket i utvendig trapp til terrassen er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp til inngangspartiet. Det anbefales å vedlikeholde, reparere og vedlikeholde malingsslitt treverk for å sikre funksjon og levetid, samt justering/oppretting av skjevheten i trappen. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm, samt er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Er i fra boligens alder er slike skjevheter og retningsavvik ikke uvanlig. Det er ikke påvist konstruksjonsmessige utfordringer knyttet til disse forholdene, og det anses ikke nødvendig med tiltak, med mindre man ønsker «helt rette gulv». - Pipe og ildsteder | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt for pipen. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Hvis pipen tas i bruk igjen, så er det påregnelig med rehabilitering av pipen på sikt. Tidspunkt for dette vil være vanskelig å si noe om. Boligen har ikke installert ildsted i dag. Hvis det på et senere tidspunkt blir montert ildsted, så må det etableres tilgjengelighet for pipens alle fire pipevanger. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist råteskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører da noen av dørbladene ikke tetter tilstrekkelig mot karmene. Enkelte av innvendige dører har noe slitasje, terskel med sprekker og noe mangelfull innlisting. Enkelte dører må justeres. Det anbefales å vedlikeholde eller utbedre dørene ved behov. Lokal utbedring må påregnes. - Bad/toalettrom 1. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Bad/toalettrom 1. etasje - Overflater, vegger og himling | Det er dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen til badekaret. Løsningen og byggematerialet er uegnet. Våtsonen til badekaret strekker seg 100 cm utenfor badekaret. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. - Bad/toalettrom 1. etasje - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet da gulvet er tilnærmet flatt og det mangler 15 mm oppkant med membran ved terskel. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Mulighet for vannlekkasje uten at vann ledes til sluk kan føre til vannansamlinger og fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. - Bad/toalettrom 1. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluket under badekaret har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. - Bad/toalettrom 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Uten tilfredstillende dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det anbefales å etablere en løsning som gjør eventuelle lekkasjer synlige, for eksempel via lekkasjevarsling eller åpning/drenering til synlig område. Utførelsen bør være i tråd med gjeldende anbefalinger for innebygde sisterner. - Bad/toalettrom kjeller - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Bad/toalettrom kjeller - Overflater gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil renne naturlig vekk. Mulighet for vannlekkasje uten at vann ledes vekk eller til eventuelt sluk vil føre til vannansamlinger og fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. - Bad/toalettrom kjeller - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist noen fronter med malings- og bruksslitasje. Det er påregnelig med vedlikehold/overflatebehandling for å lukke avviket. - Kjøkken kjeller - Overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Det er påvist noen overflater med malings- og bruksslitasje. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum innebærer økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på kjøkkeninnredning, gulv og underliggende konstruksjon. Det anbefales å installere lekkasjedeteksjon eller lekkasjestopper i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for vannskader og sikre en forskriftsmessig løsning. Det er påregnelig med vedlikehold/overflatebehandling for å lukke avviket. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på anlegget. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring og drenering kan ha nådd en alder som gjør at den har usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert noe fargeforskjeller og misfarging på kjelleryttervegger via hullene i veggen på kjøkkenet i kjelleren. Fargeforskjeller og misfarging er tegn på fuktvandring inne i konstruksjonene. Anbefaler at det gjøres ytterligere undersøkelser da grunnmuren er flislagt utvendig og innkledd innvendig. Det er derfor begrensede kontrollmuligheter. - Forstøtningsmurer | Det er påvist mindre sprekker i støttemuren, samt noen utvendig overflateskader. Lokal utbedring må utføres. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen, noe som medfører at vann kan ledes inn mot muren. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det bør etableres fall bort fra bygningen eller andre tiltak som sikrer tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre avløpsledninger har økt risiko for slitasje, sprekkdannelser, lekkasjer og innlekking, noe som kan gi redusert funksjon og kapasitet. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør monteres snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Rekkverkene på inngangspartiet og terrassen er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøydene tilfredsstiller kravet på byggetidspunktet. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Rekkverket i utvendig trapp til terrassen er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp til inngangspartiet. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Boligen har ikke installert ildsted i dag. Hvis det på et senere tidspunkt blir montert ildsted, så må det etableres tilgjengelighet for pipens alle fire pipevanger. - Det mangler håndløpere på veggene i trappeløpet til kjellertrappen. Dvs at den listene, stengene eller det håndtakene som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Kjellertrappen har noe dårlig funksjonalitet da den er smal og noe bratt å gå i. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. - Det er påvist at strømkabel på ytterveggen ved terrassen ikke tilstrekkelig festet. Defekter eller manglende feste for kabler øker risiko for brann og støt. Anbefaler at den løseledningen blir festet. - Det er synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Boligen er innredet somto-2-boenheter, men det er ikke dokumentert av etasjeskillet mellom kjelleren og 1. etasjen er et brannskille, samt at døren inn til boenheten i kjelleren er en standard innerdør. Avvik i branncelleinndeling kan føre til at brann og røyk sprer seg raskere mellom rom eller etasjer. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare omfang og nødvendige tiltak. Branncelleinndelingen bør utbedres i henhold til gjeldende krav for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. - Det er mangler ved boligens rømningsveier da det er mer enn 100 cm fra gulvet og opp til vinduene. Mangler ved boligens rømningsvei(er) begrensede rømningsmuligheter og kan få alvorlige konsekvenser ved brann eller annen nødsituasjon. - Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg ihht gjeldende forskrift om brannforebygging da det mangler røykvarsler i 1. etasjen. Mangler ved boligens brannvarslingsanlegg kan føre til at brann ikke oppdages i tide. Dette øker risikoen for alvorlige personskader, tap av liv og omfattende materielle skader. Det anbefales å montere røykvarsler i 1. etasjen. - Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging da begge brannslukningsapparatene er eldre enn 10 år. Mangler ved håndslokkeutstyr kan føre til at brann ikke kan håndteres effektivt i en tidlig fase. Dette øker risikoen for brannspredning, samt større materielle skader. Det anbefales å bytte ut begge brannslukningsapparatene. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Boligen blir oppvarmet med strøm. Det er varmekabler på bad i 1. etasje og på bad i kjeller. Ellers er det panelovner i enkelte rom. Det er installert varmepumpe som gir jevn temperatur i boligen, og denne er plassert i stuen. Varmepumpen er fra 2015. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 20 250,- - Eiendomsskatt: kr 9 346,- - Renovasjon: kr 6 177,- - Vann: kr 17 110,- Totalt: kr 52 883,-

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Oppføring av terrasse 2015: - Ny kjøkkeninnredning i 1. etasje og kjeller - Nytt bad i 1. etasje - Nytt elektrisk anlegg med nytt sikringsskap, utført av Elektrikeren Hamar AS 2013: - Riving av uthus, fasadeendring samt oppføring av terrasse og carport 2007: - Kjeller innredet som egen boenhet - Etablert bad i kjeller 2005: - Ny taktekking med taksteinsplater av metall, takrenner, nedløp og beslag - Ny bordkledning på utvendige fasader

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Eiendommen er en selveierbolig bestående av to godkjente boenheter, som begge kan leies ut i sin helhet. Kjelleren er innredet som en separat boenhet med stue, kjøkken, soverom, bad og egen inngang. Det foreligger ferdigattest for etablering av ny boenhet i underetasjen datert 09.06.2008. Det er avdekket avvik fra krav til rømningsveier ved at avstanden fra gulv til nedkant av vindu overstiger 100 cm i kjellerens oppholdsrom.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette når det gjelder selve eneboligen. Det er egne regler vedr. radonmåling på boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere. Disse er pålagt radonmåling, se www.dsa.no for nærmere informasjon samt for å se aktsomhetskart som viser radonnivåer i ulike områder i Norge. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04. Eier har ikke utført måling av denne boligen. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m3), samt for eventuelle utbedringstiltak som må igangsettes og betales. Dersom boligen skal leies ut, gjøres det oppmerksom på at for høye verdier (grenseverdien er på 200 Bq/m3) kan være gyldig oppsigelsesgrunn for leietaker. .................... Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.