Nordbyveien 119

Eiendommen ligger i et etablert og barnevennlig boligområde på Nygårdsåsen i Nordby, i Ås kommune, med kort vei inn mot Ski sentrum. For barnefamilier er beliggenheten praktisk i hverdagen, med både Solberg skole og Solbergtunet barnehage innenfor en kort gåtur fra boligen. For de eldre barna ligger Nordbytun ungdomsskole en kort kjøretur eller sykkeltur unna, og det er gode videregående skoletilbud i Ski. Nærområdet byr på rike tur- og friluftsmuligheter året rundt. Like ved strekker Nøstvedtmarka seg ut med et omfattende nettverk av merkede skogsstier, historiske ferdselsveier og oppkjørte skiløyper om vinteren. I tillegg er det en kort kjøretur til Breivoll friområde ved Bunnefjorden, som byr på fine badeplasser, kyststi og rekreasjon i sommermånedene. Ved Solberg skole finnes aktivitetshall og ballfelt, og Nordby IL har et bredt idrettstilbud for barn og unge. Dagligvarehandelen gjøres enkelt i nærområdet, med både Coop Extra og Kiwi innenfor en kort gå- eller sykkeltur. For et bredere utvalg av butikker, servicetilbud, spisesteder og kino er Ski Storsenter og Ski sentrum kun en kort kjøretur unna. Kollektivtilbudet er godt utbygd med bussholdeplass like i nærheten av boligen, og fra Ski stasjon er det hyppige togavganger mot Oslo S og resten av Follo- og Østfoldregionen.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Eiendommen omfattes av Endret reguleringsplan for et område ved Nordbyveien, Gnr. 103 Bnr. 196 med flere (plan-ID 258), ikrafttrådt 02.02.2011. Et delareal på 1 148 m² er regulert til boligbebyggelse, frittliggende småhus (feltnavn BF), et delareal på 13 m² er regulert til høyspenningsanlegg, og et delareal på 3 m² er regulert til annen veggrunn - grøntareal. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2022-2034 (plan-ID KPL_22-34), ikrafttrådt 15.06.2022. I kommuneplanen er 1 152 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende. Ved motstrid gjelder juridisk bindende reguleringsplaner vedtatt før kommuneplanens arealdel foran kommuneplanen, med mindre reguleringsplanen er oppført i kommuneplanbestemmelsenes § 1.2. Reguleringsplan 258 er ikke oppført i § 1.2, og gjelder derfor foran kommuneplanen ved motstrid. Der det ikke er motstrid, supplerer kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer reguleringsplanen. Det foreligger videre planforslag for Kommuneplanens arealdel 2026-2038 (plan-ID KPL_26-38). Eiendommen berøres av hensynssone H110_1 – Nedslagsfelt drikkevann (Gjersjøen), som dekker et delareal på 1 152 m² i henhold til kommuneplanens arealdel. Drikkevannsinteressen skal være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen. Transport og lagring av oljeprodukter og andre kjemikalier skal foregå på en slik måte at det ikke utgjør fare for forurensing, noe som også omfatter håndtering av maskiner eller andre kjøretøy ved vask, reparasjoner og oljeskift. I nedbørsfeltet er det forbudt å innføre levende organismer som kan innvirke negativt på vannkvaliteten eller økosystemet, og det er forbudt å bruke motorfartøy på Gjersjøen. Arrangementer som kan påvirke drikkevannskvaliteten krever godkjenning, og lagring av forurensede masser samt deponering av snø kan ikke skje innenfor nedbørsfeltet. Eiendommen berøres av hensynssone H370 / H370_1 for høyspenningsanlegg, som berører et delareal på 13 m² etter reguleringsplan 258 og 9 m² etter kommuneplanens arealdel. I henhold til reguleringsplanens bestemmelser § 5.0 er det et byggeforbudsbelte på 7,5 meter fra hver side av mastrekkens senterlinje (totalt 15 meter), og ingen bebyggelse tillates innenfor sonen. Etter kommuneplanens bestemmelser § 29.3 skal ny bebyggelse og anlegg ikke oppføres innenfor hensynssonen for høyspennings luftledninger (målt til nærmeste bygningsdel), og endring av terrenget i hensynssonen kan bare tillates dersom det foreligger skriftlig samtykke fra netteier. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. På temakart for støy er området der eiendommen ligger, markert med gul støysone, det vil si potensiell risiko for støy. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Støysonen gjelder støy fra veg (Nordbyveien) med beregnet gjennomsnittsstøy Lden over 55 dB. Reguleringsplaner under arbeid i nærheten (500 meter): - Detaljregulering for Nygårdsveien 24 og 33 (plan-ID 302) - Endelig vedtatt arealplan Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Det er ikke kjent at eiendommen er tilknyttet velforening.

Parkering i frittstående garasje og i integrert garasje i kjelleren. For øvrig parkering på egen tomt.

Tomteareal er 1 342 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 151,8 m² og 190,2 m². Tomten er opparbeidet med grøntarealer, trær, diverse prydbusker og beplantning, samt en trivelig sitteplass med bålpanne. Det er gruset og asfaltert gårdsplass med gode plass adkomst- og parkeringsforhold foran boligen og garasjen. Byggegrunnen består av fjell.

Eneboligen er etablert over én etasje samt loft og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, bod, gang, bad, stue/?kjøkken, to soverom, kott Kjeller: garasje, to uinnredede kjellerrom og to kryperom. Loft: loftet har blitt innredet i senere tid og brukes med to innredede disponible rom, innredet loftsbod og tre uinnredede loft. Dette er ikke omsøkt eller godkjent, og blir kjøpers risiko og ansvar. Balkong/takterrasse over garasje på 22 m², hvorav 10 m² er innglasset balkong (BRA-b på 10 m²), med utgang fra stue via skyvedør og adkomst via trapp fra hage. Terrasse/inngangsparti på 5 m² i tilknytning til inngang. Samlet terrasse- og balkongareal (TBA) utgjør 17 m². Kjelleren har et eksternt bruksareal (BRA-e) på 19 m². I tillegg er det oppført frittstående garasje på 43 m² med hems med gulvareal på 27 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig oppført i 1964 med alt på ett plan, samt loftsetasje og kjeller. Boligen har en delvis åpen løsning mellom stue og kjøkken, to soverom i hovedetasjen og utgang til en vestvendt balkong og takterrasse over garasjen. Eiendommen har i tillegg en frittstående garasje fra 2008. Boligen har behov for oppgradering og fornyelse. Entré og gang: Adkomst til boligen via en sydvendt terrasse på 5 m² ved inngangspartiet. Vindfanget og gangen knytter etasjens rom sammen og har tilknytning til et praktisk kott for oppbevaring, samt trapp til loftsetasjen. Bad: Fra gangen er det praktisk adkomst til badet. Badet som er av eldre årgang har flislagte vegger og gulv med gulvvarme, Innredningen består av vegghengt wc, servant i kompositt med underskap, overskap, speil og belysning, samt dusjnisje med glassdør og ettgreps krummet dusjarmatur med to dusjhoder (håndholdt og regnfall),og opplegg for vaskemaskin. Ventilasjonen ivaretas av elektrisk styrt mekanisk avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Det er påvist sprekker og skader i fliser og flisfuger, svertesopp og noen fliser har bom (hulrom under) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger som ikke er mykfuger. Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer og andre overganger. Videre er påstrykningsmembran/smøremembran på vegg og gulv eldre enn 15 år og det er påvist fuktskade / svelling på servantskapet. Badet har et oppgraderingsbehov. TG3. Kjøkken: Kjøkkenet er godt utnyttet med god benk- og skapplass. IKEA-innredning med brune 1-speils profilerte fronter og vitrinefronter, kombinert med en mørk laminat benkeplate. Benken har en nedfelt 1,5 vaskekum i børstet stål med ettgreps krummet armatur. Kjøkkenet er utstyrt med integrert mikroovn, stekeovn og platetopp, samt mekanisk avtrekksvifte over stekesonen og komfyrvakt. Det er opplegg for oppvaskmaskin og opplegg for kjøl/fryseskap. Kjøkkninnredning har brennskade på benkeplate, stedvis hevelser på underside og rundt platetopp av benkeplate, fronter, og på laminatgulv. Det lekker fra spring. Innredningen vurderes å være i funksjonell grei stand med noe slitasje. TG2 Stue: Det er delvis åpen løsning mellom kjøkken og stue, hvilket bidrar til at boligen føles lys og luftig. Det er god plass for både sofagruppe, tv-møbler og spisebord. Rommet er utstyrt med en mursteinspipe med peisovn, luft-til-luft varmepumpe og elektriske panelovner. En skyvedør åpner direkte ut mot den vestvendte balkongen og takterrassen over garasjen. Soverom: Boligen har to gode soverom plassert i 1. etasje med adkomst fra gangen. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og garderobeløsning. Soverom 2 er også av god størrelse, og passer ypperlig som barnerom, gjesterom, kontor eller liknende. Balkong og uteplasser: Fra stuen er det utgang til en vestvendt balkong og takterrasse over garasjen på 22 m², hvor 10 m² er innglasset og overbygget. Uteplassen har trapp ned til hagen. Ved inngangen er det etablert en sydvendt terrasse på 5 m². Overflater består av: Gulv: Parkett, laminat, tregulv (furu), flis, teppe og belegg. Det er skader på gulv som bør utbedres. Vegger: Tapet, trepanel, panelplater, malte glatte flater, fliser og skifer. Oppussing av vegger må påregnes. Himling: Malte plater, trepanel og himlingsplater. Lagring: Lagringsplass i innvendig kott under trapp, kott og bod i 1. etasje, samt loftsbod, disponible loftsrom og uinnredet loft i loftsetasjen. Videre er det uinnredede kjellerrom, kryperom og integrert garasje i kjelleren. Eiendommen har i tillegg en frittstående garasje på 43 m² med uinnredet hems. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 24.09.2026. Bygning: Enebolig er etablert over ett plan + loft og garasjekjeller/krypkjeller. Byggegrunnen er av fjell. Det er grunnmur av betong og lecamur. Kjeller er en grovkjeller, og det er krypkjeller under deler av trebjelkelag. Støpt gulv og fjell på grunn. Ytterveggene er oppført i bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med liggende bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Dreneringen er fra 1964. Tak: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og undertak av rupanel. Det er tett overflate loft og oppvarmet lukket overflate mot skråtak. Taket har betongtakstein med undertaktekking av takpapp, besiktiget fra taket. Takrenner og nedløp er av metall. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe og peisovn plassert i stue inne i boligen. Vinduer: Det er malte trevinduer med 2-lags glass, 3-lags glass, 1 + 1 lags glass og koblet glass. Vinduer er fra byggeår, 1980, 85, 2002, 2005 og 2008. Dører: Ytterdørene er utført som ytterdør i treverk og malt balkongskyvedør i tre, med 3-lags glass. Innvendige dører er hvitmalte profilerte dører, og profilerte tredører. Trapper/adkomst: Det er etablert utvendige tretrapper. Innvendig trapp er en tretrapp. Balkong/terrasse: Det er etablert en vestvendt balkong/takterrasse over garasje, i betong med impregnerte terrassebord på 22 m², der 10 m² er innglasset/plastet igjen. Det er tilkomst via skyvedør i stue og trapp fra hage. Det er etablert en sydvendt terrasse/inngangsparti i trevirke på 5 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør og plast rør uten fordelerskap. Stoppekran er plassert i krypkjeller. Innvendige avløpsrør er av PP plastrør (innvendig, svarte eller hvite rør) og støpejernsrør før 1990. Det er en ca. 300 liters varmtvannstank fra 2008 plassert i kjellerbod. Våtrommet har plastsluk og eldre soilsluk. Avløpsledningene er av eldre støpejernsrør, fra 1964. Tilknytning til offentlig avløp er via private stikkledninger. Vannledningen er av plast (PEL eller PE), med tilknytning til offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). På bad er det elektrisk styrt mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. På stue/kjøkken er det mekanisk avtrekksvifte over stekesonen som fungerer som tiltenkt. Tekniske detaljer: Det er installert luft-til-luft varmepumpe i stuen. Garasje: Frittstående garasje er oppført på støpt plate på mark og ringmur i leca. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk og er kledd med liggende panel. Taket er et saltak og er tekket med stålplater. Etasjeskille er et trebjelkelag. Vinduer med 2-lags isolerglass, 1+1 glass og koblet glass. Byggeår: 2008. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer er plassert i kott under trapp. Anlegget er opplyst installert i 1964. Det er ikke fremvist dokumentasjon på elkontroll eller samsvarserklæring på elektriske arbeider etter 1.1.1999. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist fuktskade eller råteskade i konstruksjonen. Det er påvist store deformasjoner i beslag. Det er påvist sprekker i takstein, mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Fukt- eller råteskader kan føre til svekket konstruksjon og videre skadeutvikling over tid. Det anbefales å avdekke og utbedre årsaken til fukt, samt reparere eller skifte ut skadet konstruksjon. Store deformasjoner kan føre til redusert funksjon og dårlig bortledning av vann, med risiko for lekkasjer og fuktskader. Det anbefales å utbedre eller skifte ut skadde komponenter for å sikre tilfredsstillende funksjon og vannavrenning. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er påvist svekkelser og synlige skjevheter i takkonstruksjon. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er fra loft påvist punktering av dampsperre, som medfører svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Svekkelser eller deformasjoner i takkonstruksjonen kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre skade eller i verste fall konstruksjonssvikt. Det anbefales å utføre en grundig vurdering av fagkyndig og utbedre eller forsterke konstruksjonen ved behov. Fukt- og råteskader i takkonstruksjonen kan føre til svekket bæreevne og omfattende skader over tid. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det anbefales å avdekke og stoppe fuktkilden, samt reparere eller skifte ut skadet konstruksjon. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Punktert dampsperre kan føre til fuktvandring inn i konstruksjonen, med risiko for kondens, mugg- og råteskader. Det anbefales å lokalisere og tette skader i dampsperren for å gjenopprette funksjonen og redusere fuktrisiko. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i den liggende bordkledningen, fukt merker og tegn til råteskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist spredte råteskader i den liggende bordkledningen. Det er stedvis påvist manglende gnagesikring (musetetting). Fukt- og råteskader kan føre til svekket konstruksjon og videre skadeutvikling. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Vedlikehold, utskifting av råteskadet kledning, oppgradering må påregnes. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring der det mangler for å hindre tilgang for skadedyr. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist kunst vindu på loft og sprekk/skade i glass i stue/kjøkken, stedvis råteskade og høy slitasjegrad på vinduer. Det er også registrert rennermerket fra listverk innvendig i boligen fra vinduer som tyder på utettheter. Vindu i 1+1 glass i kjeller lar seg ikke lukke. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke, harde tettelister og avvik på vindusvridere. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer som fører til at det kommer fukt inn i konstruksjonen. Blekk under vinduer er løse og fukt trenger inn bak. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Råteskader og registrerte avvik på vinduer medfører nedbrytning av materialer og redusert tetthet. Dette kan føre til trekk, varmetap, fuktinntrengning og videre skade på omkringliggende konstruksjon. Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadde vinduskomponenter. Omfanget av råteskadene bør vurderes, og det må sikres at årsaken til fuktpåvirkningen utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Det må påregnes utskifting. Avvik rundt vinduenes innsettingsdetaljer kan føre til fuktinntrenging i veggkonstruksjonen, med risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales å utbedre beslag, vannbord, tetting og øvrige innsettingsdetaljer for å hindre videre fuktinntrenging, samt kontrollere og reparere eventuelle følgeskader i konstruksjonen. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Ytterdører | Det er påvist råte og skader i kjellerdør. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Råte eller store skader i dører medfører redusert styrke, tetthet og funksjon. Dette kan føre til varmetap, fuktinntrengning og videre skade på tilstøtende konstruksjoner. Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadde dører. Omfanget av skadene bør vurderes, og årsaken til eventuell fuktpåvirkning må utbedres for å sikre en varig løsning. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er symptom på og registrerte skader på betongoverflate. Armeringskorrisjon, mosevekst, malingsavskalling og sprekker. Tettesjikt er ikkesynlig og ut fra alder er det grunn til å gå ut fra at tettesjikt ikke er tilstede. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke omfang og årsak, og utbedre skadene for å hindre videre forverring. Manglende tettesjikt fører til at underliggende konstruksjon er utsatt for fukt og rustvann ved lekkasje og regn. Tettesjikt må etableres for å sikre underliggende konstruksjon. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist fukt-/råteskader på terrassen. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Fukt- og råteskader kan føre til svekket konstruksjon og redusert bæreevne, med risiko for videre skadeutvikling. Råteskadet trevirke må skiftes ut. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer og andre overganger. Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Utettheter rundt rørgjennomføringer eller overganger kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer over tid. Det er viktig å utbedre utettheter ved å sikre korrekt tetting rundt gjennomføringer og overganger, for eksempel med godkjente mansjetter og membranløsninger. Årsaken til utettheten bør avklares, og arbeidet bør utføres i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranens tilstand og tetthet er usikker som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader og kan medføre behov for nærmere undersøkelser og eventuell rehabilitering av våtrommet. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist fuktskade / svelling på servantskapet. Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne, og spuleknapp mangler. Mindre skader eller svelling på innredning har begrenset betydning, men kan indikere begynnende fuktpåvirkning og kan utvikle seg over tid. Lokal utbedring anbefales. Uten tilfredstillende dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Uten spyleknapp vil det bli vanskelig å trekke ned i toalettet. Det anbefales å etablere spyleknapp og en løsning som gjør eventuelle lekkasjer synlige, for eksempel via lekkasjevarsling eller åpning/drenering til synlig område. Utførelsen bør være i tråd med gjeldende anbefalinger for innebygde sisterner. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist høy slitasjegrad, rust og avvik på takrenner, nedløp og beslagløsninger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det er avvik på adkomst til pipe for feier. Takstige er ikke forskriftmessig festet, og den er slitt/rusten. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Avvik kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Oppgradering må påregnes og bør sees i sammenheng med oppgradering/utbedring av tak og tekking. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det anbefales å montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Nye stigetrinn for feier bør monteres. - Garasje | Det er registrert høy slittasjegrad, misfarging/svertesopp på utvendig panel, manglende lufting bak kledning i isolert vegg. Fuktskader på nedsiden av ytterdør, og ventilasjonsluker som er tettet igjen med isolasjon. Vinduer er værslitt og har malingsavskalling. Det anbefales å utbedre avvik, overflatebehandling og vedlikehold for å unngå videre skadeutvikling og nedbryting at materialer på garasjen. - Overflater - gulv | Det er påvist skader utover normal bruksslitasje på overflater, og manglende faglig god utførelse på gulvoverflate (manglende bæring i overgang kjøkken/stue) og for korte avstander mellom endeskjøter. Det anbefales å utbedre avvik ved behov. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det registreres bl.a. rennemerker og sprekk på overflate på soverom og løs tapet. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, utbedringer eller oppussing av overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Ved enkel nivellering på tilfeldige steder med linjelaser ble følgende rom målt: Gang måles en maksimal høydeforskjell på ca. 19 mm hele rommet og over 2 m. Stue måles en maksimal høydeforskjell på ca. 8 mm hele rommet og over 2 m. Innredet diponibelt loftsrom måles en maksimal høydeforskjell på ca. 22 mm hele rommet og 19 mm over 2 m. Disponibelt rom måles en maksimal høydeforskjell på ca. 30 mm hele rommet og 25 mm over 2 m. Det registreres skjevheter, svikt og knirk i gulv. Erfaringsmessig skyldes dette underdimensjonering/ujevn dimensjonering av materialer. Det vil alltid oppstå rystelser i etasjeskilleren når man går på golvet. Rystelsene oppfattes først og fremst som sjenerende når det klirrer i skap eller gjenstander beveger seg. Hvorvidt bjelkelaget oppfattes som utilfredsstillende, er subjektivt og avhenger blant annet av tidligere boligvaner og -erfaringer. Vanligvis har man høyere forventninger til stivhet i bjelkelag i nye bygninger enn i eldre hus. I praksis vil alle trebjelkelag ha en viss permanent nedbøyning. Det merkes særlig ved at skap o.l. luter ut fra veggene som følge av golvhelningen. Slik nedbøyning kan skyldes at bjelkelaget er underdimensjonert, men årsaken er ofte varig last, krypning i trematerialene i kombinasjon med fuktpåvirkninger eller manglende oppretting i byggeperioden. Skjeve gulv kan føre til at dører og vinduer henger seg eller ikke lukker, gi problemer ved legging av nytt gulv (sprekker, knirking, svikt), gjøre møbler ustabile, øke lokal slitasje, gi mer støy/knirking og være tegn på underliggende fukt- eller konstruksjonsskader. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil midlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anbefales ytterligere undersøkelser ved svikt i gulv i overgang stue/kjøkken. Ved legging av nytt parkett- eller laminatgulv anbefales det å avrette gulvet, og eventuelt stive av først, for å tilfredsstille leverandørens krav til planhet. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. - Krypkjeller | Det er begrenset/ikke tilfredstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Ved fuktmåling med pigger i treverk måles en fuktprosent på 18,7 %, som tilsier fuktig trevirke og fare for mugg, stripet borebille. Ved fuktmåling med pigger i treverk måles en fuktprosent på 18,7 %, med fare grovekst for sopp-, mugg- og råteskader, samt borrebiller. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører som tar i karm/terskel. Dørblad inn til loftsbod er avkappet og går på i terskel. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert musefeller i krypkjeller, men ingen synlig skadedyr. Musefeller tyder på at konstruksjonen tidligere har vært utsatt for gnagere, men av ukjent omfang. Musefeller kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Det anbefales ytterligere undersøkelse og eventuelt bistand fra skadedyrkontrolør. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen, og svertesopp i silikonfuger. Misfarging på overflater. Riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det anbefales å utbedre skadde og misfargede fuger ved å fjerne løse eller sprukne fugemasser og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også kontrolleres om det foreligger underliggende årsaker, som bevegelser eller svikt i underlaget, og eventuelt utbedre disse. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist sprekker og skader i fliser og flisfuger. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger som ikke er mykfuger. Sprekker i fliser på våtrom kan gi åpninger for fuktinntrengning bak flislaget. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales å undersøke årsaken til sprekkene, for eksempel bevegelser i underlaget eller utførelsesfeil. Skadde fliser bør skiftes ut, og underlaget samt membran bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson. Dersom tiltak ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Det anbefales å fjerne fliser med bom og kontrollere underlaget for feil eller mangler. Flisene bør legges på nytt med korrekt metode og materialer i henhold til gjeldende våtromsnorm. Eventuelle underliggende skader må utbedres før ny montering. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkninnredning brennskade på benkeplate. Stedvis hevelser på underside og rundt platetopp av benkeplate, fronter, og på laminatgulv. Det lekker fra spring. Innredningen vurderes å være i funksjonell grei stand med noe slittasje. Hvite- og brunevarer er ikke funksjonstestet og vurdert. Utbedringer/oppgradering av registrerte avvik må påregnes. Ved oppgradering av kjøkken anbefaler jeg å etablere lekkasjestopper for å sikre konstruksjonen ved eventuell lekkasje. - Innvendige vannledninger | Vannledninger er gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Gamle vannledninger har økt risiko for slitasje, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge for kontroll og følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av det eldre avløps-rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen: ventilasjonsventiler er malt igjen, og ikke mulig å åpne. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Veggventiler bør utbedres. - Varmesentral | Anlegget har nådd en alder på over 15 år, noe som gir usikkerhet knyttet til fremtidig funksjon og gjenværende levetid. Det foreligger ikke dokumentasjon på utført service. Manglende vedlikehold og høy alder øker risikoen for driftsstans og behov for utskifting på sikt. For lengst mulig levetid er det viktig med jevnlig service og vedlikehold. Med service vil man kunne avdekke eventuelle problemer tidlig og gjøre nødvendige utbedringer før de eskalerer. Dersom service ikke gjøres ofte nok, er dette hovedårsak til havari fordi avvik og feil ikke blir oppdaget før mekanikk ryker. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken har ikke lekkasjesikring. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser, riss og malings- pussavskallinger. Avvik i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene og skadene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre rørinspeksjon/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Helse, miljø og sikkerhet: - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det anbefales å montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Det er avvik på adkomst til pipe for feier. Takstige er ikke forskriftmessig festet, og den er slitt/rusten. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Nye stigetrinn for feier bør monteres. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Trappen har dårlig fundamentering og er skjev. Trapper med dårlig utforming kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å fjerne eller flytte brennbart materiale slik at tilstrekkelig avstand oppnås i henhold til gjeldende krav. Om nødvendig bør området tilpasses med ubrennbare materialer for å sikre en trygg løsning. - Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate under og foran ildstedet i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. For lavt rekkverk betyr dårligere sikring mot fallulykker. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Avviket kan føre til fallulykker. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe og peisovn i stue. Elektriske panelovner, samt gulvvarme på bad. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selger har hatt dialog med kommunen for å søke om å få oppføre en tomannsbolig, Det foreligger en plan utarbeidet av arkitekt. Kommunen skriver: Eiendommene omfattes av reguleringsplan for et område ved Nordbyveien, gnr. 103 bnr. 196 med flere, R-258, vedtatt 02.02.2011. Når det gjelder justering av eiendomsgrense mellom gnr. 103/37 og gnr. 103/42 anbefales det å sende inn skjema. Sammenslåing av matrikkelenheter er kostnadsfritt. Videre er tomta i henhold til reguleringsbestemmelse punkt 1 avsatt til boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse. I henhold til punkt 2.2 skal minste tomtestørrelse være 700 m2 for eneboliger og 1100 m2 for tomannsboliger. Dersom kravene over ikke oppfylles må det søkes om dispensasjon. Det mest naturlige for eiendommen som er på 1342 m2 er derfor å søke om oppføring av en tomannsbolig. Boligen er i dag utleid for ca 250 000 per år. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har ikke kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 6 950 - Eiendomsskatt: kr 2 458 - Feiing: kr 666 - Renovasjon: kr 4 300 - Vann: kr 6 638 Totalt: kr 21 012 Årsgebyrer for 2026 er estimert til kr 26 822. Det er installert vannmåler på eiendommen (målernummer 32185341). Siste målerstand per 31.12.2025 var 4050 m³, og registrert forbruk for 2025 var 171 m³.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Boligen er i dag utleid. Det foreligger en leieavtale med 6 måneders gjensidig oppsigelsestid.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.