Seilmakergata 9

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 214 m²
BRA-i: 198 m²
BRA-e: 16 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Parkering i integrert garasje samt på gruset gårdsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 429 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 429,4 m². Skrånet tomt opparbeidet med gressplen og beplantninger. Gruset gårdsplass med betongheller ved inngangpsarti. Eiendommen er inngjerdet med stakittgjerde og smijernsport. Garasje/uthus tilknyttet boligen krysser eiendomsgrensen mot øst og strekker seg inn på naboeiendommen (gnr. 112, bnr. 16), iht. kart fra kommunen har deler av teiggrensen en nøyaktighet på 31-200cm. Kjøper overtar eiendommen med den risiko dette medfører.

Byggeår

1890

Innhold

Eneboligen går over to etasjer samt kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, entré, kjøkken, stue, bod og toalettrom. 2. etasje: Tre soverom, bad, toalettrom og bod. Kjeller: Vaskerom og bod. Eiendommen har en altan/takterrasse på 23 m² i 2. etasje med adkomst fra gang/trapperom. I tillegg er det oppført en integrert garasje på 16 m² på eiendommen.

Standard

Entré og gang: Malt ytterdør fra 2019 leder inn til vindfang og entré. I gangen er det montert luft-til-luft-varmepumpe, og en integrert detalj med vindu av glassbyggerstein i murveggen slipper lys gjennom rommet. Her er det god plass til oppheng av yttertøy og sko. Trappeløp fører videre til andre etasje og ned til kjelleren. Stue: Romslig stue med god plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet har en murt pipe med peisovn montert i 2021 som gir lun oppvarming. Store vindusflater sørger for rikelig med naturlig lys gjennom hele oppholdsrommet. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med hvite, profilerte fronter og benkeplate av heltre. Rommet er utstyrt med oppvaskkum av stål og ventilator med avtrekk ut. Planløsningen gir god benke- og oppbevaringsplass, samt rom for en hyggelig spiseplass ved vinduet. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet i første etasje har laminat på gulv, malte mdf-plater på vegger og malt mdf-panel i himling. Rommet er utstyrt med servant med underskap og toalett, og har naturlig ventilasjon. Gang 2. etasje: Trapperommet leder opp til en gang i andre etasje som fordeler adkomsten til soverommene, badet og toalettrommet. Fra gangen er det direkte utgang via balkongdør til takterrassen. Takterrasse: Takterrassen på 23 m² ligger over boligens garasje og bod, og byr på utsikt mot Drammensfjorden og åsene på motsatt side av vannet. Uteplassen har god plass til ulike sittegrupper og solsenger. Balkongdøren ble fornyet i 2018. Tre soverom: I andre etasje ligger tre soverom med god plass til seng og tilhørende møblement. Hovedsoverommet har romslig utforming med god plass til dobbeltseng og garderobeskap. Det ene soverommet har en vedovn som tilfører rommet et klassisk særpreg. Det gjøres dog oppmerksom på at ett av soverommene kun har tilgang gjennom et annet soverom. Bad 2. etasje: Flislagt bad i andre etasje, oppgradert i 2017. Gulvet er belagt med fliser og utstyrt med elektriske varmekabler, samt nedsenket dusjsone med lokalt fall. Veggene er flislagte og den malte himlingen har innfelte downlights. Innredningen består av nedfelt servant i seksjon, badekar og dusjhjørne med dusjvegger. Vinduene ble skiftet i 2017–2018. Rommet har naturlig ventilasjon. Toalettrom 2. etasje: Toalettrommet i andre etasje har parkett på gulv, malt tapet på vegger og malt strie i himling. Rommet er innredet med toalett, servant med underskap og veggmontert stråleovn. Naturlig ventilasjon. Vaskerom kjeller: Vaskerommet i kjelleren har fliser på gulv, brystningspanel og pusset mur på vegger, samt panel i himling. Rommet er utstyrt med jernsluk og elektrisk avtrekksventilasjon. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, furu og belegg. Betonggulv i garasje og tilliggende bod. Vegger: Tapet, panelplater, malte plater og malt strie. Pusset mur og betong i garasje og tilliggende bod. Himling: Malte plater, panelplater, himlingsplater og malt strie. Pusset mur og betong i garasje og tilliggende bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 16.09.2026. Bygning: Eldre enebolig med 2 etasjer, kjeller og krypkjeller fra 1890, tilbygget på 1950-tallet. Ytterveggene er oppført i tømmer/bindingsverk-konstruksjon med stående bordkledning. Veggene på tilbygg er i murkonstruksjon med pussede murfasader. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. Gulv og vegger i rom under terreng er av betong/mur/naturstein. Under deler av bygget er det krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. Det er montert ny elektrisk avtrekksvifte i 2026. Grunnmuren er i betong med naturstein og betong/mur. Tak: Taket er tekket med betongtakstein og besiktiget fra bakkenivå. Saltak av sperrekonstruksjon med undertak av bord (over underliggere). Loftet er kombinert kaldt loft og skråhimling. Kaldtloftet over tilbygget er lukket uten adkomst til konstruksjonen. Takrenner, nedløp og beslag er av metall, vindskier og toppbord er i treverk med beslag. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe og peisovn i stue 1. etasje og vedovn i rom i 2. etasje. Ny peisovn ble montert av Varmehuset AS i 2021. Vinduer: Det er malte vinduer med 2-lags glass, og eldre kjellervinduer med koblet glass. Vinduene ved takterrasse og bad er malte og har 2-lags glass. Vinduene ble skiftet i 2017-2018. Det er bygget et vindu av glassbyggerstein på den ene veggen av mur i gangen i 1. etasje. Dører: Hovedytterdøren er malt. Det ble montert ny dør i 2019. Balkongdøren er i malt treverk med 2-lags isolerglass. Det er malte profilerte og glatte dører innvendig. Trapper/adkomst: Trapp ved inngangsparti i betong tekket med fliser. Lakkert tretrapp til 2. etasje og malt tretrapp til kjeller. Balkong/terrasse: Det er altan/takterrasse med adkomst fra gang i 2. etasje. Utvendig balkong / terrasse/plattinger er medtatt som TBA og utgjør totalt 23 m². VVS-installasjoner: Det er kobberrør og plast (rør-i-rør), og anlegget er besiktiget i rørskap. Innvendige avløpsrør er av plast og støpejern. Det er en ca. 200 liters varmtvannstank. Sluket på bad er av plast. Vaskerom har gammelt jernsluk og rommet har ingen form for tettesjikt/membran. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Mekanisk avtrekk fra bad og kjøkken. Naturlig ventilasjon fra øvrige rom. Våtrommet på bad har naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Vaskerom har elektrisk avtrekksventilasjon. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Toalettrom har naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Det er montert luft-til-luft varmepumpe i gang i 1. etasje. Det er utført jevnlig service. Montert røykvarslere og brannslukningsapparat. Elektrisk anlegg: Noe åpent og noe skjul el-anlegg. Sikringsskap med automatsikringer. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i det elektriske anlegget etter 1. januar 1999. Det er fremlagt samsvarserklæring for arbeider utført på det elektriske anlegget i nyere tid. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er registrert råte i vindskier og toppbord. Det er registrert slitte beslag i gradrenner og på toppbord med avskallet belegg/lakk. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Råteskadet treverk i vindskier og toppbord bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader på takkonstruksjonen. Slitte beslag i gradrenner og på toppbord med avskallet belegg/lakk bør utbedres for å hindre vanninntrengning og påfølgende fuktskader i takkonstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og skader på underliggende konstruksjoner. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Kledningen står stedvis helt ned til terreng, noe som kan øke risikoen for fuktopptak og råteskader i nedre del av kledningen. I krypkjelleren er det registrert at bunnstokken ligger direkte på grunnmuren uten fuktsikring eller papp som mellomsjikt. Dette kan medføre økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Det er registrert spor etter borebille på bunnstokk i krypkjeller. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadet bordkledning må skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det anbefales å øke avstanden mellom kledning og terreng for å redusere risikoen for fuktopptak og råteskader i nedre del av kledningen. Dagens løsning kan føre til redusert levetid på kledningen og økte vedlikeholdskostnader. Det bør etableres fuktsikring eller papp som mellomsjikt mellom bunnstokk og grunnmur for å hindre oppsug av fukt i trekonstruksjonen. Konsekvensen av manglende fuktsikring er økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og utbedring av skade etter borebille. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre angrep og svekkelse av bærende konstruksjoner, noe som kan føre til alvorlige skader på bygningen. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert misfarging og avskallet mur/puss i himlingen i boden og garasjen som ligger under takterrassen. Dette indikerer fuktgjennomslag ved tettesjiktet på takterrassen. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å planlegge for kontroll og eventuell fornyelse av tettesjiktet for å sikre videre funksjon. Det bør gjennomføres utbedring av mur/puss i himlingen i boden og garasjen under takterrassen for å hindre videre forringelse. Misfarging og avskalling kan indikere fuktinntrengning, noe som kan føre til ytterligere skader på konstruksjonen dersom tiltak ikke iverksettes. Det bør gjennomføres utbedring av tettesjiktet på takterrassen for å hindre videre fuktinntrengning, da misfarging og avskalling av mur/puss indikerer at fukt trenger gjennom. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for ytterligere fuktskader og forringelse av konstruksjonen under takterrassen. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Vaskerom kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Rommet er i daglig bruk og det er ikke registrert noen skader på konstruksjoner men basert på alder og manglene tettesjikt/membran må renovering av rommet påregnes i tråd med retningslinjer i forskrift til avhendigsloven (2025) og NS3600 (2025) - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Bygningen er registrert i SEFRAK registret. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. Det bør foretas terrengjusteringer. Det at et hus er registrert i SEFRAK gir det ikke automatisk vernestatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det. SEFRAK-registeret sier ikke noe om objektenes verneverdi. Tiltak på bygning på denne eiendommen som er SEFRAK registrert kan være meldepliktige. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er registrert mose på taktekkingen. Dette kan medføre økt fuktbelastning på taksteinene og redusere levetiden til taktekkingen dersom det ikke fjernes. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Mose bør fjernes fra taktekkingen for å redusere fuktbelastningen og forhindre forringelse av taksteinene. Dersom dette ikke gjøres, kan det føre til redusert levetid på taket og økt risiko for skader på takkonstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Deler av loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon, og det foreligger ikke dokumentasjon på utførelsen. Dette medfører usikkerhet om konstruksjonens tilstand og oppbygging. Det er registrert misfarging i undertaket. Misfargingen kan være fra før ny taktekking ble lagt. Det anbefales jevnlig kontroll og eventuelt ytterligere undersøkelser for å avdekke årsak og omfang. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Det bør etableres adkomst til utilgjengelige deler av loftet, og det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen. Konsekvensen av manglende tilgang og dokumentasjon er økt usikkerhet om konstruksjonens tilstand og oppbygging, noe som kan medføre risiko for skjulte feil eller skader som ikke oppdages før de utvikler seg videre. Det bør gjennomføres jevnlig kontroll av misfargingen i undertaket, samt eventuelt ytterligere undersøkelser for å avdekke årsak og omfang. Konsekvensen av å ikke følge opp kan være at eventuelle fukt- eller råteskader utvikler seg videre, noe som kan føre til skader på takkonstruksjonen og økte utbedringskostnader. - Yttervegger på tilbygg | Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Skaden må utbedres. Sprekkene i murte/pussede fasader bør utbedres for å hindre videre sprekkdannelse og redusere risiko for vanninntrenging, som over tid kan føre til fuktskader og frostsprengning i konstruksjonen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist slitasje på karmer, pakninger og hengsler som følge av vinduenes alder. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av slitte karmer, pakninger og hengsler for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere forringelse. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå trekk, redusert isolasjonsevne og økt risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Glassbyggersteinsvindu | Det er registrert sprukne glass i flere av glassbyggersteinene. Sprukne glass i glassbyggersteinene bør skiftes ut for å hindre varmetap og redusere risikoen for personskader eller ytterligere skader på konstruksjonen. - Utvendige trapper | Det er registrert sprukne fliser og stedvis bom (hulrom) i trappen ved inngangspartiet. Sprukne fliser og bom i trappen bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for personskade ved snubling eller fall. Dersom skadene ikke utbedres, kan vann trenge inn i konstruksjonen og føre til frostsprengning og ytterligere skader på trappen. - Overflater på gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Det er registrert stedvis hakk og bruksmerker på parkettgulvet. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Det anbefales å utbedre hakk og bruksmerker på parkettgulvet for å opprettholde gulvets funksjon og estetiske verdi. Dersom skadene ikke utbedres, kan det føre til ytterligere slitasje og redusert levetid på gulvet. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. 2. etasje: Det er i gang/trapperom målt høydeforskjell på ca. 34 mm gjennom hele rommet. Det er i soverom målt høydeforskjell på ca. 26 mm gjennom hele rommet. 1. etasje: Det er i stue målt høydeforskjell på ca. 21 mm gjennom hele rommet. Det er i gang målt høydeforskjell på ca. 17 mm gjennom hele rommet. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er installert avfukter i kjelleren, da det over tid er registrert et forhøyet fuktnivå. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å følge med på fuktnivået i kjelleren og sørge for tilstrekkelig ventilasjon og drenering for å redusere risikoen for fuktskader, mugg- og soppdannelse. Vedvarende forhøyet fukt kan føre til skader på konstruksjonen og dårlig inneklima. - Krypkjeller | Det er begrenset/ikke tilfredsstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Krypkjelleren regnes som en risikokonstruksjon fordi den er særlig utsatt for fukt, mugg- og råteskader. Dette skyldes ofte begrenset ventilasjon og utfordringer med å holde konstruksjonen tørr, noe som kan føre til økt risiko for skader over tid. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Overvåk konstruksjonen jevnlig. Avviket kan medføre behov for tiltak, men bør observeres over tid. Krypkjelleren bør inspiseres jevnlig for å avdekke eventuelle fukt- og råteskader tidlig. Det anbefales å vurdere tiltak for å bedre ventilasjonen og sikre at konstruksjonen holdes tørr, for å redusere risikoen for mugg- og råteskader over tid. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter borebille på bunnstokk i krypkjeller. Det bør gjennomføres en grundig undersøkelse av bunnstokken og omkringliggende trekonstruksjoner for å avdekke omfanget av borebilleangrep. Dersom det påvises aktivt angrep, må nødvendige tiltak iverksettes for å hindre videre skadeutvikling og redusere risikoen for svekkelse av konstruksjonen. - Andre innvendige forhold (garasje og bod) | Innvendige overflater i garasje og tilliggende bod har gulv av betong, vegger og himlinger har pusset mur/betong. Det er påvist løs/avskallet puss og misfarging i puss på vegger og himlinger. Løs og avskallet puss samt misfarging bør utbedres for å hindre videre forringelse av overflatene og redusere risikoen for fuktskader eller ytterligere nedbrytning av konstruksjonen. - Bad 2. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad 2. etasje - Overflater gulv | Det er registrert glipper i silikonfugene mot gulv, og det er stedvis forekomst av svertesopp. Silikonfugene bør utbedres eller skiftes ut for å hindre vanninntrengning og videre utvikling av svertesopp. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå fuktskader i underliggende konstruksjoner og økt risiko for muggdannelse. - Bad 2. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er rundt sluk påvist en usikker utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det er ikke mulig å konstatere at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) er utført på en korrekt måte. Det er registrert avvik mellom opplyst renoveringsår (2017) og den faktiske alderen på slukinstallasjonen. Det er visuelt konstatert at sluket høyst sannsynelig er et Joti L-sluk, en modell som gikk ut av produksjon i 2004. Slukpotten og jordingsklemmen er anslått å være fra perioden 1991–2004. Sluket er dermed ikke byttet under oppussingen i 2017, slik utførende håndverker har opplyst. Det er ikke fremlagt forskriftsmessig dokumentasjon eller samsvarserklæring for våtromsarbeidene fra 2017. Det foreligger derfor en uheldig kombinasjon der et tettesjikt/smøremembran fra 2017 er skjøtet til et sluk som kan nærme seg sin forventede tekniske levetid (over 20 år gammelt). Det vil derfor være en risiko for utettheter i overgangen mellom ny membran og eldre sluk. Forventet levetid på sluk av denne typen er normalt 20–30 år. Eier opplyser at de ikke har opplevd noen problemer med den valgte løsningen. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Det mangler dokumentasjon på hvordan membranen er montert mot det eldre sluket, noe som medfører usikkerhet om utførelsen er forskriftsmessig og tett. Dette gir økt risiko for utettheter og fuktskader i konstruksjonen, spesielt siden sluket nærmer seg forventet teknisk levetid. Det anbefales å overvåke området jevnlig for tegn til fukt eller lekkasjer, og å bytte sluket i sin helhet ved neste renovering for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Bad 2. etasje - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Et avtrekkssystem som ikke fungerer tilfredsstillende kan føre til utilstrekkelig fjerning av fukt og forurenset luft. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, dårlig inneklima og fuktskader. Avtrekksystemet må utbedres. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er registrert hakk og bruksmerker på innredningens overflater og benkeplate. Det bør vurderes lokal utbedring eller utskiftning av skadede overflater og benkeplate for å hindre videre slitasje og forringelse. Dersom fukt trenger inn i hakk og sår, kan dette føre til oppsvelling og ytterligere skader på materialene. - Kjøkken - Avtrekk | Over halvparten av forventet brukstid på ventilator er oppnådd. Det bør påregnes utskifting av ventilatoren, da over halvparten av forventet brukstid er oppnådd. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon eller svikt i ventilasjonen, noe som kan føre til dårligere luftkvalitet og økt fuktbelastning på kjøkkenet. - Toalettrom 1. etasje - Overflater og konstruksjon | Det er påvist svelling i skjøter på laminatgulvet. Det bør utbedres svelling i skjøtene på laminatgulvet for å hindre videre skade og redusert levetid på gulvet. Dersom problemet skyldes fukt, kan det også medføre risiko for skjulte fuktskader i underliggende konstruksjoner. - Toalettrom 1. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres tilluftsløsning. - Toalettrom 2. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres tilluftsløsning. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmesentral | Over halvparten av forventet brukstid for varmepumpen er oppnådd. Det anbefales å vurdere utskifting av varmepumpen, da over halvparten av forventet brukstid er oppnådd. Konsekvensen ved videre bruk er økt risiko for driftsstans og uforutsette kostnader ved eventuelle feil eller havari. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt reparere skadede overflater ved behov. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist avskallet puss på utvendig grunnmur. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Avskallet puss på utvendig grunnmur bør utbedres for å hindre fuktinntrenging og videre forringelse av konstruksjonen. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til økt risiko for skader på grunnmuren og redusert levetid. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner våtrom vaskerom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Vurdering av avvik: - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Konsekvens/tiltak: - Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. - Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. - Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det anbefales alltid kontroll av det elektriske anlegget når eltilsynsrapport ikke foreligger. Denne vurderingen er ikke å anse som en fullverdig kontroll av det elektriske anlegget i boligen. Dette må gjøres av personer med elektrofaglig kompetanse. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er montert luft-til-luft-varmepumpe i gang i 1. etasje. Peisovn i stue i 1. etasje (montert i 2021) og vedovn i rom i 2. etasje. Det er elektriske varmekabler på bad i 2. etasje, samt stråleovn på vegg i toalettrom i 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Selger opplyser at årlig strømforbruk er på ca. 20 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Takstmann gjør oppmerksom i tilstandsrapporten at det er tegn etter borebille i krypkjeller. Det ble sist gjort feiing den 30.04.2026, og siste tilsyn var 13.06.2025. Det ble avdekket avvik på slukningsutstyr. Brannslukker var gått ut på dato.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann og avløp. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 7 511,- - Vann: kr 4 509,- Totalt: kr 12 020,- (17 829,08,- med gebyr for renovasjon og feiing 2026) Årsprognose for 2026 er kr 6 140,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 26.04.2026 viste forbruk på 106 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³. I tillegg kommer renovasjon fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) på kr 5 201,- for 2026 (fordelt på to terminer), samt feie- og tilsynsgebyr fra Drammensregionens brannvesen IKS på kr 608,- for 2026, som begge faktureres separat.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 829