Peder Nilsens gate 7

Eiendommen ligger i et etablert og rolig boligstrøk på Disen i Hamar. Her bor du tilbaketrukket i Peder Nilsens gate, omgitt av frodige villahager og klassisk trehusbebyggelse, med kort vei til fots inn mot byens tilbud. Omgivelsene kjennetegnes av lite støy og en fredelig atmosfære, og boligen har en fin plassering i et veletablert nabolag. Hverdagen her er praktisk og oversiktlig for barnefamilier. Hempa barnehage ligger en kort spasertur unna, og både Hvitveisen barnehage og Hamarbarnehagen nås raskt i nærområdet. Rollsløkken barneskole ligger i gangavstand, og for de eldre elevene er Børstad ungdomsskole en kort sykkeltur unna. Dagligvarehandelen gjøres enkelt unna i hverdagen med både Rema 1000 på Briskeby og Kiwi ved CC Mart'n i gangavstand. På CC Mart'n finner du i tillegg apotek og et variert utvalg av forretninger og servicetilbud samlet på ett sted. Nærområdet byr på varierte fritids- og rekreasjonstilbud, med bl.a. idylliske "Børstadlunna" - et lite skogområde med kulturminner og bane for frisbeegolf. Disen ball-løkke ligger bare en kort spasertur unna og fungerer som en fin arena for uorganisert lek og ballspill, mens Briskeby kunstgressbane og EVO treningssenter også ligger i gangavstand. Det er dessuten en kort sykkeltur ned til Mjøsas strandlinje med Koigen badeplass, turstier langs vannet og arrangementer i Vikingskipet. Kollektivforbindelsene fra adressen er gode. Nærmeste bussholdeplass i Just Brochs gate ligger en kort gåtur unna og betjenes av flere busslinjer. Hamar stasjon nås på en kort sykkeltur eller biltur, med hyppige togavganger mot Oslo, Oslo Lufthavn Gardermoen og øvrige deler av Innlandet. Med bil er det enkel tilknytning ut til hovedveinettet og E6.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018 - 2030 (deler av planområdet erstattes av ny sentrumsplan) (plan-ID 20170001), ikrafttrådt 30.05.2018. Arealbruken er i planen avsatt til Boligbebyggelse, Nåværende (1 375 m²). Det er igangsatt planlegging for rullering av arealdelen, Kommuneplanens arealdel 2028-2049 (plan-ID 2025008). Eiendommen omfattes av KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER INNENFOR BYVEKSTGRENSEN (deler av planområdet erstattes av ny sentrumsplan) (plan-ID 20110002), ikrafttrådt 31.08.2011. Eiendommen inngår i delområde 21 Disen og er avsatt til bestemmelsesområde Verneklasse 3 (1 375 m²), med hjemmel i miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur. Eiendommen inngår i et område med strøksverdi (Verneklasse 3). Eiendommen er ikke listeført som enkeltobjekt på Byantikvarens gule liste. I henhold til planbestemmelsene skal bygningenes og strøkets karakteristiske preg videreføres, herunder bygningsvolumer, tomtestruktur, typiske hageanlegg, uthus, materialvalg og fargesetting. Feltutbygging for mer enn to boenheter tillates ikke. På eiendommer som ikke er merket som bevaringsverdige (gule), kan det tillates tilbygg og nybygg forutsatt at de gis plassering og utforming i tråd med områdets karakteristiske trekk. Eiendommen berøres av følgende hensynssoner i kommuneplanens arealdel: - Hensynssone H330_: Radon (1 375 m²) For ny bebyggelse gjelder bestemmelser i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med krav om radonforebyggende tiltak i bygning for varig opphold (§ 13-5). For eksisterende bebyggelse anbefales det tiltak ved radonkonsentrasjon over 100 Bq/m³ luft. - Hensynssone H410_: Krav vedrørende infrastruktur (1 375 m²) Hensynssonen omfatter konsesjonsområde for fjernvarme. Ny bebyggelse eller hovedombygging med oppvarmet bruksareal over 500 m² skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger markert med aktsomhetsområde, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i garasje samt biloppstillingsplasser på tomten. Innkjøring og gårdsplass er gruset.

Tomteareal er 1 375 m² på eiet tomt.

Felles eiet tomt for sameiet på 1 375,4 m². Tomten ligger i et svakt skrånende terreng og seksjonene bruker hver sin adskilte del av hagen mot syd. Denne seksjonens del er pent opparbeidet med gressplen, prydbusker, stauder, bærbusker, plommetre, epletre. I tillegg er det oppført et hyggelig lysthus i hagen. Innkjøring og gårdsplass er gruset, og det er etablert biloppstillingsplasser på tomten og i garasje. Eiendommen har normale solforhold. De to seksjonene har intern avtale om bruk av tomten, hvor de bruker hver sin del mot syd og ved hver sin garasje. Deler av tomten mot benytter de som fellesareal, se vedlagte kart. Eiendomsgrensene er i kommunens kartgrunnlag registrert som mindre nøyaktige, og det tas forbehold om at arealet kan avvike ved en eventuell oppmåling.

Leiligheten består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang/trapperom og trapperom til kjeller. 2. etasje: Gang/trapperom, gang, stue, kjøkken, bad/toalettrom og tre soverom. Fra stuen i 2. etasje er det utgang til balkong i tillegg til en balkong med utgang fra gangen, til sammen 20 m². Leiligheten har trapperom til loftetasje på 2 m². Loftetasjen har uisolerte lagerarealer, men er ikke medtatt som målbart areal på grunn av lav takhøyde. I tillegg disponerer leiligheten to boder i kjeller på til sammen 14 m². I tillegg er det oppført garasje på 24 m² med garasjeplass og to boder på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Horisontaldelt tomannsbolig oppført i 1948 med leiligheten plassert i andre etasje. Boligen har en funksjonell planløsning over ett plan i 2. etasje, supplert med boder i kjeller og uisolert lagerareal på loftet. Det er gjennomført flere oppgraderinger i senere år, blant annet ny drenering med isolasjon og grunnmursplast i 2022, montert luft-til-luft varmepumpe i 2016 og nytt sikringsskap med automatsikringer i 2015. For oppvarming er det installert en Ulefos Værk vedovn med teglsteinsomramming og metallplate i gangen, samt en luft-til-luft varmepumpe fra 2016 i stuen. Entré: Inngangsparti i første etasje med trappeadkomst opp til leiligheten i andre etasje. Trapperommet leder opp til en sentral gang som knytter rommene sammen og gir adkomst til stue, kjøkken, bad og soverom. Stue: Stuen har tregulv i heltre, panelte vegger og malte flater i himling. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord. Fra stuen er det åpen forbindelse mot kjøkkenet og utgang til balkongen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen tilknytning til stuen. Innredningen har profilerte heltrefronter, laminerte og finerte skrog, samt laminerte og heltre benkeplater. Det er over-, under- og høyskap, enkel kum med liten skyllekum og ett-greps blandebatteri. Kjøkkenet er utstyrt med integrert platetopp og komfyr, montert komfyrvakt og mekanisk avtrekk med utkast til friluft, samt opplegg og plass for frittstående kjøleskap og oppvaskmaskin. Bad/toalettrom: Badet har flislagte vegger og flislagt gulv med elektriske varmekabler, samt himling med malte plater. Rommet er utstyrt med innredning med profilerte fronter, heldekkende servant, ett-greps blandebatteri, speil og belysning. Videre finnes dusjvegger med vegghengt dusjbatteri, gulvmontert toalett og mekanisk avtrekk med utkast til friluft. Hovedsoverom: Hovedsoverommet har heltre tregulv og malte trepaneler på vegger og i himling. Rommet har god plass til dobbeltseng og nattbord, og er utstyrt med skyvedørsgarderobe. Soverom 2: Soverom med tapetserte og malte overflater samt laminat på gulv. Rommet gir plass til seng, oppbevaring og skrivebord. Soverom 3: Rommet egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor, med plass til seng og tilhørende møblering. Terrasse og balkong: Fra stuen er det utgang via malt balkongdør til overbygget balkong. Uteplassen gir god plass til sittegruppe og utemøblement. I forbindelse med gangen er det utgang til en liten balkong. Overflater: Gulv: Heltre, beleggsfliser og laminat. Rom under terreng har gulv med betong. Vegger: Malt panel, malte plater, malt tapet og tapet. Rom under terreng har vegger med murpuss og noen innvendige vegger av treverk. Himling: Malte plater og malt panel. Felles vaskerom: I kjelleren er det felles vaskerom med egen vaskemaskin. Leilighetens varmtvannsbereder er også plassert her. Lagring: Kjeller har to boder på 14 m². Loftetasje har uisolerte lagerarealer. I tillegg medfølger garasjeplass og to boder i frittstående garasje fra 1962 på 24 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (gnagere) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.09.2026. Bygning: Andel tomannsbolig oppført i 1948. Bygget har normal standard byggeåret tatt i betraktning. Bygget har et generelt etterslep hva gjelder vedlikehold og oppgraderinger. Opprinnelig byggegrunn av jord-/morenemasser. Grunnmur av uarmert og støpt sparesteinsmur. Kjellergulv av støpt betong. Rom under terreng har gulv med betong og vegger med murpuss. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig på grunn av tilliggende konstruksjoner. Noen innvendige vegger av treverk. Bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret. Utvendige fasader med bordkledning. Etasjeskillere av trekonstruksjoner i leiligheten. Tak: Taktekking av betongtakstein. Besiktiget fra bakkenivå. Siden taket (takkonstruksjon, taktekking og skorstein) kun er observert fra bakkenivå, så vil vurderingen av disse bygningsdelene være begrenset av dette. Saltak konstruksjon av plassbygde taksperrer. Undertak av trepanel. Takrenner, nedløp og beslag av metall. Pipe/Ildsted: Teglsteinspipe fra byggeåret. Vedovn/innsats av type Ulefos Værk med omramming og gnistsikring foran ildstedet av metallplate. Vinduer: Malte trevinduer med 3-lags thermopanglass fra 1983. Varevinduer fra byggeåret i kjelleren. Dører: Malte ytterdører med glassfelt som hindrer noe av innsynet. Malt ytterdør i tett utførelse til loftetasjen. Malt balkongdør med 2-lags isolerglass fra 1999. Innvendige dører i utførelse malt heltre og malt slette. Trapper/adkomst: Felles inngangsparti med konstruksjoner, spaltegulv, rekkverk og håndlist av treverk. Utvendig fellestrapp med konstruksjoner, trinn, rekkverk og håndlist av treverk. Tretrapper mellom etasjene. Balkonger: Balkong med konstruksjoner og spaltegulv av treverk, tettesjikt av papp, samt rekkverk og håndlist av treverk. Balkong med konstruksjoner, spaltegulv, rekkverk og håndlist av treverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger av kobber. Stoppekranen er plassert i kjelleren. Rørføringene har en varierende alder. Innvendige avløpsrør av plast/PVC, samt noe soil/støpejern. Rørføringene har en varierende alder. Smøremembran med dokumentert utførelse. Plastsluk. Varmtvannstank på 187 liter fra nyere/ukjent årgang. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon via ventiler. Mekanisk punktventilasjon. Mekanisk avtrekk med utkast til friluft på våtrom (det er ikke etablert tilluft fra tilliggende rom). Mekanisk avtrekk med utkast til friluft på kjøkken. Tekniske detaljer: Montert luft-til-luft varmepumpe fra 2016. Eldre fyrkjele som ikke er i bruk. Montert brannslukningsapparat. Montert røykvarsler. Garasje: Garasje oppført i 1962. Bygget har lav standard byggeåret tatt i betraktning. Bygget har et generelt etterslep hva gjelder vedlikehold og oppgraderinger. Merk: Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Tre-faset elektrisk anlegg. Sikringsskap med strømmåler, hovedsikring 3x40A, overspenningsvern og jordfeilautomater for 8 kurser. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist mose og overflateslitasje som er symptomer på svekkelse. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist takrenner og nedløp med punktvise lekkasjer, samt overflater med noe mosedannelse og slitasje. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Påregnelig med utskifting av takrenner og nedløp. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist skjolder, svertesopp og misfarging i takkonstruksjonen og i undertaket. Det er begrenset ventilering av takonstruksjone og mangelfull kondensisolering av rør og ventilasjonskanaler eller andre varmeavgivende installasjoner. Det anbefales å etterisolere rør, ventilasjonskanaler og andre aktuelle installasjoner for å redusere kondensdannelse og fuktbelastning. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist større forekomster av malingsavflassing og slitasje på utvendige fasader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det må påregnes vedlikehold som skraping og overflatebehandling av utvendige fasader, samt noen utskiftinger. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det må påregnes noe vedlikehold og at flere vinduer må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av flere vinduer. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter, med risiko for fuktinntrenging, trekk og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer rundt dør for å sikre tett og korrekt utførelse. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist svekkelser i tettesjikt og oppkanter. Det vil si at de delene som skal hindre vann i å trenge inn i konstruksjonen under, ikke fungerer fullt ut. Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å utbedre eller fornye tettesjikt og oppkanter for å sikre en tett og varig løsning. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det er registrert malingsavflassing, samt bruks- og værslitasje på overflater. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille dagens krav til sikkerhet. - Utvendige trapper | Det er påvist værslitte/oppsprukne overflater av treverk/trevirke. Anbefaler tiltak/vedlikehold for å opprettholde opprinnelig tenkt brukstid på bygningsdelene. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Laminatgulv med mindre enn 30 cm mellom tverrskjøtene er avvik fra leggeanvisningen. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. - Overflater - vegger og himlinger | Det er påvist støvkondens og heksesot/kjemisk sverting. Støvkondens og kjemisk sverting kan gi misfarging og indikere ubalanse i inneklima, ventilasjon eller materialpåvirkning. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt rengjøre og vurdere kilder til forurensning eller avdamping. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Det er påvist vesentlige sprekker mellom gulvlist og gulv. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Vesentlige sprekker kan indikere bevegelser eller setninger i konstruksjonen, med risiko for videre skadeutvikling. Nivåforskjellen mellom gangen og badet er en «normal» nivåforskjell med bakgrunn i badets oppbygging. Det anses ikke nødvendig med tiltak. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det er påvist sot- og rennemerker nedenfor sotluken. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt for pipen og ildstedet. Det er påvist ildfaste steiner i brennkammeret med sprekker. Tettingen rundt pipen må undersøkes og eventuelle tiltak/utbedringer må utføres. Det er påregnelig med rehabilitering og/eller utskiftninger på sikt. Ildfaste steiner med sprekker må byttes ut. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det er påvist noe kjellerlukt i rom under terreng. Kjellerlukt er tegn/indikasjoner på et noe fuktig klima, sammenholdt med at organiske materialer i rom under terreng er fuktpåvirket. Anbefaler fjerning av organiske materialer og erstatte disse med ikke organiske materialer. - Innvendige trapper | Det er påvist overflater med en del bruksslitasje. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp til loftetasjen. Det er påregnelig med vedlikehold av trappene. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Lokal utbedring må påregnes. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr på loft (gnagere/mus) med skadepotensiale på konstruksjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - Andre innvendige forhold | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. - Bad/toalettrom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad/toalettrom - Overflater, vegger og himling | Det er vindu og dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. På dette våtrommet brukes det dusjdører som sikrer mot vann og fuktighet på overflater og på døren som ikke er fuktbeskyttet. Døren er ikke fuktsikre materialer og kan få fuktskader. Hvis de blir utsatt for fukt og/eller vann så må de mest sannsynlig byttes. Det er påvist flere hull i veggflisene etter tidligere innfestede gjenstander. Disse er tettet med silikon e.l. og befinner seg også i våtsonene. Man har ikke kontroll på tettingen av hull i membranen/tettesjiktet bare ved å fylle silikon i hullene. Det hefter risiko ved samtlige av disse tidligere hullene. - Bad/toalettrom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger som ikke er mykfuger. Et bad med manglende/redusert fall til sluk kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Det anbefales å fjerne fliser med bom og kontrollere underlaget for feil eller mangler. Flisene bør legges på nytt med korrekt metode og materialer i henhold til gjeldende våtromsnorm. Eventuelle underliggende skader må utbedres før ny montering. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. - Bad/toalettrom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det er ingen synlig membran eller slukmansjett i sluket. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg og gulv er mest sannsynlig eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). - Bad/toalettrom - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist noen skader på innredningen. Mindre skader eller svelling på innredning har begrenset betydning, men kan indikere begynnende fuktpåvirkning og kan utvikle seg over tid. Påregnelig med justering og festing av dørene til innredningen. - Bad/toalettrom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist noe overflateslitasje utover hva som er normalt alderen tatt i betraktning. Det må gjøres lokale tiltak/utbedringer, alternativt utskifting av innredningen eller bygningskomponenter med skader/slitaje. - Kjøkken - Avtrekk | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv) | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på anlegget. - Varmesentral - eldre fyrkjele | Fyrkjelen er frakoblet og ikke i bruk. Det er heller ikke tillat å benytte olje som fyringskilde i dag. Anbefaler at fyrkjelen saneres. - Fuktsikring og drenering | Det er påvist at deler av grunnmursplast ikke har montert topplister. Det er påvist at grunnmursplasten er montert «bak-frem». Topplister må monteres. Feilmontert grunnmursplast kan medføre at tiltenkt levetid blir kortere enn opprinnelig tenkt. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har noen sprekkdannelser. Det er påvist overflateskader, samt salt- og mineralutslag, på grunnmuren. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Det må gjøres tiltak/vedlikehold, herunder pussing av grunnmuren. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av rustfrie rør er eldre enn 67 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av betongrør før 1990 er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre betongledninger har økt risiko for slitasje, sprekkdannelser, lekkasjer og innlekking, noe som kan gi redusert funksjon og kapasitet. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen - Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp til loftetasjen. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. - Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Det er påvist mindre skader på enkelte av de elektriske punktene. - Det er synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Avvik i branncelleinndeling kan føre til at brann og røyk sprer seg raskere mellom rom eller etasjer. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. - Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging da brannslukningsapparatet er for lite. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Varmepumpe, elektrisitet og vedfyring. Luft-til-luft varmepumpe fra 2016, vedovn/innsats av type Ulefos Værk og elektriske varmekabler på bad/toalettrom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er registrert en eldre fyrkjele i boligen som er frakoblet og ikke i bruk. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 15.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Sameiet er ikke formalisert med særskilte vedtekter, styre, budsjett, regnskap eller årsberetning. Det foreligger ingen skriftlig avtale vedrørende bruken av fellesarealet og fakturaer betales fortløpende. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 5 212,- - Eiendomsskatt: kr 8 774,- - Feiing: kr 587,- - Renovasjon: kr 3 931,- - Vann: kr 4 183,- Totalt: kr 22 687,-

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Ny drenering og grunnmursplast 2016: - Montert luft-til-luft-varmepumpe 2015: - Nytt sikringsskap med overspenningsvern og jordfeilautomater. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. 2012: Yttervegger er tilleggsisolert med innblåst mineralull og kledd utvendig. Ukjent årstall: - Bad/toalettrom med fliser, elektriske varmekabler og smøremembran

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger. Ingen kan direkte eller indirekte erverve mer en to boligseksjoner i et boligsameie jf. eierseksjonsloven § 23. Dersom et erverv har funnet sted i strid med eierseksjonslovens regler kan Kartverket nekte overskjøting. Dersom overskjøting blir nektet, er kjøper likevel forpliktet til å gjennomføre handelen med selger, og oppgjør til selger vil finne sted tross manglende overskjøting.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.