Aasmund Vinjes gate 23

Eiendommen ligger i et veletablert boligområde på Bondesvea i Hamar, bestående av eneboliger. Boligen har en fin plassering i nabolaget med hage og terrasse orientert mot sør. Like ved tomten ligger et åpent friområde med lekeplass, som gir grønne omgivelser og enkel tilgang til utelek. Greveløkka skole og Ajer ungdomsskole ligger begge en kort gåtur unna, med tilhørende ballbaner og aktivitetshall. Hamar katedralskole ligger likeledes innen gangavstand, og i nærområdet finnes både Bambini Montessoribarnehage og Ajer barnehage. Dagligvarehandelen kan gjøres på Kiwi Storhamar eller ved Maxi Hamar Storsenter, som begge nås etter en kort sykkel- eller biltur. Kjøpesenteret rommer et variert utvalg av forretninger, apotek og servicetilbud. Ankerskogen svømmehall og idrettspark ligger en kort sykkeltur fra boligen. Anlegget rommer blant annet 50-meters innendørsbasseng, badeland og treningssenter, og i tilknytning til Furuberget er det opparbeidede turstier og preparerte skiløyper om vinteren. Nede ved vannet strekker Strandpromenaden seg langs Mjøsa og knytter sammen rekreasjonsområdet på Koigen, med sandstrender og stupeanlegg, og de historiske friluftsområdene ved Domkirkeodden. Hamar sentrum med gågater, serveringssteder og Hamar kulturhus er en kort sykkeltur eller biltur unna. Bussholdeplassen ved Greveløkka ligger en kort gåtur fra boligen, og fra Hamar stasjon går det hyppige togavganger mot Oslo lufthavn, Oslo og resten av Østlandet.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Gjeldende plan er REGULERINGSPLAN FOR BONDESVEA OG ØVRE STORHAMAR (plan-ID 200), med ikrafttredelse 15.01.1965. Et delareal på 742 m² er regulert til boliger. Eiendommen omfattes av KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018 - 2030 (deler av planområdet erstattes av ny sentrumsplan), plan-ID 20170001, med ikrafttredelse 30.05.2018. I kommuneplanen er 742 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende. Kommuneplanens generelle bestemmelser og retningslinjer samt hensynssoner supplerer eldre reguleringsplaner på temaer hvor reguleringsplanen er taus. Ved motstrid gjelder kommuneplanen foran eldre planer som ikke er listet i vedlegg 4, men der reguleringsplanen har satt en høyere utnyttingsgrad enn den generelle bestemmelsen i kommuneplanen, vil grensen i reguleringsplanen likevel gjelde. Hamar kommune har i tillegg igangsatt planarbeid for Kommuneplanens arealdel 2028-2049 (plan-ID 2025008). Eiendommen berøres av følgende hensynssone: - Hensynssone H410_: Krav vedrørende infrastruktur (delareal 742 m²) Hensynssonen omfatter konsesjonsområdet for fjernvarme. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg skal bebyggelsen tilknyttes anlegget når det oppføres ny bygning med oppvarmet bruksareal over 500 m² eller ved hovedombygging der oppvarmet bruksareal er over 500 m². Der det innenfor planområde for feltutbygging oppføres bygninger med samlet oppvarmet bruksareal over 500 m², vil hver av disse bygningene være tilknytningspliktige. Dispensasjon kan gis der behovet for alternativ energiforsyning dokumenteres dekket ved en miljømessig bedre energiløsning enn fjernvarme. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På aktsomhetskart for kvikkleireskred fra NVE er området der eiendommen ligger markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i garasje tilknyttet boligen, samt på asfaltert innkjøring på egen tomt.

Tomteareal er 742 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 742,4 m². Tomten er pent opparbeidet og fremstår som en fin hage med plen, variert beplantning og asfaltert innkjøring. Tomtearealet er relativt flatt, og uteområdene har en solrik beliggenhet med terrasse orientert mot sør. Eiendomsgrensene er ifølge kommunens kartgrunnlag registrert som mindre nøyaktige, og arealet er beregnet ut fra disse. Det tas derfor forbehold om at arealet kan avvike noe ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, vindfang, toalettrom, kjøkken og stue. 2. etasje: Tre soverom, bad og toalettrom. Kjeller: Vaskekjeller, badstue, fyrrom, to innredede rom (ikke godkjent for varig opphold) og to boder. Eiendommen har terrasse på 22 m² ved stue og balkong på 6 m² i 2. etasje, samt integrert garasje og bod med samlet eksternt bruksareal (BRA-e) på 18 m². I tillegg er det oppført en frittstående bod med eksternt bruksareal (BRA-e) på 7 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig over tre plan oppført i 1968, beliggende på romslig tomt med fin og solrik hage og sørvendt terrasse. Boligen har normal standard fra byggeåret og har et generelt behov for oppgraderinger og tidsmessig modernisering. I 1984 ble et nytt inngangspartiet bygget om fra tidligere carport, og boligen fikk installert luft-til-luft varmepumpe i 2019. Boligen er nymalt med to strøk. Entré og gang: Entréen har adkomst fra inngangspartiet som ble tilbygget i 1984. Rommet har gulvvarme som styres via bryter i tilstøtende garasje. Videre innover leder gangen til boligens øvrige rom i etasjen samt trappeadkomst til kjeller og 2. etasje. Boligen har også den opprinnelige entréen som ligger på baksiden av boligen. Begge inngangene leder inn til en felles gang. Stue: Stuen er lys og romslig med god plass til ulike sittegrupper. Store vindusflater samt utgang til en sørvendt terrasse med trapp videre ned til hagen. Stuen har parkett på gulv, panelplater i himling og tapetserte samt panelplater på vegger. Rommet er utstyrt med peis med innsats og mursteinspipe for oppvarming. Kjøkken: Separat kjøkkenet i tilknytning til både gang og stue. Kjøkkenet har en eldre innredning med glatte fronter og benkeplate i laminat. Innredningen er utstyrt med oppvaskkum av stål, komfyrvakt og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er plass til et spisebord ved vinduet. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet i 1. etasje er innredet med klosett, håndvask og sluk, og har naturlig ventilering. Rommet har tidligere vært benyttet som bad. Tre soverom: I 2. etasje ligger tre soverom fordelt rundt gangen. Rommene har skråhimling og plass til seng og garderobeløsninger, hvorav ett av rommene har utgang til balkong. Bad 2. etasje: Badet i 2. etasje er bygget etter forskrifter fra før 1997 og er utstyrt med dusjkabinett samt baderomsinnredning med servant. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom 2. etasje: Toalettrommet i 2. etasje er utstyrt med klosett og innebygd sisterne. Rommet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren inneholder gang, vaskekjeller, plassbygd badstue, fyrrom og boder. Vaskekjelleren er utstyrt med sluk og opplegg for vaskemaskin. Strømtilførselen til badstueovnen er fjernet, og det tidligere fyringsanlegget i fyrrommet er frakoblet. Ingen rom i kjelleren er godkjent for varig opphold på grunn av manglende rømningsveier. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og belegg. Deler av kjellergulv er kledd, og deler har synlig støpte/murte gulv. Vegger: Tapet og panelplater. Deler av kjellervegger er kledd, og deler har synlig støpte/murte vegger. Himling: Panelplater. Lagring: Lagringsplass i to boder i kjeller samt bod og integrert garasje i 1. etasje på 18 m². I tillegg er det en frittstående, uisolert bod på tomten oppført i 2020 på 7 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 09.11.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1968. Normal standard fra byggeåret. 1984: Ombygging - Omgjøring til inngangsparti fra tidligere carport. Ytterveggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse med liggende og stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Deler av kjellergulv og vegger er kledd, og deler med synlig støpte/ murte gulv og vegger. Det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv for inngangsparti. Støpte kjelleryttervegger. Inngangsparti med lettklinkerblokker. Byggegrunnens beskaffenhet og oppbygning er ikke kjent. Det foreligger ikke opplysninger om grunnforhold, grunnundersøkelser eller hvordan grunnen er opparbeidet under bygningen. Tak: Taket er tekket med asfaltpapp og betongtakstein. Undertaktekking er takpapp. Taket er et saltak, bordkledd undertak med kombinert kaldt loft og skråhimling. Pipe med fotbeslag og topp plate, lakkerte metall takrenner og nedløp, vindskiebord i tre og luftehatt i metall. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe, peis med innsats og sotluke/feieluke. Vinduer: Vinduer fra byggeåret. Kjellervinduer med 1 lags glass. Dører: Ytterdører og balkongdører i treverk. Innvendige dører er finerdører. Trapper/adkomst: Strekkmetalltrapp ved inngangsparti på baksiden av huset. Det er malt tretrapp. Balkong/terrasse: Balkong i 2.etasje. Terrasse ved stue. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er i kobber. Plast vannledning i inntak, vannmåler og stoppekran i kjeller. Innvendige avløpsrør er av PP plastrør (innvendig, svarte eller hvite rør) og støpejernsrør før 1990. Det er en ca. 200 liters varmtvannstank. Vaskekjeller med sluk og opplegg for vaskemaskin. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Naturlig ventilering av toalettrom. Tekniske detaljer: Det er luft-til-luft varmepumpe 2019. Oljefyring og radiatorer er ikke i bruk. Varme i gulv i inngangsparti går via bryter i garasje. Det er badstue i kjeller; strømtilførsel til badstueovn er fjernet. Det er fyrrom i kjeller; fyringsanlegg er frakoblet og ikke i bruk. Det er foretatt en forenklet visuell kontroll av branntekniske forhold i boligen. Bod: Enkel uisolert bod, byggeår 2020 ifølge opplysninger fra eier. Kun enkelt vedlikeholdt. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. Elektrisk anlegg: Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det utført arbeider elektriske anlegget er montert etter 1. januar 1999. El-skap med automatsikringer. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Fuktmerker og tydelige tegn til kondensering ved møne og i overgang mot skråhimlinger. Ingen utslag ved fuktmålinger men varmetap og kondensproblematikk oppstår ofte når det blir kaldere vær. Dette gir også en indikasjon på at undertaket er for tett i forhold til det varmetapet som skjer. Det bør etableres bedre ventilering av takkonstruksjonen for å redusere risikoen for kondens og fuktskader. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå råte, mugg og skader på konstruksjonen over tid, spesielt ved kaldt vær. Sirkulasjonsvifte bør også vurderes. Eier opplyser at tak over garasje må måkes grunnet dårlig fall enkelte steder. - Bad 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Toalettrom 2. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon i toalettrom. Utilfredsstillende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det anbefales å etablere ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist at taktekkingen er tæret og noe skadet. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Taktekkingen bør utbedres eller skiftes over garasje og inngangsparti for å hindre vanninntrenging og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og redusert levetid på takkonstruksjonen. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Vanntett sjikt på taket bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold, og det må påregnes behov for utskifting innen overskuelig fremtid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Veggkonstruksjon | Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Ytterveggene er av eldre konstruksjon, hvor oppbygningen i hovedsak er skjult og derfor ikke nærmere kontrollert utover det som er synlig. Eldre ytterveggskonstruksjoner er normalt utført etter datidens byggeskikk og krav, og kan ha andre løsninger og egenskaper enn det som forventes av tilsvarende konstruksjoner oppført etter dagens krav. Det må derfor påregnes at konstruksjonen ikke nødvendigvis tilfredsstiller dagens krav og anbefalinger med hensyn til blant annet isolasjonsevne, lufttetthet, fuktsikring og ventilering. Forholdet vurderes som aldersrelatert. Det er ikke foretatt inngrep i konstruksjonen for å avklare oppbygning, isolering eller utførelse. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Eldre vinduer med bruksslitasje, de vil ha slitasje på pakninger- tettelister, skinner og låsemekanisme. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Det bør påregnes vedlikehold og eventuelt utskifting av pakninger, tetningslister, skinner og låsemekanismer for å sikre god funksjon og redusere varmetap. Dersom vedlikehold ikke utføres, øker risikoen for trekk, varmetap og redusert komfort. - Ytterdører | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Eldre dører med bruksslitasje, de vil ha slitasje på pakninger- tettelister, hengsler og lukke- låsemekanisme. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av pakninger, tetningslister, hengsler og låsemekanismer for å sikre god funksjon og tetthet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå varmetap, trekk og økt risiko for fuktinntrengning. - Balkong og terrasse | Noe værslitte overflater. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Overflatene bør vedlikeholdes eller behandles for å hindre videre forringelse. Manglende vedlikehold kan føre til økt slitasje, redusert levetid og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Andre utvendige forhold | Bygningen fremstår med alders- og bruksslitasje, samt enkelte vedlikeholdsbehov. Det er registrert misfarging og fuktmerker på innvendige trekonstruksjoner, særlig ved overgang mellom yttervegger og takkonstruksjon. Dette kan indikere tidligere eller pågående fuktbelastning. Taktekningen har synlig alderspreg, med begroing og ansamlinger av smuss langs kanter og overganger. Takets lave fall stiller særlige krav til tetthet og tilfredsstillende avrenning. I tilhørende bod og overbygde arealer er det registrert værslitte treoverflater, misfarging og stedvis åpninger mellom kledningsbord. Det er vegetasjon tett inntil bygningen, noe som kan bidra til økt fuktbelastning på trekonstruksjonene. Enkelte konstruksjonsdeler har direkte eller begrenset avstand til terreng, med tilhørende risiko for fuktopptak og råteutvikling. Bygningen er av eldre og enkel utførelse, og det må påregnes vedlikehold og utbedringer. Det anbefales nærmere kontroll av taktekking og fuktutsatte konstruksjoner, samt fjerning av vegetasjon inntil bygningen. Garasjen var delvis fylt med lagrede gjenstander på befaringstidspunktet, noe som begrenset muligheten for fullstendig kontroll av gulv, vegger og øvrige konstruksjoner. Skjulte feil og skader kan derfor ikke utelukkes. Elektrisk portåpner og øvrige tekniske installasjoner er ikke funksjonstestet eller vurdert. - Overflater - gulv | Steder med slitte overflater. Slitte overflater bør utbedres eller skiftes for å opprettholde gulvets funksjon og estetiske uttrykk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan videre slitasje føre til redusert levetid og økt risiko for skader på underliggende konstruksjon. - Overflater - vegger og himlinger | Steder med slitte overflater. Overflatene bør utbedres eller fornyes for å opprettholde et tilfredsstillende estetisk nivå og for å unngå ytterligere slitasje som kan føre til behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt høydeforskjell på 20 mm i stue 1.etasje og 30 mm i inngangsparti. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Tidligere vannlekkasje i toalettrom i 2 etasje er utbedret, men det kan finnes spor og fuktmerker etter dette i etasjeskiller. - Pipe og ildsted | Eldre piper vil ofte ha forvitringskader. Det bør påregnes rehabilitering av pipen, inkludert nytt røykrør, sotluke og overganger, på grunn av alder og risiko for forvitringsskader. Konsekvensen av manglende utbedring kan være redusert brannsikkerhet, lekkasje av røykgasser og økt fare for skader på bygningen. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å avdekke årsak til fukt og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge med på utviklingen. Noe fukt vil det alltid være i eldre mur- og betongkonstruksjoner som ligger ned i terreng. Kjellervegger og gulv må ikke kles igjen, da dette vil hindre den normale og tiltenkte fuktgjennomgangen gjennom vegger og gulv. Det er viktig med god gjennomlufting og at kjelleren holdes varm. Vann fra takrennenedløp og annet overflatevann må ledes godt bort fra bygget for å redusere risikoen for fuktskader. Nyetablering av drenering og fuktsikring på denne typen bygg er svært utfordrende. Eldre bygg har ikke fuktsikring under kjellergulvet, og det vil derfor være noe fuktopptrekk fra grunnen. Fuktsikringen under gulvet er ikke mulig å utbedre eller nyetablere. Konsekvensen av manglende utvendig fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning og skader på kjellerkonstruksjonen, samt dårligere inneklima. - Innvendige dører | Del slitte dører. Overflatebehandling eller utskifting av slitte dører bør vurderes for å opprettholde funksjon og estetikk. Manglende tiltak kan føre til ytterligere slitasje og redusert brukervennlighet. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter mus på loft, men av ukjent omfang. Spor etter skadedyr kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Det foreligger årlig avtale med skadedyrfirma for forebygging av skadedyr i boligen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Eldre kjøkkeninnredning med bruksslitasje. Kjøkkeninnredningen bør vurderes oppgradert eller fornyes ved behov, da eldre innredning med bruksslitasje kan medføre redusert funksjonalitet og estetikk, samt økt risiko for fremtidige skader eller behov for reparasjoner. - Toalettrom 1. etasje - Overflater og konstruksjon | Toalett er ikke festet tilstrekkelig. Toalettet bør festes forsvarlig for å unngå bevegelse og risiko for lekkasje eller skade på tilkoblinger. Manglende feste kan føre til vannskader og redusert brukssikkerhet. - Toalettrom 1. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Toalettrom 2. etasje - Overflater og konstruksjon | Det foreligger ingen dokumentasjon på innbygging av sisterne, konstruksjonsoppbygging og lekkasjesikring er ikke kjent ut over at det er lekkasjespalte under toalett. Det bør fremskaffes dokumentasjon på innbygging av sisterne, konstruksjonsoppbygging og utført lekkasjesikring. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig og tilstrekkelig, noe som øker risikoen for skjulte feil, lekkasjer og fremtidige skader på omkringliggende konstruksjon. - Badstue - Overflater og konstruksjon | Ukjent type dampsperre er registrert inne i konstruksjonen og det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge om oppbyggingen er tilstrekkelig. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avklare om dampsperren og oppbyggingen av konstruksjonen er tilstrekkelig. Konsekvensen av ukjent eller utilstrekkelig dampsperre er økt risiko for fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. - Innvendige vannledninger | Innvendige vannledninger har usikker fremtidig funksjon på grunn av alder. Skjulte deler av rørsystemet er ikke tilgjengelige for full visuell kontroll. Det anbefales å være oppmerksom på eventuelle tegn til lekkasje, korrosjon eller redusert funksjon, og utskifting må påregnes ved behov. Innvendige vannledninger bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle lekkasjer eller tegn til korrosjon, da alder og utilgjengelige rørstrekk gir økt risiko for plutselige skader og vannlekkasjer. Utskifting bør vurderes ved tegn til redusert funksjon, for å unngå vannskader og driftsavbrudd. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Ventilasjon | Boligen har i hovedsak naturlig ventilasjon, som er en vanlig ventilasjonsløsning for boliger fra denne byggeperioden. Løsningen er basert på lufttilførsel gjennom ventiler og naturlige utettheter i bygningskonstruksjonen, samt naturlig avtrekk. Eldre ventilasjonsløsninger har generelt ikke samme kapasitet eller kontrollerte luftutskifting som moderne ventilasjonsanlegg. Det er registrert tegn til innvendig kondensering på vinduer samt noe fuktige forhold i kjeller. Forholdene kan indikere at eksisterende ventilasjon og luftutskifting ikke er tilstrekkelig under alle bruks- og klimaforhold. Det bør vurderes å forbedre ventilasjonen, for eksempel ved å ettermontere mekanisk avtrekk eller øke antall ventiler, for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for kondens, fuktproblemer og dårlig innemiljø. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt risiko for mugg - og fuktskader, samt redusert bokomfort. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det bør utføres service på anlegget. - Varmtvannsbereder | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Andre VVS-installasjoner | Rommet er ikke bygget som et komplett våtrom, ikke vanntette overflater. Det bør etableres vanntette overflater eller andre tiltak for å redusere risikoen for fuktskader, da rommet ikke er bygget som et komplett våtrom. Manglende vanntetting medfører økt fare for vanninntrenging og skader på omkringliggende konstruksjoner. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring og drenering har nådd en alder som gjør at den har usikker fremtidig funksjon. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør vurderes tiltak for å forbedre drenering og fuktsikring rundt grunnmuren, da dagens løsning har påviste svakheter og mangler. Konsekvensen av utilstrekkelig drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning, som kan føre til skader på konstruksjonen, dårlig inneklima og redusert bruksmulighet for kjellerrom. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen, noe som medfører at vann kan ledes inn mot muren. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det bør etableres fall bort fra bygningen eller andre tiltak som sikrer tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Anlegget er av eldre dato og har usikker fremtidig funksjon. Det foreligger begrenset grunnlag for å vurdere gjenværende brukstid, og fremtidig funksjon er derfor usikker. Det kan ikke utelukkes behov for reparasjoner eller utskifting av deler av anlegget. Anlegget bør kontrolleres av fagperson for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utbedringer eller utskifting. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for plutselige lekkasjer eller funksjonssvikt, noe som kan medføre vannskader og kostbare reparasjoner. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det bør fremskaffes samsvarserklæring for hele eller deler av det elektriske anlegget. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om anleggets utførelse og kvalitet, og øker risikoen for skjulte feil, mangler eller fremtidige skader. - Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. - Deler med eldre anlegg bør ha kontroll. Det anbefales at det gjennomføres en kontroll av det eldre elektriske anlegget for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Manglende kontroll kan medføre økt risiko for brann eller elektriske feil, noe som kan føre til personskade eller materielle skader. - Det er mangler ved boligens rømningsvei(er). Mangler ved boligens rømningsvei(er) begrensede rømningsmuligheter og kan få alvorlige konsekvenser ved brann eller annen nødsituasjon i kjeller. Dette øker risiko for liv og helse. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe fra 2019. Peis med innsats. Gulvvarme i inngangsparti, styrt via bryter i garasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er fyrrom i kjeller med frakoblet fyringsanlegg, og oljefyring og radiatorer er ikke i bruk. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det foreligger ingen historikk over strømforbruket ettersom selger ikke har bebodd eiendommen.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 4 536 - Eiendomsskatt: kr 9 530 - Feiing: kr 587 - Renovasjon: kr 5 811 - Vann: kr 3 700 Totalt: kr 24 164

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2020: - Oppføring av enkel, uisolert bod 2019: - Installasjon av luft-til-luft-varmepumpe Boligen er også nymalt med to strøk. Ukjent årstall: - Arbeider på elektrisk anlegg med sikringsskap med automatsikringer (montert etter 1999)

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Det bemerkes at ingen rom i kjelleren kvalifiserer til rom for varig opphold på grunn av rømningsveier.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.