Øversjødalsveien 362

Eiendommen har en fredelig og naturskjønn beliggenhet i lia ovenfor Øversjødalen i Tolga kommune, om lag 755 meter over havet. Hytta ligger lunt plassert på flatt parti i det skrånende terrenget, omgitt av frodig fjellbjørkeskog og lyngmark, med utsyn over dalbunnen, de spredte gårdstunene og de markante fjellformasjonene i horisonten. Omgivelsene preges av stillhet og vidstrakte naturområder, hvor du kan koble av fra hverdagen og starte fotturen rett utenfor hytteveggen. Nærområdet byr på muligheter for aktivt friluftsliv, jakt og fiske gjennom alle årstider. Fra Øversjødalen har du enkel adkomst til fots inn i fjellet, og toppturruten opp mot Sålekinna på 1 595 meter over havet byr på spektakulær utsikt over Nord-Østerdalen og inn mot Femundsmarka. Elva Hola i Holøydalen er en perle for fluefiske etter harr og ørret, mens rekken av innsjøer i Hodalen ligger en kort kjøretur unna og innbyr til fine padleturer med kano og kajakk. Vinterstid finner du flotte forhold for fjellski i det åpne landskapet, og for alpinister ligger Røros Alpinsenter Hummelfjell omtrent tre kvarters biltur unna. Dagligvarehandelen og praktiske gjøremål ordnes enkelt med bil. Du kan handle lokalt hos Sømådalen Landhandel eller ta turen til kommunesenteret i Tolga, som begge nås på en drøy tjue minutters kjøretur. I Tolga finner du dagligvarebutikk med post i butikk, kafé, hurtiglader for elbil og jernbanestasjon med togforbindelser på Rørosbanen. For et enda rikere utvalg av handel, kulturtilbud og serveringssteder ligger historiske Røros om lag femti minutters kjøring unna, hvor du også finner Røros lufthavn.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, KP09 med ikrafttredelsesdato 27.11.2008. Planer under arbeid: Kommuneplanens arealdel, planstatus: planforslag. Nasjonal arealplanid: 3426_202402 Eiendommen ligger i et LNFR område (Landbruks-, natur, og friluftsområde samt reindrift), jfr. plan- og bygningslovens § 11-7,a) areal for nødvendig tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet og b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR område kan det være bygge- og deleforbud, i tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller godkjent oppføring av nye bygninger i strid med hovedregelen. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR område kan ikke skje uten etter dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Det er inngått en avtale om veirett til hytta. I den forbindelse er det også inngått avtale om parkering av to biler på anvist sted nede på gården.

Tomteareal er 484 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 484,3 m². Tomten er en naturtomt beliggende i skrånende terreng, med fall inn mot baksiden av hytta og for øvrig delvis flate partier. Grunnen er preget av naturlig vegetasjon med trær, lyng og gressmark. På tomten står det også oppført en frittstående utedo. Eiendommen har tinglyst veirett over naboeiendommene frem til parsellen, samt tinglyst rett til å hente vann på sommerstid fra gården Hovlands (gnr. 72 bnr. 6) eksisterende vanntilførsel i kum like sør for hytta. Tomten ble opprettet ved oppmålingsforretning i 2013, og alle fem grensepunkter er nøyaktig oppmålt og merket med offentlig godkjente grensemerker i jord.

Hytta inneholder følgende rom: 1. etasje: Allrom, kott og tre soverom De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. I tillegg er det oppført en sportsbod og en utedo på eiendommen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Fritidsbolig over ett plan, oppført i 1982 og tilbygd i 1999, med usjenert beliggenhet i naturskjønne omgivelser. Hytta har en enkel standard uten innlagt vann, avløp eller fast strømnett, og har et generelt behov for oppgradering og bygningsmessige utbedringer. Planløsningen rommer allrom med stue og kjøkkensone, tre soverom og et innvendig kott, samt adkomst til en overbygd veranda. Stue: Stuen utgjør hoveddelen av allrommet og har plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet har åpen himling med synlige skråflater samt panelte overflater. En vedovn med kokemulighet tilknyttet elementpipe sørger for oppvarmingen. Det er lagt opp åpne ledninger for belysning og stikkontakter tilknyttet utvendig inntak for aggregat. Gulvet i rommet har merkbare skjevheter. Kjøkken: Kjøkkensonen ligger i åpen forbindelse med stuen og er innredet med en enkel, plassbygd innredning med over- og underskap i tre. Benkeplaten er trukket med voksduk og gir arbeidsplass for enkel tilberedning. Det er ikke innlagt vann eller avløp, og rommet ventileres via vindu og dør. Tre soverom: Hytta har tre soverom med panelte vegger og tregulv, alle med adkomst via fyllingsdører i tre. Rommene gir plass til senger og enkelt oppbevaringsmøblement. To av soverommene tilfredsstiller ikke dagens forskriftskrav til romvolum for varig opphold eller lysinnslipp, og ett av rommene har partier med lav takhøyde under skråhimlingen. Veranda: Overbygd veranda ved inngangspartiet med rekkverk i behandlet tre og plass til utemøbler. Verandaen har skjevheter og råteskader i bjelkelaget, og har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Tregulv. Vegger: Trepanel. Himling: Lukkede skråhimlinger og flate himlinger. Lagring: Hytta har et innvendig kott i 1. etasje samt en utvendig sportsbod på 6 m². På tomten står det også en frittstående utedo på 2 m² oppført i lafteplank på pilarer. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på følgende: Montering av pipehatt/tetting av hull ved pipeløp. Tilbygg av soverom (1999) og ny utedo (2026). Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Selger har opplyst at det har vært noe muselort på kaldtloft og vedbod, men ikke inne i hytta. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert.

Hytta selges med de hvitevarer/møbler som ved visning. Ingen ytterligere rydding/rengjøring. Eventuelt etter avtale.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.06.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i én etasje over pilarer og natursteinsmur. Bygget er oppført delvis over ringmur og pilarer av lettklinkerblokker, i hovedsak åpen fundamentering. Ifølge NGUs løsmassekart er det breelvavsetning i området; byggegrunn er utover dette ikke kjent. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk fra byggeår i opprinnelig del og ca. 2000 i tilbygget, og fasadene er kledd utvendig med stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Tak: Takkonstruksjonen har saltaksform og er oppført av en trekonstruksjon i ukjent utførelse. Innvendig er det lukkede skråhimlinger og flate himlinger. Det er ingen adkomst til loftsrom over flate himlinger. Taket er tekket med granulerte stålplater med steinprofil, og undertaket er av papp. Det er uvisst om hele taket fikk ny papptekking ved oppføring av tilbygget i ca. 2000. Det er etablert renner av tre med innlegg av metall på opprinnelig del, mens tilbygget ikke har takrenner. Pipa er beslått over tak. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe med sotluke plassert mot inngangsdør. Det er montert en vedovn med kokemulighet. Vinduer: Malte/ubehandlede vinduer med koblet glass og 2-lags isolerglass. Vinduene i tilbygget er datert 1999 og montert i forbindelse med oppføring av tilbygget i ca. 2005. Dører: Malt/lakkert hovedytterdør samt malt boddør. Innvendig er det fyllingsdører i tre. Balkong/terrasse: Det er etablert en veranda oppført i trevirke av uviss kvalitet. Rekkverket er av behandlet tre og måles til 81 cm. VVS-installasjoner: Det er ikke innlagt vann eller avløp. Ventilasjon: Rom for varig opphold har naturlig ventilering med ventiler i vegger og åpning av vinduer. Kjøkkenet har ingen ventilering utover åpning av vinduer og dør. Tekniske detaljer: Det er etablert røykvarsling og 6 kg brannslukkingsapparat. Utedo: Utedo oppført i én etasje over åpen fundamentering på pilarer. Veggkonstruksjon/fasade er utført i lafteplank. Taket har saltaksform og er tekket med pappshingel. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Elektrisk anlegg: Det er lagt opp åpne ledninger tilknyttet elektriske punkter innvendig. Det er ikke innlagt strøm. Utvendig er det strømuttak for bruk med aggregat. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Drenering | Det er ikke etablert noen drenering. Utover dette er boligen delvis etablert med åpne løsninger uten tiltenkt kjeller/krypkjeller. Se punkter om grunnmur, etasjeskiller og andre bygningsdeler som er nært tilliggende grunnen for videre vurdering. Det er fall på terrenget inn mot baksiden av boligen, og delvis flatt terreng utover dette. På grunn av fall mot bygget og flatt terreng vil overflatevann ikke ledes tilfredsstillende bort. Det er ingen grunnmursplast på grunnmuren, og mest sannsynlig er det ingen drenering i grunnen. Dette kan være fordi undersiden er tiltenkt å stå åpen uten krypkjeller. Undersiden er delvis ikke tilgjengelig på grunn av at gulvkonstruksjonen stedvis står ganske tett mot grunnen. Terrengforholdene bør holdes under observasjon, spesielt i perioder med mye nedbør og snøsmelting. Dersom det registreres at overflatevann ledes mot grunnmur, bør tiltak for å etablere tilstrekkelig fall bort fra bygningen vurderes. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. En bør i tillegg reise bygget fra bakken for å tilrettelegge for gjennomtrekk på undersiden. Manglende fall bort fra bygningen kan føre til at vann samler seg inntil og på undersiden. Dette øker fuktbelastningen på konstruksjonen og kan over tid medføre fuktinntrengning og skadeutvikling. Sjablongmessig estimat må ikke forveksles med pristilbud fra en entreprenør. Det anbefales å innhente tilbud for et bedre bilde på hva tiltaket kan koste. - Grunnmur og fundament | Bygget har såpass store skjevheter at strakstiltak er nødvendig. Grunnen vurderes utsatt for bevegelser. Målinger på innvendig gulv i allrommet viser totale høydeforskjeller på opp mot 100 mm, samt lokale avvik opp mot 40 mm over ca. 2 meters lengde. Det er sprekker i mørtel lagt mellom enkelte steiner i grunnmuren. Bevegelser i grunnen kan være årsaken. Det er behov for omfattende tiltak på grunnmur og byggegrunn. Det kan f.eks. være nødvendig å isolere grunnen for å hindre nye bevegelser. Sprekker/skader må utbedres. Skjevhetene i bygget er såpass store at det er økt risiko for svikt/skader på andre bygningsdeler. Blant annet "hviler" gulvkonstruksjonen stedvis på grunnen under bygget, og det er påvist sig ute ved yttervegger. Bygget bør reises godt fra bakken. Det bemerkes at det kan være krav om søknad ved omfattende endringer av høyden på bygget i terrenget. Undersøk dette nærmere. Sjablongmessig estimat må ikke forveksles med et faktisk pristilbud. Det kan ikke utelukkes at ekstrakostnader kan påløpe. - Balkong, terrasse, platting | Verandaen har en del skjevheter. Dette kan komme av bevegelser i grunnen som er videre beskrevet tidligere i rapporten. Det er råteskader i deler av bjelkelaget. Av det som kan påvises ligger dette i ytterkantene. Annen kontroll blir vanskelig på grunn av lite plass under konstruksjonen ved befaringen. Rekkverket har dårlig innfesting i toppen. Det er en del slitasje/begroing i enkelte av gulvbordene. Det anbefales å utbedre registrerte skjevheter og råteskader. En kan ikke utelukke at hele konstruksjonen må skiftes, noe som kan være hensiktsmessig også med tanke på alder. Registrerte avvik medfører redusert funksjon og økt risiko for videre skadeutvikling. - Renner og nedløp | Takrennen på den ene siden har skader. Det er ikke etablert nedløpsrør eller raftbeslag. Sistnevnte har delvis ført til skader i tekking og taktro ved takfoten. På tilbygget er det ikke etablert renner. Det må etableres nye renner og nedløp. Skadde renner, manglende renner/nedløp og manglende beslagløsninger kan føre til økt fuktbelastning på takfot og yttervegger, siden takvannet ledes ukontrollert fra taket. Deler av takfoten har allerede påvist skader som følge av dette. Se også punktet om taktekking. - Takkonstruksjon og loft | Takkonstruksjonen har enkelte skjevheter. Dette kan komme av bevegelser i gulv/fundamentering, som forplanter seg gjennom bygget. Ved pipa er det registrert fuktmerker/skjolder. Det er med bruk av fuktindikator gjort utslag høyere enn referansenivå ved tørrere områder, og gir mistanke om lekkasjer. Det er også registrert misfarging som symptom på mugg og/eller soppvekst, samt noe saltutslag på pipemuren. Utover dette kan det ikke utelukkes at fuktmerkene delvis kan komme av kondensering som følge av utettheter i dampsperren. Det er manglende/redusert lufting av konstruksjonen. I overgang mellom vegg og tak i kottet, er det registrert tegn til muselort ved åpning i panelen. Stolpen nærmest åpningen på veranda som bærer takkonstruksjon over inngangspartiet har omfattende råteskader. Den andre stolpen har symptomer på råte i nedre kant, men det er vanskelig å komme til skikkelig for kontroll. Strakstiltak er nødvendig. Det er påvist skade i nederste taktrobord inne ved yttervegg nært boden. Dette kommer av at papptekkingen ikke er tilfredsstillende utført, samt at det mangler beslagløsninger ved raft. Det er en godt synlig råteskade i taktro oppunder takutstikk over inngangspartiet. Utettheter i tekkingen kan være årsaken. Loft over flate himlinger har ingen adkomst. En må avdekke og stoppe fuktkilden(e), samt reparere eller skifte ut skadede konstruksjoner. Fukt- og råteskader i takkonstruksjonen og medhørende bærekonstruksjoner kan føre til svekket bæreevne og omfattende skader over tid. Se utbedringer i sammenheng med det som nevnes under punktet taktekking. Oppretting av skjeve konstruksjoner ses i sammenheng med utbedringer av gulv/fundamenter. Det er økt risiko for svikt/skader på grunn av skjevhetene som er påvist. Lufting av takkonstruksjonen bør forbedres for å forebygge risiko for fuktskader pga. kondensering i konstruksjonen og isdannelse på taket. Endret bruk av boligen kan medføre behov for bedre lufting. Økt lufting kan medføre kondensproblemer, siden man tilfører kaldere luft til eventuell varm og fuktig luft innenfra. Vurder derfor først nærmere undersøkelser og eventuelt forebyggende tiltak, slik som tetting av dampsperre. Dampsperren har til hensikt å hindre varm vanndamp fra innvendige rom i å komme ut til kald side av konstruksjonen. Eventuell utett dampsperre medfører økt risiko for fuktskader og muggvekst. Mus kan gnage på treverk, isolasjon og ledninger, noe som kan føre til dårlig energieffektivitet, brannfare og vannskader. Det kan være hensiktsmessig med en nærmere gjennomgang, da det er vanskelig å påvise eventuelle skjulte feil av undertegnede. Tiltak vurderes deretter. Slike loftsrom er å anse som risikokonstruksjoner som kan være påkjent av fukt og/eller skadedyr. Mulighet for tilstrekkelig kontroll er viktig for å påvise/forebygge eventuelle skader. Derfor anbefales det å lage adkomst til loftsrom som mangler dette, for deretter å foreta kontroll, gjerne med hjelp av en fagkyndig. - Taktekking | Det er innvendige symptomer på lekkasje ved pipe. Utvendig kontroll viser ingen åpenbare utettheter, men det kan ikke utelukkes avvik rundt pipegjennomføringen under stålplatetekkingen. Nedre kant av papptekking har stedvis skader og/eller har lett for å bli skadet på grunn av manglende beslagløsninger. Ved utvalgte punkter revnet denne forholdsvis lett ved å bøye på pappen. Feil utførelse og eventuelt feil materialvalg kan være årsaken til påviste skader. Overganger ved takutstikk er ikke utført riktig, da pappen er lagt ut og forbi vindskiene uten oppkant. Løsningen medfører økt risiko for skader, og det er allerede påvist en råteskade i taktro over inngangspartiet. Det er stedvis råte i vannbord, samt en del slitasje og råtesymptom i vindskier enkelte plasser. Beslagløsning inn på vegg mot bod er ikke fagmessig utført. Bak beslaget er ikke papptekkingen lagt opp på ytterveggen bak vindsperre. Løsningene innbyr til lekkasjer ved slagregn/snøsmelting. Det er gjennomlysing i takflaten i øvre del av taket, synlig fra inne i bod. Her kan det være lekkasjer ved slagregn. Det anbefales full utskifting av taktekkingen og undertaket som følge av registrerte skader, funksjonssvikt og redusert tetthet. I forbindelse med arbeidene bør også tilstøtende konstruksjoner kontrolleres for eventuelle følgeskader. Lokale utbedringer anses ikke som regningssvarende. Det er også påregnelig med nye vindskier, forkantbord, beslagløsninger, renner og nedløp i forbindelse med omlegging av taket. - Etasjeskille og gulv på grunn | Måling i allrommet viser total høydeforskjell på ca. 100 mm, samt lokalt avvik innenfor 2 meters lengde målt til ca. 40 mm. I et av soverommene er det påvist en total høydeforskjell på ca. 36 mm innenfor relativt kort avstand. Skjevhetene er ganske store og merkbare, og øker risikoen for svikt/skader i konstruksjonen. Det er også registrert at konstruksonen delvis ligger i kontakt med bakken. Kontroll av undersiden av etasjeskiller er begrenset på opprinnelig del som følge av dette. Det anbefales ytterligere undersøkelser for å avklare skadeomfang og nødvendige tiltak. Berørte konstruksjoner må påregnes utbedret, forsterket eller helt/delvis utskiftet for å gjenopprette tilfredsstillende funksjon og sikkerhet. Midlertidige sikringstiltak kan være nødvendig for å redusere risiko for videre skadeutvikling eller svikt i konstruksjonen frem til permanent løsning er etablert. Hele konstruksjonen må reises fra bakken for å sikre at den ikke får skjevbelastning. - Ildsted og skorstein | TG 3: Sotluka er plassert mindre enn 300 mm fra brennbart materiale. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sotluka. I en eventuell pipebrannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Avstandskravet er minimum 300 mm i alle retninger. Eventuelt kan det legges sotlukestein inn i pipa, som kan senke avstandskravet til 50 mm. I dette tilfellet er det ikke tilstrekkelig avstand mot tilstøtende gulv og vegg, slik at det må foretas tiltak for å øke avstand, eventuelt i kombinasjon med å legge inn sotlukestein. Følg med på eventuell utvikling av riss/sprekker i pipe. For å lukke avviket må sprekker/riss utbedres, da disse kan tyde på svakheter i muren. I dag er det krav om at plate skal være etablert under sotluker/feieluker. Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres for å lukke avviket. Denne skal strekke 300 mm i horisontal avstand ut foran sotluka (målt fra luke). Formålet med platen er glør fra aske ved tømming av sot. Avstanden fra ildsted til pipemur/brannmur må være minst 100 mm. Dette for å sikre tilstrekkelig lufting og for å hindre at varmen fra ildstedet over tid kan føre til overoppheting, sprekker eller skader i brannmuren, det ubrennbare materialet eller i selve ovnen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Vinduer og dører | Det er noen fuktmerker ved innvendig ubehandlede vinduskarmer. Kondensering på glassene er en mulig årsak. Eldre vinduer er stedvis værslitte. Hovedytterdør og boddør er utvendig slitt. Hovedytterdøren vil være utsatt for trekk gjennom låskassen, da denne ikke er tett. Vinduene med koblet glass mangler tettelister. Ytterglasset i vinduet ut mot veranda har sprekk. 1 innerdør tar i karm, samt at det er noen vater-/loddavvik i innerdørene. Skjevheter som følge av bevegelser i bygget kan være årsaken. Jevnlig vedlikehold av vinduer og dører er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. Tettelister anbefales etablert i eldre vinduer. Konsekvensen ved manglende tettelister er kaldtrekk. For å unngå trekk fra døren anbefales det å etablere en tett låskasse. Det anbefales å skifte glass med sprekk. Sprekker kan føre til luftlekkasjer, som gir økt varmetap, fuktinntrenging og påfølgende skader på vinduet. Dører må justeres for å lukke avviket, men det bemerkes at uten tiltak i gulv/fundamentering vil det fremdeles være bevegelser som vil føre til trange dører. - Ildsted og skorstein | Det er registrert sprekkdannelse i pipemuren. Det er ingen ubrennbar plate på gulv under sotluke. Ildsted er plassert mindre enn 100 mm fra pipemuren. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sotluka. I en eventuell pipebrannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Avstandskravet er minimum 300 mm i alle retninger. Eventuelt kan det legges sotlukestein inn i pipa, som kan senke avstandskravet til 50 mm. I dette tilfellet er det ikke tilstrekkelig avstand mot tilstøtende gulv og vegg, slik at det må foretas tiltak for å øke avstand, eventuelt i kombinasjon med å legge inn sotlukestein - Yttervegg og fasade | Det er ved synlig dampsperre innvendig registrert utette overganger. Det er ikke lagt teip eller klemlister ved disse. Veggene har stedvis skjevheter som følge av at grunnen er i bevegelse. Deler av kledning står nært terrenget og har økt risiko for skader. Ut fra synlig utførelse i nedre kant av kledning mot vindsperre/veggkonstruksjon registreres det redusert/manglende lufting. Det er sprekker mellom overligger og underligger i kledning på bodvegg, mellom innerhjørnet og døren. Foreta nærmere undersøkelser og deretter tetting av dampsperre ved overganger/skjøter. Fuktig inneluft kan lekke ut gjennom utettheter i dampsperra og inn i veggkonstruksjonen. Når denne luften avkjøles, kan det dannes kondensvann inne i veggen, noe som gir risiko for fuktskader og muggvekst. Det bemerkes at dette tiltaket krever at innerkledningen fjernes og eventuelt remonteres/skiftes. Vegger må rettes i forbindelse med oppretting/utbedringer av gulv og fundamentering. Det er økt risiko for svikt/skader på grunn av skjevhetene som er påvist. Kledning bør justeres mot terreng for å minske risikoen for skadeutvikling. På generelt grunnlag anbefales det utbedring av luftingen, men det er ikke registrert utvendige symptomer som følge av dårlig lufting. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. Sprekker i kledning må tettes/utbedres for å hindre inndriv av nedbør. Inndriv kan medføre fuktskader i tilliggende konstruksjoner. - Kjøkken - avtrekk | Kjøkkenet har ingen ventilering utover åpning av vinduer og dør. Det anbefales å se på muligheten for å etablere mekanisk/forsert avtrekk. I dag må det påregnes å lufte godt med åpning av vinduer i rommet ved matlaging. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. - Ventilasjon | Allrommet kan kun ventileres med åpning av vinduer. Ventiler på yttervegg anbefales etablert i allrommet. Selv om det ikke er påvist skader som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. For dårlig ventilering øker risikoen for forekomst av mugg og kondensering på overflater. - Elektrisk anlegg | Det er manglende innfesting på ledning mellom 2 stikkontakter i allrommet, samt delvis dårlig innfesting på en ledning på motsatt side av rommet. Det anbefales å kontakte en fagperson for nærmere gjennomgang. - Balkong, terrasse, platting | Verandaen har en del skjevheter. Dette kan komme av bevegelser i grunnen som er videre beskrevet tidligere i rapporten. Det er en del slitasje/begroing i enkelte av gulvbordene. Det anbefales å utbedre registrerte skjevheter og råteskader. En kan ikke utelukke at hele konstruksjonen må skiftes, noe som kan være hensiktsmessig også med tanke på alder. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk | Rekkverket på veranda måles 81 cm, mot dagens krav på 100 cm. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det er åpninger større enn 10 cm i rekkverk på veranda. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpninger tilfredsstiller gjeldende krav, for eksempel ved å montere tettere spiler eller annen godkjent løsning. Konsekvensen er at rekkverket ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav, noe som kan medføre økt risiko for fallulykker, særlig for barn, samt behov for utbedring for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. - Adkomst for feier | Det er ikke etablert fastmontert eller egnet adkomst til tak/pipe for feiing og tilsyn. Krav til sikker adkomst for feier er dermed ikke ivaretatt. Manglende adkomst medfører økt risiko for fallulykker ved feiing og tilsyn. Dette kan føre til at lovpålagt feiing ikke blir gjennomført, med økt risiko for sotbrann og brannspredning. Det anbefales å etablere godkjent adkomst til tak, eksempelvis i form av fastmontert stige og eventuelt taksikring, utført i henhold til gjeldende krav og anbefalinger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Hytta varmes opp ved hjelp av vedfyring. Det er er vedovn mellom stue og kjøkken. Følgende er kommentert i tilstandsrapporten: -Sotluka er plassert mindre enn 300 mm fra brennbart materiale. Det er registrert sprekkdannelse i pipemuren og det er ingen ubrennbar plate på gulv under sotluke. -Det er ikke etablert fastmontert eller egnet adkomst til tak/pipe for feiing og tilsyn. Siste tilsyn i 2021, det ble ikke registrert avvik eller anmerkninger på bruksenheten. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Det er ikke innlagt strøm.

Det er ikke innlagt vann på eiendommen. Eiendommen har tinglyst rett til å hente vann på sommertid fra Hovland gårds eksisterende vanntilførsel i kum rett sør for hytta, tinglyst den 04.08.2014 på gnr. 72 bnr. 6. I annen avtale som er inngått 14.06.2013 (ikke tinglyst) står det at vedlikehold av vanntilførselen fra inntak til og med kum ved hytta fordeles med 90 % på gården og 10 % på hytteeier. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Det er ikke innlagt avløp. Det er etablert utedo på tomten. Adkomst til offentlig vei er over eiendommene gnr. 72 bnr. 6, gnr. 73 bnr. 2 og gnr. 73 bnr. 3. Veiretten er tinglyst den 04.08.2014. Det foreligger også en avtale som ikke er tinglyst som gir rett til parkeringsplass for to biler på anvist sted nede på gården. Veiens totale lengde er 840 meter. De siste 90 meter fra gårdsplass til hytte er jordbruksvei. Ønskes denne å ha bedre standard enn den er pr. i dag (2013), bekostes dette av hytteeier. Det må likevel forventes at denne fortsatt blir brukt av landbruksmaskiner. Vedlikehold av vei og bru frem til gården fordeles med 90% på gården og 10% på hytteeier.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Norconsult har foreslått å bygge et 100 kilometer langt sperregjerde rundt Håmmålsfjellet og Sålekinna (sørvest for Røros) i forbindelse med en konsekvensutredning for å bruke området som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Sperregjerde skal hindre sammenblanding av villrein og tamrein. Det skal også hindre at reinen får tilgang til dyrka mark. Endelig trasévalg og detaljering av passeringspunkter for landbruk og friluftsliv vil først bli avklart i en eventuell påfølgende reguleringsprosess.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: ca. 1999/2000: - Oppføring av tilbygg 2016: - Ny utedo

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med usikker aktsomhet for radon, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.