Åsbygdsveien 336

Eiendommen har en landlig og tilbaketrukket beliggenhet langs Åsbygdsveien i Åmot kommune. Omgivelsene preges av et åpent kulturlandskap med dyrket mark, store skogsarealer og spredt eneboligbebyggelse. Her bor du med naturen like utenfor døren, på en romslig og flat tomt med opparbeidet hage og overbygde uteplasser. Samtidig er det enkel adkomst til det du trenger i hverdagen. Nærmeste bussholdeplass er Rokstadmoen, som ligger i gangavstand rundt to hundre meter fra boligen, med bussforbindelser til og fra sentrum. For barnefamilier er beliggenheten praktisk innrettet med korte kjøreavstander til både skole og barnehager. Både Åmot barne- og ungdomsskole samt barnehager som Trollhaugen og Skyssveien ligger en kort biltur unna på omtrent fire minutter. Rena sentrum, som ligger cirka fire kilometer fra eiendommen, byr på et godt utvalg av daglige fasiliteter. Her finner du blant annet dagligvarebutikker som Kiwi og Rema 1000, apotek, varierte servicetilbud samt Åmot kulturhus med bibliotek og kino. Fra Rena stasjon går Rørosbanen med faste togavganger, noe som gir gode pendlermuligheter sørover mot Elverum og Hamar. Området rundt Rena er et ypperlig utgangspunkt for et aktivt friluftsliv gjennom alle årstider. De omkringliggende skogene gir direkte tilgang til flotte turstier, jakt, bærplukking og oppkjørte skiløyper på vinterstid. Rena er startsted for både Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet, og idrettstilbudet er bredt med aktivitetshall, fotballbaner, treningssentre og Rena Alpinsenter ved Digeråsen en kort kjøretur unna. I tillegg byr Sorknes Golfklubb på en 18-hulls golfbane like nord for Rena. På varme sommerdager er Prestsjøen et populært mål med sandstrand og badefasiliteter, mens Renaelva og Glomma byr på flotte muligheter for fiske og elveaktiviteter.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplan 2016 - 2030 (plan-ID 20150300), ikrafttrådt 11.04.2018. I kommuneplanen er 1 509 m² avsatt til LNFR areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse, mv., nåværende. Eiendommen omfattes også av Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø 2016 - 2030 (plan-ID 20130500), ikrafttrådt 11.04.2018. Det er ikke registrert egne delarealer eller hensynssoner for eiendommen i denne planen. Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Eiendommen berøres av følgende hensynssone: - Hensynssone H220_10: Gul sone iht. T-1442, som dekker et delareal på 835 m² av eiendommen. Ved etablering av ny bebyggelse skal grenseverdiene for støy i tabell 3 i T-1442/2016 («Retningslinjer for støy i arealplanleggingen») oppfylles. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På støyvarselkart i områdeanalysen er området der eiendommen ligger, markert med rød støysone, det vil si støy fra veg. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På aktsomhetskart for flom fra NVE er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med høy aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående dobbelgarasje og carport i uthus, samt oppstillingsplasser på gruset innkjøring og gårdstun.

Tomteareal er 1 510 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 509,5 m². Tilnærmet flat tomt med etablert hage opparbeidet med plen, diverse beplantning og gangsti med heller. Grensen mot nord langs Åsbygdsveien er nøyaktig oppmålt, mens grensene mot øst, sør og vest er mindre nøyaktige og basert på eldre kartgrunnlag. Arealet er beregnet og kan derfor avvike fra det oppgitte ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Eneboligen er oppført over tre plan og inneholder følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue, kjøkken, bad/vaskerom, soverom og trapperom/gang. 2. etasje: To soverom, bod og to raftekott. Kjeller: Teknisk rom og to boder. Eneboligen har et samlet terrasse- og balkongareal på 21 m² tilknyttet 1. etasje, bestående av overbygget terrasse med adkomst fra stue og terreng, overbygget terrasse med adkomst fra soverom, samt overbygget inngangsparti med adkomst via terrengtrapp. I tillegg er det oppført en frittstående dobbelgarasje med et eksternt bruksareal (BRA-e) på 36 m² og et frittstående uthus med et eksternt bruksareal (BRA-e) på 9 m² på eiendommen. Uthuset har et gulvareal (GUA) på 25 m² og et ikke-måleverdig areal (ALH) på 16 m², og inneholder carport og to boder. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Det foreligger godkjente byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Frittstående enebolig over tre plan beliggende i landlige omgivelser i Åsbygda, med tilhørende dobbelgarasje og uthus på en tomt på 1 509 m². Boligen ble oppført i 1960 og er senere bygget ut med tilbygg i 1984 og overbygget terrasse i 1989. Innvendig er det utført flere overflateoppgraderinger i 2023 med maling og nye laminatgulv, og utvendig kledning på bolig og garasje ble malt i 2024–2025. Entré og gang: Adkomsten skjer via overbygget inngangsparti til et lyst vindfang og en sentral fordelingsgang. Rommene har malte overflater på vegger og i himling samt laminatgulv lagt i 2023. Stue: Lys og romslig stue med vindusflater mot flere sider og god plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet er utstyrt med en rentbrennende vedovn samt en luft-til-luft-varmepumpe fra 2016. Gulvet har laminat lagt i 2023, og overflater på vegger og himling ble malt i 2023. Fra stuen er det direkte utgang til en overbygget terrasse mot sydvest. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med malte fronter og skrog, benkeplate i heltre og oppvaskkum i metall. Veggene over benken er kledd med kitchenboard (fra 2023) og overgangslister. Kjøkkenet er utstyrt med ventilator over komfyrplass med avkast via luftepipe, opplegg for oppvaskmaskin (2023) og plass for frittstående hvitevarer. Kjøkkenet er av god størrelse og har plass til spisebord ved vinduet. Kjøkkenet har nymalte flater og nytt laminatgulv fra 2023. Bad/vaskerom: Bad/vaskerommet i første etasje har gulvbelegg med oppbrett, høy dørterskel og vegger kledd med laminerte respatexplater. Rommet er innredet med gulvmontert toalett, vegghengt servant med underskap, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Servantinnredning og dusjkabinett ble montert i 2023. Videre har rommet vindu fra 2002 med nyere listverk, panelovn og mekanisk avtrekk via veggventil. Bad/vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Soverom: Soverommet i første etasje ligger i tilbygget fra 1984 og har god plass til dobbeltseng og garderobeskap. Fra rommet er det direkte utgang via malt terrassedør med glassfelt til en overbygget terrasse mot sydøst. 2 soverom: I andre etasje fines to soverom, begge med skråhimling og adkomst fra felles gang. Loftsplanen er tatt i bruk til soverom uten at dette fremgår av godkjente byggetegninger, men ferdigattest gjeldende tilleggsdel til hoveddel i enebolig foreligger og er datert 09.11.26. Overbygde terrasser: Boligen har to overbygde terrasser og et overbygget inngangsparti tilknyttet første etasje. Terrassen mot sydvest er oppført i 1989 med adkomst fra stue og terrengtrapp, og har tregulv, rekkverk og levegg med glassfelt. Terrassen mot sydøst er oppført i 1984 med adkomst fra soverommet i første etasje, tregulv og trapp til terreng. Inngangspartiet mot nordvest er overbygget og har trappeadkomst. Kjeller: Kjelleren inneholder trapperom, teknisk rom og to boder. Rommene har malt betonggulv og malte murvegger utført i 2023, samt panel og bordkledning i himling. Teknisk rom er utstyrt med varmtvannsbereder på 200 liter, stoppekran og hydroforanlegg tilknyttet privat borebrønn med montert vannfilter fra 2023. Overflater: Gulv: Laminat, teppe, belegg og parkett. Laminatgulv i stue, kjøkken og gang er lagt i 2023, og betonggulv i kjeller er malt i 2023. Vegger: Malt panel, malte glatte flater, samt pusset og malt murverk i kjeller. En del vegger i første etasje samt vegger i kjeller er malt i 2023. Himling: Malt panel, himlingsplater, malte glatte flater, samt panel og bordkledning i kjeller. En del himlinger i første etasje er malt i 2023. Lagring: Lagringsplass i boligen omfatter bod i andre etasje samt raftekott med adkomst via luker i knevegg. I kjelleren finnes to boder og teknisk rom. På eiendommen er det en frittstående dobbelgarasje på 36 m² oppført i 1981/1982 med bindingsverk, vippeporter i treverk og innlagt strøm. I tillegg finnes et frittstående uthus på 9 m² fra 1960 innredet med carport og to boder med tredører. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på: - montering av dusjkabinett, servant og baderomsmøbel - montering av takrenne samt vask og maling av garasje - installasjon av vannfilter i kjeller, montering av servant og dusjkabinett på bad samt oppvaskkum på kjøkken - utskifting av ovn i stue til vedovn samt fjerning av ovn i gang Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus og veps) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1960 med 1½ etasje og kjeller. Tilbygg mot nordøst i 1984 og tilbygg overbygget terrasse mot sydvest i 1989. Byggegrunnen antas bestående av morenemasser med høy sand- og siltsortering. Grunnmurer fremstår som utført med sparesteinsbetong, innvendig isolert med innpussede isoporplater. Ringmurer ved tilbygg er oppført med Lecablokker. Synlig murverk over terreng har pussbehandling. Kjellergulv med betongplate, utført uten isolasjon/fuktsperre. Nyere gulvstøp fremstår utført i forbindelse med montering av nye bunnledninger. Krypkjeller under tilbygg fra 1984 med plastfolie på grunnen. Rom under terreng har malt betonggulv, pusset og malt murverk på vegger og panel/bordkledning i himling. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er oppført med trebjelkelag. Yttervegger har bindingsverk med utvendig liggende kledning, uten etablert lufting eller musebånd. Siste utvendige overflatebehandling ble utført i 2024 / 2025. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft, sveitserrøst med sperrer lagt over takstoler og hanebjelker. Tilbygg mot nordøst med saltakskonstruksjon og prefabrikkerte taksperrer isolert med mineralull. Taket er tekket med trapesprofilerte stålplater fra 1984, og undertak er delvis utført med bordtak fra byggeåret. Ved takoverbygd terrasse mot sydvest er det tekking med shingel fra 1989. Renner og nedløp i metall med utkast til terreng. Montert stigetrinn til pipe og fotbeslått pipe over tak med regnskjerming. Takflater har snøfangere ved inngangsparti. Isbord har metallbeslag. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe med luftekanal fra byggeåret, tegl over tak. Synlige pipevanger og brannmurer med puss/malebehandling og limtegl. Sotluke i trappegang i kjeller. Ildsted i stue med bakmontert røykrør og brannsikring mot gulv med steinplate. Vinduer: Hovedsakelig 2- og 3-fags koblede vinduer med enkelt sprosset glass i ytterste ramme og varevindu ved innerste ramme fra byggeåret. Enkelte vinduer med isolerglass fra 1984 eller nyere. Vindu på baderom fra 2002. Hovedsakelig malte vannbrett. Dører: Malt ytterdør med glassfelt fra byggeåret. Malt terrassedør med glassfelt ved stue fra 1989 (med katteluke), og malt terrassedør med glassfelt fra soverom fra 1984. Innvendige dører med malte heltre dørblad i kjeller og finerte dørblad i 1. og 2. etasje, samtlige fra byggeåret. Trapper/adkomst: Innvendig lakkert tretrapp med tette opptrinn og håndløper på en vegg mellom 1. og 2. etasje. Innvendig bratt tretrapp med enkelt rekkverk til kjeller. Utvendige tretrapper med rekkverk til inngangsparti og terrasser, fundamentert på terreng. Balkong/terrasse: Overbygget terrasse ved 1. etasje mot sydvest fra 1989, fundamentert på betongpilarer og utkraget betongdekke. Gulv med impregnerte terrassebord, malte rekkverk med håndløper, levegger med glassfelt, og saltakskonstruksjon tekket med shingel. Overbygget terrasse ved 1. etasje mot sydøst fra 1984 med sperretak tekket med metallplater. Overbygget inngangsparti mot nordvest fundamentert på betongpilarer. VVS-installasjoner: Privat vannforsyning fra borebrønn med hydroforanlegg og stoppekran i kjeller. Inntaksslange i PE-plast og vannfordeling med kobberrør. Utekran på gavl mot sydvest. Avløpsrør i soil fra byggeåret med synlige oppstikk i PVC av nyere dato. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter plassert i kjellerrom med sluk. Hydrofortank fra 1975 og montert vannfilter fra 2023. Gulvsluk i plast på bad. Ventilasjon: Mekanisk avtrekk via veggventil på kjøkken og bad. For øvrig naturlig ventilasjon med enkelte veggventiler og spalter i vinduskarmer. Kjøkkenventilator har avkast via luftepipe. Tekniske detaljer: Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue/spisestue fra 2016. Oppvarming på baderom med panelovn. Boligen utgjør én branncelle. Røykvarsler og brannslukningsapparat er påvist i 1. etasje. Garasje: Dobbelgarasje fra ca. 1982 (byggeår 1981 ifølge ferdigattest). Oppført med betonggulv på kantforsterket plate, yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning, vippeporter i treverk og saltak tekket med metallplater. Innlagt strøm. Utvendig overflatebehandlet i 2024–2025. Uthus: Uthus antatt fra ca. 1960 bestående av carport og to boder. Gulv delvis i betong, jordgulv og trebord. Vegger i bindingsverk med liggende trekledning og pulttak tekket med metallplater. Deler av bygget er utvendig overflatebehandlet i 2024–2025. Elektrisk anlegg: Inntak med luftspenn, 3-fase 230V med 25A hovedsikringer plassert på raftekott. Sikringsskap plassert i trappeløp til 2. etasje, kurser hovedsakelig med porselenssikringer samt én nyere automatsikring med jordfeilbryter. Tre kurser er plassert utenfor sikringsskapet. Digital strømmåler og hovedsakelig åpent ledningsnett. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad/vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Veggplatene har delaminering, og det er satt skruer i flere plater ved plateskjøter. Det er utett rørgjennomføring ved gulv for vannrør til vaskemaskin. Vindu er plassert i dusjsone/etablert våtsone. Ventilasjonen er mangelfull, og rommet mangler tilluft. Eventuell tilluft skjer kun ved åpen dør. Baderommet er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Badet har betydelig overskredet forventet levetid for våtrom (ca. 46 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år, avhengig av bruk. Gulvet har ikke tilfredsstillende fallforhold. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Baderommet bør totalrenoveres for å oppnå tilfredsstillende tetthet, funksjon og sikkerhet i henhold til dagens krav til våtrom. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon og tilluft, samt utbedres fallforhold på gulvet for å sikre korrekt avrenning til sluk. Utette rørgjennomføringer må tettes, og vindu i våtsone bør vurderes beskyttet eller ombygd for å unngå fuktskader. Manglende dokumentasjon på utførelsen medfører usikkerhet om kvalitet og økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader, spesielt med tanke på badets alder og synlige skader på overflater. Videre bruk av badet medfører risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner og bør begrenses til nødvendig bruk inntil utbedringer er gjennomført. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist sprekker, mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse ved taktekking av shingel. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Konstruksjoner er utsatt for kondensskader grunnet manglende undertak, ingen påviste følgeskader. Manglende undertak påvist ved kor / raftekott. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør etableres undertak der dette mangler for å redusere risikoen for kondens- og fuktskader i takkonstruksjonen. Manglende undertak medfører økt fare for fuktinntrenging og påfølgende skader som råte og sopp, selv om det per i dag ikke er påvist følgeskader. Videre undersøkelse og utbedring bør utføres av fagperson. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca. 30 år. For beslag er middels levetid ca. 25 år. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det anbefales å skifte beslag, renner og nedløp, da disse har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på bygningens konstruksjon. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Plattform for feier må monteres. - Takkonstruksjon og loft | Det er påvist noe fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen ved rafteloft. Fuktskjolder ved taksperrer. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Takkonstruksjoner har noe skjevheter. Kaldtloft er uten etablert adkomst for inspeksjon. Museekskrementer er observert ved raftekott / kor. Enkelte vepsebol. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon repareres eller skiftes ut. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av takkonstruksjonen for å avklare årsak og omfang av skjevhetene. Konsekvensen av skjevheter i takkonstruksjonen kan være redusert bæreevne, økt risiko for følgeskader og behov for utbedring dersom det avdekkes konstruksjonssvikt. Det bør etableres adkomst til kaldtloftet for å muliggjøre inspeksjon og vedlikehold. Manglende adkomst medfører økt risiko for at eventuelle skader eller feil ikke oppdages i tide, noe som kan føre til skjulte skader og økte utbedringskostnader. Det bør iverksettes tiltak for å hindre mus og insekter i å komme inn, for eksempel ved å tette åpninger og montere insektsnetting i luftespalter. Vepsebol bør fjernes. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skader på konstruksjonen, luktproblemer og helseplager. - Yttervegger | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Enkelte kledningsbord har noe endeoppsprekking og slitasje. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca. 50 år. Kledning ved hoveddel av bolig er ca. 66 år. Overflatebehandling har noe oppsprekkinger og blæring / avflassing, blæringer / avflassing fremstår som forårsaket av tidligere linoljebehandling. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. Enkelte kledningsbord med endeoppsprekking og slitasje bør vurderes skiftet ut for å hindre ytterligere forringelse og redusere risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen. Kledningen har overskredet forventet normal levetid, og det bør derfor vurderes utskifting eller omfattende vedlikehold for å unngå økt risiko for råteskader, fuktskader og redusert beskyttelse av veggkonstruksjonen. Manglende lufting bak kledningen øker risikoen for kondens- og fuktskader i veggkonstruksjonen over tid. Overflatebehandling bør utbedres der det er oppsprekkinger og blæring/avflassing for å hindre fuktinntrengning og videre forringelse av kledningen. Dersom dette ikke utbedres, øker risikoen for råte og skader på underliggende trekonstruksjon. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduer. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5–10 år. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Vinduer har overskredet forventet brukstid og bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold for å avdekke eventuelle skader eller funksjonssvikt. Konsekvensen av å ikke utbedre eller skifte ut eldre vinduer er økt risiko for trekk, varmetap, fuktskader og punktering av isolerglass, noe som kan medføre behov for utskifting på sikt. - Ytterdører | Forventet brukstid vurderes å være oppbrukt på dører. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5–10 år. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av dører, da forventet brukstid er oppbrukt. Videre bruk av dører med overskredet levetid medfører økt risiko for varmetap, trekk, redusert funksjon og mulige fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Tettelister bør byttes for å gjenopprette dørens tettefunksjon og forhindre varmetap, trekk og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Balkonger, terrasser og inngangsparti | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon. Terrassebord med tykkelse 21 mm vurderes som noe underdimensjonert for bjelkelag med c/c 600 mm. Betongpilarene har enkelte skjevheter. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Nedbøyning eller svak konstruksjon kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre deformasjon eller svikt. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Betongpilarene bør rettes opp eller sikres for å hindre videre skjevhet. Dersom skjevhetene forverres, kan det føre til redusert stabilitet og bæreevne for terrassen, med risiko for følgeskader på konstruksjonen. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Utvendige trapper | Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav (krav byggeår 0,9 m). Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter, da avstand mellom rekkverkspiler er over 10 cm. Trevirke bør beskyttes mot direkte kontakt med terreng for å redusere risikoen for fuktskader og råte. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dette føre til redusert levetid og behov for kostbare reparasjoner. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Overflater på gulv | Overflater ved gulv i 2. etasje har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm ved stue i 1. etasje og ett soverom og gang i 2. etasje. Det er målt total høydeforskjell på over 30 mm ved soverom i 2. etasje. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Pipe og ildsteder | Synlig tegl og fuger utvendig over tak har slitasje og vedlikeholdsbehov. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift (ikke krav mot luftekanal). Det bør utføres nødvendig vedlikehold og utbedring av tegl og fuger utvendig over tak for å hindre videre forvitring og vanninntrenging, som kan føre til skader på pipekonstruksjonen og omkringliggende bygningsdeler. Tildekking av murkrager med treverk ved himlinger og gulvoverflater må utbedres for å oppfylle brannforskriftenes krav til avstand mot brennbart materiale. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for brannspredning og redusert brannsikkerhet i boligen. Det anbefales at arbeidet utføres av fagkyndig. - Rom under terreng | Det er påvist symptom på setninger (skråriss). Det ble målt fuktkvote med 19–22 vektprosent fukt i trevirke i kjeller, målt ved dørterskler, lettvegg og trereol. Ved forrige tilstandsrapport i 2022 ble det påvist tradisjonelle tegn på fuktbelastning over tid, som saltutslag og avflassing av puss/maling. Ifølge egenerklæringen er det ikke utført tiltak ved drenering av nåværende eier. Kjelleren er i nyere tid malt på gulv og vegger. Ved denne befaringen ble det ikke registrert synlig fuktbelastning på gulv og vegger. Skråriss som følge av setninger kan indikere bevegelser i fundament eller konstruksjon. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i noen tilfeller svekket stabilitet. Det anbefales å undersøke årsak og omfang av setningene nærmere. Forholdet bør følges opp over tid, og ved tegn til utvikling bør nødvendige tiltak iverksettes, eventuelt etter vurdering av kvalifisert fagperson. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktinnholdet i trevirket, samt identifisere og utbedre årsaken til forhøyet fukt. Videre bør det vurderes å gjennomføre ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fuktskader. Konsekvensen av forhøyet fuktinnhold er økt risiko for råte, muggdannelse og skader på konstruksjonen, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid for bygningsdelene. Det anbefales å overvåke kjelleren jevnlig for å avdekke eventuell ny fuktbelastning, da tidligere tegn på fukt som saltutslag og avflassing av puss/maling er observert. Manglende tiltak på drenering kan medføre økt risiko for fremtidige fuktskader i kjellerkonstruksjonen. Videre bør det vurderes å gjennomføre tiltak for å forbedre dreneringen dersom nye tegn på fukt oppstår, for å unngå skade på konstruksjonene og redusert bruksverdi. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. - Innvendige trapper | Himlingshøyde i ganglinje ved nedre trappedel til kjeller og øvre trappedel til 2. etasje har lav høyde (krav min. 2,0 m). Trappevanger mot betonggulv er utsatt for fuktopptrekk. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendig trapp til kjeller. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp til kjeller er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Trappene har dårlig funksjonalitet – de er smale og/eller bratte og vanskelig å gå i. Fri høyde i ganglinje ved trapp tilfredsstiller ikke dagens krav, noe som kan medføre økt risiko for hodeskader ved ferdsel. Det anbefales å være oppmerksom på forholdet og vurdere tiltak for å redusere risikoen, selv om utbedring ofte kan være vanskelig i eldre bygg. Det bør iverksettes tiltak for å hindre fuktopptrekk i trappevangene, for eksempel ved å etablere fuktsperre eller annen beskyttelse mot betonggulvet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for råte, soppdannelse og redusert levetid på trappen. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dører. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Dørene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å unngå økt slitasje, funksjonssvikt og redusert brukskomfort. Konsekvensen av å ikke utbedre er at dørene kan få økte skader, dårligere funksjon og estetisk forringelse. - Kjøkken - overflater og innredning | Eldre innredning med umoderne løsninger. Skuffer og fronter har noe justeringsbehov. Det anbefales å justere skuffer og fronter for å sikre funksjonalitet, samt vurdere oppgradering av innredningen på sikt for å oppnå bedre brukervennlighet og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon og økt slitasje på innredningen. - Kjøkken - avtrekk | Ventilator fremstår som utført med avkast via luftepipe. Det anbefales å etablere utkast fra ventilator direkte til fri luft, da avkast via luftepipe kan føre til oppsamling av fett og smuss, samt spredning av stekeos i bygningen. Dette kan medføre dårligere inneklima og økt risiko for brann. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Enkelte kobberinstallasjoner har noe irring. Stoppekran er ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Enkelte kobberinstallasjoner med noe irring bør vurderes nærmere av rørlegger for å avdekke eventuelle lekkasjer eller svekkelser i rørene. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå vannlekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjoner. Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask tilgang ved behov for stenging av vannet, for å unngå unødvendige vannskader ved lekkasje eller andre hendelser. Det bør monteres lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader ved eventuelle lekkasjer. Manglende lekkasjevakt kan føre til at lekkasjer ikke oppdages i tide, noe som kan medføre omfattende skader på bygningskonstruksjoner og inventar. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca. 40 år. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmesentral | Normalt serviceintervall for varmepumper er hvert 2. år. Det foreligger ingen opplysninger om service. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på varmepumpen (normal levetid for luft/luft-varmepumper er 12–15 år). Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført service og vedlikehold av varmepumpen. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Manglende service og dokumentasjon øker risikoen for redusert effekt, høyere energiforbruk, forkortet levetid og mulige driftsstans. Det bør innhentes dokumentasjon på installasjon og utført service på varmepumpen. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og oppnådd alder er økt risiko for driftsstans, redusert effekt og behov for kostbare reparasjoner eller utskifting. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Hydroforanlegget har en normal forventet levetid på ca. 15–20 år, avhengig av bruk, vedlikehold og driftsforhold. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå ved trekonstruksjoner i kjeller, der skillevegg og terskler er målt til 19–23 vektprosent fukt i treverk. Ved forrige tilstandsrapport i 2022 ble det påvist tradisjonelle tegn på fuktbelastning over tid, som saltutslag og avflassing av puss/maling. Ifølge egenerklæringen er det ikke utført tiltak ved drenering av nåværende eier. Kjelleren er i nyere tid malt på gulv og vegger. Ved denne befaringen ble det ikke registrert fuktbelastning på gulv og vegger. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil også være avgjørende. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det anbefales å etablere tilfredsstillende dreneringssystem og utvendig fuktsikring ved grunnmurer for å redusere risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen over tid. Manglende drenering og fuktsikring kan føre til økt fuktbelastning, saltutslag, avflassing av puss/maling og i verste fall skader på bygningskonstruksjonen. Områder som ikke har vært tilgjengelige for inspeksjon bør følges opp nærmere for å avdekke eventuelle skjulte avvik. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. Det anbefales å fjerne tildekking og sørge for bedre tilgjengelighet slik at grunnmurer og fundamenter kan inspiseres nærmere. Konsekvensen av utilgjengelige eller tildekkede grunnmurer er økt risiko for skjulte skader eller feil som ikke oppdages, noe som kan føre til uforutsette kostnader og redusert levetid på konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Usikker avløpsledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet om anleggets tilstand og utførelse, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, driftsproblemer eller behov for uforutsette utbedringer. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle avvik eller behov for oppgraderinger. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - Septiktank | Septiktank av betong er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre septiktank av betong har økt risiko for sprekker, utettheter og funksjonssvikt, med fare for forurensning og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av septiktanken for å sikre tilfredsstillende funksjon og miljømessig sikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedrørende septiktank må vurderes av fagmann. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Plattform for feier må monteres. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav (krav byggeår 0,9 m). Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. - Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter (avstand mellom rekkverkspiler > 10 cm er ikke iht. dagens forskrift). Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendig trapp til kjeller. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp til kjeller er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet (listen/stangen man holder i når man går opp eller ned mangler). Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Trappene har dårlig funksjonalitet – de er smale og/eller bratte og vanskelig å gå i. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) iht. gjeldende forskrift om brannforebygging. Det anbefales å kontrollere og utbedre brannvarslingsanlegget slik at det fungerer som forutsatt og oppfyller gjeldende krav. Eventuelle defekte eller manglende komponenter bør skiftes ut (1 røykvarsler per etasje). Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe og ildsted i stue i 1. etasje. Elektrisk oppvarming for øvrig, herunder panelovn på baderom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei via Åsbygdsveien (fylkesvei 2182). Eiendommen har privat vannforsyning fra borehull, med inntaksledning i PE-plast og hydroforanlegg i kjeller med hydrofortank fra 1975 og vannfilter fra 2023. Drifts- og vedlikeholdsansvar påhviler eier. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Tanken er en slamavskiller i betong fra byggeåret, og videre avløp er opplyst som spredegrøfter. Tanken tømmes hvert annet år ifølge opplysninger fra kommunen og eier. Drifts- og vedlikeholdsansvar påhviler eier.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer feiing og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Feiing: kr 448,- - Slam: kr 741,- - Eiendomsskatt: kr 2 951,- Totalt: kr 4 140,- Årsprognose for 2026 er kr 4 504,-. I tillegg kommer renovasjon fra SØIR Næring, som faktureres separat. Årsprognose for 2026 er kr 4 163,- (fakturert kr 4 120,- i 2025).

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Utvendig overflatebehandling - Garasje: utvendig overflatebehandling - Uthus: utvendig overflatebehandling ved deler av bygget 2023: - Nytt gulv i stue, kjøkken og gang i 1. etasje, samt overflatebehandling av vegger og himling - Nytt dusjkabinett og servant på baderom - Tilpasset kjøkken med opplegg til oppvaskmaskin, montert kitchen-board og malt kjøkken - Malt gulv og vegger i kjeller - Montert ildsted i stue i 1. etasje - Ettermontert vannfilter på utgående fordelingsnett 2016: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue/spisestue i 1. etasje Ukjent årstall: - Nyere gulvstøp i kjeller utført i forbindelse med montering av nye bunnledninger og oppstikk i PVC

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.