Kåres vei 20B

Kåres vei 20B ligger i et etablert og attraktivt boligområde på Karlsrud, omgitt av grønne arealer og hyggelige boligområder. Fra boligen har man utsyn over nærområdet og videre mot åsene i det fjerne. Beliggenheten kombinerer nærhet til natur og rekreasjonsområder med gode servicetilbud og enkel adkomst til Oslo sentrum, og passer derfor godt for både familier, par og enslige. Området rundt Kåres vei er godt tilrettelagt for barnefamilier, med flere barnehager i nærområdet og kort vei til lekeplasser, balløkker og andre aktivitetsmuligheter. Det finnes også flere skoler i området. Karlsrud skole ligger i nærheten og tilbyr barneskoletrinnet, mens Lambertseter skole er et godt alternativ for ungdomsskoleelever. Den korte avstanden til både skole- og fritidstilbud gjør hverdagen praktisk og oversiktlig for familier med barn. Nærområdet byr samtidig på gode tur- og rekreasjonsmuligheter gjennom hele året. Brannfjell og Ekebergsletta er populære utfartsområder med et omfattende nettverk av turstier, grønne arealer og lysløyper. Her finnes muligheter for både korte spaserturer og lengre løpeturer, mens vinterstid kan forholdene innby til skiturer. Også Abildsø og områdene rundt byr på fine muligheter for friluftsliv og rekreasjon, med flere parker, friområder og grønne lunger i nærheten. I sommerhalvåret er det dessuten kort vei til flere av Oslos populære bade- og rekreasjonsområder langs fjorden. Nordstrand Bad, Katten og Hvervenbukta ligger en kort kjøretur unna og byr på gode muligheter for bading, soling og hyggelige dager ved sjøen. Ekebergsletta og de omkringliggende grøntområdene egner seg samtidig godt til piknik, lek og ulike utendørsaktiviteter for både store og små. Hverdagslogistikken er enkel med kort vei til både kollektivtransport og et variert servicetilbud. Karlsrud T-banestasjon ligger en kort spasertur fra boligen og har hyppige avganger mot Oslo sentrum og videre til flere deler av byen. Dette gjør det enkelt å komme seg til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter uten å være avhengig av bil. Ved t-banestasjonen finnes det også bussholdeplass, slik at man har flere alternativer når den daglige reisen skal planlegges. Det er enkelt å gjøre de daglige innkjøpene i nærområdet, blant annet med Kiwi på Karlsrud og Rema 1000 innen kort avstand. For et større utvalg av butikker og servicetilbud er Lambertseter Senter et naturlig knutepunkt. Senteret ligger en kort sykkeltur eller kjøretur unna og byr på et variert tilbud med butikker, dagligvare, apotek, serveringssteder, bibliotek og Symra kino. Her kan man enkelt kombinere praktiske ærender med shopping, kultur og andre aktiviteter. I tillegg finnes flere spisesteder og servicetilbud i nærområdet, mens Oslo sentrum enkelt nås med T-banen. Beliggenheten gir dermed en god balanse mellom det praktiske og det rekreative – med natur, grønne områder og gode fritidsmuligheter like i nærheten, samtidig som byens mange tilbud er lett tilgjengelige.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen er regulert til boligformål under reguleringsplan S-4220 (Småhusplanen), vedtatt 15.03.2006, med formål byggeområde for boliger. For øvrig er eiendommen regulert til offentlig kjørebane/veigrunn, offentlig gang-/sykkelvei og område avsatt til sporvogn/trikk. Eiendommen omfattes også av kommunedelplan KDP-17 (Kommunedelplan for torg og møteplasser), vedtatt 22.04.2009. Bystyret vedtok den 23.09.2015 kommuneplanen "Oslo mot 2030 - Smart, trygg, grønn" (Kommuneplan 2015-2030). Arealbruken er i planen avsatt til bebyggelse og anlegg (nåværende). For øvrig er eiendommen regulert til bebyggelse og anlegg (fremtidig), grønnstruktur (nåværende og fremtidig) og bane (nåværende). Eiendommen ligger i et område som omfattes av reguleringsplanen for småhusområder i Oslos ytre by, S-4220 (småhusplanen). Småhusplanen regulerer hvordan det kan bygges og fortettes. Den legger også begrensninger på hvor mye det er lov å bygge på eiendommen. Som følge av dette gjelder det et midlertidig forbud mot tiltak (hjemlet i plan- og bygningsloven §§ 13-1–13-4), men det er enkelte unntak for at ikke alle prosjekter skal stoppe opp. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Pågående plansaker i området: - Sak: Midlertidig forbud mot tiltak på naboeiendommen gnr. 160 bnr. 1060 ved Steinliveien (saksnr. 2026/02421) - vedtatt - Sak: 201710560. Sandstuveien 57. Boliger - Sak: 202512348. Cecilie Thoresens vei 8 - Utvidelse av Karlsrud skole - Sak: 202523468. Detaljregulering - Raschs vei 38 med flere - Sak: 201801721. Områderegulering for Lambertseter - Karlsrud - Sak: 202102096. Revisjon av reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (Småhusplanen) Pågående byggesaker i området: - Sak: 202511085. Jotunveien 17 - sammenslåing av boenheter, bruksendring av kjeller og fasadeendringer - Sak: 202610569. Jotunveien 15 - sammenslåing av bolig, ny terrasse og mindre fasadeendringer - Sak: 202507175. Steingrims vei 23 D-E - oppføring av tomannsbolig - Hus D-E - Sak: 202509000. Steingrims vei 19 B - oppføring av enebolig og garasje - Sak: 202607650. Håvalds vei 1 - oppføring av enebolig med støyskjerm - Sak: 202508107. Håvalds vei 1 D - oppføring av enebolig - Hus 2 - Sak: 202508108. Håvalds vei 1 C - oppføring av enebolig - Hus 1 - Sak: 202517801. Steinliveien 25 - tilbygg med leilighet og garasje, etablering av terrasse over inngangsparti og riving av garasje - Sak: 202519056. Gisles vei 11 D-E - bruksendring av kjellerarealer i eksisterende tomannsbolig, sammenslåing av tomannsbolig til enebolig i kjede, riving av eksisterende tilbygg og garasje og oppføring av tilbygg med ny boenhet - Tidligere adresse: Gisles vei 11 B - Sak: 202517558. Steinliveien 15 B - tilbygg, etablering av utvendig trapp og riving av garasje - Sak: 202605823. Steinliveien 13B - to nye takvinduer og endring av vindu til terrassedør - Sak: 202507093. Gisles vei 6 B - bruksendring av boder i kjeller til bolig og fasadeendringer - Sak: 202511116. Kåres vei 26 A og 26 E - riving av eksisterende bolig og oppføring av enebolig - Hus A - Sak: 202505780. Kåres vei 26 C - oppføring av enebolig - Hus C - Sak: 202518941. Kåres vei 26 D - oppføring av enebolig - Hus B Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler. Tomten på 909 m² er en fellestomt for seksjon 1 og 2 og det foreligger en avtale om disponering. Megler oppfordrer interessentene til å sette seg godt inn i vedlegget til salgsoppgaven som omhandler disponeringen av tomtearealet mellom seksjon 1 og seksjon 2. Det fremgår her at partene er enige om at tomtearealet skal fordeles mellom seksjonene i samsvar med vedlagte karttegning, og at seksjon 1 har rett til adkomst over delen som seksjon 2 har bruksrett til. Ved eierskifte skal avtalen følge de respektive seksjonene, og ny hjemmelshaver trer inn i avtalen på samme vilkår som tidligere hjemmelshaver.

Det er ikke kjent at eiendommen er tilknyttet en velforening.

På eiendommen er det oppført en dobbelgarasje på 22 m² med tilhørende bodareal. Det er satt opp en vegg mellom parkeringsplassene og boligen disponerer garasjeplassen til høyre.

Tomteareal er 909 m² på eiet tomt.

Tomten er pent opparbeidet med gressplen, beplantning og gruslagt adkomstvei. Eiendommen har tinglyst veirett over gnr. 160 bnr. 154 frem til Kåres vei, med forpliktelse til å holde veien i kjørbar stand. Tomten på 909 m² er en fellestomt for seksjon 1 og 2 og det foreligger en avtale om disponering. Megler oppfordrer interessentene til å sette seg godt inn i vedlegget til salgsoppgaven som omhandler disponeringen av tomtearealet mellom seksjon 1 og seksjon 2. Det fremgår her at partene er enige om at tomtearealet skal fordeles mellom seksjonene i samsvar med vedlagte karttegning, og at seksjon 1 har rett til adkomst over delen som seksjon 2 har bruksrett til. Ved eierskifte skal avtalen følge de respektive seksjonene, og ny hjemmelshaver trer inn i avtalen på samme vilkår som tidligere hjemmelshaver.

Tomannsboligen går over to plan og består av følgende rom: Underetasje: Entré, gang, bad, toalettrom, vaskerom, innvendig bod og to soverom. 1. etasje: Gang, stue, spisestue og kjøkken. Fra stuen er det utgang til en vestvendt markterrasse på 31 m². I tillegg er det oppført en dobbelgarasje på 22 m² med skillevegg mellom parkeringsplassene (godkjent uten skillevegg i tegningene) på eiendommen. Garasjen består også av tilhørende bodareal.

Halvpart av vertikaldelt tomannsbolig oppført i 1968, med en god planløsning og stort potensial. Boligen strekker seg over to etasjer, der 1. etasje består av en romslig stue med utgang til vestvendt markterrasse og hage - et fint sted for å nyte ettermiddags- og kveldssolen. Den separate kjøkkenløsningen skaper et naturlig og tradisjonelt skille mellom oppholdsrommene. Underetasjen byr på inngangsparti, flere våtrom og to soverom. På eiendommen finnes det også en dobbelgarasje, hvor boligen disponerer én garasjeplass. Dette er en familievennlig bolig som gir gode muligheter for videre modernisering og personlig tilpasning. U. etasje Entré og gang: Boligen har inngang i underetasjen, hvor du ønskes velkommen inn i en praktisk entré med flislagt gulv og tapetserte veggflater. Entréen har god plass til oppbevaring av yttertøy og sko, med mulighet for både høyskap og hyller. Fra entréen leder gangen videre inn i boligen, og en malt tretrapp med lakkerte trinn forbinder underetasjen med etasjen over. Bad: Badet ble oppgradert i 2014/2015 og fremstår som et romslig og praktisk våtrom. Gulv og vegger er flislagt, med elektriske varmekabler i gulvet. Innredningen består av servantskap med to nedfelte servanter, speilskap med belysning og et dusjhjørne med glassvegger. Downlights i himlingen gir god belysning, mens ventil i yttervegg og luftespalte under døren bidrar til ventilasjon. Toalettrom: I tilknytning til gangen ligger et separat toalettrom med flislagt gulv og tapetserte veggflater. Rommet er innredet med gulvstående toalett og servant med ettgreps blandebatteri. Naturlig avtrekk via oppdriftsventil sørger for ventilasjon. Vaskerom: Vaskerommet har en enkel innredning med opplegg for vaskemaskin, intern stoppeventil, eldre soilsluk og varmtvannsbereder på 187 liter. Gulvet er belagt med vinyl, mens veggene har en kombinasjon av tapet og malte overflater. Ventilasjon skjer via veggventil. Rommet har eldre standard, og det må påregnes oppgradering. Soverom: I underetasjen ligger to soverom. Det største har god plass til dobbeltseng med nattbord og er utstyrt med innebygd garderobeløsning som gir gode oppbevaringsmuligheter. To vindusflater gir godt med naturlig lys. Det andre soverommet er noe mindre, men har plass til seng, kommode og arbeidsbord, samt innebygd garderobeløsning. Innvendig bod: I etasjen finnes det også en innvendig bod med enkel adkomst fra entréen. Boden gir gode muligheter for oppbevaring. 1. etasje Stue og spisestue: I første etasje ligger en lys og romslig stue- og spisestueavdeling med parkett på gulvet. Dagens planløsning avviker fra godkjente byggetegninger, hvor spisestuen opprinnelig er inntegnet som et soverom. Dagens løsning gir en åpen og funksjonell utnyttelse av arealet, med god plass til både sofagruppe, TV-sone og spisebord. Store vindusflater gir godt naturlig lys og pent utsyn mot Østmarka. Boligen varmes opp med varmepumpe og ildsted tilknyttet mursteinspipe fra byggeåret. Kjøkken: Kjøkkenet har en eldre innredning med profilerte fronter, laminat- og stålbenkeplate samt fliser over benkeplaten. Innredningen har godt med skap- og skuffeplass og praktiske arbeidsflater. Kjøkkenet ligger i en separat og skjermet del av etasjen, adskilt fra øvrige oppholdsrom. Det er avsatt plass til nødvendige hvitevarer, og kjøkkenventilator med kanal ut over tak sørger for avtrekk. Ved vinduet er det plass til en mindre spisegruppe. Markterrasse: Fra balkongdøren med isolerglass fra 2019 i stuen er det direkte utgang til en stor markterrasse. Uteplassen har rikelig med plass til sittegrupper, grillsone og beplantning, og legger godt til rette for hyggelige måltider, avslapning og samvær utendørs i sommerhalvåret. Fra plattingen er det direkte til hageområdet, som er pent opparbeidet med plen og beplantning. Markterrassen vender mot vest noe gir gode solforhold gjennom store deler av dagen. Overflater: Gulv: 3-stavs parkett, laminat, malt betong, belegg og fliser. Vegger: Tapet, malt tapet og malt puss. Himling: Malte flater, malt mur, malt panel og himlingsplater. Lagring: Lagringsplass i innvendig bod i underetasjen. Eiendommen disponerer i tillegg en frittstående garasje på 22 m² oppført i 1977. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på oppussing av bad (hjelp til oppussingen). Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 05.09.2026. Bygning: Del av tomannsbolig fra 1968. Veggene er av murkonstruksjon (Siporex) med pussede fasader. Gavelvegger på loft i bindingsverk med liggende panel. Etasjeskille i 1. etasje er målt i stue og spisestue, og i underetasje i trapperom og stort soverom, uten måleverdige skjevheter som gir avvik etter NS 3600. Overflater under terreng med pusset utførelse og fliser på vegger, og overflater over terreng med tapet på vegger. Grunnmur i Siporex-blokker og støpt plate. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taket er tekket med asfaltshingel og er besiktiget fra bakkenivå. Selger opplyser at taket ble skiftet en gang mellom 2015 og 2019. Takkonstruksjonen er utført med W-takstoler i tre og undertak av rupanel. Det er kaldtloft. Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier er i treverk. Pipe/Ildsted: Ildsted fra byggeår plassert i spisestue. Mursteinspipe fra byggeår. Vinduer: Det er malte vinduer med 1 + 1 lags glass fra byggeår. Dører: Balkongdør med karm og rammer i treverk, utstyrt med 2-lags isolerglass fra 2019. Inngangsdøren er en ytterdør i treverk med sideglass. Innvendige dører. Trapper/adkomst: Det er malt tretrapp med lakkerte trinn. Balkong/terrasse: Platting på 31 m² med utgang fra spisestue. Platting er omtrent vestvendt ut fra balkongdør. VVS-installasjoner: Vannledninger bestående av kobberrør. Intern stoppeventil plassert på vaskerom. Hovedstoppekran fra byggeår er ikke funksjonstestet grunnet alder og fare for skader. Synlige avløpsrør på kjøkken og bad i plast. Soilrør i støpejern, stakeluke på loft. Varmtvannstank på 187 liter plassert på vaskerom. Det er registrert klemt membran i sluk inne i dusjsonen, og det er smurt membran ned mot sluk under servantinnredning. Våtrommet på vaskerom har eldre soilsluk. Ventilasjon: Leilighetens tilluftsløsning gjennom ventiler i yttervegger. Det er registrert at ventilasjonskanaler er av eternitt. Avtrekksløsning gjennom kjøkkenventilator med kanal ut over tak. Ventilasjon på bad gjennom ventil i yttervegg og tilluft gjennom luftespalte under dør. Ventilasjon på toalettrom gjennom oppdriftsventil og spalte for tilluft under dør. Ventilasjon på vaskerom gjennom veggventil. Tekniske detaljer: Det er montert varmepumpe med innedel plassert i spisestue. Boligen er utstyrt med brannvarsler og brannslukningsapparat ved befaring. Garasje: Byggeår 1977. Bygget har gjennomgående en eldre standard, oppgradering bør påregnes. Egne undersøkelser anbefales. Det er ikke utført tilstandsanalyse av bygget. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med skrusikringer plassert: I bod Forbruksmåler plassert: I sikringsskap Hvor er det varmekabler? Fungerer disse? - På dusjbadet, de fungerer. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre: - Ukjent Svarer eier eller representant for eier sier at sikringene ofte løses ut, eller er det ingen til stede som kjenner til dette: - Nei Svarer eier eller representant for eier at det har vært brann, branntilløp eller varmgang i el-anlegget, eller er det ingen til stede som kjenner til dette: - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist omfattende skader på gulvoverflater. Belegg er løst flere steder. Omfattende skader på gulvoverflater i våtrom kan føre til fuktinntrengning i underliggende konstruksjon. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å utbedre eller skifte ut skadet gulvoverflate, samt kontrollere oppbygningen under for eventuelle fukt- eller konstruksjonsskader. Ved behov bør gulvet bygges opp på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm og med egnede materialer. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer eller andre overganger, osv. Det er påvist manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tettesjikt på vegger. Det er registrert rust i sluk. Utettheter rundt rørgjennomføringer eller overganger kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer over tid. Utettheter på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak. Manglende vanntetting mellom tettesjikt og sluk gir høy risiko for lekkasje i et kritisk punkt. Dette kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen og utvikling av skjulte fuktskader, mugg og råte. Det anbefales å utbedre tilkoblingen mellom tettesjikt og sluk slik at denne blir tett og korrekt utført. I mange tilfeller vil det være nødvendig å etablere ny membran og korrekt løsning med klemring i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det bør etableres godkjent tettesjikt på vegger for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Manglende tettesjikt medfører økt risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen, som kan føre til råte, mugg og kostbare utbedringer. Rust i sluk bør fjernes og sluket bør rengjøres for å sikre god avrenning og forhindre tilstopping. Dersom problemet vedvarer, bør sluket inspiseres nærmere av fagperson for å unngå risiko for vannskader og fuktskader i konstruksjonen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist mose og ujevnheter. Det anbefales å fjerne mose og utbedre ujevnheter på taket for å forhindre oppsamling av fukt og redusert levetid på tekkingen. Dersom det er usikkerhet rundt tilstanden, bør taket undersøkes nærmere av fagperson under sikre forhold, da skjulte skader kan forekomme og føre til lekkasjer eller ytterligere skader på takkonstruksjonen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er registrert rustdannelse på beslag. Det er registrert sprekker i vindskier. Det er registrert mosedannelse på beslag og renner. Rustdannelse på beslag bør utbedres for å hindre videre korrosjon og forringelse av materialet, noe som kan føre til lekkasjer og skader på underliggende konstruksjoner. Det anbefales at beslagene kontrolleres nærmere og eventuelt utbedres eller byttes av fagperson for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vær og fukt. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av vindskier med sprekker for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader på underliggende konstruksjoner. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan skadene utvikle seg og føre til økte vedlikeholdskostnader og redusert levetid på bygningsdelen. Mose på beslag og renner bør fjernes for å sikre god vannavrenning og forhindre tette nedløp, som kan føre til fuktskader på bygningen. Det anbefales jevnlig rengjøring og kontroll for å redusere risikoen for skader og forlenge levetiden på beslag og takrenner. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i takkonstruksjonen ved gjennomføringer. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Fuktskjolder ved gjennomføringer bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og omfang. Eventuelle lekkasjer må utbedres for å hindre videre fuktskader og redusere risiko for råte og soppdannelse i takkonstruksjonen. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Isolasjon mot raft må presses ned for å opprettholde god tilluft. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning på gavelvegg. Sprekkene i murte/pussede fasader bør utbedres for å hindre videre sprekkdannelse og redusere risikoen for vanninntrenging, som over tid kan føre til fuktskader og forringelse av konstruksjonen. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen på gavelvegg for å sikre god uttørking og redusere risiko for fuktskader og råte i trekonstruksjonen. Manglende lufting kan føre til økt vedlikeholdsbehov og forkortet levetid på kledningen. - Vinduer | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Utvendig: Punktvise sprekker i materialet og i overflatebehandlingen. Enkelte vinduer subber i karmer ved funksjonstesting. Eldre vinduer har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Skader bør utbedres med mindre reparasjoner og vedlikehold, som pussing og maling, for å forhindre ytterligere forringelse av treverket. Det bør utføres justering eller utbedring av vinduene som subber i karmene for å sikre tilfredsstillende funksjon og forhindre ytterligere slitasje eller skade på vinduene. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dette føre til redusert levetid og økt risiko for at vinduene ikke lar seg åpne eller lukke som forutsatt. - Inngangsdør | Bygningsdelen har skjulte løsninger og kan ha en feil/skade som ikke er synlig, ut i fra alder/gjenværende brukstid kan det være sannsynlighet for skjulte feil. Det er registrert noe skjevheter i lukket posisjon. Eldre dører som nærmer seg eller har passert normal brukstid kan ha redusert isolasjonsevne og dårligere tetthet mot trekk. Slitasje på pakninger/karm kan medføre varmetap. Det kan være skjulte skader som ikke er synlige uten inngrep. Kjøper bør påregne vedlikehold, reparasjon eller utskiftning på sikt grunnet alder. Det bør utføres justering eller utbedring av døren for å rette opp skjevhetene. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være redusert funksjon, dårligere tetting mot trekk og fukt, samt økt slitasje på døren over tid. - Platting | Det er registrert enkelte steder med råte i terrassebord. Det er registrert skjevheter i platting. Bærende bjelkelag er ikke synlig. Råteskadede terrassebord bør skiftes ut for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for personskade eller ytterligere skader på plattingen. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til skjevhetene, samt vurdere tilstanden til det bærende bjelkelaget som ikke er synlig. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være redusert bæreevne, økt risiko for ytterligere skader. - Overflater - gulv | Overflatene har synlig slitasje utover det en kan forvente og mindre skader. Overflater med påviste avvik fungerer i dag. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. - Overflater - vegger og himlinger | Overflatene har synlig slitasje og mindre skader som riss etc.. Overflater med påviste avvik fungerer i dag. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Saltutslag i bod. Det er påvist enkelte riss i pusset flater. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. - Innvendige dører | Det er registrert noe skjevheter i dører ved funksjonstest. Dører bør justeres for å sikre korrekt funksjon og forhindre unødig slitasje på dørblad, karm og terskel. Dersom tiltak ikke utføres, kan det over tid oppstå skader som krever mer omfattende utbedringer. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist membran i kombinasjon med gammelt sluk uten klemring. Membran er smurt ned på sluk. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Det er registrert rust i sluk under servantinnredning. Det kan ikke konstateres tettsjikt i alle våtsoner utenom i slukene. Uten tilfredsstillende klemring er det vanskelig å sikre en vanntett overgang mellom smøremembranen og sluket. Dette øker risikoen for at vann kan sive ned langs sidene av sluket og forårsake fuktskader i gulvkonstruksjonen og omkringliggende område. Det anbefales å skifte til sluk med godkjent klemring og etablere ny, korrekt tilkobling mellom membran og sluk. I mange tilfeller vil det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt for å sikre en tett og varig løsning i henhold til gjeldende våtromsnorm. Det er ikke tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og topp vanntett sjikt ved døråpning og rørgjennomføringer, i henhold til gjeldende forskriftskrav. Manglende høydeforskjell kan føre til økt risiko for vannlekkasjer ut av våtrommet og skade på tilstøtende konstruksjoner. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av sluk med rustdannelse for å hindre lekkasjer og videre korrosjon, da dette kan føre til vannskader i konstruksjonen og økte vedlikeholdskostnader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt i alle våtsoner. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og ukjent utførelse er økt risiko for at tettesjiktet er mangelfullt eller ikke fagmessig utført, noe som kan føre til vannlekkasjer og skader på omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales at tettesjiktet kontrolleres av fagperson for å avdekke eventuelle feil eller mangler. - Bad - Ventilasjon | Det er naturlig ventilasjon. Det bør vurderes å etablere mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er at luftutskiftingen kan bli utilstrekkelig, noe som kan føre til dårlig inneklima og økt risiko for fuktskader. - Vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Fuktskader kan føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Overflater må utbedres eller skiftes. - Vaskerom - Ventilasjon | Det er naturlig ventilasjon. Det er ingen løsning for tilluft. Det bør vurderes å etablere mekanisk ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er at inneklimaet kan bli dårlig, med økt risiko for fuktproblemer og redusert komfort. Det bør etableres en løsning for tilluft, for eksempel ved å montere en spalte i dør eller annen egnet åpning. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for dårlig inneklima. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er registrert stedvis svelling i innredning. Lokal utbedring eller utskiftning av skadet innredning bør vurderes for å hindre ytterligere svelling og forringelse. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt skadeomfang, redusert levetid og funksjon på kjøkkeninnredningen. - Kjøkken - Avtrekk | Kjøkkenet mangler tilluftsventilering. Ved funksjonstest ble det påvist svakt trekk fra ventilator. Bryterpanel fungerer dårlig. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til kjøkkenet, for eksempel luftespalter i vindu eller vegg dersom mulig, for å sikre god ventilasjon og unngå dårlig inneklima. Manglende tilluft kan føre til redusert luftkvalitet og dårligere funksjon på avtrekket. Svakt trekk fra ventilatoren bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og eventuelt utbedre forholdet. Konsekvensen av utilstrekkelig avtrekk er økt risiko for dårlig inneklima. Bryterpanelet bør utbedres eller skiftes for å sikre korrekt funksjon av ventilatoren. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert ventilasjonseffekt og økt risiko for fukt- og luktproblemer på kjøkkenet. Ut i fra alder bør det påregnes utskifting av ventilator. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Det er registrert enkelte sprekker i veggflater. Sprekkene i veggflatene bør utbedres for å hindre videre oppsprekking og for å opprettholde overflatens funksjon og estetikk. Dersom sprekkene skyldes underliggende konstruksjonsproblemer, bør årsaken undersøkes nærmere for å unngå fremtidige skader. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Det er registrert sprekk/krakelering i servant. Servanten bør skiftes eller repareres for å unngå videre skade og lekkasjer, samt for å sikre funksjon. Sprekk eller krakelering kan føre til vannlekkasje og ytterligere forringelse av sanitærutstyret. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden frem til utskifting. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert stedvis rust på støpejernsrør. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør vurderes utskiftning eller utbedring av støpejernsrør med rust, da rust indikerer pågående tæring som over tid kan føre til lekkasjer og vannskader. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for plutselige rørbrudd og følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. (Spisestue/kjøkken). Det er registrert at ventilasjonskanaler er av eternitt. Mangelfull ventilasjon kan føre til høy luftfuktighet, kondens og dårlig luftkvalitet. Det bør etableres veggventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det anbefales å vurdere utskifting av ventilasjonskanaler av eternitt, da disse kan inneholde asbest. Arbeid med eternitt/asbestholdige materialer skal kun utføres av godkjent fagpersonell. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå ved overflatesøk på kjellervegg/kjellergulv. Det er påvist symptomer som salt-/kalkutsalg på puss/maling. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Endommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det anbefales å tilrettelegge for inspeksjon av pipevanger, eventuelt ved nærmere undersøkelser utført av kvalifisert fagperson (feier/pipeinspektør), for å avklare tilstand og behov for tiltak. Det anbefales å montere ildfast plate foran og under ildstedet i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Innvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Elektrisk anlegg | Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Ut i fra alder bør det påregnes oppgradering/renovering av el-anlegget. - Branntekniske forhold | Det er synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Gjennomgående takkonstruksjon, synlig på loft. Avvik i branncelleinndeling kan føre til at brann og røyk sprer seg raskere mellom enheter. Dette øker risikoen for brannspredning. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare omfang og nødvendige tiltak. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Boligen oppvarmes via varmepumpe og ildsted i stuen, samt elektriske varmekabler på badet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 15.000 - 20.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen gnr. 160 bnr. 154. Veiretten er tinglyst den 09.01.1965. Ny eier må forvente å betale sin andel av kostnader til vedlike og snøbrøyting av adkomstveien.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Det er fire terminer i året. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Årsprognose for 2026: - Feie- og tilsynsgebyr: kr 237 ,- - Renovasjonsgebyr: kr 4 091,27 ,- - Vann- og avløpsgebyr: kr 11 488,84 ,- - Eiendomsskatt: kr 2 912 ,- Totalt: kr 18 729,11 ,-

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.