Vestmarkavegen 59

Eiendommen har en fin beliggenhet i et åpent småhusområde, omkranset av skogsområder, åker og eng i landlige omgivelser. Fra boligen er det omtrent en kilometer inn til Skotterud sentrum. Her finner du det trenger i hverdagen, inkludert dagligvarebutikker, apotek, legesenter, bank og øvrige forretninger. For barnefamilier er hverdagslogistikken enkel med både barnehage og skoler i nærområdet. Skotterud barnehage og Skotterudløkka barnehage ligger en kort sykkeltur eller biltur unna, og det samme gjelder Skotterud skole for 1. til 7. trinn samt Eidskog ungdomsskole. Nærområdet byr på et allsidig fritidstilbud for både store og små. Like i nærheten, kun en kort gåtur unna, ligger idrettsplassen med fotballbane, friidrettsanlegg og aktivitetstilbud i regi av det lokale idrettslaget. Lett tilgang til fint turterreng i skog og mark, med etablerte turstier og lengre skogstrasèer. På vinterstid kjøres det opp et sammenhengende nett av skiløyper i området. Det er i tillegg kort veg til flotte badevann som Hesbølsjøen, med brygge og sandstrand. Beliggenheten gir en god balanse mellom landlige omgivelser og praktisk reisevei. Det er ca 18 kilometer til Charlottenberg i Sverige, en biltur på under tjue minutter, med togforbindelser og store handels- og kjøpesentre. Regionsenteret Kongsvinger ligger cirka 28 kilometer unna, hvor du har tilgang til videregående skoler, NTG, sykehus, kjøpesenter og togforbindelser videre mot Oslo og det sentrale østlandsområdet.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Eiendommen omfattes av eldre reguleringsplan Skotterud sentrum vest (plan-ID 20), ikrafttrådt 12.07.1988, med status endelig vedtatt arealplan. Et delareal på 4 180 m² er regulert til frittliggende småhusbebyggelse, og et delareal på 2 m² er regulert til industri. Eiendommen omfattes også av detaljregulering for Fv 21 Vestmarkavegen. Framhaldsskolen - Tuhusporta (plan-ID 201802), ikrafttrådt 19.06.2019, med status endelig vedtatt arealplan. Innenfor denne planen er et delareal på 724 m² regulert til bestemmelsesområde midlertidig bygge- og anleggsområde, og et delareal på 723 m² er regulert til boligbebyggelse, frittliggende småhus (feltnavn B25). I henhold til planens bestemmelser punkt 8 kan det midlertidige anleggs- og riggområdet benyttes til anleggsformål i byggetiden for veganlegget, og arealet skal tilbakeføres til opprinnelig bruk når anleggsarbeidet er ferdigstilt. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel (plan-ID 201501), ikrafttrådt 25.09.2025. I kommuneplanen er 4 903 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende (områdenavn B), og 3 m² er avsatt til næringsvirksomhet, nåværende (områdenavn NÆ). I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 1.1 gjelder arealdelen foran eldre reguleringsplaner ved motstrid, med unntak for reguleringsplaner angitt under hensynssone H910 som skal gjelde uendret i sin helhet. Eiendommen berøres av følgende hensynssone: - Hensynssone H910: Reguleringsplan skal fortsatt gjelde uendret (delareal 4 906 m²) Hensynssonen gjelder detaljregulering for Fv. 21 Vestmarkavegen. Framhaldsskolen – Tuhusporta (plan-ID 201802). I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 1.1 og punkt 3.12 skal denne planen gjelde uendret i sin helhet og ha full rettsvirkning foran kommuneplanens arealdel ved motstrid. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 1.17 skal risiko- og sårbarhetsvurderinger dokumenteres ved søknad om tiltak for eiendommer innenfor aktsomhetsområder for flom dersom reguleringsplanen er eldre enn 5 år. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 1.17 skal risiko- og sårbarhetsvurderinger dokumenteres ved søknad om tiltak dersom reguleringsplanen er eldre enn 5 år og eiendommen ligger innenfor aktsomhetskart for kvikkleireskredfare. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På områdeanalysens støykart er området der eiendommen ligger, markert med rød støysone, det vil si støy fra veg (Vestmarkavegen). Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. I henhold til kommuneplanens bestemmelser punkt 1.15 gjøres retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) gjeldende for all planlegging og alle enkelttiltak. Støyfaglig utredning kreves ved søknad om tiltak hvis bruken er støyfølsom eller medfører støy over grenseverdiene i T-1442. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående garasje med to vippeporter, samt på egen tomt. Det er innlagt strøm til lys og stikkontakter i garasjen.

Tomteareal er 4 906 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 4 906,1 m². Tomten er romslig og kupert med fjellpartier, naturtomt og trær, kombinert med opparbeidede grøntarealer, prydbusker, hekk og gruset innkjøring og gårdsplass. Det er også et lite areal som tidligere er blitt benyttet til dyrking av korn og gress på eiendommen - her kan man fint lage en kjøkkenhage. På eiendommen står eneboligen sammen med en garasje, et uthus og et eldre fjøs. Grensen mot sør langs Vestmarkavegen er innmålt i terrenget med god nøyaktighet, mens grensene mot vest, nord og øst er digitalisert fra eldre kart og har lavere nøyaktighet. Det tas forbehold om at arealet kan avvike ved en eventuell ny oppmåling.

Eneboligen er oppført over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: entré, stue/spisestue, stue (tilbygg), kjøkken, soverom, vaskerom og bad. 2. etasje: fire soverom, gammelt kjøkken og toalettrom. Kjeller: bod og fyrrom. Overbygd terrasse på 13 m² med utgang fra 1. etasje, samt balkong på 8 m² i 2. etasje. I tillegg er det oppført garasje på 47 m² med garasjerom og innredet hobbyrom, fjøs på 28 m² og uthus på 7 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Det foreligger kun tegninger fra ombygningsåret 1986. Tegningene gjelder tilbygg, men takkonstruksjonen mot sør og byggets størrelse avviker fra de godkjente tegningene. Dette er søknadspliktige tiltak. Planløsningen i 2. etasje avviker fra tegningene fra 1986. Kjøkkenet og tilliggende soverom med skråtak er i tegningene fra 1986 ett rom, og dette er benevnt soverom. Rommene er i sin helhet hoveddel, og endringer er regnet som omdisponeringer som ikke er søknadspliktige. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Romslig, eldre enebolig beliggende i landlige omgivelser, oppført over to etasjer samt kjeller, med tilbygg fra 1986. Boligen har ukjent byggeår, men en del bygningsdeler, innredninger og overflater tyder på et bygget er oppført før 1965. Boligen har et gjennomgående oppgraderings- og moderniseringsbehov, men byr på en innholdsrik planløsning med to sammenhengende stuer i første etasje, flere innredede rom og rikelig med lagringsplass i kjeller og frittstående sekundærbygninger som garasje og eldre fjøs og uthus. Oppvarmingen er supplert med to luft-til-luft-varmepumper, hvorav den ene er installert i stuen i 2022. Entré: Entréen gir adkomst til boligens oppholdsrom i første etasje og trapperommet, med den opprinnelige, malte svingtrappen. Rommet har overflater med trepanel og tapet og laminat på gulv. Fra den romslige gangen er det også adkomst til kjeller. Oppvarming med luft-til-luft-varmepumpe. Stue og spisestue: Stuen har en romslig planløsning med parkett på gulv og består av to sammenhengende stuerom, inkludert en tilbygd stuedel mot sør. Rommet har vindusflater som slipper inn dagslys, og er utstyrt med luft-til-luft-varmepumpe fra 2022 samt eldre radiator tilknyttet sentralfyr. Fra stuen er det adkomst via skyvebalkongdør i tre ut til den overbygde terrassen. Kjøkken: Separat kjøkken i første etasje med innredning med profilerte fronter og benkeplate i laminat. Det er montert kjøkkenventilator med avtrekk ut over komfyrplassen, og rommet har belegg på gulv. Stort vindu over arbeidsbenken, med utsyn til terrassen og hagen. Det er en god størrelse på rommet, som har et stort potensial med tanke på ombygging og oppgradering! Bad: Badet i første etasje er innredet med servantinnredning med nedfelt servant, gulvmontert toalett og dusjkabinett. Rommet har eldre gulvbelegg, våtromstapet på vegger og himlingsplater i tak, samt vindu og ventil i yttervegg for lufting. Oppvarming skjer via elektrisk veggovn. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: I første etasje ligger et soverom med plass til dobbeltseng og garderobeløsning. Rommet har overflater med trepanel på vegger og laminat på gulv, samt oppvarming via radiator. Vaskerom: Vaskerommet har eldre standard. Opplegg for vaskemaskin. Rommet har gulvbelegg, tapetserte vegger og et stort vindu. Rommet må oppgraderes for å tåle normal bruk i hht dagens krav. Kjøkken 2. etasje: I andre etasje er det et kjøkken fra opprinnelig byggeår, med opprinnelige innredning bestående av malte, glatte finerte dører og fronter, benkeplate i laminat og kjøkkenkum. Opprinnelige overflater på gulv og vegger. På yttervegg er det montert en eldre mekanisk avtrekksvifte som er defekt. Det er pipeløp i rommet. Det foreligger godkjente ombyggingstegninger fra 1986, men planløsningen og bygningens størrelse i andre etasje er endret i forhold til de godkjente tegningene. I ombygningstegninger fra 1986, er kjøkkenarealet og tilstøtende soverom med skråtak inntegnet som et soverom. Toalettrom: Toalettrommet i andre etasje er innredet med toalett og servantinnredning. Rommet har belegg på gulv, tapet på vegger og malte plater i himling, med ventilering via spalteventil i vindu. Toalettrommet har et oppgraderingsbehov. Innredede rom 2. etasje: Andre etasje inneholder fire rom innredet som soverom, med varierende overflater som teppe og belegg på gulv, samt tapet og plater på vegger. Rommene er tilknyttet radiatoranlegg. Overbygd terrasse: Fra stuen er det direkte utgang til en overbygd, sørvendt terrasse på 13 m². Terrassen er oppført i trekonstruksjon med terrassebord og profilert trerekkverk. Balkong: I andre etasje er det adkomst til en balkong på 8 m² etablert over flat, metallbeslått takkonstruksjon. Balkongen har et oppgraderingsbehov og mangler rekkverk. Kjeller: Kjelleren har adkomst via plassbygd trappestige og inneholder bod og fyrrom. Rommene i kjelleren har betongdekke og murvegger, og har et oppgraderingsbehov. Sekundære bygninger: På eiendommen står en frittstående garasje på 47 m² oppført i 1982 med to vippeporter, sidedør og et innredet hobbyrom på 16 m² med innlagt strøm. I tillegg finnes et eldre frittstående fjøs på 28 m² med murte vegger og støpt gulv, samt et frittstående uthus på 7 m² med lagerrom. Bygningene har enkel standard og vedlikeholdsetterslep. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, belegg og teppe. Betongdekke i kjeller. Vegger: Tapet, trepanel, panelplater, våtromstapet/-belegg og malt strie. Himling: Malte plater, trepanel, himlingsplater og malt strie. Lagring: Lagringsplass i kjellerbod. Frittstående garasje på 47 m² med to vippeporter, sidedør og 16 m² innredet som hobbyrom med innlagt strøm. Frittstående eldre fjøs på 28 m² med murte yttervegger og støpt gulv. Frittstående uthus på 7 m² med treoverflater på gulv, vegger og himling. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 05.11.2026. Bygning: Enebolig. Tilbygget og endret takkonstruksjon i 1986. Byggegrunnen består av fjell. Grunnmuren er av betong og naturstein. Rom under terreng har betonggulv og vegger av betong/mur. Det er krypkjeller under trebjelkelag med stubbegulv, bestående av en kombinasjon av natursteinsfundamenter og murte/betongbaserte fundamenter. Grunnen i krypkjelleren består hovedsakelig av jord/fjell, og det er ikke registrert fuktsperre mot grunnen. Ytterveggene er av trekonstruksjon av ukjent utførelse med stående bordkledning. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. Tak: Taket er tekket med profilerte metallplater. Deler av taket har taksteinsprofilerte metallplater, mens nordre takflate har profilerte metallplater av annen type. Type undertak og alder på taktekkingene er ukjent. Taktekking er besiktiget fra bakkenivå. Takkonstruksjonen er i hovedsak lukket og uten tilgjengelig loftsrom, og har derfor ikke vært mulig å inspisere. En mindre del av konstruksjonen er besiktiget fra kott bak knevegg mot sør. Tilbygget og endret takkonstruksjon i 1986. Det fremgår ikke tydelig av de byggegodkjente tegningene fra 1986 hvilke deler av bygningen som inngår i tilbygget, eller hvilke endringer som er utført på den opprinnelige takkonstruksjonen. Takrenner og nedløp er av metall og plast, og vindskier er i treverk. Pipe/Ildsted: Boligen har to skorsteiner. Skorsteinen ved mønet er ikke i bruk. Skorsteinen som er plassert lenger ned på takflaten er tilknyttet vedfyrt sentralfyr. Skorsteinene er besiktiget fra bakkenivå. Det foreligger ikke dokumentasjon på alder, utførelse eller eventuelle tidligere arbeider. Høyde over tak er ikke kontrollmålt. Vinduer: Det er malte trevinduer med 2 og 3-lags isolerglass og 1 + 1-lags glass. Boligen har trevinduer av varierende alder og utførelse. Det er både eldre vinduer og en del nyere vinduer med 2-lags isolerglass i 1. etasje. Dører: Ytterdør i treverk, malt gammel balkongdør i tre, skyvebalkongdør i malt tre og enkel plassbygget kjellerdør i tre. Innvendige dører er i hovedsak eldre finerte glatte dører, samt skyvedører. En nyere formpresset skyvedør i stue og en eldre foldedør mellom trapperom og soverom i 2. etasje. Trapper/adkomst: Boligen har en malt svingtrapp i tre mellom 1. og 2. etg. Plassbygd "trappestige" til kjeller. Balkong/terrasse: Balkong i 2. etg. er etablert over en flat takkonstruksjon, hvor deler av konstruksjonen ligger over innredet areal i 1. etasje. Den flate takkonstruksjonen er tekket/beslått med metallplater. Overbygd terrasse på ca. 13 m² med trekonstruksjon og terrassebord av tre. Terrassen er fundamentert på punktvise fundamenter/understøttelser. Malt rekkverk av tre med profilert kledning. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. Det er støpejernsrør fra før 1990. Det er en 187 liters varmtvannstank fra 2024. De utvendige avløpsrørene er av ukjent type og er tilknyttet offentlig avløp via private stikkledninger. Vannledningen er ut fra synlig del i krypkjeller av plast (PEL eller PE) og er tilknyttet Kroksjøen vannverk via private stikkledninger. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon via veggventiler og luftespalter i vinduer. Kjøkkenet i 1. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkkenet i 2. etasje har eldre mekanisk avtrekksvifte montert på yttervegg. Toalettrommet i 2. etasje har ventilering begrenset til en mindre spalteventil i vinduet. Badet har ventil i yttervegg. Tekniske detaljer: Eldre sentralfyringsanlegg hvor fyrkjel er fra 1980, opprinnelig beregnet for olje, ved og elektrisk oppvarming. Anlegget har ifølge fullmektig ikke vært i bruk de senere årene. Oljebrenner og eldre røropplegg er fortsatt montert. Boligen har to varmepumper luft/luft i 1. etg. hvor den ene er fra 2005 (i gang) og den andre (stue) er fra 2022. Boligen har et eldre radiatoranlegg. Det skal være en nedgravd oljetank på eiendommen ifølge opplysninger fra fullmektig, hvor tankens plassering, type og installasjonsår er ukjent. Røykvarslere i 1. og 2. etg. og 6 kg brannslukker. Garasje: Garasje på 47 m² med støpt betonggulv og ringmur/kantforhøyning av lettklinkerblokker. Vegger oppført i tradisjonelt bindingsverk med utvendig stående trepanel. Plassbygde saltakstakstoler tekket med profilerte metallplater. To vippeporter i front og enkel dør på siden. Ca. 16 m² av garasjen er innredet som hobbyrom. Innlagt strøm til lys og stikkontakter. Byggeår: 1982 (basert på opplysninger i ferdigattest). Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. Gammelt fjøs: Eldre frittstående fjøs på ca. 28 m² oppført med murte/pussede yttervegger og trekonstruksjoner. Saltak tekket med bølgeplater. Innvendig er det støpt gulv og eldre innredning fra tidligere husdyrhold. Bygningen har gjennomgående enkel og eldre standard og fremstår med betydelig alders- og bruksslitasje. Deler av konstruksjonen/tilbygget har synlige skader og sammenbrudd. Ukjent byggeår. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. Uthus: Eldre frittstående uthus oppført i trekonstruksjoner med liggende kledning. Fundamentert på enkle betongpilarer, hvor det registreres vesentlige skjevheter/setninger i fundamentering og bygningskonstruksjon. Saltak tekket med profilerte stålplater. Innvendig enkle treoverflater på gulv, vegger og deler av himling. Bygningen har enkel og eldre standard med alders- og bruksslitasje. Ukjent byggeår. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. Elektrisk anlegg: Boligen har nyere sikringsskap med automatsikringer. Det øvrige elektriske anlegget fremstår med stor variasjon i alder. Det foreligger ikke dokumentasjon på alder eller utførelse av de ulike delene av anlegget. Boligens elektriske anlegg og ledningsnett er i hovedsak av eldre dato. Ifølge elektriker må det påregnes en omfattende oppgradering av anlegget, herunder utskifting av eldre kabler og elektriske komponenter. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist store deformasjoner i beslag, renner, nedløp og innfestningsdetaljer, samt manglende takrenner mot nord. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det bør etableres et system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å hindre at vann samler seg inntil grunnmuren. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktbelastning og mulig vanninntrenging i kjeller eller underliggende konstruksjoner. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av deformerte beslag, renner, nedløp og innfestningsdetaljer, samt montering av takrenner mot nord. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for lekkasjer, vannskader på fasade og grunnmur, samt redusert levetid på bygningsdeler. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Takkonstruksjon og loft | I tilgjengelig område er det registrert eldre misfarging/fuktmerker på enkelte trekonstruksjoner. Det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier ved stikkprøvemåling på befaringstidspunktet. På grunn av manglende inspeksjonsmulighet er konstruksjonens utførelse og tilstand for øvrig ukjent, og eventuelle skjulte skader kan ikke utelukkes. Det er påvist fuktskjolder i takkonstruksjonen/undertak i kott bak knevegg, samt gamle fuktskjolder i innvendig himling ved pipegjennomføring (nord) og ved luke til knekott. Det er ikke påvist noen form for lufting i konstruksjonen. Det er heller ingen luftspalter mellom undertaket ved raft, eller lufterister i gavlspissene. Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktskjoldene og om det foreligger aktive lekkasjer eller skader i takkonstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre eller undersøke dette nærmere er økt risiko for skjulte råteskader, soppdannelse og forringelse av konstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner på sikt. Begrenset inspeksjonsmulighet medfører usikkerhet om tilstanden på øvrige deler av takkonstruksjonen, og det kan ikke utelukkes at det finnes ytterligere skader. Lufting/ventilering må etableres for å sikre tilstrekkelig utlufting av takkonstruksjonen. Manglende lufting medfører økt risiko for fuktskader, råte og mugg, samt redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales også å gjennomføre nærmere undersøkelser av utilgjengelige områder for å avdekke eventuelle skjulte skader. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke eventuell skade eller feil i takkonstruksjonen, samt fremskaffes dokumentasjon på utførelsen. Konsekvensen av manglende inspeksjonsmulighet og dokumentasjon er økt usikkerhet om konstruksjonens tilstand, og det kan foreligge skjulte skader som ikke er avdekket. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist ingen ventilering eller lufting av yttertak. På befaringsdagen var metalltekkingen i hovedsak tildekket av trelemmer med betydelig værslitasje og omfattende råte -/nedbrytningsskader. Underliggende tekking kunne derfor ikke kontrolleres i sin helhet, og det er knyttet usikkerhet til tilstand og tetthet, herunder overganger mot vegg og tilstøtende takkonstruksjon. Endeveggen på tilstøtende takkonstruksjon mangler utvendig kledning/beskyttelse, slik at bakenforliggende trekonstruksjoner er eksponert for nedbør og annen værpåvirkning. Etter befaringen har selger opplyst at trelemmene er fjernet. Det er ikke foretatt ny befaring eller kontroll av underliggende metalltekking etter at disse ble fjernet. Tilstandsvurderingen er derfor basert på forholdene slik de fremsto på befaringsdagen. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det bør etableres tilfredsstillende ventilering eller lufting av yttertaket for å unngå opphopning av fukt, som kan føre til råteskader, muggdannelse og redusert levetid på takkonstruksjonen. Ettersom trelemmene ifølge selger er fjernet etter befaringen, anbefales det å kontrollere den nå frilagte metalltekkingen med hensyn til tilstand, tetthet, avrenning, skjøter og avslutninger. Endeveggen på tilstøtende takkonstruksjon må kles og utføres med tilfredsstillende værbeskyttelse. Eksponerte trekonstruksjoner bør undersøkes for fukt- og råteskader før de lukkes. Mangelfull værbeskyttelse og eventuelle utettheter kan medføre fuktinntrengning og videre fukt- og råteskader i konstruksjonen. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Manglende rekkverk medfører risiko for fallulykker, spesielt fra høyde, og utgjør en alvorlig sikkerhetsrisiko. - Rom under terreng | Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det bør iverksettes tiltak for å redusere eller forhindre fuktinntrenging i kjeller, for eksempel ved forbedring av drenering eller tetting av konstruksjonen. Konsekvensen av vedvarende fuktighet er økt risiko for mugg- og soppskader, samt råte i tilstøtende materialer, noe som kan føre til helseskader og redusert levetid på bygningskonstruksjonen. - Krypkjeller | Tilstanden i de utilgjengelige delene av krypkjelleren er derfor ukjent, og skjulte skader eller fuktforhold kan ikke utelukkes. Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke påvist ventilasjon eller lufting av krypkjelleren under den opprinnelige delen av boligen, og det er begrenset med ventilasjonsluker i de utilgjengelige delene. Det er påvist omfattende råteskader på konstruksjoner i krypkjelleren under opprinnelig del av boligen. Det er påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha skjulte fuktskader. Det bør etableres bedre tilkomst til alle deler av krypkjelleren for å muliggjøre fullstendig inspeksjon. Konsekvensen av utilgjengelige områder er at skjulte fukt- og råteskader kan utvikle seg uoppdaget, noe som kan medføre omfattende skader på bærende konstruksjoner og økte utbedringskostnader. Regelmessig kontroll og overvåking anbefales, gjerne med bistand fra fagkyndig. Det bør etableres tilstrekkelig ventilasjon i krypkjelleren for å sikre god luftutskiftning og redusere risiko for fukt, mugg- og råteskader. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fuktighet, noe som øker faren for skader på trekonstruksjoner og innemiljøet. Det anbefales også å etablere inspeksjonsmuligheter slik at tilstanden i utilgjengelige deler kan vurderes nærmere. Påviste råteskader må utbedres, og det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke omfanget av skadene, spesielt i de utilgjengelige delene av krypkjelleren. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre råteutvikling, svekkelse av bærende konstruksjoner og mulige følgeskader på omkringliggende bygningsdeler. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av fukt- og råteskader i krypkjelleren, spesielt i de utilgjengelige områdene. Råteskadet treverk må påregnes utbedret/skiftet. Årsaken til de forhøyede fuktverdiene må avklares, og nødvendige fuktsikringstiltak må gjennomføres. Det bør blant annet vurderes etablering av fuktsperre på grunnen samt forbedring av ventilasjonsforholdene i krypkjelleren. Dersom forholdene ikke utbedres, er det risiko for videre fuktbelastning, råte-/soppskader og svekkelse av trekonstruksjonene. Krypkjelleren har lav/varierende høyde og består av en kombinasjon av natursteinsfundamenter og murte/betongbaserte fundamenter. Grunnen består hovedsakelig av jord/fjell, og det er ikke registrert fuktsperre mot grunnen. Det er eldre trebjelkelag over krypkjelleren, med stedvise senere reparasjoner og utskiftninger. Det ble registrert forhøyede fuktverdier flere steder i trekonstruksjonene, med målinger opp mot ca. 25 vektprosent. Det er i tillegg påvist betydelige råteskader og nedbrytning i deler av bjelkelaget og tilhørende trekonstruksjoner. Enkelte konstruksjonsdeler fremstår med redusert tverrsnitt som følge av skadene. Krypkjelleren har begrenset tilgjengelighet, og deler av konstruksjonen kunne derfor ikke kontrolleres. Ytterligere skjulte fukt- og råteskader kan ikke utelukkes. - Bad 1. etasje | Badet er av eldre dato og har generelt høy alder og slitasje. Det må påregnes full renovering av våtrommet. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres, inkludert utskifting av tettesjikt, overflater, sluk og rør, slik at det tilfredsstiller dagens forskriftskrav og tåler normal bruk. Dersom dette ikke utbedres, er det økt risiko for fukt- og vannskader i underliggende og tilstøtende konstruksjoner, samt redusert brukssikkerhet og levetid for våtrommet. Våtrommet fremstår med betydelig alder og slitasje. Det er registrert misfarginger og slitasje på gulv- og veggoverflater samt korrosjon ved enkelte rør- og avløpsgjennomføringer. Gulvbelegget, som fungerer som gulvets tettesjikt, har sprekker og skader, og det er registrert mangelfull tetting i skjøter, rundt rørgjennomføringer og ved sluk. Det er også registrert sprekker/skader i servant. Tettesjiktet vurderes ikke å ha tilfredsstillende funksjon. På vegg bak dusjkabinettet er det ikke registrert tettesjikt, og skader og utettheter i gulvets tettesjikt medfører risiko for at bruksvann kan trenge inn i underliggende og tilstøtende konstruksjoner, med fare for fukt- og råteskader. Våtrommet har behov for full renovering for å kunne tåle normal bruk etter dagens krav. Utskifting av overflater, tettesjikt, sluk og sanitærinstallasjoner må påregnes. - Kjøkken 2. etasje - Avtrekk | Avtrekksviften på kjøkkenet fungerte ikke på befaringsdato, noe som medfører manglende eller defekt avtrekk. Avtrekksviften må repareres eller skiftes for å sikre tilfredsstillende ventilasjon fra kjøkkenet. Manglende avtrekk kan medføre økt belastning av fukt, lukt og matos i boligen. - Toalettrom 2. etasje - Sanitærutstyr | Toalettet var ikke i bruk på befaringsdato og opplyses å være defekt. Utskifting av toalettet må påregnes. - Toalettrom 2. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon/tilluftsløsning i toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende avtrekk og ventilasjon i toalettrommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og hindre opphopning av fukt og lukt. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og ubehag for brukerne. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Boligen har tidligere benyttet oljefyr til oppvarming, men denne er ikke tilpasset bruk av bio-olje. Anlegget er av betydelig alder og har vært ute av drift over tid. Oljefyringsdelen kan ikke benyttes med fossil fyringsolje etter gjeldende regelverk. Funksjon og teknisk tilstand er ikke kontrollert. Det er ikke fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon av brannsikring av anlegget. Det bør gjennomføres service og kontroll av anlegget av kvalifisert fagperson, samt fremskaffes dokumentasjon på utført vedlikehold. Manglende service og dokumentasjon medfører økt risiko for funksjonssvikt, redusert levetid og mulige sikkerhetsutfordringer ved videre bruk av anlegget. Anlegget bør gjennomgås og vurderes av kvalifisert fagperson før eventuell gjenoppstart, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og sikre at det tilfredsstiller gjeldende krav til energikilde og sikkerhet. Konsekvensen av å ta i bruk et eldre og uavklart anlegg er økt risiko for driftsstans, lekkasjer, brannfare eller andre tekniske feil, samt at bruk av fossil fyringsolje ikke er tillatt etter dagens regelverk. Det anbefales å fremskaffe eller utarbeide dokumentasjon, samt få kontrollert brannsikringen av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist fukt- og råteskader i konstruksjonen/etasjeskillet i krypkjelleren. Det bør etableres tilfredsstillende drenering og fuktsikring rundt boligen for å hindre videre fukt- og råteskader i konstruksjonen/etasjeskillet i krypkjelleren. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for ytterligere skader på bygningen, redusert bæreevne og potensielt helseskadelige forhold på grunn av fukt og råte. - Terrengforhold | Spesielt terrenget på nordvestsiden har fall inn mot bygningen, slik at overflatevann ledes mot grunnmur/fundament. Dette medfører betydelig fuktbelastning og kan være en medvirkende årsak til fuktproblemene som er registrert i krypkjelleren. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen og forverring av eksisterende fuktproblemer i kjeller og krypkjelleren. - Oljetank | Det foreligger krav om sanering av oljetank. Røropplegg og tank utvendig må fjernes/saneres. Oljetanken må saneres i henhold til gjeldende regelverk. Ukjent type, installasjonsår og beliggenhet medfører usikkerhet om tankens tilstand og risiko for lekkasje, noe som kan føre til forurensning av grunn og grunnvann samt påføre eier økonomiske og juridiske konsekvenser. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Taktekkingen bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for vanninntrenging og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Det anbefales også å undersøke undertakets tilstand nærmere, da alder og type er ukjent, noe som gir økt usikkerhet om takets funksjon og levetid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Yttervegger | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur/vannbrett på deler av boligen. Kledningen har betydelig værslitasje og vedlikeholdsetterslep, med omfattende avflassing og slitasje i overflatebehandlingen samt stedvis begroing og misfarging. Det er også registrert enkelte sprukne kledningsbord. Tilsvarende slitasje er observert på deler av omramminger og øvrige utvendige tredetaljer. Et område mot nordvest er dekket med fastskrudd metallplate. Tilstanden bak platen er ukjent. Råteskadet kledning bør skiftes ut for å hindre videre skade på veggkonstruksjonen og redusere risikoen for råte i underliggende materialer. Det anbefales også å undersøke tilstanden på bindingsverket bak kledningen før ny kledning monteres. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur/vannbrett for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i trekonstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting og forringelse av kledningen og underliggende konstruksjoner over tid. Kledningen og øvrige utvendige tredetaljer må påregnes vedlikeholdt. Overflater bør rengjøres og behandles, og skadde eller svekkede bord/detaljer skiftes etter behov. Mangelfull overflatebeskyttelse over tid øker risikoen for fuktopptak og utvikling av råteskader. Det bør utføres grundig vedlikehold av kledningen, inkludert skraping, rengjøring, overflatebehandling og utskifting av sprukne eller skadede bord. Områder med begroing og misfarging bør renses, og det anbefales å undersøke tilstanden bak metallplaten mot nordvest for å avdekke eventuelle skjulte skader. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for råte, fuktskader og forringelse av byggets yttervegger, samt mulig skjult skade bak metallplaten. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelige å åpne og lukke, da de tar i karmen. Noen av vinduene med isolerglass har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Flere av de eldre vinduene har betydelig vedlikeholdsetterslep med værslitte overflater, avflassing av maling og stedvis oppsprekking/skader i treverk og kitt/fuger. Det er registrert sprekk i glass på ett vindu. Vinduenes alder og tilstand varierer, og enkelte vinduer har redusert gjenværende brukstid. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør utføres justering eller utbedring av vinduene slik at de kan åpnes og lukkes uten problemer. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til økt slitasje, redusert funksjon og i verste fall skade på vinduene. Isolerglassruter eldre enn 35 år har begrenset gjenværende levetid og økt risiko for punktering, dugg mellom glassene og redusert isolasjonsevne. Utskifting bør vurderes for å unngå varmetap, fuktskader og redusert bokomfort. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og utbedring av værslitte overflater, avflassing av maling samt oppsprekking og skader i treverk og kitt/fuger for å forhindre ytterligere forringelse og råteskader. Vindu med sprekk i glass bør skiftes ut for å opprettholde isolasjonsevne og hindre vanninntrenging. Eldre vinduer med redusert gjenværende brukstid bør vurderes for utskifting, da manglende tiltak kan medføre økt varmetap, fuktskader og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Ytterdører | Eldre ytterdører har betydelig alders- og værslitasje, med slitte overflater og utettheter. Dørene oppleves som trekkfulle. Hovedytterdør og skyvedør fungerer normalt ved enkel funksjonsprøving. Utette og trekkfulle dører medfører varmetap og redusert komfort, og kan gi økt risiko for fuktinntrengning og videre nedbrytning av trekonstruksjonene. Vedlikehold og utbedring må påregnes, og utskifting av de eldste dørene bør vurderes. - Innvendige overflater - Gulv | Overflater har varierende alder og generelt forhøyet slitasjegrad, blant annet i 2. etasje, samt slitte områder på parketten i stuen. Laminatgulvet i trapperommet/gang har sprekker og slitasje i skjøtene. Betongdekket i kjeller har store ujevnheter og enkelte oppstikkende fjellformasjoner. Overflater bør utbedres eller skiftes der det er forhøyet slitasjegrad eller skader, for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan videre slitasje og skader oppstå, noe som kan redusere levetiden på gulvene og påvirke innemiljøet. - Innvendige overflater - Vegger og himlinger | Det er påvist misfarging, fuktskader og/eller svelling i overflater på soverommene i 2. etasje. Det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier på disse områdene ved målinger på befaringstidspunktet. Skadene vurderes være av eldre dato, men årsak og skadeomfang er ikke kjent. Det er registrert et mindre, lokalt område med forhøyede fuktverdier i veggkledning ved gulvlist i trapperommet i 2. etasje. Fuktsøk på tilstøtende vegg- og gulvflater viste normale verdier. Årsaken til det lokale utslaget er ikke avklart. Forholdet bør undersøkes nærmere for å avklare årsaken til misfarging og fuktskader, samt om det foreligger skjulte skader i bakenforliggende konstruksjoner. Skadde overflater bør påregnes utbedret. Årsaken til det lokale fuktutslaget bør undersøkes nærmere og eventuelt utbedres. Ved vedvarende fuktpåvirkning kan det over tid oppstå skader i veggkledning og bakenforliggende konstruksjoner. - Innvendige dører | Enkelte av de innvendige dørene har slitte låsekasser og merker i overflatene etter kontakt med karm eller lignende. Lokal utbedring av slitte låsekasser og overflater bør utføres for å hindre ytterligere slitasje og funksjonssvikt på dørene. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr, men av ukjent omfang. Det er påvist skade på rørisolasjon forårsaket av skadedyr. Det bør gjennomføres grundig rengjøring og tiltak for å hindre videre inntrenging av skadedyr, samt vurdering av omfanget av skadene. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for helseskader, luktproblemer og ytterligere skade på bygningsdeler. Det bør iverksettes tiltak for å fjerne skadedyr og hindre ny inntrenging, samt utbedre skader på rørisolasjon. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for ytterligere skader på bygningsdeler, luktproblemer og potensiell helserisiko. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Det er ujevnheter i gulvbelegget som følge av ujevnt undergulv, samt lokal oppsprekking ved komfyr. Innredningen vurderes å ha en normal bruksslitasje med tanke på alder. Ujevnheter i gulvbelegget og oppsprekking ved komfyr bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for fuktskader eller slitasje. Dette vil også bedre brukervennlighet og estetikk. - Kjøkken 2. etasje - Overflater og innredning | Innredningen har alders- og bruksslitasje og en funksjonalitet og standard som ikke tilfredsstiller dagens normale forventninger. Røropplegget under kjøkkenbenken er av eldre dato og har tydelig aldersslitasje og korrosjon. Skjøtene ved kjøkkenkummene er stedvis provisorisk tettet eller reparert med silikon eller fugemasse. Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Røropplegget bør kontrolleres og utbedres av fagkyndig. På grunn av alder, korrosjon og provisoriske reparasjoner er det økt risiko for lekkasjer, og utskifting bør påregnes for å unngå vannskader og følgeskader på bygningsdeler. Det anbefales å undersøke årsaken til knirken, herunder kontroll av oppbygning og innfesting i gulvkonstruksjonen. Eventuelle svakheter bør utbedres for å sikre en stabil og varig løsning. - Toalettrom 2. etasje - Overflater og konstruksjon | Det er symptomer som oppsprekking og misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er registrert fuktmerker i tapet og andre overflater. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier på befaringsdato. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare årsaken til oppsprekking og misfarging, samt fuktmerkene i overflatene. Dersom det foreligger fukt i konstruksjonen, kan dette medføre risiko for sopp- og råteskader, samt redusert levetid på bygningsdelene. Tiltak bør iverksettes for å utbedre eventuelle skader og hindre videre fuktinntrengning. - Fyrrom kjeller - Overflater og konstruksjon | Det er påvist saltutslag og forvitring i nedre deler av murvegger samt stedvis i betonggulv. Forholdet er typisk for langvarig fuktvandring gjennom mur- og betongkonstruksjonene. Fyrrommet tilfredsstiller ikke krav til brannsikkerhet når det gjelder dører. Dørene mot tilstøtende rom er ikke utført som dokumenterte brannklassifiserte dører. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til fuktvandring, for eksempel ved å forbedre drenering eller fuktsikring av konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for videre forvitring, skader på konstruksjonen og dårligere inneklima. Det er viktig å utbedre fyrrommet slik at gjeldende krav til brannsikkerhet oppfylles, herunder nødvendige tiltak som brannklassifiserte konstruksjoner, tetting av gjennomføringer og korrekt installasjon av teknisk utstyr. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Det bør installeres dokumenterte brannklassifiserte dører mellom fyrrommet og tilstøtende rom for å oppfylle krav til brannsikkerhet. Manglende brannklassifiserte dører medfører økt risiko for spredning av brann og røyk til andre deler av bygningen. - Innvendige vannledninger | Hovedstoppekran er ikke merket og er ikke lett tilgjengelig for betjening, da den er plassert i krypkjeller. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å sørge for at hovedstoppekranen er funksjonell, tydelig merket og lett tilgjengelig for betjening. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å vurdere utskifting av de eldre kobberrørene, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og vannskader. Usikker fremtidig funksjon kan føre til uforutsette skader og kostnader dersom ledningene svikter. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Støpejernsrør fra før 1990 bør følges opp og vurderes for utskiftning, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og påfølgende fuktskader. Det anbefales jevnlig tilsyn og at rørlegger kontaktes for nærmere vurdering, for å unngå plutselige skader og kostbare reparasjoner. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Ventilasjonsløsningen bør utbedres, for eksempel ved å etablere veggventiler eller vindusventiler i alle oppholdsrom som mangler dette. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt fuktighet, dårlig inneklima og risiko for muggdannelse. - Varmepumper luft/luft | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. - Vannbåren varme | Anlegget har ikke vært i bruk i senere tid og har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av anlegget for å sikre videre driftssikkerhet. Anlegget bør kontrolleres av fagperson før det tas i bruk igjen, for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av å ta i bruk et eldre og ubenyttet anlegg uten kontroll er økt risiko for driftsstans, lekkasjer eller kostbare reparasjoner. - Andre VVS-installasjoner | Vaskemaskin er plassert på tidligere soverom uten sluk i gulv. Det er heller ikke etablert lekkasjesikring eller annen form for fuktvarsling. I tillegg er det røropplegg med skjulte forgreninger under oppbygget kasse under vaskemaskinen. Det bør etableres lekkasjesikring og fuktvarsling for vaskemaskinen, samt vurderes alternative løsninger for avrenning, da rommet ikke har sluk i gulvet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vannskader ved lekkasje, som kan føre til omfattende følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Det bør innhentes dokumentasjon eller utføres nærmere undersøkelser for å avklare type og tilstand på avløpsledningene. Konsekvensen av manglende informasjon er økt usikkerhet rundt ledningenes funksjon og levetid, noe som kan medføre risiko for uforutsette skader, driftsproblemer og behov for akutte utbedringer. Helse, miljø og sikkerhet - Pipe og ildsteder inne i boligen | Skorsteinene er besiktiget fra bakkenivå. Det foreligger ikke dokumentasjon på alder, utførelse eller eventuelle tidligere arbeider. Høyde over tak er ikke kontrollmålt. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke på pipen som ikke er i bruk. Dette påpekes med tanke på eventuell fremtidig tilkobling av nye ovner. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester, og kan medføre brannfare samt fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger medfører usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det må etableres tilstrekkelig avstand mellom brennbart materiale og sot-/feieluke. Forholdet bør utbedres før eventuell fremtidig bruk av skorsteinen. Det anbefales kontroll av skorstein og tilhørende fyringsanlegg av feiervesenet/brannforebyggende avdeling. Manglende avstand til brennbart materiale medfører økt risiko for antennelse som følge av varme, gnister eller sotrester, og dermed økt brannfare. Pipevanger bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon slik at tilstand og utførelse kan vurderes. Konsekvensen av manglende synlighet er økt risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan føre til brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales at pipevanger inspiseres av kvalifisert fagperson for å avdekke eventuelle avvik. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier, da det ikke er installert radonsperre i bygget. Manglende målinger og radonsperre medfører økt risiko for helseskadelige radonnivåer i inneluften. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert rekkverk på den innvendige kjellertrappen. Kjellertrappen har dårlig funksjonalitet, da den er bratt og vanskelig å gå i. Trappen til 2. etasje har lav takhøyde i trappeløpet (163 cm). Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan krype gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Rekkverkshøydene bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fall og alvorlige personskader. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. Rekkverk bør monteres på den innvendige kjellertrappen for å redusere risikoen for fall og personskader. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Kjellertrappen bør vurderes utbedret eller erstattet for å bedre funksjonalitet og sikkerhet, da bratte og vanskelig tilgjengelige trapper øker risikoen for fall og personskade. Lav takhøyde i trappen til 2. etasje kan medføre fare for støt mot hodet og redusert brukskomfort. Tiltak bør vurderes for å redusere risikoen for personskade. - Elektrisk anlegg | Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Det foreligger kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende utbedring av avvik påpekt i kontroll rapport øker risiko for brann og støt og medfører derfor en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Boligens elektriske anlegg og ledningsnett er i hovedsak av eldre dato. Ifølge elektriker må det påregnes en omfattende oppgradering av anlegget, herunder utskifting av eldre kabler og elektriske komponenter. - Branntekniske forhold | Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er ikke påvist røykvarsler i kjeller. Det er ikke påvist dokumentasjon på når brannslukningsapparatet sist ble kontrollert. Apparatet fremstår eldre og bør kontrolleres av godkjent servicepersonell, eventuelt skiftes. Det bør monteres røykvarsler i kjeller i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende røykvarsler medfører økt risiko for at brann ikke oppdages tidlig, noe som kan føre til personskade og større materielle skader. Brannslukningsapparatet bør kontrolleres av godkjent servicepersonell, eller eventuelt skiftes ut. Manglende dokumentasjon og alder på apparatet medfører usikkerhet om funksjon og pålitelighet, noe som kan føre til redusert brannsikkerhet ved en eventuell brann. - Forhold som åpenbart kan medføre fare for helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke på pipen som ikke er i bruk. Dette påpekes med tanke på eventuell fremtidig tilkobling av nye ovner. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester, og kan medføre brannfare samt fare for liv og helse. Manglende synlighet av pipevanger medfører usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke montert rekkverk på den innvendige kjellertrappen. Kjellertrappen har dårlig funksjonalitet, da den er bratt og vanskelig å gå i. Trappen til 2. etasje har lav takhøyde i trappeløpet (163 cm). Fyrrommet tilfredsstiller ikke krav til brannsikkerhet når det gjelder dører. Dørene mot tilstøtende rom er ikke utført som dokumenterte brannklassifiserte dører. Det er ikke fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon av brannsikring av anlegget. Det foreligger kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er ikke påvist røykvarsler i kjeller. Det er ikke påvist dokumentasjon på når brannslukningsapparatet sist ble kontrollert. Apparatet fremstår eldre og bør kontrolleres av godkjent servicepersonell, eventuelt skiftes. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Manglende rekkverk medfører risiko for fallulykker, spesielt fra høyde, og utgjør en alvorlig sikkerhetsrisiko. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier, da det ikke er installert radonsperre i bygget. Manglende målinger og radonsperre medfører økt risiko for helseskadelige radonnivåer i inneluften. Det må etableres tilstrekkelig avstand mellom brennbart materiale og sot-/feieluke. Forholdet bør utbedres før eventuell fremtidig bruk av skorsteinen. Det anbefales kontroll av skorstein og tilhørende fyringsanlegg av feiervesenet/brannforebyggende avdeling. Manglende avstand til brennbart materiale medfører økt risiko for antennelse som følge av varme, gnister eller sotrester, og dermed økt brannfare. Pipevanger bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon slik at tilstand og utførelse kan vurderes. Konsekvensen av manglende synlighet er økt risiko for skjulte skader eller utettheter, noe som kan føre til brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales at pipevanger inspiseres av kvalifisert fagperson for å avdekke eventuelle avvik. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan krype gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Rekkverkshøydene bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fall og alvorlige personskader. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. Rekkverk bør monteres på den innvendige kjellertrappen for å redusere risikoen for fall og personskader. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt for barn og eldre. Kjellertrappen bør vurderes utbedret eller erstattet for å bedre funksjonalitet og sikkerhet, da bratte og vanskelig tilgjengelige trapper øker risikoen for fall og personskade. Lav takhøyde i trappen til 2. etasje kan medføre fare for støt mot hodet og redusert brukskomfort. Tiltak bør vurderes for å redusere risikoen for personskade. Det er viktig å utbedre fyrrommet slik at gjeldende krav til brannsikkerhet oppfylles, herunder nødvendige tiltak som brannklassifiserte konstruksjoner, tetting av gjennomføringer og korrekt installasjon av teknisk utstyr. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Det bør installeres dokumenterte brannklassifiserte dører mellom fyrrommet og tilstøtende rom for å oppfylle krav til brannsikkerhet. Manglende brannklassifiserte dører medfører økt risiko for spredning av brann og røyk til andre deler av bygningen. Det anbefales å fremskaffe eller utarbeide dokumentasjon, samt få kontrollert brannsikringen av fagkyndig. Manglende utbedring av avvik påpekt i kontroll rapport øker risiko for brann og støt og medfører derfor en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Det bør monteres røykvarsler i kjeller i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende røykvarsler medfører økt risiko for at brann ikke oppdages tidlig, noe som kan føre til personskade og større materielle skader. Brannslukningsapparatet bør kontrolleres av godkjent servicepersonell, eller eventuelt skiftes ut. Manglende dokumentasjon og alder på apparatet medfører usikkerhet om funksjon og pålitelighet, noe som kan føre til redusert brannsikkerhet ved en eventuell brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Varmepumpe og elektrisitet. To luft-til-luft-varmepumper i 1. etasje, henholdsvis i gang (2005) og stue (2022), samt elektrisk veggovn på bad. Boligen har i tillegg et eldre radiatoranlegg tilknyttet et sentralfyringsanlegg med fyrkjel fra 1980 (opprinnelig for olje, ved og elektrisitet). Anlegget har ifølge fullmektig ikke vært i bruk de senere årene, men oljebrenner og eldre røropplegg er fortsatt montert. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Ifølge opplysninger fra fullmektig skal det være en nedgravd oljetank på eiendommen, hvor plassering, type og installasjonsår er ukjent. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei og offentlig avløp. Private stikkledninger vedlikeholdes for eiers egen regning. Vann leveres fra Kroksjøen vannverk og vannavgift avhenger av antall medlemmer i husstanden.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selger opplyser at toalett oppe er defekt og må byttes. Oppvaskmaskin er det usikkerhet om er koblet til, så dette må undersøkes av ny eier før den eventuelt tas i bruk. Følgende medfølger ikke i salget: -Gammel slipestein, som ligger ute -Lysekrone i stua -Alle malerier -Møbler medfølger i stor grad ikke, men kan diskuteres med kjøper Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Grunneiendommen er registrert med festenummer. Festekontrakten er slettet og kommunen er i prosess med å fjerne gnr 57 bnr 3 fnr 1 i fra grunnboken. Forutsetning for handelen er at dette er utført før overtakelse. Konferer megler ved spørsmål.

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 364 - Avløp: kr 5 324 - Annet: kr 144 - Eiendomsskatt: kr 3 883 Totalt: kr 13 715 Årsprognose for 2026 er kr 17 005. Det er installert vannmåler på eiendommen med målernummer 4187196. Siste registrerte målerstand var 780 m³ per 31.12.2025 (stipulert årsavlesning). Forventet forbruk for avløp er stipulert til 30 m³ for 2026. Eiendomsskatt faktureres av Eidskog kommune, renovasjon faktureres av Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (GIR), og avløp faktureres av GIVAS IKS. Vannavgifter faktureres fra Kroksjøen vannverk.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Ny 187 liters varmtvannstank 2022: - Montering av luft/luft varmepumpe i stue Ukjent årstall: - Installert sikringsskap med automatsikringer

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.dsa.no og www.ngu.no. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.