Bergringen 4

Eiendommen har en etablert og fin beliggenhet i et grønt boligstrøk på Skjærva i Lillestrøm kommune. Her bor du tilbaketrukket i rolige omgivelser like ved Sagelva, med trær og frodig vegetasjon tett på tomten. Nabolaget preges av spredt småhusbebyggelse og lite trafikk, samtidig som du har kort vei til fots eller på sykkel til det meste av hverdagsfasiliteter på Strømmen og i Sagdalen. For barnefamilier er beliggenheten praktisk tilrettelagt i hverdagen. Sagdalen barneskole ligger innenfor en spasertur, og i nærområdet finnes det et godt utvalg av barnehager, deriblant Noahs Ark barnehage og Strømmen kommunale barnehage. For de eldre barna er det enkel skolevei til ungdomsskolene Stav og Bråtejordet, mens Strømmen videregående skole ligger en kort gåtur unna. Dagligvarene ordnes enkelt hos søndagsåpne Joker Strømmen like i nærheten, eller hos Coop Extra og apotek på Skjettentoppen. For et bredt utvalg av butikker, serveringssteder og tjenester er Strømmen Storsenter bare en kort kjøretur eller sykkeltur unna. Pendlermulighetene fra området er svært gode. Fra boligen er det kort gangavstand til Sagdalen stasjon, hvor lokaltoget tar deg inn til Oslo S på drøyt tjue minutter. Nærmeste bussholdeplass ligger også bare en kort gåtur unna med hyppige forbindelser. For friluftsliv og rekreasjon byr nærområdet på flotte turveier, blant annet Sagstien som bukter seg langs elven mot Mølleparken, samt lysløypene i Bråteskogen med utsiktspunktet på St. Hansfjellet.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2023–2035 for Lillestrøm kommune, vedtatt 14.06.2023. Arealbruken er i planen avsatt til boligbebyggelse, nåværende. I henhold til kommuneplanens bestemmelser § 1-3.1 a) er det unntak fra plankrav for tiltak i tråd med § 2-2.1, og hver eiendom kan bebygges med maksimalt én enebolig, én enebolig med sekundærleilighet eller én tomannsbolig. Et friområde ligger inntil eiendommen. Eiendommen berøres av det rådgivende kartlaget for kulturminner i tidligere Skedsmo kommune (høringsutkast 2011 for Strømmen og Skjetten). Dette er ikke en endelig vedtatt plan, men benyttes som veiledende kunnskapsgrunnlag ved saksbehandling i kommunen. Det er verken registrert fredede kulturminner eller SEFRAK-bygninger på eiendommen. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På NVEs aktsomhetskart for kvikkleireskred er området der eiendommen ligger markert med aktsomhetsområde, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På NVEs aktsomhetskart for flom er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med moderat til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På Statens vegvesens støykartlegging etter T-1442 er området der eiendommen ligger, markert med gul støysone, det vil si vegtrafikkstøy over 55 dB (LDEN). Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. I henhold til kommunens temakart for differensierte støykrav ligger eiendommen i sone 2 (øvrige sentrale utbyggingsområder), jf. kommuneplanens bestemmelser § 1-14.1.3. Eiendommen ligger i et område under marin grense, og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har registrert mulighet for marin leire (områder der det ofte kan finnes marin leire). Løsmassene på eiendommen er klassifisert som fyllmasse (antropogent materiale). Det er for tiden ingen reguleringssaker under behandling som berører eiendommen. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering på egen tomt.

Tomteareal er 852 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 852,3 m². Tomten er skrånende og opparbeidet med grøntarealer, diverse beplantning, trær og busker. Det er etablert trapp i betong ved inngangspartiet og i hagen, og på tomten står det en frittstående bod i trekonstruksjon. Eiendomsgrensene ble nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2022, med en registrert nøyaktighet på 10 cm.

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: Kjeller: Uinnredet kjellerrom, to boder, gang og vaskerom. 1. etasje: Entré og stue. 2. etasje: Gang, to soverom og bad (angitt som W.C./bod i byggetegningene). I tillegg er det oppført en frittstående bod på 5 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig oppført i 1953 over tre plan, fordelt på kjeller, 1. etasje og 2. etasje. Boligen har et omfattende oppgraderingsbehov og fremstår med eldre standard der det må påregnes full innvendig fornyelse. Entré: Entréen har trappeadkomst videre til 2. etasje og ned til kjelleren. Rommet har ytterdør i tre, samt panel på vegger og i himling. Stue: Stuen har en himlingshøyde målt til 2,37 meter og er utstyrt med peis samt en luft-til-luft varmepumpe fra 2008. Rommet har vinduer med isolerglass fra 1987 og 2014, samt terrassedør med isolerglass fra 2014. To soverom: I 2. etasje ligger to soverom under skråtaket. Rommene har panel på veggene, samt tregulv og belegg på gulvflatene. Bad: Badet i 2. etasje har et oppgraderingsbehov. Rommet er fra et ukjent eldre årstall og er utstyrt med sluk. Vaskerom: Rommene i kjelleren har et oppgraderingsbehov. Vaskerommet er utstyrt med dusjkabinett og sluk, og i kjelleren står en varmtvannsbereder på 200 liter fra 2016. Overflater: Gulv: Tregulv i 1. etasje, tregulv og belegg i 2. etasje, og betong og mur i kjeller. Vegger: Panel i 1. etasje og 2. etasje, og betong og mur i kjeller. Himling: Panel i 1. etasje, og panel og takess i 2. etasje. Lagring: Lagringsplass i to boder og et uinnredet kjellerrom i kjelleretasjen. Frittstående utvendig bod på 5 m² oppført i trekonstruksjoner på tomten. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1953. Bygningen har grunnmur i betong og ukjent byggegrunn, fundamentering er ikke synlig. Yttervegger er oppført i bindingsverk, utvendig kledd med malt panel. Boligen har rom under terreng uten innredning, med gulv og vegger av betong/mur. Tak: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og yttertak i trekonstruksjon tekket med takstein. Undertaket er taktro utført med over- og underliggende bord, og det er kombinert kaldt loft og skråhimling. Loftet har adkomst via loftsluke, og loftskonstruksjonen er ifølge eier fra byggeåret. Det er registrert luftespalter i gesimser. Taktekkingen er ifølge eier fra ukjent årstall. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall fra ukjent alder. Nedløp har utkast på tomten. Det er montert snøfanger samt stigetrinn mot pipe. Pipe/Ildsted: Det er montert peis i boligen. Teglsteinspipe hvor delvis 4 sider er synlige. Vinduer: Vinduer med isolerglass, produsert i 1987 og 2014. Vinduer med enkelt glass i kjeller. Dører: Ytterdør i tre, uten datomerking. Terrassedør med isolerglass, produsert i 2014. Trapper/adkomst: Trapp i betong ved inngangsparti og i hage. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør i kobber av eldre dato. Hovedstoppekran er plassert i kjeller, ikke funksjonstestet da vannet er avkoblet videre. Synlige avløpsrør er i plast og støpejern. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2016 er plassert i kjeller. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon. Tekniske detaljer: Varmepumpe (luft-til-luft) er montert i stue, produsert i 2008. Bod: Frittstående bod plassert på tomten, oppført i trekonstruksjoner. Elektrisk anlegg: Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Tidspunkt for installasjon eller siste totale rehabilitering er ukjent. Sikringer av automatsikringer og jordfeilbrytere. Det er ikke fremvist samsvarserklæringer på anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng | For rom under terreng er hulltaking ofte en forutsatt og viktig del av undersøkelsen. Hulltaking er likevel ikke foretatt da dette er unødvendig eller praktisk mulig. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist setningsskader (skrå sprekker). Det er målt fuktverdier til rundt 16 vektprosent i treverk i etasjeskiller ved tilfeldige steder i kjeller. Konsekvensen av manglende fuktmåling er at tilstanden til tilliggende konstruksjoner er usikker, og at det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Setningsskader med skrå sprekker indikerer bevegelser i fundament eller bærende konstruksjoner. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i alvorlige tilfeller svekket stabilitet. Det er viktig å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare årsak og omfang. Det bør vurderes tiltak for stabilisering av konstruksjonen, og sprekkene bør utbedres etter at årsaken er håndtert. Verdiene tyder på fukttilskudd utover normalen, som kan indikere en utetthet (lekkasje eller manglende tetting). Hvis verdiene stiger nær eller over 16 vektprosent økes muligheten for fuktskade. Grundigere undersøkelser anbefales for å finne årsaken og vurdere tiltak. - Vaskerom kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav med hensyn til påvist tilstand. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør overflater, tettesjikt, sluk, inventar og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag). Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Omfattende fuktinntrengning og fuktskader kan føre til betydelig nedbrytning av konstruksjonen, med risiko for mugg, råte, redusert bæreevne og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke omfang av fuktproblemene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadede konstruksjonsdeler. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk (trykk fra massene, f.eks jord, leire og fyllmasser, som ligger inntil grunnmuren). Det er påvist setningsskader/ store riss/ sprekker i grunnmuren. Jordtrykk kan påvirke konstruksjonen med risiko for videre deformasjoner og svekket stabilitet. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere belastningen og sikre konstruksjonen. Ytterligere undersøkelser anbefales. Setningsskader og store sprekker kan føre til svekket bæreevne, økt fuktinntrenging og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Skadene må utbedres. - Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen på en side og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det bør foretas terrengjusteringer. Konsekvensen er at det kan være økt risiko for kvikkleireskred i området, noe som kan påvirke sikkerheten og stabiliteten til eiendommen, samt medføre behov for nærmere geotekniske undersøkelser og eventuelle sikringstiltak. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er av ukjent alder og uten bekreftelse på utførte arbeider gis taket TG2. Det er registrert mose og begroing på taket. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Eller i dette tilfellet må alder avklares. Mose holder på fuktighet, noe som over tid kan skade tekkingen og øke risikoen for skader som kan føre til lekkasjer. Vannet kan også ledes mot undertaket på en måte som gir økt belastning. Det anbefales å fjerne begroingen som en del av normalt vedlikehold. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Loftet har redusert mulighet for inspeksjon grunnet høyde. Det er registrert svertesopp på deler av undertaket/taktroen. Dette er et tegn på at konstruksjonen over tid har vært utsatt for fukt. Slike forhold oppstår ofte når ventilasjonen på loftet er utilstrekkelig, eller når varm og fuktig inneluft trekker opp i takkonstruksjonen. Svertesopp bryter normalt ikke ned treverket, men den viser at fuktforholdene ikke har vært optimale. Over tid kan vedvarende fukt øke risikoen for andre fuktskader og påvirke inneklimaet. For å redusere fuktbelastningen bør ventilasjonen vurderes forbedret. Synlige soppdannelser anbefales rengjort og behandlet. Det er registert fuktnivå med fuktmåler i undertak mellom 9-16 vektprosent. Målt til 11%. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon reparere eller skifte ut. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Verdiene tyder på fukttilskudd utover normalen, som kan indikere en utetthet (lekkasje eller manglende tetting). Hvis verdiene stiger nær eller over 16 vektprosent økes muligheten for fuktskade. Grundigere undersøkelser anbefales for å finne årsaken og vurdere tiltak. - Yttervegger | Det er registrert grønske på fasaden. Sterkt behov for rengjøring. Dette viser seg som grønnlig misfarging og oppstår vanligvis når overflaten er fuktig og skyggefull over tid, samt rengjøring. Grønske er i utgangspunktet et overflatefenomen og regnes ikke som en skade i seg selv, men indikerer at kledningen er utsatt for økt fuktbelastning. Dersom forholdet vedvarer og vedlikehold uteblir, kan dette over tid bidra til raskere slitasje på overflatebehandlingen og økt risiko for fuktrelaterte skader. Forholdet bør følges opp gjennom rengjøring. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Gjelder hovedsakelig for vinduer fra 1987. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr, men av ukjent omfang på bad i andre etasje. Spor etter skadedyr kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom kjeller - tilliggende konstruksjoner | Tilstøtende vegger er oppført i murverk som ikke gir mulighet for hulltaking i veggkonstruksjonen. Det er isteden benyttet fuktsøk med overflateindikator som en punktvis kontroll, der dette erfaringsmessig er ansett som hensiktsmessig, og det er funnet indikasjoner på fukt utover normale verdier. Må ses i sammenheng med funksjonssvikt på drenering. Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten og øker risikoen for overoppheting og antennelse. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Det anbefales å sikre tilstrekkelig avstand i henhold til gjeldende krav, enten ved å flytte ildstedet eller fjerne/skjerme brennbart materiale. Eventuelt kan det etableres godkjent brannbeskyttelse for å oppnå en trygg løsning. Større avstand til brennbart materiale må etableres. - Elektrisk anlegg | Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe og peis i stue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 1 510,- - Feiing: kr 556,- - Renovasjon: kr 4 920,- - Vann: kr 1 230,- Totalt: kr 8 216,- Årsprognose for 2026 er kr 7 852,-. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2016: - Installasjon av ny varmtvannsbereder på ca. 200 liter i kjeller Ukjent årstall: - Endringer på det elektriske anlegget etter 1999, med automatsikringer og jordfeilbrytere

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.