Gulvafaret 16

Eigedomen ligg i eit etablert og barnevenleg bustadstrøk Høyanger, om lag 850 meter nordaust for Høyanger sentrum. Her bur ein tilbaketrekt i rolege og trygge omgjevnader, samstundes som det berre er ein kort spasertur ned til alle fasilitetar og servicetilbod i sentrumskjernen. Kvardagslogistikken er enkel og praktisk, særleg for barnefamiliar. Både Hjetland barnehage, Høyanger skule for 1. til 10. trinn og Høyanger vidaregåande skule ligg alle innanfor ein kort gåtur frå eigedomen. Like i nærleiken finn ein òg varierte idretts- og fritidstilbod for store og små, mellom anna Sletta stadion, Høyangerhallen, Spenst treningssenter og Høyangerbadet med innandørs bassengavdeling og oppvarma utebad i sommarsesongen. Daglegvarehandelen gjer ein enkelt unna til fots, med både Kiwi og Coop Extra nede i sentrum, der ein i tillegg finn apotek, vinmonopol og andre servicetilbod. For den som trivst ute i naturen, byr nærområdet på rike tur- og friluftsmoglegheiter året rundt. Frå fjellvegen er det tilkomst opp mot høgfjellet, der ein finn lettgåtte turvegar innover Breidalen og merkte stiar til toppar som Hålandsnipa med vidt utsyn over Høyangerfjorden. På vinterstid byr Siplo skisenter på preparerte lysløyper for langrenn samt eige skitrekk. Kollektivtransporten er lett tilgjengeleg med busshaldeplass ved den vidaregåande skulen ein kort spasertur unna, og køyreturen til Førde lufthamn på Bringeland tek om lag 40 minutt.

Einebustad + frittståande garasje.

Eigedomen ligg i eit uregulert område, men området er i kommuneplanens arealdel avsett til bustader – nåverande. Kommuneplanens arealdel fastset framtidig arealbruk for området, og er — etter kommunestyret sitt vedtak — bindande for nye tiltak eller utviding av eksisterande tiltak. Det kan bety at det ikkje er tillate å gjenoppbyggje eigedomen ved totalskade, avhengig av kva arealformål som gjeld og korleis kommunen praktiserer plan- og bygningslova. Eigedomen omfattast av Kommuneplanen sin arealdel 2016–2028 (plan-ID 1416 forslag), vedteken 25.02.2016. Arealbruken er i planen avsett til bustader – nåverande. Kopi av situasjonskart, eigedomsrapport, reguleringsplanar med tilhøyrande føresegner m.m. ligg vedlagt i salsoppgåva eller kan fåast ved å vende seg til meklar. Interessentar vert oppmoda om å setje seg inn i desse dokumenta.

Parkering i frittståande garasje med leddport og elektrisk portopnar, samt i garasje under veranda. I tillegg er det plass til biloppstilling på asfaltert tun på eigen tomt.

Tomteareal er 606 m² på eiet tomt.

Eigd tomt på totalt 605,6 m² fordelt på to bruksnummer (gnr. 60 bnr. 303 på 524,9 m² og gnr. 60 bnr. 304 på 80,7 m²). Tomta er tilnærma flat og er opparbeidd med asfaltert tun og parkeringsareal, plen, hekk og tre. Det er forstøytingsmur i betong ved kjellartrappa og ved nedgangen til garasjen under verandaen. Hage og veranda ligg sørvendt til med gode solforhold og utsikt mot nærområdet og omliggjande fjell.

Einebustad går over tre plan med følgjande innhald: Kjellar: Gang m/trapp, vaskerom, rom innreidd som kjellarstove og tre boder. 1. etasje: Entré m/trapp, gang, kjøkken, stove, trapperom, bad og to soverom. Loft: Gang m/trapp, to rom innreidde som soverom, toalettrom og tekjøkken. I tillegg kjem ein veranda på 21 m² med tilkomst frå stova, samt tre betongplattingar på terreng på høvesvis 1 m², 2 m² og 4 m². Eigedomen har ein frittståande garasje med eksternt bruksareal (BRA-e) på 16 m², samt ein garasje under verandaen med eit ikkje-måleverdig golvareal på ca. 17 m². Vi gjer merksam på at talet på soverom som er angitt i salsoppgåva, er etter Forbrukartilsynet sine retningslinjer, og inkluderer berre soverom som er godkjende til varig opphald. Romma som er opplista ovanfor, er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapporten og følgjer takstbransjen sine retningslinjer, der den faktiske bruken av rommet på marknadsføringstidspunktet er avgjerande. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapporten, kan likevel vere i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglande godkjenning, bruksendringar til rom for varig opphald m.m. Loftet avvik frå dei opphavlege bygningsteikningane datert 27.10.1960, som ligg vedlagt i salsoppgåva. I dei godkjende bygningsteikningane er alle rom definerte som uinnreidd loft. Loftet er innreidd og bygd om utan byggjemelding til kommunen og utan at naudsynt godkjenning er gitt. Det er difor ikkje gjennomført noko offentleg kontroll av byggearbeida. Seljar påtek seg ikkje ansvar for å byggjemelde eller få godkjent omgjeringa i ettertid. Frå kommunen kan det kome reaksjonar overfor eigar, til dømes krav om tilbakeføring, krav om omsøking, ilegging av overtredingsgebyr m.m. Kommunen kan krevje at gjeldande regelverk og forskrifter blir lagt til grunn ved eventuell omsøking. Dette kan mellom anna innebere krav til takhøgd, lysflate, ventilasjon, rømningsveg, brannsikring, storleik på uteareal, tal på parkeringsplassar mv. Uavhengig av kva reaksjonsform kommunen måtte nytte, blir dette kjøpar sitt ansvar og risiko. Arealet på loftet er målbart sjølv om det ikkje er godkjent for varig opphald. I kjellaren er det avvik frå dei godkjende bygningsteikningane datert 27.10.1960. Rommet som i dag vert nytta som kjellarstove er på dei godkjende teikningane vist som disponibelt rom og vedbod. Ein delevegg er fjerna eller ikkje oppført, og det er etablert ein ny delevegg som dannar ein bod med tilkomst frå vaskerommet. Bruksendring frå tilleggsdel til rom for varig opphald er normalt eit søknadspliktig tiltak, og det ligg ikkje føre dokumentasjon på godkjenning av denne omgjeringa. Seljar påtek seg ikkje ansvar for å byggjemelde eller få godkjent omgjeringa i ettertid. Frå kommunen kan det kome reaksjonar overfor eigar, til dømes krav om tilbakeføring, krav om omsøking, ilegging av overtredingsgebyr m.m. Kommunen kan krevje at gjeldande forskrifter og regelverk blir lagt til grunn ved eventuell omsøking. Dette kan mellom anna innebere krav til takhøgd, lysflate, ventilasjon, rømningsveg, brannsikring, storleik på uteareal, tal på parkeringsplassar mv. Uavhengig av kva reaksjonsform kommunen måtte nytte, er dette kjøpar sitt ansvar og risiko. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.

Frittliggjande einebustad over tre plan, oppført i 1961, med tilhøyrande frittståande garasje og integrert garasjerom under verandaen (brukt til bod). Bustaden har ei funksjonell planløysing med stove, kjøkken, bad og to soverom i hovudetasjen, samt innreidde rom og fasilitetar på loftet og i kjellaren. Frå stova er det utgang til ein romsleg veranda over garasjen. Eigedomen har ein etablert hage og ligg i eit etablert bustadområde. Det er gjennomført fleire oppgraderingar over tid, mellom anna ny taktekking i 1987, modernisering av bad i 2009, skifte av fleire vindauge i 2013 og 2025, samt ny varmtvassberedar i 2024. Entré og gang: Inngangspartiet har støypt betongtrapp opp til ei hovudytterdør i teak med eittlags glasfelt. Innanfor møter du ein entré med flislagt golv og gode oppbevaringshøve i plassbygde garderobeskap. Vidare kjem du inn i ein fordelingsgang med laminat på golvet og furudører inn til dei øvrige romma i etasjen, der to av dørene har glasfelt. Gangen knyter hovudetasjen saman med trappeløpa til både kjellaren og loftet. Stove: Stova har tregolv og lyse veggflater. Rommet er utstyrt med både ein kvit emaljert vedomn tilknytt mursteinspipe og ei installert luft-til-luft varmepumpe. Store vindaugsflater gjev godt med dagslys, og det er god plass til både sofagruppe og spisebord. Frå stova er det direkte tilkomst til verandaen via ei balkongdør i trevirke med tolags glas. Veranda: Frå stova er det utgang til ein romsleg veranda etablert over det eine garasjerommet. Dekket har plasttremmer lagt over terrassebord på betongdekke, og uteplassen er skjerma med måla rekkverk og leveggar i trevirke. Her er det god plass til utemøblar, og det er montert ei eldre sveivemarkise samt port med trappeadkomst ned til hagen. Kjøkken: Kjøkkenet har kvitmåla profilfrontar av finér, laminert benkeplate og oppvaskkum i stål, komplettert med fliser på veggen over benken. Innreiinga frå 1990 har integrert steikeomn og kokeplater, samt frittståande oppvaskmaskin og kjøl/fryseskap. Kjøkkenventilator med avtrekk ut syter for utlufting. Rommet har laminat på golvet og plass til spisebord ved vindauget. Bad: Badet i 1. etasje vart fornya i 2009 og har flislagt golv med elektriske varmekablar, baderomsplater på veggane og måla plater i himlingen. Rommet er utstyrt med kvit baderomsinnreiing som omfattar servant i underskap, overskap, speil og integrert lysarmatur. Vidare er det toalett, dusjhjørne og montert baderomsvifte for avtrekk. Soverom: I 1. etasje ligg to soverom, begge med tregolv og vindauge med tolags glas. Hovudsoverommet har plassbygde garderobeskap og god plass til dobbeltseng, medan det andre soverommet eignar seg godt som barnerom eller gjesterom. Innreidde loftsrom: Frå gangen i hovudetasjen fører ein måla tretrapp med teppebelagde trinn opp til loftsetasjen. Her finn du to rom innreidde som soverom med tregolv, tapetserte flater og plassbygde kott i kneveggar for oppbevaring. Romma har vindauge i gavlvegg med tolags glas. Tekjøkken: Tekjøkkenet på loftet har ei enkel innreiing med måla frontar av finér, laminert benkeplate og oppvaskkum i stål. Rommet fekk sett inn eit nytt takvindauge av PVC i 2025. Tekjøkkenet manglar eiga ventilering og har eit oppgraderingsbehov. Toalettrom: Loftsetasjen har eit toalettrom med laust teppe lagt over opphavleg golvbelegg, måla plater på veggane og måla himling. Rommet er utstyrt med toalett, servant, speil, lysarmatur og naturleg avtrekk. Innreidd kjellarrom: Kjellaren har eit generelt oppgraderingsbehov. Frå gangen i 1. etasje går det ein måla tretrapp ned til kjellargangen, som også har eigen utgangsdør til terrenget. I kjellaren er det innreidd eit rom som kjellarstove med trepanel på veggar og i himling, golvteppe og vedomn tilknytt mursteinspipe. Vaskerom: Vaskerommet i kjellaren har råstøypte betongoverflater på golv og veggar samt trepanel i taket. Rommet er utstyrt med støpejernssluk og ein nyare varmtvassberedar på 194 liter frå 2024. Vaskerommet har eit oppgraderingsbehov. Overflater: Golv: Golvbord, laminat, fliser, belegg, finérplater, teppe og betonggolv. Veggar: Tapet, måla strie, baderomsplater, fliser (ved benkeplate på kjøkken), betong/mur, panel og måla plater. Himling: Måla takplater, måla himling, panel og måla plater. Lagring: Plassbygde garderobeskap og kott i fleire av romma i bustaden. På loftet er det fire kott med lagt golv samt plata veggar og tak. I kjellaren er det tre boder. Eigedomen har i tillegg eit garasjerom etablert under verandaen med ca. 17 m² golvareal (lav takhøgde), samt ein frittståande garasje oppført i 1987 med 16 m² bruksareal, leddport i trevirke med elektrisk portopnar og innlagt straum. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.

Det blir gjort merksam på at berre integrerte kvitevarer på kjøkkenet følgjer med ved overdraginga. Desse blir leverte utan nokon form for garanti, utover eventuell gjenværande leverandørgaranti.

Enkel adkomst inn på eigedomen frå kommunal veg.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 19.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1961 med gjennomgående normal standard ut fra alder. Ytterveggene er oppført i isolert bindingsverk med utvendig bordkledning av trepanel. Etasjeskille er av trebjelkelag, og det er betonggulv på mark i kjeller. Rom under terreng har gulv av betong, belegg, finérplater og teppe, samt vegger av betong/mur og panel. Byggegrunnen er ukjent. Bygningen har betonggrunnmur med antatte stripefundamenter av betong under grunnmur, og det er forstøtningsmurer i betong ved kjellertrapp og ved nedgang til garasje under verandaen. Tak: Taktekkingen er av betongtakstein. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon, og på loftet er det fire kott hvor det er lagt gulv samt pannede/platede vegger og tak. Takrenner og nedløpsrør er av stål, der takrenner er fra ca. 1995 og nedløpsrør fra byggeåret. Det er montert stigetrinn for adkomst til feiing og heldekkende pipebeslag. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med luftekanal, samt vedovn i stuen og i kjellerstuen. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass (6 stk.), og nytt takvindu av PVC i tekjøkken montert i 2025 av OD bygg AS. I kjeller, bad og entré er det trevinduer med koblet glass, og i stuen er det et vindu i trekarm med 2-lags glass fra byggeåret. Dører: Hovedytterdør i teak med 1-lags glass i trekarm, og malt ytterdør i trevirke fra byggeåret med 1-lags glass i kjeller. I stuen er det balkongdør i trevirke med 2-lags glass. Innvendig er det furudører i 1. etasje (hvorav to med glassfelt), samt finérte dører fra byggeåret på loft og i kjeller. Trapper/adkomst: Malt trapp i trevirke med belegg i trinn mellom kjeller og 1. etasje, og malt tretrapp med teppebelagte trinn mellom 1. etasje og loft. Utvendig trapp ved inngangsparti og utvendig trapp til kjeller er utført i betong. Det er trapp i trevirke for tilkomst til verandaen. Balkong/terrasse: Fra stuen er det adkomst til veranda på 21 m² over garasjen, oppført med betongdekke, terrassebord, plasttremmer, malt rekkverk og levegger i trevirke, port i rekkverket og eldre sveivemarkise. Ved inngangspartiet er det betongplatting på terreng (2 m²), ved nedgang til kjeller er det betongplatting (1 m²), og ved inngang til kjeller er det betongplatting på mark med støpejernssluk (4 m²). VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber. Avløpsrør er av støpejern i kjellergulv, tilknyttet stakeluker og til kjøkken, med sluk av støpejern på vaskerom. Deler av rørnettet til bad er av plast. Varmtvannsbereder på 194 liter ble montert i 2024. Utvendige vannledninger er av jernrør og avløpsrør av støpejern fra 1961, tilknyttet offentlig nett via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via ventiler i yttervegger. Det er montert baderomsvifte på bad i 1. etasje og kjøkkenventilator med avtrekk ut på kjøkken i 1. etasje. Tekjøkken på loftet har ingen ventilator eller annen form for ventilering. Tekniske detaljer: Det er installert luft-til-luft varmepumpe i stuen. Boligen har brannvarslere, brannslukningsapparater og montert brannstige. Garasje: Garasje oppført i 1987 med betonggulv på terreng, ringmur av lettklinkerblokker og overliggende bindingsverk kledd med trepanel. Saltak tekket med betongtakstein og undertak av finérplater, takrenner/nedløp av stål, leddport i tre med elektrisk portåpner, vinduer i tre med 1-lags glass samt innlagt strøm. Det elektriske anlegget har i hovedsak standard fra byggeåret med skrusikringer i sikringsskap og enkelte oppgraderinger over tid. Det foreligger ikke dokumentasjon på el-kontroll eller samsvarserklæring for nyere arbeider, og takstmannen anbefaler en utvidet kontroll utført av fagkyndig. Alle bygningsdeler og installasjoner har begrenset levetid. Konstruksjonene er bygd etter lov og forskrift som tar utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikke tilfredsstille kravene i dag. Med hensyn til den tekniske standarden på bygningene vises det til vedlagte tilstandsrapport fra takstmann Trond Gjesdal datert 19.06.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og konstruksjoner som ikke er undersøkt (TGIU). Interessenter oppfordres til å sette seg grundig inn i disse punktene samt egenerklæringen som ligger ved salgsoppgaven før det legges inn bud på eiendommen. Megler gjør for øvrig oppmerksom på kjøpers undersøkelsesplikt med hjemmel i avhendingsloven. Nedenfor gjengis en kort oppsummering der den bygningssakyndige har beskrevet avvik ved boligen som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikke undersøkt). TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Kjellervinduer | Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Kjellervinduene har råteskader. Vinduer fra byggeåret har naturlig konstruksjonsalder og vesentlig lavere isolasjonsverdi enn dagens vinduer. To av vinduene i kjelleren har manglende klaring til terreng. Konsekvens/tiltak: Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Vinduer fra byggåeret har oppnådd forventet brukstid med påregnelig behov for utskiftning. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Utvendige trapper | Det er registrert slitasjer og sprekker i trappekonstruksjonen. Trappen i trevirke ved verandaen er malingslitt og har flekkvise områder med råteskade. Trappen til kjelleren har merkbare skjevheter og sprekker som følge av setninger i grunnen. Konsekvens/tiltak: Slitasje, sprekker, råteskader og skjevheter kan svekke trappenes funksjon og sikkerhet. Råteskadet treverk bør skiftes, og utvendig tretrapp bør overflatebehandles. Kjellertrapp bør kontrolleres nærmere med tanke på stabilitet og eventuelle setningsskader. Utbedringer må påregnes. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Andre utvendige forhold | Arealet er ikke måleverdig grunnet lav takhøyde, men gulvarealet er målt til ca. 17 m². Det er registrert større sprekker i grunnmuren. Merkbar nedbøying av takkonstruksjonen. Synlig armering og armeringskorrosjon som følge av manglende overdekning. Råteskade i garasjeporten. Konsekvens/tiltak: Sprekker i grunnmur, nedbøying i takkonstruksjon og synlig armeringskorrosjon kan indikere svekkelser i konstruksjonen. Forholdene bør undersøkes nærmere av fagkyndig for å vurdere stabilitet, skadeomfang og behov for konstruktive tiltak. Råteskadet garasjeport bør repareres eller skiftes. Utbedringer må påregnes. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Pipe og ildsted | Det er ikke fremlagt tilsynsrapport eller dokumentasjon fra branntilsyn ved befaringen. Tilstandsgrad er derfor satt ut fra synlige forhold på utsiden av pipen, og det forutsettes at det ikke foreligger skjulte avvik i innvendig røykløp eller sotluke. Undersøkelse av innvendig røykløp, sotluke og tilhørende installasjoner utføres ikke av takstingeniøren. Disse forholdene må vurderes av fagkyndige, som feier eller branntilsyn. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipevanger er ikke synlige. Saltutslag er observert på brannmuren ved vedovnen i kjellerstuen, som følge av kapillært oppsug fra grunnen. Det er lagt strie på deler av pipen, noe som hindrer inspeksjon av pipevanger. Pipevanger skal være synlige for å kunne registrere eventuelle sprekker. Konsekvens/tiltak: Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Strie på pipen må fjernes slik at pipevanger blir synlige og kan inspiseres for eventuelle sprekker. Manglende inspeksjonsmulighet øker risikoen for skjulte skader og brannsikkerhetsmessige mangler. Saltutslag på brannmuren bør utbedres, og årsaken til fuktinntrengning fra grunnen bør undersøkes og utbedres for å hindre videre skader. Det anbefales også en kontroll av pipe og ildsteder av kvalifisert fagperson for å sikre at anlegget er trygt i bruk. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Rom Under Terreng | Hulltaking er foretatt og det er påvist avvik i konstruksjonen. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Det er målt 100 % trefukt/vektprosent i bunnsvill i påforet vegg mot grunnmuren. Bunnsvillen har råteskade ved kontrollert sted. Det er i tillegg målt 27 % trefukt/vektprosent i tilfarergulv som ligger direkte på betonggulv uten kapillærbrytende sjikt. Saltutslag på kjellergulv og i grunnmurer indikerer fukttransport i konstruksjonen. Fuktskjolder i takpanel ved avløpsrør, men det er ikke registrert fukt her. Område med fukt på veggpanel på grunn av fukt i trevirke mot grunnmur. Konsekvens/tiltak: Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Det må iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til fukt- og råteskadene, samt utbedre skadet treverk. Det anbefales å fjerne alt skadet treverk og sikre at konstruksjonen får tilstrekkelig utlufting og fuktsikring, spesielt der tilfarergulv ligger direkte på betong uten kapillærbrytende sjikt. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre råte- og muggdannelse, samt skade på tilstøtende konstruksjoner og forringet inneklima. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av skadene og sikre at alle fuktutsatte områder blir utbedret. Drenering langs grunnmuren må skiftes ut før kjelleren eventuelt blir gjenoppbygd. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Kjeller Vaskerom - Generell | Aktuell byggeforskrift er byggeforskrifter fra før 1997. Dokumentasjon: ingen dokumentasjon. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det må forventes generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Konsekvens/tiltak: Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet bør totalrenoveres slik at det tilfredsstiller dagens krav til tettesjikt, våtsone og sluk. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og fremtidige kostnader. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Loft Tekjøkken - Avtrekk | Det er ikke påvist noen form for ventilering av kjøkkenrommet (lukket rom). Konsekvens/tiltak: Det bør om mulig etableres mekanisk avtrekk ut. Det bør etableres ventilasjon på kjøkkenet, for eksempel ved å montere ventilator eller annen form for avtrekk, for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Manglende ventilasjon medfører risiko for dårlig inneklima, fuktskader og opphopning av matos og lukt. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Konsekvens/tiltak: Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Avløpsrør og sluk i kjelleren av støpejern må skiftes ut for å unngå risiko for lekkasjer og vannskader, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert og det er økt fare for plutselige skader. Kostnadsestimat: 100 000 - 200 000 - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Konsekvens/tiltak: Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Dreneringen langs grunnmurene har oppnådd forventet brukstid og må skiftes ut for å hindre videre fuktinntrengning og skader på kjellerkonstruksjonen, noe som allerede er registrert. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningsmaterialer. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Konsekvens/tiltak: Det bør foretas terrengjusteringer. Terrenget bør planeres slik at det etableres tilstrekkelig fall bort fra bygningen, minimum 1:50 i en avstand på minst 3 meter fra grunnmuren, eller det bør etableres alternative tiltak som fall langs veggen der dette ikke er mulig. Manglende tiltak medfører økt risiko for vanninntrenging i grunnmur og kjeller, noe som kan føre til fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Kostnadsestimat: Under 20 000 TG2 med avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig > Taktekking: Det er ved befaringen påvist forekomst av mose på taktekkingen. - Utvendig > Nedløp og beslag: Ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur, mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, manglende snøfangere etter dagens krav samt tette nedløpsrør av støpejern i grunn. - Utvendig > Veggkonstruksjon: Liten eller ingen lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur og spredte råteskader i bordkledningen. - Utvendig > Vinduer: Manglende klaring mellom omramming/listverk, vannbrett og vinduskarm. - Utvendig > Dører: Hovedytterdør og kjellerdør tar i karm med registrert luftlekkasje, slitasje på terskler samt malingsslitasje på balkongdør. - Utvendig > Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Skjevheter i betongplatting ved kjellertrapp som følge av setninger, samt sprekker i platting ved inngangspartiet. - Innvendig > Overflater: Gliper i laminat, slitasje på gulvbord, gliper mot lister, umalt veggfelt i trapperom, fuktskjolder på plater i kott, løs tapet i tekjøkken og ubehandlede overflater i kjellerbod. - Innvendig > Innvendige trapper: Kjellertrappen har noe malingslitasje på rekkverket. - Innvendig > Innvendige dører: Enkelte dører i kjelleren tar i karmen. - Våtrom > 1.etasje > Bad > Overflater vegger og himling: Tegn på fuktskader nederst på våtromsplater og vindu plassert i våtsone. - Våtrom > 1.etasje > Bad > Overflater Gulv: Tett sokkel på dusjhjørne hindrer lekkasjevann fra servant/toalett å nå sluk, samt for lav oppkant mot dørterskel (12 mm mot krav 25 mm). - Våtrom > 1.etasje > Bad > Sluk, membran og tettesjikt: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranen og det mangler dokumentasjon på utførelse. - Våtrom > 1.etasje > Bad > Sanitærutstyr og innredning: Sprekker i servant og sprekk i skjerm på lysarmatur. - Våtrom > 1.etasje > Bad > Ventilasjon: Våtrommet mangler tilluftsventilering. - Kjøkken > Loft > Tekjøkken > Overflater og innredning: Aldersrelatert slitasje på innredning og vannkraner lot seg ikke åpne under befaring. - Kjøkken > 1.etasje > Kjøkken > Overflater og innredning: Noe slitasje i innredningens overflater og fuktskade i skjøt på benkeplate. - Kjøkken > 1.etasje > Kjøkken > Avtrekk: Mer enn halvparten av forventet brukstid for ventilator er passert. - Spesialrom > Loft > Toalettrom > Overflater og konstruksjon: Kun naturlig avtrekk (krav om mekanisk for TG0/1) og overflater/innredning med normal slitasje fra byggeår. - Tekniske installasjoner > Vannledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger av kobber. - Tekniske installasjoner > Varmesentral: Manglende dokumentasjon på installering av varmepumpe. - Tomteforhold > Grunnmur og fundamenter: Registrert skråriss som symptom på setninger, samt lokale områder med malingsslitasje på grunnmur. - Tomteforhold > Forstøtningsmurer: Mindre sprekker og skjevheter i forstøtningsmur ved kjellertrapp, mose ved garasjenedgang, samt en forstøtningsmur som ikke var fullt kontrollerbar pga. vegetasjon. - Tomteforhold > Utvendige vann- og avløpsledninger: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vann- og avløpsledninger. TGIU - Konstruksjoner som ikke er undersøkt: - Utvendig > Takkonstruksjon/Loft: Hele takkonstruksjonen er gjenbygget og utilgjengelig for inspeksjon uten inngrep. - Våtrom > Kjeller > Vaskerom > Tilliggende konstruksjoner våtrom: Vegger av betong hindrer fysisk hulltaking i vegg bak våtsone. Helse, miljø og sikkerhet: Dette punktet omhandler vurdering av åpenbare forhold ved boligen/eiendommen som kan indikere lovlighetsmangler, avvik knyttet til branncelleinndeling, manglende rømningsvei eller andre forhold som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet (HMS). Forholdene vurderes opp mot dagens gjeldende krav (bl.a. byggtekniske krav), men dette er ikke ensbetydende med at et forhold var ulovlig da boligen ble oppført eller endret. Bygninger kan være etablert eller endret etter tidligere regelverk, og lovlighet kan avhenge av historiske krav, eventuelle tillatelser og tilgjengelig dokumentasjon. Boligen har brannvarslere og brannslukningsapparater. Det er også montert brannstige. Vurdering av avvik: • Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. • Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. • Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. • Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. • Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. • Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. • Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. • Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. • Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Radon: Eiendommen ligger i følge NGU i et område med moderat til lav forekomst av radongass. Utvendige trapper: Det mangler rekkverk på trapp ved inngangspartiet. Forstøtningsmurer: Det mangler rekkverk på forstøtningsmur ved kjellertrappen. Innvendige trapper: Det mangler håndløper ved kjellertrappen. Balkonger, terrasser og rom under balkong: Rekkverket er 0.95 meter over ferdig gulv på terrassen, 1,0 meter er dagens krav. Terrasser/balkonger skal sikres med rekkverk med en minste høyde på 1,0 meter dersom terrasse/balkong er mer enn 0,5 meter over bakkenivå, opptil 10 meter over bakkenivå jf.§ 12-15 og §12-11 TEK17. Faresone/aktsomhetsområder: Ifølge NVE ligger eiendommen i aktsomhetsområde for flom, jord- og flomskred, snøskred og i faresone for skred i bratt terreng. Risikoen med et 1000-års skred refererer til en skredhendelse som har en sannsynlighet på 1 % for å inntreffe i løpet av 10 år, eller en årlig sannsynlighet på 0,1 %. Konsekvens/tiltak: • Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. • Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. • Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. • Radon: Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonnivåer, da manglende målinger og radonsperre medfører usikkerhet om innemiljøet og økt risiko for helseskadelige radonverdier. Aktsomhetsområder: Eiendommen ligger innenfor aktsomhetssone for flom og skred. Dette innebærer at offentlige kartdata viser at området kan være utsatt for naturfare, og at det bør utvises særlig aktsomhet ved tiltak på eiendommen. Aktsomhetskartene er grove kartlegginger og viser områder hvor det kan være potensiell fare, men de sier ikke nødvendigvis at eiendommen faktisk vil bli rammet av flom eller skred. Deler av informasjonen i dette avsnittet er hentet fra tilstandsrapporten. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.

Elektrisitet, vedfyring og varmepumpe. Luft-til-luft-varmepumpe i stova. Vedomn i stova og i kjellarstova. Elektriske varmekablar i golv på bad i 1. etasje. Det er registrert eit avvik frå brannvesenet frå 2010 vedrørande avstand til brennbart materiale frå skorstein i bod i kjellar. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det er ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringar for elbilladar.

Seljar har ikkje budd på eigedomen og kjenner ikkje til straumforbruk. Ja, Norgespris er bestilt. Det er ei statleg ordning med fastpris på 50 øre/kWh fram til 31.12.2026. Ny eigar vil vera bunden til avtala ut bindingstida. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar.

Eigedomen er tilknytt offentleg veg, vatn og avlaup. Alle eigedomar som er tilknytt offentleg vatn og avlaup har private stikkleidningar, som blir vedlikehaldne for eigar si eiga rekning. For nærare opplysningar om dei private stikkleidningane blir det vist til kommunen.

Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.

Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar. Bod må ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar. Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag. Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Dersom kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i bod om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.

Overtaking etter avtale. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.

Seljar har teikna bustadseljarforsikring hos Fremtind. Forsikringa dekkjer seljar sitt ansvar etter avhendingslova, med dei avgrensingane som følgjer av forsikringsvilkåra og er avgrensa til salssummen til eigedomen, men oppad avgrensa til kr. 14 000 000,-. Seljar har i den samanhengen utarbeidd ei eigenerklæring om eigedomen. Eigenerklæringa ligg vedlagt salsoppgåva og interessentar vert oppmoda til å gjere seg kjend med denne før bodgiving/kjøp. Bustadseljarforsikringa sørgjer for at kjøpar kan forhalde seg til ein profesjonell og søkegod motpart som handterer eventuelle reklamasjonar fagleg og ryddig. Dersom kjøpar ikkje har teikna bustadkjøparforsikring kan du kontakte meklar for å få kontaktinformasjon til bustadseljarforsikringa til seljar. Av vilkåra går det fram unntak i forsikringsdekninga, til dømes ved nye forhold som oppstår mellom aksept og overtaking. Garantiar/lovnader der seljar har påteke seg ansvar for eigenskapar ved eigedomen eller dokumentasjon av slike, vert ikkje dekt. I nokre tilfelle er det heller ikkje dekning der seljar har opptrådt forsettleg eller grovt aktlaust. Forsikringa omfattar heller ikkje ein redusert bustadverdi som skuldast skadedyr/insekt, til dømes skjeggkre/perlekre/sølvkre, veggdyr, pelsbiller, maur, borebiller og tilsvarande. I samsvar med lov og rettspraksis må det reklamerast "innan rimeleg tid". Det vert tilrådd å reklamere umiddelbart/snarast mogleg og seinast innan 2 månader frå forholdet vart/burde vorte oppdaga. Dersom kjøpar utbetrar mangelskrav på eiga hand, kan dette medføre at reklamasjonsretten vert tapt.

Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.

Dette inkluderer vatn- og avlaupsavgifter og feiing. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt på kr 954,- for 2026.

Følgjande moderniseringar er utført dei seinare åra: 2025: - Nytt takvindauge av PVC i tekjøkken, installert av OD Bygg AS. 2024: - Ny varmtvassberedar med kapasitet på 194 liter. 2013: - Nye vindauge i 1. etasje og på loft, med unntak av eitt stovevindauge, vindauge i entré og på bad. 2009: - Oppgradert bad i 1. etasje, utført av OD Bygg AS. Ukjent årstall: - Installert luft-til-luft-varmepumpe i stova.

Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.

Bustad med éi bueining som fritt kan leigast ut i si heilskap. Delar av bustaden kan òg leigast ut, føresett at dette er ein del av den godkjende hovuddelen til bustaden med rom som er godkjende for varig opphald, og at den utleigde delen ikkje er fråskild som ei sjølvstendig bueining.

Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må setjast i gang og betalast. Eigedomen ligg i eit område med moderat til låg førekomst av radongass. Bygget er ikkje utført med radonsperre.

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mange Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvarkan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring ombudgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.