Hernesvegen 215

Eiendommen har en landlig og fin beliggenhet i Hernes, omtrent sju kilometer øst for Elverum sentrum. Her bor man i et veletablert lokalsamfunn med skog og åpne kulturlandskap i nærområdet. Beliggenheten kombinerer rolige omgivelser med en overkommelig kjøreavstand inn til alle bymessige fasiliteter. For barnefamilier er beliggenheten praktisk. Hernes Fus barnehage ligger en kort spasertur unna, og det er også gangavstand til Hernes skole for første til sjuende trinn. For de eldre barna tar det en kort kjøretur til Elverum ungdomsskole og videregående skoler i sentrum. Fritidstilbudet i bygda er godt, med Herneshallen og idrettsanlegg for fotball like ved skolen. Hernes IL har et aktivt idrettsmiljø, og ved Varden skistadion finnes preparerte skiløyper og lysløype vinterstid. I tillegg byr de omkringliggende skogsområdene på fine turstier og skogsbilveier for fotturer, løping og stisykling gjennom sommerhalvåret. Dagligvarehandelen gjøres enkelt på vei til eller fra sentrum. Både Rema 1000 på Søbakken og Kiwi ved Ydalir ligger en kort kjøretur unna. Ønsker du et større utvalg, byr Elverum sentrum på kjøpesentre, nisjebutikker, kaféer, restauranter, apotek og øvrige servicetilbud knappe ti minutter unna med bil. Det er gode forbindelser med kollektivtransport. Bussholdeplassen Engseth ligger like ved boligen med lokale bussruter inn til sentrum. Fra Elverum stasjon er det tog- og bussforbindelser mot Hamar, Oslo og resten av Innlandet. Kjøreturen til Oslo lufthavn Gardermoen tar rundt en time og et kvarter via riksveinettet.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Gjeldende plan er reguleringsplan Grindakrysset - Nistilen i Hernes (plan-ID 198205), med status som endelig vedtatt arealplan, ikrafttrådt 30.11.1983. Eiendommen er regulert til byggeområder for boliger (frittliggende småhus). Planen er vedlagt i salgsoppgaven. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel (plan-ID KPL 2011-2022), ikrafttrådt 22.06.2011. I kommuneplanen er 1 338 m² avsatt til boligområde (nåværende) og 3 m² er avsatt til LNF-område (nåværende, hvor landbruk dominerer). Ifølge planbestemmelsene har tidligere vedtatte reguleringsplaner forrang foran kommuneplanens arealdel. Planen foreligger hos megler. Det pågår planarbeid for ny kommuneplan: Kommuneplanens arealdel 2025 - 2036 (plan-ID 2023001) med status som planforslag. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med høy aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Se også eget avsnitt "Radon". På temakart for støysoner er området der eiendommen ligger, markert med rød og gul støysone (støy fra veg), det vil si potensiell risiko for støy. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kart/plan fra kommunen er området der eiendommen ligger, markert med fare eller aktsomhet, det vil si fare eller potensiell risiko for støy. Avhengig av hensynsynssonene til kommunen kan det være høyderestriksjoner og restriksjoner for etablering av hinder (bygninger, anlegg, vegetasjon mv). Interessenter og budgivere må gå ut i fra at det ikke vil tillates etablering av nye boenheter innenfor støysonene, se kommuneplanens arealdel. Forbudet gjelder både innenfor landbruks-, natur- og friluftsområder og områder avsatt til byggeformål. Ta kontakt med kommunen for med detaljert informasjon om dette. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i enkel garasje og inntilbygde carporter, samt på egen tomt.

Tomteareal er 1 340 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 340,4 m². Tomten er opparbeidet med plenareal, trær, busker og øvrig beplantning. Terrenget er i hovedsak relativt flatt til svakt skrånende rundt boligen. Det er gruset og asfaltert adkomst og gårdsplass frem til inngangspartiet. Eiendommen er skylddelt i 1942, med ny kart- og oppmålingsforretning i 1990. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Eneboligen går over 1½ etasje og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: vindfang, entré/gang, stue/spisestue, kjøkken, vaskerom, bad, toalettrom 2. etasje: tre soverom, tre kott Kjeller: diverse boder Boligen har et samlet terrasse- og balkongareal (TBA) på 39 m², bestående av en åpen terrasse på 36 m² med adkomst fra kjøkken og terreng, samt et overbygget inngangsparti på 3 m². I tillegg er det oppført garasje/uthus med et eksternt bruksareal (BRA-e) på 50 m² bestående av garasje og to boder, samt inntilbygde carporter på henholdsvis 7 m² og 13 m², på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Fremlagte plantegninger for 2. etasje viser noe avvikende rominndeling sammenlignet med dagens utførelse. Det foreligger ikke fremlagte tegninger for garasje/uthus. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig oppført i ca. 1950 med tilbygg fra 1977, beliggende på en romslig tomt i Hernes. Boligen er etablert over halvannen etasje og kjeller, og inneholder stue og spisestue i åpen løsning, kjøkken, bad, vaskerom, toalettrom samt tre soverom i andre etasje. Ute finnes en stor terrasse i to nivåer samt frittliggende garasje/uthus fra ca. 1950, med to carporter. Boligen holder i hovedsak eldre standard med behov for oppgradering og modernisering. Vindfang og entré: Overbygget inngangsparti fører inn til vindfang med dør til separat toalettrom og videre inn til entréen. Entréen har trappeadkomst til andre etasje, samt adkomst til bad og stue. Stue: Stuen ligger i åpen og sosial vinkelløsning med spisestuen og har rikelig med plass til flere sittegrupper og stort spisebord. Rommet er utstyrt med åpen peis sentralt i rommet, kombinert ved- og parafinovn tilknyttet teglpipe (parafinfyring er frakoblet) samt montert luft-til-luft-varmepumpe. Vindusflatene gir godt med dagslys, og det er dørforbindelse videre inn til kjøkkenet. Kjøkken: Det romslige kjøkkenet har adkomst fra både gang og stue, samt direkte utgang til terrassen. Innredningen har laminerte skrog og fronter, laminerte benkeplater, oppvaskkummer i metall og fliser over benken. Det er opplegg for oppvaskmaskin samt åpne plasser for komfyr og kjøl/fryseskap. Det mangler mekanisk avtrekksventilator ved kokesonen. Kjøkkenet har fin plass til eget spisebord, og luke i gulvet med trapp ned til kjelleren. Via en foldedør kommer du direkte inn til vaskerommet. Bad: Alle våtrommene ligger i første etasje, i tilbygget fra 1977. Badet har vinylbelegg på gulv med oppbrett mot veggplater og høy terskel, baderomsplater på vegger og himlingsplater i tak. Baderomsinnredningen er en veggmontert skapseksjon med to servanter med hvert sitt tilhørende speil og et overskap. I tillegg har rommet et dusjhjørne med glassvegger, elektrisk gulvvarme(defekt) og veggmontert stråleovn. Ventilering skjer via åpningsbart vindu. Badet har behov for oppgradering, og er gitt TG3. Vaskerom: Vaskerommet fra 1977 har adkomst via foldedør fra kjøkkenet og er utstyrt med veggmontert vaskekum og opplegg for vaskemaskin. Rommet har vinylbelegg på gulv med sluk, tapetserte plater på vegger, himlingsplater og åpningsbart vindu. Vaskerommet har behov for oppgradering, og er gitt TG3. Toalettrom: Separat toalettrom utstyrt med gulvmontert toalett, servant med skap og tilhørende speilhylle, og panelovn. Rommet har vinylbelegg på gulv, tapetserte vegger, himlingsplater og naturlig ventilasjon via åpningsbart vindu. Tre soverom: I andre etasje ligger de tre soverom samlet, derav to rom har dels skråhimling. Det største soverommet har en vedovn tilknyttet teglpipe samt adkomst til tre kott i kneveggene. De to øvrige soverommene er av god størrelse, der det ene har PVC-vindu fra 2013. Soverom 2 er i dag et gjennomgangsrom med adkomst inn til det tredje soverommet. Terrasse: Utenfor boligen ligger en sørvestvendt terrasse oppført i to nivåer, med adkomst fra kjøkkenet og fra terrenget. Terrassen har impregnerte terrassebord, rekkverk og en overbygget del mot nordvest med transparente takplater og levegg. Kjeller: Kjeller under deler av boligen har adkomst via intern trapp under luke i kjøkkengulvet. Arealet inneholder diverse boder for lagring samt varmtvannsbereder. De fire kjellerrommene har støpt betonggulv og pussede murvegger. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg, parkett og malte tregulv. Støpt betonggulv i kjeller. Vegger: Malt trepanel, malt strie, tapet, våtromsplater på bad, og fliser over benkeplate på kjøkken. Pusset/malt murverk i kjeller. Himling: Malt trepanel, malte plater og himlingsplater. Panel/bordkledning i kjeller. Lagring: Lagringsplass i diverse boder i kjeller, samt tre raftekott i andre etasje. Frittliggende garasje/uthusbygning på 50 m² oppført i ca. 1950 med garasje, to boder, samt to inntilbygde carporter på henholdsvis 7 m² og 13 m². Bygget er oppført i bindingsverk med stående kledning, støpte ringmurer, betonggulv (sponplategulv i én bod), slagporter, labankdører, og har innlagt strøm. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (gnagere og veps) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 07.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1950 med 1½ etasje og kjeller. Tilbygg mot nordvest i 1.etasje opplyst oppført i 1977 og omfatter vindfang, entré, bad og vaskerom. Grunnmurene på den opprinnelige bygningsmassen fra ca 1950 fremstår som utført i sparesteinsbetong. Innvendig er grunnmurer/vegger pussbehandlet og delvis malebehandlet. Det er ingen indikasjon på bruk av tresonitt bak pusslaget. Utvendig fremstår det som om grunnmurene er etterisolert med isopor/EPS og delvis forblendet med Steni grunnmursplater. Kjellergulvene er støpt. Ringmuren ved tilbygget fremstår å være utført med støpt sparesteinsmur (ringmur). Ukjent vedr evt såler under grunnmurer og vedr frostsikring av fundamenter. Yttervegger med bindingsverk og utvendig stående kledning. Ingen opplysninger vedr isolering. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Lusinger påvist montert ved underkant mellom kledningsbord (stikkprøve). Konstruksjoner fra de respektive byggeår (76 og 49 år). Ukjent vedr siste utvendige overflatebehandling. Etasjeskillere mot kjeller, krypkjeller og 2.etasje med trebjelkelag, ukjent vedr isolering. Kjeller fra byggeåret ca 1950 med adkomst via kjellertrapp under gulvluke i kjøkken. Kjeller med diverse boder og tekniske installasjoner. Gulv med betong. Vegger med pusset murverk, dels malebehandlet. Himling med panel/bordkledning. Innsiden av yttervegger med pussede overflater. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Krypkjeller under tilbygget mot nordvest fra 1977. Kryperom uten inspeksjonsmulighet. Krypkjellere vurderes på generelt grunnlag med risiko for fukt- og råteskader forbundet med rom under terreng. Byggegrunnen fremstår bestående av morenemasser med god drensevne. Tak: Taket er besiktiget fra bakkenivå. Tekking med betongtakstein, tekking fra byggeår (76 og 49 år). Undertak fremstår som utført med bordtak. Ukjent vedr sekundærtekking. Malte vindskier. Isbord dels med metallbeslag. Saltakskonstruksjon med kaldtloft ved den opprinnelige bygningsmassen, konstruksjoner i uklassifisert skurlast. Sperrer lagt over vegger. Konstruksjon fra byggeåret (76 år). Undertak med bordtak. Adkomst til loft via himlingsluke i 2.etasje, luke uten stige. Begrenset besiktigelse fra kjøkkenstol under himlingsluke. 3 raftekott i soverom mot nordøst. Himlinger fremstår som isolert med sagflis, himling uten dampsperre. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Takkonstruksjonen ved tilbygget mot vest er utført med sperretak. Utførelse opplyst fra 1977. Ukjent vedr utførelse av ventilering, isolering og dampsperre. Det er ingen etablert tilkomst til loftet, og det foreligger ingen dokumentasjon på utførelsen. Renner og nedløp i metall, renner/nedløp fra byggeåret og 1977. Nedløpsrør fremstår å være ført ned i terreng, ukjent om nedløp er tilknyttet internt overvannsnett eller kum. Montert stigetrinn til pipe. Fotbeslått pipe over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, teglpipe med luftekanal. Synlig tegl over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i kjeller, 1. og 2.etasje pusset og malt samt forblendet med Mexi-stein i entre/gang. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke i kjeller. Tilknyttet parafinovn i gang ved 1.etasje, uten brannsikring mot gulv. Bakmontert røykgassrør uten feieluke. Tilknyttet kombinert ved-/parafinovn i stue 1.etasje, brannsikring mot gulv med metallplate. Bakmontert røykgassrør med feieluke. Dagtanken er veggmontert i entré/gang, og parafinfyringen er frakoblet. Tilknyttet åpen peis i stue 1.etasje. Manglende brannsikring mot gulv. Spjeldfunksjon ikke kontrollert. I tillegg tilknyttet vedovn i soverom 2.etasje, uten brannsikring mot gulv. Bakmontert røykgassrør med feieluke. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder, påvist fra 1977, 1987 og 2009 samt et PVC-vindu i soverom 2.etasje som er påvist fra 2013. Koblede vinduer er utført med enkelt glass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme. Vinduer er sidehengslet og utadslående, med kitting ved ytterste ramme. Koblede vinduer fremstår som fra byggeåret (1950). I tillegg enkelte varevinduer fra byggeåret (1950). Vinduer er hovedsakelig utført med malte vannbrett, mens vinduer ved tilbygget har metallbeslåtte vannbrett. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt, dør påvist fra 2010. Malt terrassedør med glassfelt, dør påvist fra 2009. Innerdører med heltre dørblad, enkelte med sponspeil. Finert dørblad mellom gang/vindfang. Foldedør mellom kjøkken og vaskerom. Dører fremstår fra de respektive byggeår ca 1950 og 1977. Trapper/adkomst: Overbygget/inntrukket inngangsparti med trapp/platting. Gulvkonstruksjonen er utført i impregnert konstruksjonsvirke og fremstår som etablert over jomfruelig terreng. Trapp og platting har impregnerte gulvbord med ensidig rekkverk ved trappetrinn (ikke krav til rekkverk). Behandlet tresøyle under overbygg er plassert ned mot støpt ringmur, og overbygget er tekket med betongtakstein. Renner og nedløp er utført i metall. Ukjent vedr fundamentering og frostsikring. Innvendig tretrapp mellom 1. og 2.etasje. Rekkverk med handløper, dels med håndløper på vegg. Åpne opptrinn. Trappetrinn med malebehandlede overflater. Innvendig kjellertrapp under gulvlem på kjøkken. Enkel plassbygget tretrapp uten rekkverk/handløper. Trappevanger plassert mot kjellergulv uten fuktsikring mot betong. Trapp uten forbindelse til etablerte boligrom. Balkong/terrasse: Åpen terrasse mot sydvest, utført i to nivåer med trinn/nivåforskjeller og utvidet i etapper. Terrassen er dels overbygget mot nordvest ved den lavere delen. Ukjent årstall for utførelsen. Adkomst fra kjøkken og terreng. Fundamentering/understøttelse av den forhøyede terrassen er ukjent. Fundamentering ved den lavere terrassen fremstår utført med Lecablokker satt direkte på stedlige masser. Ukjent vedr fundamentering og frostsikring. Gulv med impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Sperretak over overbygget terrasse, tekket med transparente plater, samt levegg under overbygget mot nordvest. Arealet for åpen terrasse med nivåforskjeller mot sydvest er målt til ca 36 m². VVS-installasjoner: Inntak med PE. Stoppekran, vannmåler montert i kjeller. Vannførende rørinstallasjoner all hovedsak med Cu-rør, dels med plastkappe og åpne koblinger. PEX-rør til kjøkken. Røropplegg er av blandet alder, hovedsakelig fra de respektive byggeår (76 og 49 år). Synlige avløpsrør med PVC og soil. Bunnledninger fremstår som utført med sementrør eller soil fra byggeåret. Avløp fremstår å være luftet over tak. Stakeluke i kjeller. Avløpsledningene fremstår å være fra de respektive byggeår, 1950 og 1977. Bereder fra 1993 plassert i kjellerbod med sluk i gulv. Bereder med volum 198 liter, vanntilkoblet med Cu-rør. Strømtilkoblet bereder med stikkontakt. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i enkelte vinduskarmer. Kjøkken: Ingen kjøkkenventilator. Bad: Ventilering via åpningsbart vindu og tilluft ved åpen dør. Vaskerom: Ventilering via åpningsbart vindu og tilluft ved åpen dør mot tilstøtende rom. Toalettrom: Naturlig ventilasjon via åpningsbart vindu, tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue 1.etasje, varmepumpe av ukjent alder. Dagtank er veggmontert i entré/gang, og parafinfyringen er frakoblet. Utplassert brannslukningsapparat. Montert enkeltstående røykvarslere, varslere er ikke funksjonstestet. Garasje/uthus: Enkel garasje med tilhørende boder og inntilbygde carporter mot sydøst og sydvest. Byggeår 1950. Garasje og boder er fundamentert med støpte ringmurer. Gulv er utført med betonggulv, samt sponplategulv i én bod. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Innvendige overflater på vegger og himlinger er i hovedsak kledd med malt trepanel. Slagporter til garasje og labankdører til boder. Enkelte vinduer. Takkonstruksjoner med saltak, mens carport mot sydvest har pulttak. Takflatene er tekket med betongtakstein og hovedsakelig utstyrt med renner og nedløp. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak via luftspenn. Inntakssikring på loft. Sikringsskap plassert i soverom ved 2.etasje. Sikringskap med digital måler og porselensikringer. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 32A på hovedsikring. Åpent ujordet ledningsnett av blandet alder. Elektrisk gulvvarme i bad ved 1.etasje. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Boligen selges med fullmakt. Egenerklæringsskjema er ikke utfylt av fullmektig, og tilgjengelig eierinformasjon må derfor anses som begrenset. Usikkert om det er foretatt installasjoner etter 1.1.1999. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Takflater med betydelig omfang av mose-/algevekster. Vanntett sjikt/sekundært tettesjikt på tak er eldre enn 18 år, henholdsvis ca. 76 og 49 år. Undertaket fremstår som utført som bordtak, mens type og utførelse av sekundært vanntett sjikt er ukjent. Ifølge Byggforsk er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Omfattende fuktskjolder og tydelige renninger i begge kott ved soverom mot nordøst indikerer vanninntrenging som følge av lekkasje/utettheter i taktekkingen. Vindskier og isbord har forekomst av mose- og algevekster, betydelig slitasje, svertesopp samt enkelte lokale råteskader. Taktekking fra de respektive byggeår, 1950 og 1977 (76 og 49 år). Forventet brukstid for taktekkingen er vesentlig oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales at taktekking og undertak undersøkes nærmere av fagkyndig. Undertak/sekundært tettesjikt og taktekking bør skiftes, da forventet brukstid er vesentlig overskredet og det er påvist lekkasjer. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen, noe som kan medføre omfattende og kostbare reparasjoner. Begrenset besiktigelse fra bakkenivå gir også økt usikkerhet om faktisk tilstand. Det bør gjennomføres fullstendig utskifting av taktekking, undertak, sløyfer og lekter for å utbedre lekkasjer og hindre videre vanninntrenging. Omfattende fuktskjolder og renninger indikerer risiko for skader på underliggende konstruksjoner, råte og soppdannelse, samt redusert levetid for bygget. Utskifting av vindskier må påregnes i forbindelse med utskifting av taktekkingen. Forventet brukstid for taktekking og undertak er vesentlig oppbrukt. Det anbefales å planlegge utskifting av taktekking og undertak for å unngå økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist at undertak/bordtak og enkelte taksperrer har fuktskjolder. Innerste bord i underkledningen ved takutstikk er fjernet, tilsynelatende for å bedre lufting av kaldtloftet. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Tilkomst til kaldtloftet var ikke tilrettelagt ved befaringen. Det ble derfor kun utført en begrenset besiktigelse fra kjøkkenstol under loftsluke. Kaldtloftet er uten gangbaner for inspeksjon. Omfattende fuktskjolder og tydelige renninger i begge kott ved soverom mot nordøst indikerer vanninntrenging som følge av lekkasje/utettheter i taktekkingen. Avviket er også kommentert under posten for taktekking. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne og uten dampsperre. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktskjoldene, og eventuelle skader bør utbedres. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være økt risiko for råte, soppdannelse og ytterligere fuktskader i takkonstruksjonen. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Lufting/ventilering av takkonstruksjonen bør forbedres for å sikre tilstrekkelig utlufting av kaldtloftet. Begrenset ventilering kan føre til fuktproblemer, kondens og i verste fall råteskader i takkonstruksjonen. Det bør etableres bedre adkomst og gangbaner til kaldtloftet for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og vedlikehold. Omfattende fuktskjolder og renninger i kott indikerer lekkasje i taktekkingen, og det anbefales snarlig utbedring for å hindre videre vanninntrenging og følgeskader som råte og mugg. Grunnet manglende dampsperre må forholdene ved kaldtloftet følges opp jevnlig da manglende dampsperre kan føre til kondensproblemer og fuktskader i konstruksjonen, utbedringer med etablering av dampsperre anses kostnadskrevende og kan evt avventes. Behov for tiltak forbundet med veps og skadedyr. Manglende dokumentasjon på utførelse ved skråhimlinger gir usikkerhet om kvalitet og utførelse, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Dokumentasjon bør fremskaffes eller forholdene undersøkes nærmere av fagperson. - Pipe/skorsteiner og ildsteder | Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Ved fremlagt tilsynsrapport fra feiervesenet 12.12.2022 er det anmerket at takstige på tilbygget ikke er tilstrekkelig festet. Det er videre anmerket at gulvet foran og under ildsted i soverom i 2. etasje ikke har tilstrekkelig ubrennbar beskyttelse (manglende ubrennbar plate). Anførte forhold må utbedres før eventuell bruk. Dagtank montert i entré/gang, og parafinfyringen er frakoblet. Montert ildsted med mulighet for parafinfyring som ikke lenger er tillatt brukt. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020. Brennkammer i ildsted på soverom i 2. etasje med sprukne/knuste innvendige støpejernsplater. Skadde og forvitrede teglsteiner i pipe over tak. Sotluke med rustdannelser. Tildekket pipevange i kjøkken. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Ildfast plate mangler på gulvet under/foran vedovn i soverom 2.etasje, samt foran åpen peis i stue ved 1.etasje og foran parafinovn i entre/gang og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Forholdet vedr soverom 2.etasje er anmerket etter tilsyn 12.12.2022. Det må etableres korrekt brannsikring ved himlinger og gulvoverflater der treverk tildekker murkrager ved teglpiper, for å redusere risikoen for brannspredning. Takstige på tilbygget må festes forskriftsmessig for å sikre trygg adkomst for feiing og tilsyn, og for å unngå fare for personskade. Gulvet foran og under ildstedet i soverom i 2. etasje må utbedres med tilstrekkelig ubrennbar beskyttelse før eventuell bruk, for å forhindre brannfare. Dagtank og ildsted med mulighet for parafinfyring må fjernes eller sikres slik at de ikke kan tas i bruk, da bruk av parafin og fossil fyringsolje er forbudt fra 01.01.2020. Manglende etterlevelse kan medføre ulovlig bruk og økt risiko for brann. Kommunens retningslinjer og deponering må følges. Brennkammer i ildsted på soverom i 2. etasje med sprukne eller knuste innvendige støpejernsplater bør utbedres eller byttes ut, da dette kan medføre redusert sikkerhet og økt risiko for brann eller røyklekkasje. Skadede og forvitrede teglsteiner i pipe over tak bør utbedres for å hindre vanninntrenging, ytterligere forvitring og redusert bæreevne, noe som kan føre til lekkasjer og økt risiko for brannspredning. Montering av pipebeslag anbefales. Pipevangen i kjøkken bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon, slik at tilstanden kan vurderes og eventuelle skader eller utettheter avdekkes. Manglende tilgjengelighet øker risikoen for skjulte feil, brannfare og kan utgjøre en fare for liv og helse. Det bør umiddelbart monteres ildfast plate på gulvet under og foran alle ovner og peiser hvor dette mangler, for å redusere risikoen for brann og ivareta sikkerheten til beboere og bygning. Manglende brannsikring kan føre til antennelse av brennbart materiale, noe som utgjør alvorlig fare for liv, helse og eiendom. - Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet har betydelig overskredet forventet levetid for våtrom (49 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad - Overflater gulv | Gulv tilnærmet flatt eller med noe varierende/feil fallforhold. Høydeforskjell sluk/terskel ved begge sluk ble målt til 5 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Vinylbelegget har lokale kuttskader ved dusjsonen, noe som medfører brudd i det vanntette sjiktet. Gulvbelegget har generell slitasje etter over 49 års bruk. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Vinylbelegget bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i dusjsonen. Skader i belegget kan føre til vanninntrenging i konstruksjonen, noe som øker risikoen for fuktskader og følgeskader på gulv og vegger. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er 49 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på vegg (beleggsoppbrett) er 49 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er 49 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelsen. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales å skifte ut våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv og vegg (beleggsoppbrett), da denne er 49 år gammel og har usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert vanntetthet, økt risiko for vannskader og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Det bør fremskaffes dokumentasjon på sluk, tettesjikt og utførelsen. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om kvalitet og fagmessig utførelse, noe som øker risikoen for skjulte feil, lekkasjer og fremtidige skader på våtrommet. Det anbefales at tilstanden vurderes av fagperson. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Kun ventilering via åpningsbart vindu. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte under døren eller tilsvarende løsning. Manglende tilluft gir dårlig luftutskifting, noe som øker risikoen for fuktskader, muggdannelse og dårlig inneklima. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i rommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fuktskader, dårlig inneklima og helseplager. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Manglende oppgradering av vaskerommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vaskerommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Vaskerommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Vaskerommet mangler vanntett sjikt. Veggtapeten har ikke tilstrekkelig tetthet eller funksjon til å tilfredsstille kravene til våtrom. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er 49 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Gulv uten terskel/lekkasjesikring ved dør. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å etablere et godkjent vanntett sjikt (membran) i henhold til gjeldende våtromsnorm. I mange tilfeller vil det være nødvendig å rehabilitere våtrommet med korrekt oppbygning for å sikre en tett og varig løsning. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det anbefales å vurdere utskifting av våtromsvinyl, da materialet har oppnådd høy alder og det er usikkerhet knyttet til videre funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert vanntetthet, med risiko for fuktskader i underliggende konstruksjoner. Det bør etableres terskel eller annen form for lekkasjesikring ved dør for å hindre at vann kan renne ut av våtrommet ved eventuell lekkasje. Manglende lekkasjesikring øker risikoen for vannskader i tilstøtende rom og konstruksjoner. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon i rommet for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fuktskader, dårlig inneklima og helseplager. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. - Kjøkken - Avtrekk | Manglende ventilator. Det bør monteres kjøkkenventilator for å sikre tilstrekkelig avtrekk og ventilasjon. Konsekvensen av manglende ventilator er dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for lukt- og fuktskader i kjøkken og tilstøtende rom. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Renner/nedløp med ujevnheter, frostspreng, deformasjoner og betydelig slitasje. Nedløpsrør fremstår å være ført ned i terreng, ukjent om nedløp er tilknyttet internt overvannsnett eller kum. Beslag, renner og nedløp anses å ha betydelig overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Anmerkninger fra feiertilsyn vedr takstigen er kommentert under posten for pipe/skorsteiner. Det mangler snøfangere på hele taket. Det var ikke krav til snøfangere på søknadstidspunktet, men av hensyn til sikkerhet vurderes forholdet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. På tilbygget er takvinkelen målt til ca 15° og takflaten har ru tekking, og det vurderes derfor ikke å være krav til snøfangere her. For takflatene på opprinnelig bygningsmasse foreligger det krav til snøfangere, basert på takvinkel over 27 grader og type taktekking. Ukjent bortledning av takvann medfører risiko for at vann ikke ledes tilfredsstillende bort fra bygningen. Dette kan føre til økt fuktbelastning mot grunnmur/fundament, samt risiko for frostskader på nedløp og tilhørende ledningssystem. Jevnlig kontroll av renner/nedløp og beslag anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Kostnader for utskiftning av renner/nedløp og øvrige beslagsløsninger er ikke medtatt men må påregnes. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Snøfangere bør monteres på takflatene der det foreligger krav, for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for snø- og isras som kan medføre personskade eller skade på eiendom. - Takkonstruksjon/Loft ved tilbygg | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Innhent dokumentasjon om mulig. Konsekvensen av manglende tilkomst og dokumentasjon er økt usikkerhet rundt konstruksjonens oppbygging, ventilering, isolering og dampsperre, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, fuktskader eller redusert levetid på takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Overflatebehandling med betydelig omfang av avflassinger og svertesopp. Kledningsbord med preg av slitasje/elde og oppsprekkinger. Kledningsbord ved tilbygget ligger nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Vannbrett under kledningsbord ved fasade mot sydøst, hvor kledningsbordene er ført tett ned mot vannbrettet og dermed er utsatt for fuktopptrekk med påfølgende risiko for råteskader. Råteskader i kledningsbord er ikke påvist, men kan ikke utelukkes. Ettermontert vannbrett ved fasade mot sydvest i overgang mellom kledning og grunnmur er avsluttet midt på fasaden med ufagmessig utførelse og uten tilfredsstillende avslutning. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Overflatebehandling bør fornyes for å hindre videre nedbrytning av kledningen og redusere risiko for sopp- og råteskader. Slitte og oppsprukne kledningsbord bør skiftes ut eller utbedres for å opprettholde veggens beskyttelse mot fukt og forlenge levetiden. Utbedringer anbefales hvor kledning stedvis ligger noe nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Vannbrett og kledningsbord som ligger tett mot hverandre bør utbedres slik at det etableres tilstrekkelig avstand for å unngå fuktopptrekk og påfølgende råteskader. Ufagmessig utført ettermontert vannbrett bør utbedres av fagperson for å sikre korrekt avslutning. Begrenset besiktigelse grunnet vegetasjon gjør at skjulte skader ikke kan utelukkes; det anbefales å fjerne vegetasjon og foreta ny kontroll for å avdekke eventuelle skjulte skader. Kledningsbord med omfattende vedlikeholdsbehov, utskiftning av kledningen i sin helhet bør vurderes. På generelt grunnlag bør eldste konstruksjoner vurderes utvendig etterisolert i forhold til dagens isolasjonskrav til boliger. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Vinduer | Enkelte vinduer lot seg ikke åpne ved befaring. Øvrige vinduer har noe tung eller vanskelig åpne- og lukkemekanisme. Flere vinduer har følgeskader etter kondens, og spesielt de eldste vinduene har noe forhøyet fuktnivå. Forventet brukstid for mesteparten av vinduene er vesentlig oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Ikke påvist punkteringer ved isolerglass, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Eldre vinduer med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Vinduer bør justeres og vedlikeholdes for å sikre funksjonell åpne- og lukkemekanisme. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert brukervennlighet, dårlig ventilasjon og økt risiko for følgeskader som følge av manglende lufting eller fuktinntrengning. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med fuktskader og forhøyet fuktnivå for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råte og varmetap. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan dette føre til ytterligere skader på vinduene og omkringliggende konstruksjoner, samt økte kostnader for utbedring på sikt. Det bør påregnes utskifting av vinduer med vesentlig oppbrukt brukstid for å unngå risiko for punktering av isolerglass, redusert energieffektivitet og økt fare for trekk og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervindu. Utskiftninger av vinduer som helhet må påregnes grunnet elde og tilstand. Kostnader for utskiftninger er ikke vurdert, men kan påregnes. - Ytterdører | Metallbeslag er ikke montert utvendig under terrassedør. Vridere med slark. Ytterdør med noe bruksmerker. Det bør monteres metallbeslag utvendig under terrassedør for å hindre fuktinntrenging og påfølgende skader på terskel og omkringliggende konstruksjon. Vridere med slark bør utbedres eller byttes for å sikre funksjon og forhindre ytterligere slitasje. Bruksmerker på ytterdør vurderes som kosmetisk, men kan på sikt redusere dørens levetid dersom overflatebehandling ikke vedlikeholdes. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Terrasser med skjevheter. Terrassen kan forventes å være utsatt for telehiv som følge av mangelfull fundamentering og manglende eller utilstrekkelig frostisolering. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Overflatebehandlinger med slitasje og avflassinger. Gulvbord stedvis med svikt. Ufagmessig utførelse ved utvidelse av terrassen, da gulvskjøter er avsluttet uten tilfredsstillende understøttelse. Gulvbordene er heller ikke skjøtt forskjøvet/vekselvis over bjelkelaget, og det er etablert en sammenhengende skjøtlinje. Håndløper til rekkverk mot nordvest med lokale råteskader. Det er ikke montert rekkverk på terrassetrappen mellom den lave og den høye delen av terrassen. Dette kan medføre fare for fall og personskade. Setninger i grunnen kan føre til skjevheter og redusert stabilitet, med risiko for videre skadeutvikling. Terrassen fremstår å kunne være noe i bevegelse sommer/vinter grunnet telehiv, justeringer kan påregnes. Trevirke som ligger mot eller nært terrengnivå bør beskyttes eller heves for å redusere risiko for fuktskader og råte. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Overflatebehandling bør fornyes for å beskytte treverket mot videre nedbrytning. Gulvbord med svikt og ufagmessig utførelse ved utvidelse bør utbedres, da manglende understøttelse gir økt risiko for skader og redusert levetid. Håndløper med råteskader må skiftes ut for å sikre tilstrekkelig sikkerhet og hindre videre skadeutvikling. Det bør monteres rekkverk på terrassetrappen mellom den lave og den høye delen av terrassen for å redusere risikoen for fall og personskade. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Kostnader vedr evt utbedringer er ikke medtatt men kan påregnes. - Utvendige trapper | Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Trapp og rekkverk med vedlikeholdsbehov. Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Trapp og rekkverk bør vedlikeholdes, for eksempel gjennom rengjøring, overflatebehandling og eventuelle reparasjoner, for å forlenge levetiden og redusere risikoen for skader eller svekket bæreevne. - Overflater - gulv | Gulvoverflater har noe bruksslitasje. Det er piggskomerker i 1. etasje, samt noe glippe i endeskjøter ved parkett- og laminatgulv. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Overflater - vegger og himlinger | Tapet i vindfang har kloremerker og slitasje. Strietapet på et soverom i 2. etasje har avrivninger. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Høydeavviksmålinger i stue/spisestue, entre/gang, samt to soverom ved 2.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 30 mm i entre/gang, samt 20 mm i stue/spisestue ved 1.etasje. I tillegg er det målt 20 mm innenfor 2 m målelengde i entre/gang i 1.etasje. 2.etasje med avviksregistreringer i to soverom, med registrert avvik mellom 15–20 mm over hele rommets lengde. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør foretas for å kartlegge omfanget av utbedringene. Konsekvensen av å ikke utbedre høydeforskjellene er redusert komfort, mulig påvirkning på innredning og økt risiko for videre setninger eller skjevheter over tid. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Kjelleren fremsto ved befaringen med normal fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Grunnmurspapp evt annet sperresjikt bør monteres som fuktsikring mellom treverk og mur/betong. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Det er viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen, for å unngå økt fuktbelastning og risiko for skader på konstruksjonen over tid. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at inspeksjon kan gjennomføres. Manglende inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende skader over tid dersom forholdene ikke oppdages og utbedres. Det anbefales jevnlig kontroll av krypkjelleren når tilkomst er etablert, for å redusere risikoen for uoppdagede skader. - Kjellertrapp | Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk og råteskader. Bratt plassbygget kjellertrapp uten rekkverk/handløper. Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. Trapp uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. - Innvendige dører | Forventet brukstid for dørene er vesentlig oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører med preg av elde/slitasje. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr (gnagere) med skadepotensiale på konstruksjoner. Registert vepsebol ved loftet. Spor etter gnagere indikerer aktivitet, med risiko for skader på konstruksjon og installasjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Det bør gjennomføres fjerning av vepsebol, samt vurderes tiltak for å hindre videre inntrenging av veps. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for helseskader og ytterligere skade på bygningskonstruksjonen. - Bad - Overflater, vegger og himling | Vinduet er plassert i definert våtsone, nærmere bestemt i sikringssonen utenfor selve dusjsonen, og er derfor utsatt for fuktskader. Det ble ikke påvist skader ved befaringen. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/dusjkabinett/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. Veggplater har betydelig overskredet forventet levetid for våtrom (49 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Vinduet bør følges opp med jevnlig kontroll for fukt og eventuelle skader, da plasseringen i våtsone medfører økt risiko for fuktskader over tid. Dersom det oppdages tegn til fukt eller skade, bør nødvendige utbedringer gjennomføres for å unngå ytterligere skade på konstruksjonen. Vegger og himling har betydelig overskredet forventet levetid, noe som øker risikoen for slitasje, fuktskader og redusert funksjon. Det anbefales å vurdere utskifting eller oppgradering for å unngå fremtidige skader og sikre tilfredsstillende våtromsstandard. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist at dører på skapinnredningen delvis har løsnet, er vanskelige å åpne og lukke, og er ujusterte. Avstanden mellom stråleovnen og himlingen er målt til 30 cm, noe som anses som noe lavt. Lokal utbedring må utføres. Avstanden mellom stråleovnen og himlingen bør økes i henhold til produsentens anbefalinger for å redusere risikoen for varmepåvirkning og potensiell brannfare. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Veggtapet med avrivninger. Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Veggene tilfredsstiller ikke krav til tetthet og funksjon for våtrom, og overflater bør oppgraderes til godkjente våtromsløsninger for å redusere risikoen for fuktskader og lekkasjer til underliggende konstruksjoner. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for vanninntrenging og skader på bygningskonstruksjonen, noe som kan medføre kostbare utbedringer på sikt. - Vaskerom - Overflater gulv | Gulvet mangler terskel eller lekkasjesikring ved dør. Vinylbelegget er ikke etablert med oppbrett på vegg. Det bør etableres terskel eller annen form for lekkasjesikring ved dør for å hindre at eventuelt lekkasjevann kan renne ut av våtrommet og forårsake fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Vinylbelegget bør etableres med oppbrett på vegg for å sikre tilstrekkelig tetting mot fukt. Manglende oppbrett øker risikoen for vanninntrengning i konstruksjonen og kan føre til skjulte fuktskader. - Kjøkken - Overflater og innredning | Sprukket flis over kjøkkenbenk. Overgang mot vegg bak benkeplate uten mykfuge/list. Kjøkkenet mangler lekkasjevakt og komfyrvakt, men dette var ikke et krav ved byggetidspunktet. Det ble observert stående vann på gulvet ved befaringen. Dette vurderes å ha sammenheng med at strømtilførselen til kjøl-/fryseskapet var frakoblet, slik at det hadde pågått en avrimingsprosess. Sprukket flis bør skiftes. Overgang mellom benkeplate og vegg bør fuges med mykfuge eller listes for å redusere risiko for vanninntrengning og påfølgende fuktskader. Selv om det ikke var krav om lekkasjevakt og komfyrvakt ved byggetidspunktet, anbefales det å montere dette for å øke sikkerheten og redusere risiko for vann- og brannskader. Stående vann på gulvet bør tørkes opp, og det bør følges med på om det oppstår nye lekkasjer for å avdekke eventuelle skjulte feil eller skader. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Gulvbelegget har synlig bruksslitasje. Tapetskjøtene har løsnet enkelte steder. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Vannførende rør er ført på yttervegg, med betydelig risiko for frostproblematikk. Avviket er også kommentert under postene for innvendige vannledninger/avløpsrør. Overgang ved avløpstilkobling under servant er etterfuget/tettet med fugemasse. Utførelsen fremstår som en reparasjon/ettertetting. Installasjoner fra byggeåret (49 år). Vannførende rør bør isoleres eller omlegges for å redusere risikoen for frost og påfølgende vannskader. Overgang ved avløpstilkobling under servant bør kontrolleres og eventuelt utbedres av fagperson for å sikre varig tetthet og forhindre lekkasjer. Mangelfull utførelse kan føre til vannlekkasje og skade på omkringliggende konstruksjoner. Installasjonene er fra byggeåret og har derfor høy alder, noe som medfører økt risiko for slitasje, funksjonssvikt og lekkasjer. Det anbefales å vurdere utskifting eller oppgradering for å redusere risikoen for fremtidige skader og driftsproblemer. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Naturlig ventilasjon via åpningsbart vindu, tilluft via åpen dør. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det bør etableres mekanisk ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og bedre inneklima. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. Det bør etableres tilluftsløsning. Det bør etableres luftespalte i eller rundt døren for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Manglende luftespalte kan føre til dårlig luftutskifting, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Innvendige vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. PEX-rør er montert uten varerør over PEX-rørene. I tillegg er ikke PEX- rørene tilstrekkelig klamret til underlag. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er 76 og 49 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Flere Cu-installasjoner har irr og korrosjon. Stoppekranen er ikke merket, og det er registrert omfattende rustdannelser på denne. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Det er usikkerhet knyttet til frostsikring av rørføringer i krypkjelleren samt at røropplegget i kjelleren er uisolert. Vannrør er ført på yttervegg i toalettrommet. Enkelte rørkoblinger i kjelleren har drypplekkasjer. Vannpumpe/trykktank fra tidligere privat vannforsyning er delvis demontert og plassert i kjelleren. Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger, og PEX-rør er montert uten varerør. Dette medfører økt risiko for lekkasjer og følgeskader, samt at det kan være vanskelig å oppdage og utbedre eventuelle feil. Det anbefales at anlegget vurderes og eventuelt utbedres av fagperson for å sikre forskriftsmessig utførelse og redusere risikoen for fremtidige skader. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Flere Cu-installasjoner med irr og korrosjon bør vurderes og eventuelt utbedres av rørlegger for å unngå lekkasjer og vannskader. Stoppekranen bør merkes tydelig, og omfattende rustdannelser må utbedres for å sikre funksjon og redusere risiko for svikt eller lekkasje. Det anbefales å montere lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for uoppdagede vannlekkasjer og følgeskader. Rørføringer i krypkjeller og kjeller bør kontrolleres med hensyn til frostsikring. Uisolerte rør bør isoleres og eventuelt sikres med supplerende frostsikring der det er nødvendig. Vannrør ført på yttervegg i toalettrommet bør isoleres eller omlegges for å redusere risiko for frostskader. Drypplekkasjer ved rørkoblinger må utbedres av fagkyndig for å hindre videre lekkasje og risiko for fuktskader. Demontert vannpumpe/trykktank bør fjernes fra kjelleren. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Innvendige avløpsrør | Soilrør i kjeller er understøttet med trevirke, og utførelsen fremstår som provisorisk. Støpejernsrørene eller sementrørene fra byggeåret er ca 76 år gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Soilrør i kjeller bør understøttes på en fagmessig og varig måte. Provisorisk understøttelse med trevirke kan føre til bevegelse eller svikt i rørene, noe som øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Funksjon og tilstand på avløpsrørene bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller svakheter. Da rørene har overskredet forventet levetid er det økt risiko for lekkasjer, tilstoppinger og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Varmtvannstanken er 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Ingen opplysninger om feil/mangler. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. Det bør innhentes dokumentasjon på utført service, og varmepumpens funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig. Manglende service og ukjent tilstand kan medføre redusert effektivitet, økt energiforbruk og risiko for driftsstans eller skader på anlegget. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Begrenset besiktigelse grunnet terrasser/plattinger, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Fuktproblemer som fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger indikerer at tiltak er nødvendig for å unngå videre forringelse av konstruksjonen og inneklimaet. Videre undersøkelser anbefales for å kartlegge omfanget av fuktproblemer, spesielt der besiktigelse var begrenset. Manglende drenering og fuktsikring øker risikoen for fremtidige skader og redusert levetid på bygningsdelen. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Kjellergulv har noe omfang av oppsprekkinger. Det er stedvis eksponert utvendig isolasjon av EPS/isopor ved grunnmuren. Kledning/forblending av grunnmuren er ikke ferdigstilt. Påviste avskallinger, riss og sprekker i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for vanninntrenging og frostskader. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til økte konstruksjonsskader og redusert levetid for grunnmuren. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Tildekkede eller utilgjengelige grunnmurer bør gjøres tilgjengelige for nærmere undersøkelse for å avdekke eventuelle skjulte skader eller mangler. Oppsprekkinger i kjellergulv bør vurderes nærmere og utbedres ved behov, for å unngå videre forringelse og risiko for fuktinntrengning. Eksponert utvendig isolasjon bør tildekkes/beskyttes, og forblendingsarbeidet ved grunnmuren bør ferdigstilles for å hindre UV- nedbrytning, mekaniske skader og redusert levetid på isolasjonen. - Terrengforhold | Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av plast fremstår å være eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejern eller sement fremstår å være fra byggeåret (76 år), og det er derfor usikkerhet knyttet til deres videre funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget. Anlegget er av blandet alder, og de eldste delene av avløpsanlegget er ca. 76 år gamle. Det foreligger ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløpet. Normal forventet levetid for galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca. 40 år. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagperson, da manglende dokumentasjon og høy alder på deler av anlegget medfører økt risiko for skjulte feil, lekkasjer eller fremtidige skader. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om utførelse og tilstand, og det kan oppstå behov for kostbare utbedringer. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Snøfangere: Det mangler snøfangere på hele taket. Det var ikke krav til snøfangere på søknadstidspunktet, men av hensyn til sikkerhet vurderes forholdet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. På tilbygget er takvinkelen målt til ca 15° og takflaten har ru tekking, og det vurderes derfor ikke å være krav til snøfangere her. For takflatene på opprinnelig bygningsmasse foreligger det krav til snøfangere, basert på takvinkel over 27 grader og type taktekking. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Snøfangere bør monteres på takflatene der det foreligger krav, for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for snø- og isras som kan medføre personskade eller skade på eiendom. - Rekkverk på terrassetrapp: Det er ikke montert rekkverk på terrassetrappen mellom den lave og den høye delen av terrassen. Dette kan medføre fare for fall og personskade. Det bør monteres rekkverk på terrassetrappen mellom den lave og den høye delen av terrassen for å redusere risikoen for fall og personskade. - Radon: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke eventuelle forhøyede radonverdier, da eiendommen ligger i et område med høy radonaktivitet og det ikke er installert radonsperre. Konsekvensen av manglende målinger er at forhøyede radonnivåer kan gå uoppdaget, noe som kan medføre helserisiko for beboere. - Tildekket pipevange: Tildekket pipevange i kjøkken. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Pipevangen i kjøkken bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon, slik at tilstanden kan vurderes og eventuelle skader eller utettheter avdekkes. Manglende tilgjengelighet øker risikoen for skjulte feil, brannfare og kan utgjøre en fare for liv og helse. - Brannsikring ved ildsteder: Ildfast plate mangler på gulvet under/foran vedovn i soverom 2.etasje, samt foran åpen peis i stue ved 1.etasje og foran parafinovn i entre/gang og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Forholdet vedr soverom 2.etasje er anmerket etter tilsyn 12.12.2022. Det bør umiddelbart monteres ildfast plate på gulvet under og foran alle ovner og peiser hvor dette mangler, for å redusere risikoen for brann og ivareta sikkerheten til beboere og bygning. Manglende brannsikring kan føre til antennelse av brennbart materiale, noe som utgjør alvorlig fare for liv, helse og eiendom. - Rekkverkshøyde i innvendig trapp: Rekkverkshøyder er målt 0,7 m og er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens sikkerhetskrav. For lav rekkverkshøyde medfører økt risiko for fallulykker, spesielt for barn og eldre. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp: Åpningene mellom trinnene i den innvendige trappen er målt til 14 cm, noe som er større enn dagens forskriftskrav. Det anbefales å redusere åpningene mellom trinnene slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fallulykker, spesielt for barn. Store åpninger utgjør en sikkerhetsrisiko. - Håndløper i trapp: Det mangler håndløper på den nederste delen av trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs veggen i trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det bør monteres håndløper på den nederste delen av trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fall og personskader. - Elektrisk anlegg - samsvarserklæring og kontroll: Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales vært 5. år. - Slukkeapparat: Slukkeapparatet fremstår å være eldre enn 10 år samt at det er for lite i forhold til gjeldende krav. Krav til at slukkeapparatet ikke er eldre enn 10 år samt at kapasiteten minst skal være på 6 kg. Slukkeapparatet bør byttes ut med et nytt apparat med minimum 6 kg kapasitet for å oppfylle gjeldende krav. Dersom dette ikke utbedres, vil det være økt risiko for utilstrekkelig brannslukking ved brann, noe som kan medføre fare for liv og store materielle skader. - Støysone: Eiendommen ligger innenfor definert gult og rødt støysoneområde i forhold til fylkesvei. Det bør vurderes tiltak for å redusere støybelastningen, som for eksempel støyskjerming eller utskifting av vinduer til støyreduserende type. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak er økt risiko for redusert bokomfort og mulig helsemessig belastning på grunn av støy. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er montert en luft-til-luft-varmepumpe i stue. Veggmontert stråleovn på bad samt elektrisk gulvvarme(defekt). Panelovn på toalettrom. Vedfyring med åpen peis og kombinert ved-/parafinovn i stue, samt vedovn på soverom i 2.etasje. Det er i tillegg en parafinovn i gang i 1.etasje. Det foreligger følgende anmerkninger fra feiervesenet etter tilsyn 12.12.2022: - Bruksenhet: Beskrivelse: Takstigen på utbygg er ikke festet. - Ildsted - Plassering: Soverom i 2. etasje. Produsent: Jøtul AS. Modell: Jøtul 601. Beskrivelse: Gulvet foran og under ildstedet må dekkes med ubrennbart materiale som dekker minimum 300 mm foran ilegget. Ildstedet er ikke i bruk. Må rettes om ildstedet skal tas i bruk. - Røykløp - Type: Tegl. Beskrivelse: Fyring pågikk ved adkomst. I tillegg er følgende opplyst i tilstandsrapporten: - parafinovn i gang 1. etasje uten brannsikring mot gulv - veggmontert dagtank i entré/gang, og parafinfyringen er frakoblet - brennkammer i ildsted på soverom i 2. etasje med sprukne/knuste innvendige støpejernsplater - åpen peis i stue mangler brannsikring mot gulv - deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket - skadde og forvitrede teglsteiner i pipe over tak - sotluke med rustdannelser Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 7 772,- - Feiing: kr 584,- - Renovasjon: kr 5 419,- - Vann: kr 6 370,- - Eiendomsskatt: kr 5 996,- Totalt: kr 26 141,- Det er installert vannmåler på eiendommen.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2013: - PVC-vindu i ett soverom 2010: - Ny ytterdør 2009: - Utskifting av enkelte vinduer og terrassedør Ukjent årstall: - Montering av luft/luft-varmepumpe i stue i 1. etasje - Etterisolering av grunnmur med isopor/EPS og delvis forblending med Steni grunnmursplater - Utvidelse av åpen terrasse mot sydvest i etapper

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med høy forekomst av radon. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.