Bråtelia 9

Eiendommen har en landlig og tilbaketrukket beliggenhet i Bråtelia på Hernes i Elverum kommune. Nærområdet preges av åpent kulturlandskap, skogteiger og spredt eneboligbebyggelse, med friareal i umiddelbar nærhet. Her bor man i rolige omgivelser med fin utsikt over landskapet, samtidig som det er et etablert og hyggelig bomiljø i grenda. Hverdagslogistikken for barnefamilier er godt ivaretatt, med både Hernes skole og Hernes Fus barnehage en kort kjøretur unna i bygda. For eldre elever er det skolebussordning eller en grei biltur inn til Elverum ungdomsskole og Elverum videregående skole. Den daglige handelen gjøres praktisk på vei til eller fra sentrum, med butikker som Kiwi Ydalir og Rema 1000 Søbakken cirka åtte kilometer unna. Nærmeste bussholdeplass ligger en kort spasertur fra boligen og gir tilgang til lokalbussene i området. Friluftsmulighetene starter rett utenfor døren, med gode forhold for fotturer, jakt, bærplukking og rekreasjon i skog og mark. Hernes Idrettslag er et aktivt samlingspunkt i bygda med tilbud innen ski, fotball og allidrett, med anlegg ved Herneshallen og Øienbanen samt lysløype og milevis med preparerte skiløyper i vintersesongen. I nærområdet ligger også Starmoen fritidspark med 18-hulls golfbane, luftsportssenter, motorsportanlegg. Inn til Elverum sentrum er det cirka sju kilometer, en kjøretur på rundt ti minutter. Byen har et komplett servicetilbud med kjøpesentre, spisesteder, kulturtilbud, helsetjenester, togstasjon og Terningen Arena. Fra Elverum stasjon er det gode togforbindelser på Rørosbanen, og med bil når man Oslo Lufthavn Gardermoen på under halvannen time. For vintersport og fotturer i fjellet ligger Trysil under tre kvarters biltur unna via riksvei 25.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel (plan-ID KPL 2011-2022), ikrafttrådt 22.06.2011. I kommuneplanen er 1 207 m² avsatt til LNF-område m/spredt boligbygging, nåværende. Det foreligger i tillegg et planforslag for ny kommuneplanens arealdel 2025 - 2036 (plan-ID 2023001). Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med særlig høy aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående dobbelgarasje med innlagt strøm. I tillegg er det oppstillingsplasser for flere biler på gruset innkjøring og gårdsplass.

Tomteareal er 1 207 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 207,3 m². Tomten har tilnærmet flatt terreng og er pent opparbeidet med plen og noe beplantning. Det er gruset adkomst, innkjøring og gårdsplass.

Eneboligen er over én etasje og består av følgende rom: Vindfang, stue, stue/kjøkken, to soverom, bad/vaskerom, toalettrom og bod. Boligen har et overbygget inngangsparti, en delvis overbygd terrasse med adkomst via ytterdør og trapp til terreng, samt en åpen terrasseplatting med adkomst via stue og trapp til terreng. I tillegg er det oppført frittstående dobbelgarasje på 60 m² på eiendommen, bestående av garasje og bod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig over ett plan med åpen løsning mellom oppholdsrommene, beliggende i landlige omgivelser i Hernes. Boligen ble oppført i 1983 og utvidet med et tilbygg i 1998, og har tilhørende frittstående dobbelgarasje. Bad/vaskerom har et oppgraderingsbehov, og boligen har for øvrig en tradisjonell standard hovedsakelig fra byggeåret og tilbyggets oppføring. Vindfang: Vindfanget har malt ytterdør med glassfelt og overbygget inngangsparti på utsiden, og leder videre inn til gang og stue. Rommet har vegger med malt brystningspanel og tapet. Stue: Stuen og spisestuen har en åpen løsning med god plass til både sittegruppe og spisebord, samt utgang til terrasse. I stuedelen mot vest og nord-vest, oppført som tilbygg i 1998, er det montert vedovn tilknyttet elementpipe med pusset og forblendet brannmur. Det er i tillegg montert luft-til-luft-varmepumpe i stue/spisestue, og utgang til terrassen skjer via en malt halvannenfløyet terrassedør med glassfelt. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stue og spisestue, adskilt med en barløsning mot spiseplassen. Innredningen fra byggeåret har fronter i lakkert furu, laminerte skrog og laminat benkeplate med oppvaskkum i metall. Kjøkkenet er utstyrt med integrert stekeovn, platetopp og kjølehjørne, åpen løsning for oppvaskmaskin, tapet over benkene samt hjørneventilator i hette over platetopp med avkast via yttervegg. Bad/vaskerom: Bad/vaskerommet har et oppgraderingsbehov og er utstyrt med servant i innredning, dusjkabinett, opplegg for vaskemaskin og en varmtvannsbereder på 200 liter. Rommet har belegg på gulv med elektrisk gulvvarme, vegger med beleggsoppbrett og våtromstapet, samt himlingsplater. Toalettrom: Toalettrommet er opplyst fra 2000 og er utstyrt med gulvmontert toalett og vegghengt servant. Rommet har belegg på gulv, malt tapet på vegger, himlingsplater, panelovn til oppvarming og ventil i himling for avtrekk. To soverom: Boligen har to soverom plassert i østre fløy med adkomst fra fordelingsgangen. Hovedsoverommet har plass til dobbeltseng og garderobeskap, mens det andre soverommet har luke i himlingen med adkomst til kaldtloft. Terrasse: Fra stuen er det adkomst til en åpen terrasseplatting mot vest og sydvest med trapp til terreng. Terrassen mot vest har et oppgraderingsbehov. I tillegg er det en delvis overbygd terrasse mot øst ved inngangspartiet med trapp til terreng. Overflater: Gulv: Vinylbelegg, hovedsakelig fra byggeåret. Vegger: Tapet og vegger med brystning av malt panel ved nedre halvdel og tapet ved øvre halvdel, hovedsakelig fra byggeåret. Himling: Himlingsplater, hovedsakelig fra byggeåret. Lagring: Innvendig bod i 1. etasje, samt kaldtloft over boligen med adkomst via luke på soverom. Frittstående dobbelgarasje på 60 m² oppført i 1996 har egen bod og luke til kaldtloft med gulv for oppbevaring. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (gnagere og veps) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1983 over 1 etasje. Bygget er jevnlig vedlikeholdt. I 1998 ble det oppført tilbygg med stue mot vest / nord-vest. Byggegrunnen fremstår bestående av morenemasser med god drensevne. Ukjent vedrørende eventuelle såler under grunnmurer og vedrørende frostsikring av fundamenter. Grunnmurer er oppført med Lecablokk, utvendig pusset over terreng. Utførelsen fremstår som utført med U-blokkskifte mot murkrone, og det er dels pussede overflater ved synlige murflater. Det er krypkjeller under hele boligen med tilkomst fra gulvluke på bod, lav krypehøyde, fundamentering med murvanger og pilarpunkter, samt ståldrager som midtbæring under bjelkelaget. Yttervegger er oppført i bindingsverk med utvendig stående kledning, liggende kledning i gavlspisser. Det foreligger ingen opplysninger vedrørende isolering. Fasader er uten etablert lufting bak kledningsbord. Lusinger er påvist montert ved underkant mellom kledningsbord (stikkprøve). Konstruksjoner er fra byggeåret ved hoveddel av bolig og fra 1998 ved tilbygg. Ukjent vedrørende siste utvendige overflatebehandling. Etasjeskiller mot krypkjeller er utført med trebjelkelag (ukjent vedrørende isolering). Høydeavviksmålinger utført ved stue/kjøkken, stue og et soverom viser avviksregistreringer innenfor normale toleranser (opp mot 14 mm). Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater. Tekking er av ukjent alder, men fremstår å være fra da tilbygget ble oppført i 1998. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret, ukjent vedrørende sekundærtekking. Malte vindskier og isbord med metallbeslag. Taket er vurdert fra bakkenivå. Takkonstruksjonen er saltakkonstruksjon med kaldtloft, utført med prefabrikkerte taksperrer. Adkomst til loft via himlingsluke på soverom (uten stige). Undertak med bordtak. Himlinger fremstår som isolert med mineralull, og dampsperre er påvist ved loftluke. Ventilert loft ved raft og ventiler i gavler. Synlige isolerte luftekanaler. Renner og nedløp er i metall fra byggeåret. Nedløpsrør har utkast til terreng. Takflater er uten snøfangere. Det er montert stigetrinn til pipe, vannbrett med metallbeslag, samt fotbeslått pipe over tak med regnskjerming. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe. Synlige pipevanger og brannmurer er pusset og malt eller med forblending. Fotbeslått pipeløp over tak, montert regnskjerm/toppdeksel. Sotluke i stue. Tilknyttet vedovn i stue med mulighet for vedfyring eller parafin. Brannsikring mot gulv med fliser. Toppmontert røykrør med feieluke. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder. Hoveddel av bolig har vinduer fra byggeåret, mens vinduer ved tilbygg er fra 1998. Vannbrett med metallbeslag og luftespalter i overkarm på vinduer. Utvendige løse sprosser ved de fleste vinduer, enkelte små vinduer uten sprosser. Dører: Malt ytterdør med glassfelt, fremstår å være av nyere alder. Malt halvannenfløyet terrassedør med glassfelt, fremstår å være fra byggeåret. Innerdører med furu heltre dørblad fra byggeåret. Trapper/adkomst: Tretrapper til inngangsparti og til terrasseplatting, med trappevanger på terreng. Trapp med rekkverk til inngangsparti. Balkong/terrasse: Delvis overbygd terrasse mot øst, ukjent årstall for utførelsen. Understøttet på tresøyler, fundamentering under tresøyler fremstår utført med støpte pilarer. Gulv med impregnerte terrassebord. Terrasse med rammeverk til rekkverk, uten rekkverkspiler. Adkomst via ytterdør og trapp til terreng. Åpen terrasse mot vest - sydvest, ukjent årstall for utførelsen. Understøttet på tresøyler, fundamentering under tresøyler fremstår utført med støpte pilarer. Gulv med impregnerte terrassebord. Terrasse uten rekkverk. Adkomst via stue og trapp til terreng. VVS-installasjoner: Inntak med PE. Stoppekran, vannmåler og reduksjonsventil er montert på bad-/vaskerom. Vannførende rørinstallasjoner i all hovedsak med Cu-rør og åpne koblinger. Armaturer og røropplegg er fra byggeåret (43 år). Synlig røropplegg for avløp med PP- eller PVC-plast, og bunnledninger fremstår som utført med PP eller PVC. Stakeluke påvist i krypkjeller, kloakklufting fremstår å være ført over tak. Røropplegg fra byggeåret (43 år). Varmtvannsbereder fra byggeåret (43 år) med kapasitet ca. 200 liter er plassert på bad-/vaskerom. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken. For øvrig naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Bad/vaskerom i 1. etasje er uten etablert avtrekk eller tilluft. Kjøkken har hjørneventilator i hette over platetopp med avkast via yttervegg. Toalettrom har naturlig avtrekk ved ventil i himling, tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue/spisestue i 1. etasje, varmepumpe fra 2007. Frittstående enebolig med 1 etasje som en branncelle. Påvist røykvarsler i hver etasje og brannslukningsapparat i 1. etasje. Garasje: Dobbelgarasje oppført i 1996 på støpt plate på mark. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning, liggende kledning ved gavlspisser. 2 leddporter uten portåpnere, 5 vinduer og 1 ytterdør. Saltak tekket med stålplater med taksteinprofil, med renner og nedløp til terreng. Innvendige overflater kledd med trepanel på vegger og i himling. Himlingsluke til uisolert kaldtloft med gulv for oppbevaring. Garasjen har innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak via luftstrekk. Inntakskurser på kaldtloft. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Sikringsskap med automatsikringer plassert i innvendig bod. Montert jordfeilbryter og digital måler i sikringsskap. Hovedsakelig åpent anlegg fra byggeåret. Elektrisk gulvvarme ved bad-/vaskerom. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for anlegget. Påvist egen kurs for varmepumpe installert ca. 2007, for øvrig ingen opplysninger om eventuelle elektriske arbeider etter byggeåret. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er ikke montert rekkverk på terrasse mot vest. Rekkverk ved inngangsparti er ikke komplett. Fukt- og råteskader kan føre til svekket konstruksjon og redusert bæreevne, med risiko for videre skadeutvikling. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Konsekvensen er at det ikke er noen fallsikring, noe som medfører høy risiko for fallulykker og kan være behov for umiddelbar utbedring for å ivareta sikkerheten. Det anbefales å montere rekkverk i henhold til gjeldende krav for høyde og utforming, for å sikre trygg bruk. - Innvendige avløpsrør | Det er påvist skader eller utettheter på sluk/avløp ved synlige avløpsrør i krypkjeller. Røropplegg fra byggeåret (43 år). Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Skader eller utettheter kan føre til lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjon. Røroppleggets alder nærmer seg forventet levetid, og det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte skader eller slitasje. Konsekvensen av å ikke gjennomføre kontroll kan være plutselige lekkasjer eller tilstoppinger, som kan føre til fuktskader og kostbare reparasjoner. - Bad/vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Rommet fremstår som et fungerende bad-/vaskerom fra byggeåret, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Overflater og konstruksjoner anses å ha overskredet sin forventede levetid. Ingen tegn til fuktproblematikk ved baderommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Terskelløsningen bør kontrolleres for tetthet og eventuelt utbedres for utettheter. TG3 er gitt grunnet elde. - Bad/vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk under dusjkabinett har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromstapet er eldre enn 7 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Plastsluk fra byggeåret (43 år). Normal forventet levetid på plastsluk er ca. 50 år. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt, for eksempel innhente FDV-dokumentasjon og/eller opplysninger fra tidligere eiere, kontakte tidligere håndverkere, osv. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av slukets tilstand, og det anbefales å vurdere utskifting av plastsluk som nærmer seg forventet levetid for å unngå risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Manglende dokumentasjon på utførelse og type vanntett sjikt medfører økt usikkerhet om kvaliteten, noe som kan gi økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader. Slukene anses å måtte skiftes ut i sammenheng med renoveringen av badet. - Bad/vaskerom - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Mekanisk avtrekk og tilluft må etableres. Det er viktig å etablere tilfredsstillende ventilasjon, for eksempel ved installasjon av avtrekksventil, mekanisk vifte eller annen egnet løsning som sikrer tilstrekkelig luftutskifting i rommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret (43 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca. 60 år. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere en nærmere undersøkelse av taket utført av fagperson under sikre forhold, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Siden undertaket nærmer seg forventet levetid, øker risikoen for svekket funksjon og mulige lekkasjer over tid. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Fleksible rør anbefales montert for vekkleding av takvann fra grunnmurer. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Uten gangbaner for inspeksjon. Begrenset besiktigelse fra gardintrapp under luke. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Det bør etableres gangbaner for trygg og enkel inspeksjon av loftet, for å redusere risikoen for skader på isolasjon og konstruksjon ved fremtidig tilsyn og vedlikehold. Manglende gangbaner kan gjøre inspeksjon vanskelig og øke risikoen for at eventuelle skader eller lekkasjer ikke oppdages i tide. Konsekvensen av manglende gangbaner er at tilstanden på loftet ikke kan vurderes tilstrekkelig, noe som øker risikoen for at skader eller feil ikke oppdages i tide. Det bør iverksettes tiltak for å fjerne museekskrementer og gamle vepsebol, samt sikre konstruksjonen mot inntrenging av mus og veps. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadedyr føre til skader på bygningen og sjenerende lukt. En nærmere kontroll og tetting av mulige inngangspunkter anbefales. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking, noe oppsprekking og lokal slitasje. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca. 50 år. Observasjoner av museekskrementer på loftet kan indikere manglende lusinger bak kledningsbord. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av kledningsbord med sprekker og slitasje for å hindre ytterligere forringelse og redusere risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen. Manglende lufting bak kledningen kan føre til redusert levetid og økt fare for råte, og det anbefales å vurdere tiltak for å bedre ventilasjonen bak kledningen. Det anbefales å undersøke tilstanden på kledningen og vurdere behov for overflatebehandling, da manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid, oppsprekking og råteskader på kledningen. Manglende lufting bak kledningsbord gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Ved fremtidig utskifting eller rehabilitering bør det etableres tilstrekkelig lufting for å redusere denne risikoen. Det bør etableres lusinger/musebånd bak kledningsbord for å hindre at mus og andre skadedyr får tilgang til konstruksjonen. Konsekvensen av manglende lusinger er økt risiko for skadedyrangrep, som kan føre til skader på isolasjon og bygningsdeler, samt redusert inneklima. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere vinduene for å sikre normal funksjon. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt kontrollere vinduenes isolasjonsevne. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vinduer nærmer seg slutten av forventet levetid og bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold for å unngå funksjonssvikt, trekk eller fuktskader. Det må påregnes at enkelte vinduer kan måtte skiftes ut på sikt for å unngå økt risiko for punktering av isolerglass og redusert energieffektivitet. - Ytterdører | Karmene i terrassedør er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av dører, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt varmetap, dårligere sikkerhet og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte vedlikeholdskostnader. - Utvendige trapper | Trapper har spredte råteskader og behov for vedlikehold. Det må påregnes utskifting av trinn, muligens hele trappen. Gjelder begge utvendige trapper. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp ved terrasse. Trappene bør vedlikeholdes, og råteskadede deler eller hele trapper bør skiftes ut ved behov. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for ytterligere råteskader, redusert sikkerhet og fare for personskade ved bruk. Trevirke bør beskyttes mot direkte kontakt med terreng for å redusere risikoen for fuktskader og råte. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dette føre til redusert levetid og behov for kostbare reparasjoner. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Overflater - gulv | Gulvoverflater ved gangsoner har bruksslitasje. Gulvoverflater bør vurderes utbedret eller skiftet ut for å unngå ytterligere slitasje og redusert funksjon. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for skader og redusert brukskomfort. - Krypkjeller | Begrenset besiktigelse fra gulvluker grunnet lave krypehøyder. Plast er lagt på deler av gulvet/terrenget i krypkjelleren. Det anbefales å foreta grundigere undersøkelser av krypkjelleren, spesielt i de mindre tilgjengelige områdene, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Begrenset besiktigelse medfører usikkerhet om tilstanden, og det kan ikke utelukkes fukt- eller råteskader. Jevnlig tilsyn og kontroll av krypkjelleren bør gjennomføres for å redusere risikoen for fremtidige skader. Det anbefales å legge plastfolie på hele gulvet/terrenget i krypkjelleren for å redusere fuktbelastning og risiko for sopp- og råteskader i konstruksjonen. Manglende plastdekke på deler av grunnen kan føre til økt fuktighet, som igjen kan gi skader på bygningens bærende konstruksjoner og inneklima. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Enkelte dører må justeres. Dørene har overskredet forventet levetid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å sikre funksjonalitet og unngå økt slitasje eller feil ved bruk. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, redusert brukskomfort og behov for hyppigere reparasjoner. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr (gnagere) med skadepotensiale på konstruksjoner. Observasjoner av vepsebol og museekskrementer ved kaldtloftet. Spor etter gnagere indikerer aktivitet, med risiko for skader på konstruksjon og installasjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. Det bør fjernes vepsebol og museekskrementer fra loftet, samt vurderes tiltak for å hindre videre inntrenging av skadedyr. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for skader på bygningskonstruksjoner, luktproblemer og potensiell helserisiko. - Bad/vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det må foretas utbedring av fallforhold. - Bad/vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Installasjoner fra byggeåret (43 år). Installasjonene bør følges opp jevnlig, da alder medfører økt risiko for slitasje, lekkasjer og funksjonssvikt. Ved tegn til feil eller lekkasje bør utskifting eller reparasjon vurderes for å unngå vannskader og driftsavbrudd. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkken uten komfyrvakt og lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å øke brannsikkerheten og redusere risikoen for vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Manglende slike tiltak kan medføre økt risiko for brann og uoppdagede lekkasjer. - Kjøkken - Avtrekk | Ventilator fra byggeåret (43 år). En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. Ventilatoren bør vurderes skiftet ut, da forventet levetid er overskredet. Konsekvensen av å ikke bytte ventilatoren kan være redusert effekt, økt risiko for funksjonssvikt og dårligere luftkvalitet på kjøkkenet. - Toalettrom - Sanitærutstyr | Installasjoner fremstår å være fra opprinnelig byggeår (43 år). Installasjonene bør vurderes for utskifting eller oppgradering, da alder på 43 år medfører økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og vannskader. Videre bruk av utstyr av denne alderen kan føre til uforutsette driftsstans og kostnader. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres tilluftsløsning. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Enkelte Cu-installasjoner med irring bør vurderes og eventuelt utbedres av fagkyndig, for å unngå lekkasjer og videre korrosjon som kan føre til vannskader. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Anlegget må sjekkes av fagperson. Ventilasjonsløsningen må utbedres. - Varmesentral | Luft/luft varmepumpe fra 2007. Forventet brukstid for varmepumper er 15 år. Ingen informasjon om varmepumpens tilstand. Det bør innhentes dokumentasjon på installasjon og utført service på varmepumpen. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler, samt vurdere om det fungerer som det skal. Manglende dokumentasjon og ukjent tilstand medfører økt risiko for skjulte feil, redusert effekt og uforutsette driftsstans, noe som kan føre til økte kostnader og behov for utskifting. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Ytterligere undersøkelser anbefales. Lokal utbedring må utføres. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Det anbefales å fjerne tildekking og sørge for bedre tilgjengelighet slik at grunnmurer og fundamenter kan inspiseres nærmere. Konsekvensen av utilgjengelige eller tildekkede grunnmurer er at eventuelle skader eller svakheter ikke oppdages, noe som kan medføre økt risiko for skjulte feil, fuktskader eller redusert levetid på konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre PVC-ledninger har økt risiko for sprøhet, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan føre til redusert funksjon og økte driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll (f.eks. TV-inspeksjon) og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt anleggets utførelse og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, driftsproblemer eller behov for uforutsette utbedringer. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Det er ikke montert rekkverk på terrasse mot vest. Rekkverk ved inngangsparti er ikke komplett. Konsekvensen er at det ikke er noen fallsikring, noe som medfører høy risiko for fallulykker og kan være behov for umiddelbar utbedring for å ivareta sikkerheten. Det anbefales å montere rekkverk i henhold til gjeldende krav for høyde og utforming, for å sikre trygg bruk. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp ved terrasse. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Montert ildsted med mulighet for parafinfyring som ikke lenger er tillatt brukt. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020. Ildstedet må kobles fra eller bygges om slik at parafinfyring ikke lenger er mulig, for å overholde gjeldende regelverk og unngå ulovlig bruk. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er risiko for brudd på forskrifter, samt potensiell fare for brann og forurensning. - Observasjoner av vepsebol og museekskrementer ved kaldtloftet. Det bør fjernes vepsebol og museekskrementer fra loftet, samt vurderes tiltak for å hindre videre inntrenging av skadedyr. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for skader på bygningskonstruksjoner, luktproblemer og potensiell helserisiko. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget, blant annet installasjoner med egen kurs for varmepumpe fra ca. 2007. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr iht. gjeldende forskrift om brannforebygging. Slukkeapparatet fremstår å være eldre enn 10 år samt at det er for lite i forhold til gjeldende krav. Krav til at slukkeapparatet ikke er eldre enn 10 år samt at kapasiteten minst skal være på 6 kg. Mangler ved håndslokkeutstyr kan føre til at brann ikke kan håndteres effektivt i en tidlig fase. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Slukkeapparatet bør byttes ut med et nytt apparat med minimum 6 kg kapasitet, i henhold til gjeldende krav. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er redusert brannsikkerhet og manglende oppfyllelse av forskriftskrav, noe som kan føre til økt risiko for person- og materielle skader ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe i stue/spisestue, installert ca. 2007. Elektrisk gulvvarme på bad/vaskerom og panelovn på toalettrom. Vedovn i stue med mulighet for vedfyring. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Opplyst fra eier at eiendommen er forsikret i If.

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

If

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 5 419,- - Feiing: kr 584,- - Vann: kr 3 617,- - Avløp: kr 4 446,- - Eiendomsskatt: kr 6 917,- Totalt: kr 20 983,- Årsprognose for 2026 er kr 27 397,-. Det er installert vannmåler på eiendommen. Siste avleste målerstand var 1 912 m³ per 31.12.2025. Gebyrene faktureres fra Elverum kommune, SØIR Næring (renovasjon) og Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS (feiing og tilsyn).

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2007: - Montering av luft-til-luft-varmepumpe i stue/spisestue, med egen kurs i det elektriske anlegget 2000: - Fornying av overflater på toalettrom i 1. etasje med belegg på gulv, malt tapet og himlingsplater 1998: - Oppføring av tilbygg med stue mot vest / nord-vest - Ny taktekking med taksteinsprofilerte stålplater

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller: - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet. Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.