Hernesvegen 1174

Eiendommen har en landlig og usjenert beliggenhet ved Skogen, ca 15 km fra bysentrum i Elverum, omgitt av skogteiger og åpent kulturlandskap. Nabolaget preges av spredt boligbebyggelse med nærhet til jord- og skogbruk, og det er store friarealer i umiddelbar nærhet. Her bor du fredelig og skjermet til med skogsnaturen tett innpå tomtegrensen, noe som gir flotte rammer for et rolig hverdagsliv. Nærområdet byr på meget gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon til alle årstider. Skogen like bak eiendommen gir umiddelbar tilgang til fine turstier, bær- og soppterreng. Nærmeste bussholdeplass ligger kun ca 100 meter fra boligen og har bussforbindelser i retning Elverum. Til Elverum sentrum kjører du på rundt et kvarter, hvor du finner et rikt utvalg av butikker, kjøpesentre, kaféer, kulturtilbud og jernbanestasjon. Reisetiden med bil til Oslo Lufthavn Gardermoen er omtrent én time og tjue minutter.

Eiendommen består av enebolig, garasje og uthus.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Det er ca. 100 m til nærmeste bussholdeplass. For øvrig buss- og togtilbud må du til Elverum skysstasjon som ligger ca. 16 km unna eiendommen.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Det pågår planarbeid for ny kommuneplan, Kommuneplanens arealdel 2025 - 2036 (plan-ID 2023001), med status som planforslag. Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På støyvarselkart fra Statens vegvesen er området der eiendommen ligger, markert med rød støysone, det vil si beregnet lydnivå over 65 dB (Lden > 65 dB) for støy. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående enkel garasje samt på gruset innkjøring og gårdsplass med oppstillingsplasser for flere biler. Garasjen har leddet port og innlagt strøm.

Tomteareal er 2 609 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 306. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er opparbeidet med plen og noe beplantning, samt gruset innkjøring og gårdsplass. Noe naturtomt i ytterkant av eiendommen. Enkel adkomst fra offentlig vei med lite trafikk.

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: vindfang, stue, kjøkken, toalettrom og soverom. Kjeller / halv-sokkel: kjellerstue, teknisk rom, annet rom med sluk og to boder. Fra stue og soverom i 1. etasje er det utgang til en innglasset terrasse på 10 m². Boligen har i tillegg et overbygget inngangsparti og et kaldtloft uten måleverdig bruksareal. I tillegg er det oppført en frittstående garasje med 28 m² BRA-e og et frittstående uthus over to plan med totalt 39 m² BRA-e (16 m² i 1. etasje med to boder og utedo, samt 23 m² i kjeller/sokkel med bod) på eiendommen. Uthuset har også et overbygd åpent utvendig areal mot sydvest med tregulv samt et mindre bodareal med lav takhøyde. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. For uthuset foreligger det ikke tegninger i kommunens arkiver. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Frittstående enebolig med tømmerkjerne fra 1948, påbygd i 1982, beliggende i landlige omgivelser i Hernes. Boligen er oppført over to plan med 1. etasje og kjeller/halv-sokkel, samt kaldtloft. Innvendig preges boligen av tradisjonelle detaljer og flere vedovner, men standarden er i hovedsak eldre og har et generelt behov for oppgraderinger og modernisering. Vindfanget har inngang fra det overbygde inngangspartiet og leder videre inn til toalettrom, stue og kjøkken. Rommet er praktisk innrettet med utslagsvask og opplegg for vaskemaskin bak forheng. Stuen har god plass til både sofagruppe og spisebord, og har direkte dørforbindelse ut til den innglassede verandaen. Rommet varmes opp med en luft-til-luft-varmepumpe fra 2019 samt en vedovn plassert på flislagt underlag mot teglsteinsbrannmur. Kjøkkenet har innredning med laminerte fronter og skrog, Respatex benkeplate og benkebeslag med oppvaskkum i metall. Rommet er utstyrt med fliser over benkeplaten, ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg, opplegg for oppvaskmaskin, åpne løsninger for hvitevarer og montert komfyrvakt uten lekkasjevakt. Det er i tillegg etablert en egen vedovn med fliser som brannsikring mot gulv, og rommet har plass til spisebord. Den innglassede verandaen ligger mot sydvest ved 1. etasje og er oppført over underliggende kjellerrom. Uteplassen er takoverbygd med tette vegger og glassfelter, teppebelagt gulv og adkomst via terrassedører fra både stue og soverom. Soverommet i 1. etasje har malte vegger og belegg på gulvet. Rommet er innredet med skuffeinnredning med heldekkende servant, dusjkabinett og vegghengt speilskap. Det er også plass til seng, kommoder og annet soveromsmøblement. Rommet varmes opp med panelovn montert på veggen. Fra soverommet er det direkte utgang til den innglassede verandaen. Toalettrommet har adkomst fra vindfanget og er innredet med et Cinderella forbrenningstoalett. Rommet har belegg på gulv, takplater på vegger og himling, samt naturlig ventilasjon via vindu. Forbrenningstoalettet er frakoblet på grunn av en alarm, og tilstanden er ukjent. Kjellerstuen i underetasjen har oppforet tregulv og panelte vegger, med en målt himlingshøyde på 2,05–2,17 meter. Hygienerommet i kjelleren har overflater av malt betong på vegger og gulv samt pusset og malt himling. Rommet er utstyrt med vegghengt servant, dusjvegger, sluk i gulv, delvis opplegg for vaskemaskin og en vedovn på betonggulv. Rommet tilfredsstiller ikke gjeldende krav til våtrom og har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Vinylbelegg og laminat i 1. etasje. I kjeller gulvoverflater med teppe, oppforet tregulv, samt for øvrig malt eller ubehandlet betonggulv. Vegger: Malt trepanel og tynnpanel i 1. etasje. I kjeller utlektede vegger med trepanel på ett rom, og for øvrig pussede eller upussede, malte eller umalte murvegger. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater i 1. etasje. I kjeller malt trepanel, ubehandlet trepanel og malt puss, samt bod med isopor i himling. Lagring: Lagringsplass i boligen omfatter to boder i kjeller/halv-sokkel. Ekstern oppbevaring i frittstående garasje fra 1986 på 28 m² med leddet port, dør, to vinduer og innlagt strøm. Frittstående uthus over to plan på 39 m² med to boder og utedo i 1. etasje, bod i kjeller/sokkel, overbygd utvendig areal med tregulv mot sydvest samt innlagt strøm i deler av bygget. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1948, basert på opplysninger fra eiendomsmatrikkelen (skylddeling). Opplyst tilbygg mot nordvest med soverom, innglasset veranda og 2 rom i kjeller fra 1982. Yttervegger ved opprinnelig del av bolig i kantet håndlaftet laftetømmer med ca 8" laftetømmer. Stående kledning ved gavlspisser. Konstruksjoner fra byggeåret. Ved tilbygg mot nordvest og inngangsparti fremstår yttervegger å være oppført i bindingsverk med stående, og liggende kledning. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Ukjent vedr siste utvendige overflatebehandling. Etasjeskillere mot kjeller med trebjelkelag, ukjent vedr isolering. Gulvoverflater i rom under terreng med teppe, og oppforet tregulv, for øvrig malt eller ubehandlet betonggulv. Utlektede vegger med trepanel på et rom, øvrige rom med pussede / upussede malte / umalte murvegger. Himlinger med malt trepanel, ubehandlet trepanel og malt puss. Bod med isopor i himling. Overflater av blandet alder. Ukjent vedr evt såler under grunnmurer og vedr frostsikring av fundamenter. Grunnmurer fremstår som utført i sparesteinsbetong ved opprinnelig del av bolig. Ved tilbygg fra 1982 påvist vegger av Leca / lettklinker. Vegger utvendig og innvendig pusset og malt ved synlige murflater. Støpte kjellergulv. Innvendig kjellervegger dels med påforinger og dels med pussede murflater. Ukjent vedr pussbehandling bak påforinger. Byggegrunn fremstår som morenemasser med høy sand- og siltsortering. Tak: Taket er vurdert fra bakkenivå. Saltakskonstruksjon tekket med korrugerte stålplater. Tekking av ukjent alder. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret, ukjent vedr sekundærtekking. Malte vindskier og isbord. Pulttakskonstruksjon tekket med korrugerte stålplater over inngangsparti og ved tilbygg mot nordvest. Saltakskonstruksjon med kaldtloft, fremstår å være utført med uklassifisert skurlast. Adkomst til loft via luke på vegg ved gavl over inngangsparti. Klaffventil på gavl mot nord-øst. Avlåst luke på befaringstidspunktet. Kaldloft ikke besiktiget. Renner og nedløp i metall, renner/nedløp av ukjent alder. Nedløpsrør dels med fleksible rør tilkoblet utkast og dels med utkast til terreng. Montert stigetrinn til pipe. Takflater uten snøfangere. Fotbeslått pipe overtak. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, teglpipe med luftekanal. Synlig tegl over tak. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og kjeller / halv-sokkel pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke i kjeller. Tilknyttet ildsted i stue 1.etasje med vedovn, brannsikring mot gulv med fliser. Bakmontert røykrør uten feieluke. Tilknyttet ildsted på kjøkken 1.etasje med vedovn, brannsikring mot gulv med fliser. Sidemontert røykrør uten feieluke. Tilknyttet 2 ildsteder i kjeller / halv-sokkel ved bod og dusjrom i kjeller. Begge ildsteder med vedovn, betonggulv som brannsikring. Toppmonterte røykrør med feieluke. Vinduer: Vinduer av blandet alder. Enkelte eldre koblede vinduer utført med isolerglass i innerste ramme og enkelt sprosset glass i ytterste ramme, sidehengslet utadslående. Kitting ved ytterste ramme. Ett vindu med blyinnfattet glass. Ved 1.etasje hovedsakelig vinduer med isolerglass. Luftespalter i overkarm på vinduer med isolerglass. Utvendige sprosser ved de fleste vinduer. Dører: Malt ytterdør med glassfelt. Enkel tredør til kjeller. Malt terrassedør med glassfelt fra stue og soverom 1.etasje. Dører av blandet alder. Ytterdør fremstår å være av nyere alder. Innerdører av blandet alder og type / utførelse. Enkelte nyere dører med formpressede dørblad ved 1.etasje, enkelte eldre malte og umalte heltre furudører. Trapper/adkomst: Innvendig betongtrapp mellom 1.etasje og kjeller / halv-sokkel. Malt trapp med håndløper på vegg på 1 side. Balkong/terrasse: Inntrukket og innbygd / innglasset veranda ved 1.etasje mot syd-vest på 10 m². Ukjent alder. Inntrukket over bod / kjellerrom. Takoverbygd og med tette vegger og glass. Ingen opplysninger om isolasjon ved yttervegger. Gulv dekket med teppe(r). VVS-installasjoner: Inntak med PE. Stoppekran ved hydropress plassert på rom i kjeller. Vannførende rørinstallasjoner all hovedsak med Cu-rør og åpne koblinger. Armaturer og røropplegg av blandet alder. Synlige avløpsrør med soil, enkelte nyere PP / PVC plastrør. Bunnledninger fremstår som utført med sementrør eller soil fra byggeåret. Stakeluke i kjeller. Opplyst at gråvann er ført direkte til terreng / bekk mot nord. Eldre bereder på ca 152 liter plassert i kjellergang, rom uten sluk. Vannførende tilkobling med Cu-rør. Bereder med eldre løsning for fast tilkobling. Hydropressanlegg montert i kjeller, bestående av Grundfos JP 5 overflate-/jetpumpe montert på liggende Grundfos/Zilmet membrantank på ca. 24 liter (produsert 2002). Systemet er utstyrt med trykkbryter, manometer, stengeventil, fleksibel armert slange og tilkoblet fordelingsnett i kobberrør. Sugeledning i PEL-rør med stengeventil er ført inn i rommet og tilkoblet pumpen. I tilknytning til inntaket er det montert Isotherm-bryter for varmekabel (frostsikring). Merk at vannet hentes fra en annen brønn enn den åpne kummen/brønnen som er plassert ved siden av anlegget. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken. For øvrig naturlig ventilasjon. Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Ventilator over komfyrplass, ventilator fremstår som utført med avkast via yttervegg. Toalettrom uten etablert avtrekk, eventuelt ventilasjon ved åpent vindu. Tilluft ved åpen dør. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue 1.etasje, varmepumpe fra 2019. Frittstående enebolig med 1.etasje og kjeller / halv-sokkel som en branncelle. Røykvarsler i hver etasje. Brannslukningsapparat i hver etasje. Garasje: Enkel garasje oppført i 1986. Gruset gulv innvendig. Yttervegger i åpent bindingsverk fremstår å være fundamentert på tømmer lagt direkte på terreng. Yttervegger med vindsperre og utvendig stående kledning. Leddet port, to vinduer og 1 dør. Saltak tekket med pappshingel, takflater med renner/nedløp i metall. Garasjen har innlagt strøm. Uthus: Enkelt uthus med en etasje og kjeller med ukjent byggeår. 1.etasje med 2 boder og utedo, kjeller / sokkel med en bod. Overbygd åpent utvendig areal mot sydvest med tregulv. Fundamentert på pilarpunkter. Tregulv. Yttervegger i tungt bindingsverk / reisverk. Stående kledning utvendig, enkelte partier med liggende kledning. 2 labankdører ved 1.etasje, malt slagdør ved kjeller / sokkel. Pulttak tekket med bølgeblikksplater, uten renner/nedløp. Mindre bodareal med lav takhøyde under boder i 1.etasje. Innlagt strøm ved deler av bygget. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk, inntakskurser på kaldtloft. Sikringsskap med eldre automatsikringer plassert i trapperom til kjeller / halv-sokkel. Kurser er merket. 230V anlegg med 50A hovedbryter. Måler plassert i innvendig skap. Åpent ledningsnett av blandet alder. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for anlegget og heller ingen opplysninger om evt elektriske arbeider etter byggeåret. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Yttervegger | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. En del bord med endeoppsprekking og enkelte spredte råteskader. Svillstokker og utvendige lafteknuter med vedlikeholdsbehov. Påvist ved stikkprøver enkelte områder med spredt råte. Søyler til takoverbygg ved inngangsparti har påviste råteskader ved nedre del. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Kledningsbord med preg av elde og slitasje, samt endeoppsprekking og råteskader, bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for fuktskader i underliggende konstruksjon. Manglende lufting bak kledningsbordene kan føre til økt risiko for råte og fuktskader, og det anbefales å etablere korrekt lufting ved utbedring. Ukjent siste overflatebehandling gir usikkerhet om vedlikeholdsbehov, og det anbefales å vurdere overflatebehandling for å beskytte kledningen mot vær og fukt. Det bør gjennomføres utbedring av svillstokker og utvendige lafteknuter, samt utskifting eller reparasjon av områder med påvist råte. Dersom tiltak ikke utføres, vil det være økt risiko for videre råteskader og svekkelse av konstruksjonen, noe som kan føre til kostbare reparasjoner på sikt. Skjulte konstruksjoner kan forventes med ytterligere råteskader. Siden omfanget ikke er kjent må det foretas en grundig kontroll av alle yttervegger. Råteskadede søyler ved inngangspartiet bør skiftes ut for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for bæresvikt og følgeskader på tilstøtende bygningsdeler. - Overflater - vegger og himlinger | Himlingsplater ved deler av stuen har løsnet. Årsaken til dette er ukjent. Himlingsplater som har løsnet bør festes eller skiftes ut etter behov. Dersom årsaken til løsningen ikke er åpenbar, bør dette undersøkes nærmere for å unngå risiko for ytterligere skade eller nedfall, som kan medføre personskade eller skade på inventar. - Andre innvendige forhold | Våtrommet er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Våtrommet bør oppgraderes slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til tetthet og funksjon for våtrom. Skal rommet brukes som våtrom må det påregnes å totalrenoveres. Manglende tetthet og utilstrekkelig utførelse medfører økt risiko for fuktskader, lekkasjer og følgeskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taket fremstår å ha for lav helning ved pulttak til inngangsparti og tilbygg mot nordvest. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. For lav takhelning kan føre til dårlig avrenning av vann og økt risiko for lekkasjer og fuktskader. Det anbefales å vurdere tiltak for bedre avrenning eller utbedring av takkonstruksjonen for å redusere risiko for vanninntrenging. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Skorsteinen fremstår å ha vedlikeholdsbehov ved synlig del over tak. Fuger med sprekker, riss g enkelte partier med manglende fuger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Skorsteinen bør utbedres ved å reparere eller etterfuge sprekker og manglende fuger for å hindre vanninntrenging og forringelse av konstruksjonen. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for fuktskader, frostsprengning og redusert levetid på skorsteinen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. - Takkonstruksjon/loft | Luke for adkomst til loft var avlåst på befaringstidspunktet. Det bør tilrettelegges for inspeksjon av kaldloftet, da utilgjengelighet medfører usikkerhet om tilstand og eventuelle skjulte skader eller mangler. Konsekvensen av manglende inspeksjon er økt risiko for uoppdagede feil, fukt- eller råteskader, samt redusert kontroll med konstruksjonens tilstand. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Eldre vinduer med kitting har stort vedlikeholdsbehov. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det må foretas lokal utbedring. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Eldre vinduer med kitting bør følges opp med jevnlig vedlikehold og eventuell utskifting av kitt for å hindre fuktinntrengning og råteskader. Dersom vedlikeholdet forsømmes, øker risikoen for redusert levetid, varmetap og skader på omkringliggende konstruksjoner. Vinduer med oppbrukt eller overskredet forventet brukstid bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold, og det må påregnes utskifting av enkelte vinduer på sikt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for punktering av isolerglass, varmetap, trekk, fuktskader og redusert funksjon. - Ytterdører | Karmene i kjellerdør er værslitt utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av dører hvor forventet brukstid er oppbrukt, for å unngå økt risiko for varmetap, trekk, redusert funksjon og eventuelle fuktskader som følge av punkterte isolerglass. - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm ved stue, og kjøkken. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Enkelte fliser med sprekker og bom ved brannsikring mot gulv ildsted stue og kjøkken 1.etasje. Teglsteinspipe med synlig slitasje på stein og fuger over tak. Basert på observert slitasje vurderes det som nødvendig med piperehabilitering innen rimelig tid for å ivareta sikkerhet og funksjon. Det bør foretas utbedring eller utskifting av fliser med sprekker og bom ved brannsikringen mot gulv for ildstedet i stue 1. etasje, for å sikre tilstrekkelig brannbeskyttelse og redusere risikoen for brannspredning. Det bør gjennomføres piperehabilitering for å utbedre slitasje på stein og fuger over tak. Dersom tiltak ikke utføres, kan det oppstå lekkasjer, redusert brannsikkerhet og forringet funksjon på pipen. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er oppforet og utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte- og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret drenering eller fuktsikring. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det må foretas ytterligere undersøkelser for å fastslå omfang/årsak. Det anbefales å overvåke kjelleren jevnlig for å oppdage eventuelle fukt- eller råteskader tidlig. På grunn av risikokonstruksjoner med utforede vegger og oppforet gulv bør det vurderes å åpne konstruksjoner for nærmere kontroll av tilstand og eventuelle fuktskader. Dersom det ikke foreligger dokumentasjon på drenering eller pussbehandling bak påforede vegger, bør dette undersøkes nærmere, da manglende eller sviktende drenering kan føre til skjulte råte- og muggskader. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for skjulte fuktskader, råte og muggsopp, som kan medføre kostbare reparasjoner og dårlig inneklima. - Innvendige trapper | Noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Det mangler håndløper på vegg på en side i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det bør vurderes tiltak for å øke høyden ved ganglinjen i trappen, slik at den tilfredsstiller minimumskravet på 2,0 meter. Manglende utbedring kan medføre økt risiko for personskader ved bruk av trappen. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører eldre dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. Enkelte dører må justeres. Dørene bør vurderes for utskifting eller vedlikehold, da flere av de eldre dørene har overskredet forventet brukstid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, slitasje og redusert brukervennlighet. - Kjøkken - overflater og innredning | Enkelte små skader og slitasje ved benkeplate og overflater. Det må påregnes lokal utbedring eller utskifting av skadede og slitte overflater for å opprettholde funksjon og estetikk. Dersom fukt trenger inn i skader på benkeplaten, kan dette føre til oppsvelling og ytterligere skade. - Kjøkken - avtrekk | Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da forventet levetid er overskredet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for redusert funksjon, dårligere luftkvalitet og eventuelle følgeskader på kjøkkenet. - Toalettrom - sanitærutstyr | Cinderella forbrenningstoalett er montert uten kondensfelle / T-rør på baksiden av toalett. Dette avviker fra produsentens monteringsveiledning. Opplyst at toalettet er frakoblet grunnet en alarm - det er uavklart type alarm. Funksjon og tilstand på Cinderella er ukjent. Det bør monteres kondensfelle/T-rør i henhold til produsentens monteringsveiledning for å sikre korrekt funksjon og redusere risiko for kondensskader, feil på toalettet eller redusert levetid på utstyret. Manglende etterlevelse kan føre til fuktskader og driftsproblemer. Det bør gjennomføres kontroll av Cinderella-toalettet for å avklare årsak til alarm og vurdere funksjon og tilstand. Konsekvensen av ukjent tilstand er økt risiko for at toalettet ikke fungerer som forutsatt, samt mulige følgeskader eller behov for reparasjon. - Toalettrom - avtrekk/ventilasjon | Rom uten etablert avtrekk, eventuelt ventilasjon ved åpent vindu. Cinderella forbrenningstoalett krever at rommet må ha en åpen veggventil montert i yttervegg på minimum Ø 160 mm. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres en åpen veggventil i yttervegg med minimum Ø 160 mm, i henhold til kravene for Cinderella forbrenningstoalett. Uten tilstrekkelig frisklufttilførsel vil toalettet få ufullstendig forbrenning, sote ned katalysatoren og i verste fall stoppe med feilkode for overoppheting eller dårlig luftgjennomstrømning. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Stoppekran ikke merket. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Enkelte Cu-installasjoner med irring bør kontrolleres og eventuelt utbedres av rørlegger for å unngå lekkasjer og videre korrosjon, som kan føre til vannskader og redusert levetid på røropplegget. Stoppekranen bør merkes tydelig for å sikre rask tilgang ved behov for stenging av vannet. Manglende merking kan føre til forsinket reaksjon ved lekkasje eller vannskade, noe som øker risikoen for følgeskader. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Bunnledninger fremstår som utført med sementrør eller soil fra byggeåret. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget for å sikre god funksjon og redusere luktproblemer. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Bunnledninger av sementrør eller soil fra byggeåret bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuell slitasje, tette rør eller lekkasjer. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for plutselige rørbrudd, lekkasjer og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør fremskaffes dokumentasjon på installasjon og utført service for varmepumpen. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og kontroll er økt usikkerhet rundt tilstand, redusert levetid og risiko for skjulte feil eller driftsstans. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon (24 år). Vannpumper har en normal forventet levetid på ca 15–20 år, avhengig av bruk og driftsforhold. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. Påviste avskallinger, riss og sprekker bør utbedres for å hindre videre forvitring og vanninntrenging i konstruksjonen. Dersom slike skader ikke utbedres, kan det føre til redusert bæreevne og økt risiko for fuktskader og ytterligere nedbrytning av grunnmuren over tid. Det anbefales å fjerne tildekking og foreta nærmere undersøkelser av grunnmurer og fundamenter for å avdekke eventuelle skader eller avvik. Konsekvensen av utilgjengelige eller tildekkede grunnmurer er økt risiko for skjulte skader, fuktproblemer eller svekket bæreevne, som kan føre til fremtidige kostnader og redusert levetid på konstruksjonen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledningene har en alder som medfører at de har en usikker fremtidig funksjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Avløpsledningene har en alder som medfører at de har en usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet for å avklare kvalitet og behov for eventuelle tiltak. Høy alder på avløpsledningene gir økt risiko for brudd, lekkasjer, innlekking/utlekking og driftsproblemer, samt redusert funksjonsevne over tid. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle mangler eller behov for oppgradering. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og ukjent tilstand er økt risiko for feil, driftsproblemer, pålegg fra kommunen og uforutsette kostnader ved fremtidige utbedringer. Det må påregnes at det vil komme krav fra Elverum kommune om å utbedre / etablere godkjent løsning for avløp, feks med minirenseanlegg eller lignende. Ukjent om det allerede er sendt ut pålegg fra kommunen. Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Det mangler håndløper på vegg på en side i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Luft-til-luft-varmepumpe fra 2019 montert i stue. Vedovn i stue og på kjøkken i 1. etasje, samt to vedovner i kjeller (i bod og dusjrom). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei via Hernesvegen (Fv 2142). Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann- eller avløpsnett. Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde i form av brønn, opplyst delt med nabo mot sydøst. I kjeller er det montert et hydropressanlegg fra 2002 med sugeledning i PEL-rør. Det foreligger ingen dokumentasjon på tinglyst eller privatrettslig avtale for vannrettighetene. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen har ikke etablert godkjent avløpsanlegg. Det er installert forbrenningstoalett, og gråvann fra kjøkken, dusj og sluk i kjeller ledes direkte til terreng. Det må påregnes krav fra Elverum kommune om å utbedre eller etablere en godkjent avløpsløsning, for eksempel minirenseanlegg. Kostnader til søknad, etablering og drift påhviler ny eier.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen.

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon og feiing. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 120,- - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 3 327,- Totalt: kr 8 031,- Årsprognose for 2026 er kr 8 699,-.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2019: - Montert luft-til-luft-varmepumpe i stue

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.