Strandbygdvegen 107

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 239 m²
BRA-i: 212 m²
BRA-e: 27 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en eldre garasje med leddport og to dører ved frontvegg. I tillegg er det parkering på asfaltert innkjøring på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 736 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er tilnærmet flat og er opparbeidet med asfaltert innkjøring, plen og noe beplantning.

Byggeår

1926

Innhold

Boligen går over 1,5 etasje og kjeller, og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, hall m/trapp, gang, toalettrom, bad/vaskerom, kjøkken, spiskammers, stue/spisestue og to soverom. Det er et overbygget inngangsparti i denne etasjen. 2. etasje: Gang, bad, kjøkken, stue, to soverom og tre kott. Kjeller: Teknisk rom, vaskerom og to boder. Frittstående uthus med et garasjerom og tre boder, samt et overbygd areal tilsvarende sykkelbod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Opprinnelig 2-mannsbolig fra 1926, oppført i 1,5 etasje med kjeller og rommer til sammen fire soverom fordelt over to plan, to stuer, to kjøkken og to bad. Tilbygget fra 1975 utvidet 1. etasje mot øst og ga boligen den romfordelingen den har i dag. Hoveddelen av boligen fikk ny kledning og ble etterisolert i 1999, og sentralvarmeanlegget med vannbåren radiatorvarme ble oppgradert i 2018 med dobbeltmantlet bereder fra OSO, ekspansjonstank, sirkulasjonspumpe og magnetfilter. Det elektriske anlegget fikk ny innmat i sikringsskapet i 2017 med jordfeilautomater, lastbryter og overspenningsvern. Boligen bærer preg av sin alder og har overflater og installasjoner av blandet alder som gjenspeiler at den har vært i kontinuerlig bruk siden byggeåret. Kjøpere bør legge til grunn at det vil påløpe oppgraderingskostnader, særlig på våtrom. Entré: Inngang fra tilbyggets østside fører inn i en gang med mørke flisflater på gulvet. Herfra er det direkte adkomst til soverommene i tilbygget og videre inn til resten av 1. etasje. Stue: Fra gangen åpner 1. etasje seg opp i et sammenhengende stue- og spisestueplan. Stuen har parkett på gulvet og malt panel på vegger, med plass til en romslig sofagruppe. En vegg med malt trepanel skiller stuen fra spisestuen, men rommet er åpent mellom de to delene slik at lyset trekker gjennom begge rom. Spisestue: Spisestuen er åpen mot stuen og har parkett på gulvet. Vinduer mot siden gir dagslys inn i rommet, og det er god plass spisebord. Den brunpanelte veggen mellom stue og spisestue er karakteristisk for husets interiør fra 1970-tallet. Herfra er det også adkomst til kjøkkenet. Spiskammers: Tilstøtende kjøkkenet ligger et spiskammers som gir ekstra oppbevaringsplass for tørrvarer og kjøkkenutstyr. Kjøkken 1. etasje: Kjøkkenet fra 1977 har innredning med finerte fronter og laminerte skrog, laminerte benkeplater og oppvaskkummer i metall. Fliser på vegger over benkeplater. Ventilator over komfyrplass. Opplegg for oppvaskmaskin. Åpne løsninger for hvitevarer. Innredningen er av eldre dato med noe slitasje, og modernisering må påregnes. Soverom 1. etasje: Fra gangen i tilbygget er det to soverom. Det ene har plass til dobbeltseng med nattbord og har innebygde garderobeskap langs en hel vegg. Det andre soverommet er noe mindre, med plass til enkeltseng. Bad/vaskerom 1. etasje: Badet i 1. etasje ble fornyet på 1990-tallet og har fliser på vegger og vinylbelegg på gulv. Servant i innredning, vegghengt utslagsvask i metall, dusjkabinett og opplegg for liten vaskemaskin. Vannbåren radiator på vegg. Naturlig ventilasjon med ventil på yttervegg. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet i 1. etasje har gulvmontert WC og servant på vegg, med vinylbelegg på gulv og malte plater på vegger og himling. Vannbåren radiator. 2. etasje: En innvendig tretrapp med rekkverk og handløper fører opp til 2. etasje. Etasjen har skråhimlinger og redusert takhøyde mot sidene, noe som er typisk for denne typen 1,5-etasjes hus. Sikringsskapet med digital måler og automatsikringer er plassert i gangen i 2. etasje. Stue 2. etasje: I 2. etasje ligger en stue med malt tregulv og panel på vegger. Kjøkken 2. etasje: Kjøkkenet i 2. etasje er av eldre, ukjent alder og har ikke vært i bruk på mange år. Innredning med laminerte fronter og skrog, respatex benkeplate, benkebeslag med utslagsvask og oppvaskkum i metall. Fliser på vegger over benkeplater. Åpne løsninger for hvitevarer. Eldre vifte på vegg med avkast ut. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov og er ikke i daglig bruk. Soverom 2. etasje: I 2. etasje er det to soverom. Det ene er et romslig soverom med malt tregulv, panel på vegger og innebygd garderobeskap. Det andre soverommet er noe mindre med skråtak mot siden. Begge rommene varmes opp via det vannbårne anlegget. Bad 2. etasje: Badet i 2. etasje er av ukjent alder og har vært sporadisk i bruk. Vinylbelegg på gulv med oppbrett mot veggfliser ved nedre halvdel av vegger, malt tapet ved øvre halvdel. Servant i innredning, gulvmontert WC og badekar. Vannbåren radiator og panelovn. Naturlig ventilasjon med ventil i himling. Badet har et oppgraderingsbehov og tilfredsstiller ikke dagens krav til våtrom. Hage og uteareal: Tomten er på 735 m² og har plenarealer på flere sider av huset. I hagen bak er det en gapahuk/grillhytte. Eiendommen har en frittstående garasje fra 1927 med plass til bil og tre boder. Frontvegg på garasjen er hevet og taket ble tekket på nytt i 2016. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, vinylbelegg og malt tregulv. Teppegulv i enkelte soverom. Fliser i bad og toalettrom. Betonggulv i kjeller. Vegger: Malte plater, tapet og malt panel. Fliser over benkeplater på kjøkken og i våtrom. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. Skråhimlinger i 2. etasje. Lagring: Spiskammers i 1. etasje. Bod i 1. etasje (tilknyttet gangen). 3 kott i 2. etasje under skråtak. 2 boder i kjeller. Frittstående garasje fra 1927 med garasjeplass og tre boder. Boden lengst mot nord i garasjen er isolert. Takoverbygd åpent areal på baksiden av garasjen med dør til bod i bakkant. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1926 med 1,5 etasje og kjeller. Yttervegger er i bindingsverk eller reisverk fra byggeår (1926 og 1975) med utvendig stående kledning, liggende ved gavlspisser. Hoveddel av bolig fikk ny kledning og ble etterisolert i 1999. Tilbygg er opplyst oppført i 1975. Fasader er uten etablert lufting bak kledningsbord. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er i trebjelkelag. Grunnmurer og fundamenter har varierende alder og utførelser, med hullblokker/sementblokker ved nordre del av kjeller og ringmur til tilbygg, og dels sparesteinsmur. Boligen har to separate kjellere med separate adkomster. Det er krypkjellere under flere deler av boligen med begrenset adkomst. Byggegrunnen består av breelvavsetninger med høy sandsortering. Tak: Ved hoveddel er det saltakskonstruksjon tekket med betongtakstein av eldre, ukjent alder, malt i 2016. Undertaket er bordtak fra byggeår. Ved tilbygg er det saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater, ca. 20 år gammel, med bordtak som undertak. Takkonstruksjonen er et kaldtloft med sperrer over takstoler, isolert med sagflis og mineralull. Renner og nedløp er i metall fra 1989. Takflater er uten snøfangere. Det er montert stigetrinn og plattform til pipe. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, rehabilitert i 2000 med innsetting av stålrør. Pipeløpet har luftekanal. Synlig tegl over tak med fotbeslag og regnskjerming. Pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt. Sotluke i kjeller. Ingen ildsteder er tilkoblet pipen. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder, hovedsakelig fra 1989. Ett vindu er fra 1974 og ett er 10 år gammelt. Eldre vinduer i kjeller. De fleste vinduer har luftespalter i overkarm. Dører: Nyere laminert ytterdør med glassfelt ved hovedinngang. Ved tilbygg er det en laminert ytterdør med glassfelt og fast sidefelt fra byggeåret for tilbygget. Innvendige dører er en blanding av heltre- og finerdører av varierende alder. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom etasjene med tette, malte opptrinn og rekkverk med håndløper. Det er enkle, plassbygde trerapper til de to separate kjellerarealene, hvorav den ene mangler rekkverk. Trappevangene er plassert mot kjellergulv uten fuktsikring. Utvendig er det en betongtrapp til hovedinngangen og en tretrapp til inngangspartiet på tilbygget, begge uten rekkverk. VVS-installasjoner: Vannforsyning fra kommunalt nett med inntaksledning i PE og stoppekran i nordre kjeller. Vannførende rør er i Cu med åpne koblinger. Avløpsrør er i PVC eller soil, mens bunnledninger fremstår som sementrør eller soil fra byggeåret. Det er sentralvarmeanlegg for vannbåren radiatorvarme med en dobbeltmantlet bereder fra OSO (2018). Det er plastsluk i vaskerom i kjeller og på bad/vaskerom i 1. etasje. Ventilasjon: Boligen har hovedsakelig naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Det er mekanisk avtrekk med ventilator over komfyr på kjøkken i 1. etasje. På kjøkken i 2. etasje er det en ventilator med avkast via yttervegg. Bad/vaskerom i 1. etasje og bad i 2. etasje har naturlig ventilasjon. Vaskerom i kjeller har tilluftsventil, men mangelfullt avtrekk. Toalettrom i 1. etasje er uten etablert ventilasjon. Tekniske detaljer: Sentralvarmeanlegg med vannbåren varme. Varmefordeling med radiatorer og eldre rørinstallasjoner. Garasje: Eldre garasje med tre boder, oppført i 1927. Bygget har støpt plate på mark, yttervegger i tungt bindingsverk med stående kledning og pulttak tekket med stålplater. Frontvegg ble hevet og taktekking lagt ny i 2016. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Inntak med sikringer i gang 2.etasje. Sikringsskap plassert i gang 2.etasje. Sikringskap med digital måler og automatsikringer. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer og overspenningsvern. Underfordeling ved tidligere fyrrom i søndre kjeller. Underfordeling med merkede kurser, uten kursoversikt. Åpent ledningsnett av blandet alder. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1960 Anlegg som helhet vurdert fra 1960 eller nyere. Opplyst om oppgradering fra 2017, for øvrig ingen opplysninger. Byttet ut innmat i sikringsskap med jordfeilautomater, lastbryter og overspenningsvern i 2017. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Opplyst av eier at det benyttet autorisert installatør for alle arbeider. Samsvarserklæring fremlagt for byttet innmat i sikringsskap, med jordfeilautomater, lastbryter og overspenningsvern. Tilkobling speilbelysning, bytte til dimmer, fjerne gammel trinnbryter på kjøkken. Montere lampe og stikkontakt kjøkken og Bytte ut gammelt elopplegg i kjeller. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Opplyst om oppgradering fra 2017, for øvrig ingen opplysninger. Opplyst av eier at det benyttet autorisert installatør for alle arbeider. Samsvarserklæring fremlagt for utskiftning av innmat i sikringsskap, med jordfeilautomater, lastbryter og overspenningsvern. Tilkobling speilbelysning, bytte til dimmer, fjerne gammel trinnbryter på kjøkken. Montere lampe og stikkontakt kjøkken og byttet ut gammelt elopplegg i kjeller. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Siste kontroll i 2016. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendige trapper | Betongtrapp til inngang, trapp uten rekkverk. Tretrapp til inngangsparti tilbygg, trapp uten rekkverk. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. Betongtrapp/repos ved bolig har gjennomgående sprekker og betydelige setningsskader. Betongtrapp og repos bør utbedres for å hindre videre utvikling av sprekker og setningsskader, da dette kan medføre redusert sikkerhet, økt risiko for personskade og ytterligere forringelse av konstruksjonen. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er påvist at avløpsrør av jern har store rustskader. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Opplyst problemer med avløp kjøkken 2.etasje og treghet i sluk ved bad 2.etasje. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Avløpsanlegget må sjekkes av fagperson og det må foretas nødvendige tiltak for å få det til å fungere. Avløpsrørene bør kontrolleres av fagperson for å vurdere tilstand og behov for utskiftning, spesielt med tanke på alder og påviste rustskader. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og tilstopping, som kan føre til fuktskader og kostbare reparasjoner. Ved renovering bør utskifting av eldre rør vurderes. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. Utskifting av avløpsrør må sees i sammenheng med oppgraderingsbehov ved våtrom. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Oljetank | Det er opplyst om at oljetank er sanert, men tilfredsstillende dokumentasjon mangler. Det foreligger krav om sanering av oljetank. Manglende dokumentasjon vedr sanering oljetank. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020 må tas i betraktning. Manglende dokumentasjon vedr tilstand oljetank og evt kontroller. Innhent dokumentasjon, om mulig. Oljetank må påregnes sanert. Røropplegg og tank utvendig må fjernes/saneres. Det bør fremskaffes dokumentasjon på at oljetanken er forskriftsmessig tømt og sanert. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om tankens tilstand og om den utgjør en forurensningsrisiko, noe som kan medføre ansvar for eier ved eventuell lekkasje eller miljøskade. Det anbefales å kontakte godkjent firma for vurdering og eventuell sanering, samt innhente nødvendig dokumentasjon for å oppfylle gjeldende regelverk. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Membranen is synlig, men avslutningen ved sluket er utett. Avslutning av belegg ved hjelpesluk / sluk ved utslagsvask er ikke fagmessig utført og fremstår som utett. Membranløsning med vinylbelegg eldre enn 20 år (TG2). Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Vegger i dusjsone tilfredsstiller ikke tettesjikt for våtrom, våtromsfunksjon ivaretatt med dusjkabinett. Sluk under dusjkabinett med begrenset tilgang for inspeksjon og renhold. Badet/våtrommet må utbedres for å oppnå tilfredsstillende tettesjikt/membranløsning. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Avslutning av belegg ved hjelpesluk og sluk ved utslagsvask bør utbedres av fagperson for å sikre tett utførelse og redusere risiko for vannlekkasjer og fuktskader. Membranløsning og sluk har overskredet forventet levetid, noe som øker risikoen for svikt i tettesjikt og påfølgende skader på bygningskonstruksjonen. Det anbefales å vurdere full utskifting av membran og sluk. Begrenset tilgang til sluk for inspeksjon og rengjøring bør utbedres for å sikre mulighet for vedlikehold og forebygge tette sluk og vannskader. Grunnet usikkerhet om baderommets tetthet må rommet kontrolleres av fagkyndig. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. - 1. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Rommet mangler avtrekksventilasjon. Tilluft toalettrom via åpen dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon med både tilluft og mekanisk avtrekk på toalettrommet for å oppfylle gjeldende krav. Konsekvensen av manglende ventilasjon er økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse samt dårlig luftkvalitet og luktproblemer. - 2. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Det er ikke påvist noen form for ventilering av kjøkkenrommet (lukket rom). Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Tilluft kun ved åpen dør / vindu. Avtrekksvifte på vegg tilfredsstiller ikke dagens krav til mekanisk avtrekk. Det bør om mulig etableres mekanisk avtrekk ut. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Det bør etableres tilfredsstillende mekanisk avtrekk fra kokesonen, samt sørges for tilstrekkelig tilluft, for eksempel ved å montere luftespalte i dør eller lignende. Konsekvensen av manglende mekanisk avtrekk og utilstrekkelig tilluft er dårlig ventilasjon, økt risiko for fukt- og luktproblemer, samt redusert inneklima. - 2. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Opplyst at sluket er tregt med å ta unna vann. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering av tettesjikt/membran, sluk og øvrige våtromsdetaljer, slik at det tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Manglende oppgradering og dokumentasjon medfører høy risiko for lekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, samt at eksisterende slukfunksjon kan føre til vannansamling og ytterligere skader. - 2. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist avvik i våtsonen. Den valgte konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Baderommet fremstår å ikke ha vært i regelmessig bruk den senere tid. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Påregnelig med fuktrelaterte følgeskader i tilstøtende konstruksjoner hvis baderommet tas i ordinær bruk uten anbefalte tiltak. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Overflater på vegg ved badekar/dusj må oppgraderes slik at de tilfredsstiller krav til våtsone og tetthet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det økt risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner ved ordinær bruk av baderommet, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert levetid på bygningsdeler. Kostnadsestimat kun for kontroll av konstruksjoner ved rehabilitering, ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Kjeller Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering av tettesjikt/membran, sluk og ventilasjon, slik at rommet tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Konsekvensen av manglende oppgradering er økt risiko for fuktskader og lekkasjer til tilstøtende konstruksjoner, samt redusert levetid og funksjon på våtrommet. Kostnadsestimat for totalrenovering av vaskerom, inkludert rør og avløp. Må også ses i sammenheng med tiltak som beskrevet ved rom under terreng. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Takflater med mose-/algevekst. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Lokal utbedring må utføres. Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere utskifting av taktekking og undertak når behov oppstår, for å unngå lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjon. Fjerning av mose og alger bør utføres for å forhindre ytterligere nedbrytning av takmaterialet, da dette kan holde på fuktighet og øke risikoen for skader. Siden taket kun er inspisert fra bakkenivå, bør en grundigere vurdering utføres av fagperson under sikre forhold, for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Enkelte nedløpsrør med noe deformasjon etter frostsprenging. Enkelte beslag med noe malingsflassing. Takflater uten snøfangere mot gangsoner. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Renner, nedløp og beslag bør følges opp og eventuelt skiftes ut når tilstanden tilsier det, for å unngå lekkasjer og følgeskader på bygningen. Deformerte nedløpsrør og beslag med malingsflassing bør utbedres for å sikre funksjon og levetid. Det anbefales å montere snøfangere på takflater mot gangsoner for å redusere risikoen for personskade ved snøras. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. Noen spredte råteskader, en del kledning med oppsprekking. Overflater med noe omfang av svertesopp. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kledningsbord med råteskader og oppsprekking bør skiftes ut, og overflater med svertesopp bør rengjøres og behandles. Det bør etableres tilstrekkelig lufting bak kledningen for å redusere risiko for fremtidige råteskader og fuktskader i veggkonstruksjonen. Manglende ventilering kan føe til oppfuktning og redusert levetid på kledning og underliggende konstruksjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Undertaket er misfarget. Kaldtloft med noe begrenset ventilering, ventilering skjer via slisser i gavler og generelle utettheter i konstruksjonen. Det er observert misfarging og skjolder på treverk mot yttertaket. Lufting/ventilering bør forbedres. Lufting og ventilering av kaldtloftet bør etableres eller forbedres for å sikre tilstrekkelig uttørking av konstruksjonen. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Misfarging og fuktskjolder indikerer risiko for fuktskader, råte og soppvekst, noe som kan svekke konstruksjonens levetid og føre til kostbare utbedringer dersom tiltak ikke iverksettes. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Vinduer med noe justeringsbehov. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med slitasje, sprekker i treverk og vanskeligheter med åpning/lukking bør vedlikeholdes, justeres eller skiftes ut ved behov for å sikre funksjon og hindre ytterligere forringelse. Alderen på vinduene medfører økt risiko for punktering av isolerglass og følgeskader som fukt og råte i omkringliggende konstruksjoner. Det bør påregnes utskifting av enkelte vinduer på sikt for å unngå fremtidige skader og redusert energieffektivitet. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Ytterdør ved tilbygg med en del aldersrelatert slitasje og vedlikeholdsbehov. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på døren. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dør med noe justeringsbehov. Det må foretas lokal utbedring. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Ytterdørene bør vedlikeholdes og eventuelt justeres for å sikre god funksjon og forlenge levetiden. Dører som er vanskelige å åpne eller lukke, bør justeres for å unngå ytterligere slitasje og redusert sikkerhet. Manglende vedlikehold kan føre til økt slitasje, redusert isolasjonsevne og i verste fall behov for utskifting. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater generelt med noe bruksslitasje. Gulvoverflater ved gangsoner med bruksslitasje. Enkelte områder med knirk i tregulv 2.etasje. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger ved 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik gjennom rommet med inntil 20 mm ved soverom, 25 mm ved kjøkken. Høydeavviksmålinger ved 2.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik gjennom rommet med inntil 18 mm ved 2 soverom og 20 mm i gang. Høydeavviksmålinger innenfor normale toleranser med påviste avvik inntil 10mm i 1.etasje ved stue/spisestue. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp, noe som vanligvis innebærer omfattende arbeider med oppretting av bjelkelag og gulv. Skjevheter i eldre boliger anses ofte som normalt og har i hovedsak estetiske og praktiske konsekvenser, som kan påvirke møblering og innredning. Ytterligere undersøkelser bør vurderes dersom det er mistanke om underliggende konstruksjonsskader. - Pipe og ildsted | Hull etter røykinnføring ved tidligere fyrrom i kjeller er ikke tettet. Skal pipen tas i bruk med ildsted bør hull etter røykinnføring i kjeller bør tettes forskriftsmessig for å hindre spredning av røyk og brann mellom rom, samt for å unngå trekk og varmetap. Å ikke utbedre dette kan medføre økt risiko for brannspredning og redusert brannsikkerhet. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Det er ikke mulig å foreta hulltaking i underetg i utsatte konstruksjoner. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Trappevanger ved betonggulv med høy fuktkvote. Målt 20 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktinntrengning i kjellermur og gulv, for eksempel ved utvendig drenering, fuktsikring og forbedret ventilasjon. Det anbefales å overvåke fuktnivået jevnlig, spesielt i treverk med forhøyet fuktkvote, for å unngå utvikling av råte og muggsopp. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, råte, muggsopp og forringelse av bygningsmaterialer, samt dårligere innemiljø. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Noe lavt ved ganglinje trapp ved begge kjellere - (krav min 2,0 m). Det bør gjøres lokale tiltak. Utfordringer ved høyde i ganglinje som bør forsøkes utbedret. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av dører med betydelig slitasje eller justeringsbehov for å sikre god funksjon og forlenge levetiden. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for funksjonssvikt, ytterligere slitasje og redusert brukervennlighet. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Det anbefales at vannrør og koblinger kontrolleres av fagperson, og at det vurderes utskiftning av eldre rør for å redusere risikoen for lekkasjer, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved behov. Lekkasjevakt bør monteres i rom med vanninstallasjoner for å oppdage eventuelle lekkasjer tidlig og begrense skadeomfanget. Evt rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Ventilasjon for oppholdsrom kun med spalteventiler vinduer fremstår som begrenset. Kun naturlig ventilasjon fra toalettrom, bad og vaskerom. Anlegget må sjekkes av fagperson. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Ventilasjonsløsningen bør utbedres ved å etablere flere veggventiler eller vindusventiler i oppholdsrom, samt vurdere mekanisk avtrekk fra våtrom. Konsekvensen av manglende ventilasjon er dårlig luftkvalitet, økt risiko for fuktskader og redusert bokomfort. - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Levetiden på vannbårne varmesystem varierer, generelt har rørsystem og radiator en forventet levetid på 30 - 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må anlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at anlegget dokumenteres av fagperson. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller behov for vedlikehold. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for plutselige feil, lekkasjer eller driftsstans, noe som kan føre til vannskader og behov for kostbare reparasjoner. Manglende dokumentasjon på utført service og tilstand gir usikkerhet om anleggets funksjon og vedlikehold, og øker risikoen for uforutsette skader. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Byggegrop fremstår hovedsakelig som utført uten etablert dreneringssystem. Opplyst drenering fra 2000 ved nord vestre del av bolig. Tiltak for redrenering rund boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig is vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avklare tilstanden til dreneringen, spesielt for de delene av boligen hvor det ikke foreligger dokumentasjon eller synlige tiltak. Konsekvensen av manglende eller eldre drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning i kjeller/underetasje, noe som kan føre til skader på konstruksjonen og dårligere innemiljø. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Lokal utbedring må utføres. Det anbefales å avdekke tildekkede grunnmurer for nærmere inspeksjon, samt å utbedre sprekker og avskallinger i grunnmur og kjellergulv. Konsekvensen av ikke å utbedre forholdene er økt risiko for videre setninger, fuktskader og svekkelse av konstruksjonen, samt at skjulte skader kan utvikle seg uten at dette oppdages. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmur, for å hindre vannansamlinger mot bygningen. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er i egenerklæringen opplyst å være 26 år gammelt eller eldre. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkkeninnredning er ca 50 år gammel, løsninger er noe utdaterte og overflater med noe slitasje. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å øke sikkerheten og redusere risiko for vannskader og brann, selv om dette ikke var krav ved byggetidspunktet. Eldre kjøkkeninnredning og slitte overflater kan medføre redusert funksjonalitet og økt risiko for fremtidige skader. Oppgradering bør vurderes for å sikre tilfredsstillende bruk og levetid. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Overflater vegger og himling | Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. Ukjent vedr tettesjikt bak fliser på vegg. Vindu plassert i våtsone bør følges opp med jevnlig tilsyn for å avdekke eventuelle fuktskader, da dette er en generelt frarådet løsning som kan føre til fukt- og følgeskader i vindu- og veggfelt. Det bør også fremskaffes dokumentasjon på tettesjikt bak fliser på vegg. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen, og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige fuktskader i konstruksjonen. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel is mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Krav til fall (høydeforskjell) er ikke oppfylt, men det er fall til sluk. Fallforhold i sluksone kunne ikke verifiseres. Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift etter TEK97 med krav 1:50 minst 0,8 m ut fra sluket (tilsvarer 16 mm). Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Det bør etableres tilstrekkelig fall til sluk i henhold til gjeldende forskriftskrav for å redusere risikoen for vannansamling og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Manglende eller feil fall kan føre til at vann ikke ledes effektivt til sluk, noe som øker faren for lekkasjer og skader på gulv og tilstøtende rom. - 1. Etasje Bad/vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Rom med kun naturlig ventilasjon. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Konsekvensen av manglende tilluftsventilering er redusert luftutskifting, noe som kan føre til fuktproblemer, soppdannelse og dårlig inneklima. - 2. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Kjøkken uten lekkasjevakt og komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Umoderne løsninger. Opplyst problemer med avløp fra kjøkken. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å øke sikkerheten og redusere risikoen for vannskader og brann, selv om dette ikke var krav ved byggetidspunktet. Utskifting eller oppgradering av kjøkkeninnredning bør vurderes for å oppnå bedre funksjonalitet og brukervennlighet. Problemer med avløp bør undersøkes og utbedres av fagperson for å unngå lekkasjer og følgeskader på konstruksjonen. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lav og kun tilgjengelig via gulvluker og fra veggliv. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Begrenset besiktigelse fra gulvluker og fra veggliv. Påvist at enkelte veggventiler ved krypkjellere er tettet fra innsiden. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales å etablere bedre adkomst til krypkjelleren for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og vedlikehold. Krypkjelleren bør inspiseres jevnlig, spesielt med tanke på fukt- og råteskader, da begrenset adkomst gir økt risiko for skjulte skader som kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget. Vær oppmerksom på at krypkjellere generelt har høy risiko for fuktproblemer, og overvåk tilstanden nøye. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m² krypkjeller. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. - Kjeller Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. Hulltaking er ikke foretatt grunnet bygningsmessige hindringer. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med kalk- og saltutslag for rom under terreng. TGIU gitt ut ifra manglende mulighet for hulltaking. Tiltak som beskrevet ved rom under terreng. Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger innenfor definert rødt og gult støysoneområde i forhold til fylkesvei angitt ved naturbasekart fra Miljødirektoratet og ved støysonekart fra Statens Vegvesen. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Innvendige trapper mangler håndløper på vegg. Åpninger mellom trinn overstiger 10 cm. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverket er noe lavt. Trapper til kjellere mangler tilfredsstillende rekkverk. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring fra 2017 er fremlagt. Det mangler røykvarslere i kjellere. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør monteres rekkverk og håndløper på trapper, samt redusere åpninger i rekkverk og mellom trinn til å tilfredsstille dagens forskriftskrav, for å redusere risiko for fallulykker. Det anbefales å gjennomføre radonmåling, da manglende måling gir usikkerhet om radonnivået og økt risiko for helseskade ved forhøyede verdier. Det bør vurderes tiltak for å redusere støy fra fylkesvei, da eiendommen ligger i rødt og gult støysoneområde, noe som kan påvirke bokomfort og helse. Det anbefales å innhente geoteknisk vurdering ved tiltak i grunnen, da eiendommen ligger i aktsomhetsområde for marin leire, noe som kan medføre økt risiko for setningsskader. Det bør monteres røykvarslere i kjellere for å redusere risiko for brann og øke personsikkerheten. Det bør gjennomføres en kontroll og utbedringer av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig personell for å avdekke eventuelle feil eller mangler, og for å redusere risikoen for brann eller personskade. See under elektrisk anlegg for øvrige kommentarer. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Tomannsbolig

Oppvarming

Sentralvarmeanlegg med vannbåren varme og varmefordeling via radiatorer. Systemet er utstyrt med en el-kolbe på 15 kW og en dobbeltmantlet OSO-bereder fra 2018. Det er en innvendig ett-løps teglpipe i boligen, som ble rehabilitert med stålrør i 2000, men det er for tiden ingen tilkoblede ildsteder. Det er opplyst om en nedgravd oljetank som ikke lenger er i bruk. Tanken skal være tømt, men det mangler tilfredsstillende dokumentasjon på at den er sanert. Vær oppmerksom på at det er forbud mot fyring med fossil olje og parafin, og kommunen kan kreve at anlegget og tanken fjernes for kjøpers regning og risiko. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 15 000 - 20 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 3 533,76 - Avløp: kr 4 340,- - Renovasjon: kr 5 419,- Totalt: kr 13 292,76 Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste forbruk på 58,5 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Installasjon av dobbeltmantlet bereder for sentralvarmeanlegget og forbruksvann. 2017: - Oppgradering av det elektriske anlegget med jordfeilautomater, lastbryter og overspenningsvern i sikringsskapet, samt delvis utskifting av el-opplegg i kjelleren 2016: - Oppgradering av garasje med heving av frontvegg og ny taktekking 2000: - Påkobling av avløp til kommunalt anlegg og reparasjon av hovedinntaksledning - Ny drenering med knasteplast ved den nordvestre delen av huset - Piperehabilitering med innsetting av stålrør i pipeløpet 1999: - Montering av ny utvendig kledning, etterisolering og utskifting av vinduer på hoveddelen av boligen Ukjent årstall: - Etablering av baderom i andre etasje Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: ca. 2006: - Skifte av sentralfyr til elkolbe

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 13 292,76
• Eiendomsskatt: kr 8 354