Myrbråtaveien 11

Eiendommen ligger landlig og usjenert til i Sylling, omkranset av jorder og skogkledde åser. Bygningene er plassert i et skrånende terreng med dyrket mark omkring, og tunet har vidstrakt utsikt ned mot Holsfjorden. Her bor man tilbaketrukket i rolige omgivelser med naturen like utenfor døren. Finnemarka omkranser bygda med store skogområder, over hundre fiskevann og et sammenhengende nettverk av stier og skiløyper. Fra Rustan-bommen har man tilgang til løypenettet og turer inn mot Gjevlekollen, mens Hørtekollen byr på merket topptur med flott utsikt over Holsfjorden og dalen. På varme sommerdager er Holmenvika kun 5 minutter unna med bil, og Svangstrand innerst i fjorden er en naturlig møteplass med sandstrand, gressplen og badebrygge. Nærmeste dagligvarebutikk er Spar Holsfjorden, som ligger et kvarters kjøretur fra eiendommen. Sylling sentrum ligger rundt ti kilometer unna og samler hverdagens funksjoner med Sylling skole for 1. til 10. trinn, Syllinghallen og uteanlegg for idrett. For de minste er det barnehagetilbud i Dambråtan barnehage og Sylling FUS barnehage. Nærområdet i Lier er ellers preget av frukt- og bærdyrking, med flere tradisjonsrike gårdsutsalg langs dalen.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplan for Lier Arealdel (Kommuneplanen 2019-2028) (plan-ID 503-900-KP2017). Arealbruken er i planen avsatt til spredt boligbebyggelse. Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Enebolig på gårdsbruk (bygningsnr. 140424412) er registrert i SEFRAK-registeret. Dette kan få betydning for eventuell søknad om rivning, flytting eller endring av bygningen. Våningshuset er registrert som eldre enn 1850, og er meldepliktig ifølge kulturminneloven § 25. SEFRAK (Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er et register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Bygninger som er SEFRAK-registrert er ikke tillagt spesielle restriksjoner, men registreringen fungerer som et varsel om at det bør gjøres en lokal vurdering av verneverdien før kommunen eventuelt gir tillatelse til å rive, flytte eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn 1850, er det lovbestemt at en slik vurdering må gjøres før bygge- eller rivningssøknad blir godkjent. SEFRAK er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie, men registeret brukes også av forvaltningen som et utgangspunkt for å finne verneverdige bygninger. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker nærmere informasjon om dette. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På aktsomhetskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) er området der eiendommen ligger markert med aktsomhetsområde for jord- og flomskred (potensielt utløpsområde), det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På NVEs aktsomhetskart er området der eiendommen ligger, markert med aktsomhetsområde, det vil si potensiell risiko for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i garasje med vippeport og i tilhørende enkel carport, samt på egen tomt.

Tomteareal er 47 981 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 47 981,3 m². Tomten ligger i skrånende terreng og består i hovedsak av dyrket mark og produktiv skog, med jorder liggende rundt bolighuset og tunet. Rundt bebyggelsen er det opparbeidet plenarealer og gruset gårdsplass. På oversiden av huset er en bekk lagt i rør under gårdsplassen og videre ned langs siden av boligen. I henhold til gårdskart fra Nibio er det følgende arealer: Fulldyrka jord: 21,2 dekar Produktiv skog: 24,5 dekar Annet markslag: 0,4 dekar Bebygd: 2,0 dekar Totalt: 48,1 dekar Grensene er i matrikkelkartet oppgitt som digitalisert fra eldre kartgrunnlag med en nøyaktighet på 200 cm (31-200 cm), og eiendommen er ikke nøyaktig koordinatfestet ved nyere oppmålingsforretning. Oppgitt areal er et beregnet areal basert på disse kartdataene, og avvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling. Myrbråtaveien krysser gjennom eiendommens østlige del forbi bebyggelsen. Det foreligger videre et krav om sammenslåing av matrikkelenhetene gnr. 189 bnr. 4 og gnr. 189 bnr. 7, datert 10.11.2026.

Våningshuset går over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken, bad/vaskerom og stue. 2. etasje: to rom benyttet som soverom og kott. Terrasse på 13 m² med adkomst fra stue. I tillegg er det oppført låve på 96 m², to boder på 12 m² hver, og garasje på 17 m² med tilhørende carport på eiendommen.

Entré: Entréen har gulvbelegg, malt trepanel på vegger og malt himling. Rommet gir adkomst videre inn i første etasje, og en malt tretrapp fører opp til andre etasje. Trappen har et oppgraderingsbehov. Stue: Stuen har vedovn tilknyttet mursteinspipe og vindusflater som vender mot tunet og landskapet ned mot Holsfjorden. Fra rommet er det utgang via en tofløyet balkongdør i tre til terrassen. Gulvet er belagt med belegg, og vegger og himling har malte plater. Takhøyden i rommet er 201–205 cm. Terrasse: Terrassen er oppført på understøttende konstruksjon med direkte utgang fra stuen. Uteplassen er utstyrt med utdragbar vindskjerming og en motorstyrt terrassemarkise med fjernkontroll. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med profilert treinnredning, benkeplate i laminat og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Det er opplegg og plass for komfyr og oppvaskmaskin. Takhøyden i rommet er 201–205 cm. Bad/vaskerom: Badet og vaskerommet har laftevegger, våtromstapet og belegg/våtromsvinyl med sveiseskjøter på gulvet. Rommet er utstyrt med nedfelt servant med innredning, toalett, dusjkabinett og mekanisk avtrekksventilasjon med elektrisk vifte. I rommet står også en 200 liters varmtvannstank. Rommet har et oppgraderingsbehov. To rom innredet som soverom: I andre etasje ligger to rom som er innredet og benyttet som soverom. Rommene har belegg på gulv og malte plater på vegger og himling. Takhøyden i hele andre etasje er under 190 cm, og arealet er derfor ikke måleverdig som oppholdsrom. Overflater: Gulv: Belegg. Vegger: Malte plater, samt laftevegger og våtromstapet på bad/vaskerom og trepanel i entré. Himling: Malte plater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.10.2026. Bygning: Våningshus oppført i 1850. Bygningen ble bygd til i 1910 (utvendig svalgang ble bygd inn og taket ble løftet) og modernisert tidlig på 1980-tallet. Veggkonstruksjonen er i hovedsak oppført som tømmerkonstruksjon. Ifølge eier er veggene i 2. etasje samt tilbygget i 1. etasje oppført med bindingsverk. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. Det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. Boligen står på røismur og pilarer på byggegrunn av fjell. Tak: Taket er tekket med aluminiumplater og besiktiget fra bakkenivå. Årstall: 1980. Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og ukjent undertak. Loftet er et oppvarmet loftsrom. Takrenner og nedløp er av metall. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe i boligen og vedovn i stue 1. etg. Eier opplyser at det er montert nytt rør i pipe i 2004. Vinduer: Vinduene er malte og har 2-lags glass. To vinduer er fra 2015. Vinduer for øvrig er oppgitt fra år 2004. Dører: Det er malt hovedytterdør fra 2006 og malt tofløyet balkongdør fra 2012 i tre med 3-lags glass. Innvendige dører er malte, glatte dører. Trapper/adkomst: Innvendig trapp er en malt tretrapp med belegg i trinn. Terrasse: Det er terrasse på understøttende konstruksjon med adkomst fra stue. Terrasse- og balkongareal (TBA) er oppmålt til 13 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med plasthylse. Det er ett plastrør bak dusjkabinett på bad som eier opplyser er skiftet ut etter frost. Innvendige avløpsrør er av plastrør. Avløpsanleggets lufting er avsluttet på bad i 1. etasje med vakuumventil (Durgo-ventil). Det er en ca. 200 liters varmtvannstank. Det er plastsluk på våtrom. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon ved oppdrift/termisk. Våtrommet har mekanisk avtrekksventilasjon med elektrisk vifte. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er montert håndslukkerutstyr og røykvarslere. Låve: Låve oppført i 1934 ifølge eier. Tilleggsbygg er ikke tilstandsvurdert i denne rapporten. Bod 1: Bod med ukjent byggeår. Merk: Bygget er ikke tilstandsvurdert. Bod 2: Bod med ukjent byggeår. Merk: Bygget er ikke tilstandsvurdert. Garasje: Garasje oppført i 1980 ifølge eier, med svill/treverk plassert rett på terreng, gruset gulv, saltak tekket med shingel, vippeport og gangdør. Det er bygget en enkel carport med lav høyde ved siden av garasjen. Bygget er ikke tilstandsvurdert ihht Forskrift til avhendingslova og NS3600. Dette er kun en enkel beskrivelse. Elektrisk anlegg: Åpent el-anlegg. Sikringskap med automatsikringer. Skru hovedsikringer. Elanlegget ble kontrollert og utbedret i 2023. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/Loft | Det er ingen lufting i konstruksjonen. Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og kondensskader over tid. Det anbefales å etablere tilstrekkelig ventilasjon/lufting i konstruksjonen for å redusere fuktbelastning. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist fukt/råteskader i veggkonstruksjonen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Treverk og sviller mot grunnmur er ikke tilgjengelige for kontroll. Det kan derfor ikke utelukkes skjulte skader eller avvik i disse områdene, og ytterligere råteskader må påregnes. På bygningens oppføringstidspunkt var det ikke vanlig praksis å etablere fuktsperre/membran mellom grunnmur og svill. Konstruksjonen kan derfor være utsatt for fuktpåvirkning fra grunnmuren over tid. I hjørnet i kjelleren er det registrert råte- og soppskader. Det vises til egen rapport fra Mycoteam for nærmere beskrivelse av skadeomfang og anbefalte tiltak. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det anbefales å avdekke og utbedre fuktkilden, samt reparere eller skifte ut skadet konstruksjon. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det anbefales å åpne konstruksjonen for nærmere kontroll av treverk og sviller mot grunnmur for å avdekke eventuelle skjulte råte- og soppskader. Videre utredning og utbedring bør utføres i henhold til anbefalingene i Mycoteam-rapporten. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre utvikling av råte- og soppskader, som kan svekke byggets bæreevne og medføre kostbare reparasjoner. Det er ved befaringen ikke fjernet pressening da Mycoteam allerede har tatt bilder på baksiden av denne. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er påvist nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Det er registrert soppangrep i krypkjeller, herunder ekte hussopp, samt råteskader i deler av bjelkelaget. Skadeomfanget tilsier at bjelkelaget må påregnes skiftet. Kun deler av bjelkelaget er synlig og tilgjengelig for inspeksjon. Øvrige deler av etasjeskilleren ligger ned mot terreng og har ikke vært mulig å kontrollere. Det må derfor påregnes skjulte skader og avvik i konstruksjoner som ikke er tilgjengelige for inspeksjon. Det er usikkert hvor langt angrepet av ekte hussopp har utviklet og spredt seg inn i tilstøtende og skjulte konstruksjoner. Endelig skadeomfang vil først kunne fastslås når konstruksjonene åpnes og berørte områder blir nærmere undersøkt. På bakgrunn av registrerte skader, forekomst av ekte hussopp og begrenset inspeksjonsmulighet bør det kostnadsmessig påregnes utskifting av hele bjelkelaget/etasjeskilleren i 1. etasje, samt oppretting av etasjeskilleren mot 2. etasje. Avvik: Det er registrert ekte hussopp i bygningen. Det anbefales å få konstruksjonen undersøkt nærmere av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør for å avklare årsak, omfang og behov for utbedring. Eventuelle skader eller svikt bør utbedres så raskt som mulig for å forhindre videre utvikling. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det er registrert omfattende sopp- og råteskader i konstruksjonen. Skadenes fulle omfang og utbredelse lar seg ikke fastslå uten ytterligere undersøkelser og åpning av konstruksjoner. Det må derfor påregnes at det kan foreligge ytterligere skjulte skader. Forholdet vurderes å kunne medføre betydelige kostnader til sanering, utskifting og gjenoppbygging av berørte konstruksjoner. Rapportprogrammet har en øvre begrensning for angivelse av utbedringskostnad på kr 500 000. Denne angivelsen må derfor ikke oppfattes som et kostnadsoverslag for den samlede utbedringen. På bakgrunn av de registrerte forholdene og et skjønnsmessig estimat vurderes det som sannsynlig at de samlede utbedringskostnadene kan overstige kr 1 500 000. Beløpet er ikke basert på innhentede pristilbud og må ikke betraktes som et bindende kostnadsoverslag. Faktiske kostnader vil være avhengig av skadeomfanget som avdekkes ved videre undersøkelser og åpning av konstruksjonene. Skadeomfanget kan være av en slik størrelse at boligens gjenværende tekniske verdi blir vesentlig redusert. - Krypkjeller | Det er ingen (ikke påvist) ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Det er kun deler av kjellerområdet som er utført med tilgjengelig kryperom. Bjelkelaget over dette området er besiktiget i den grad adkomstforholdene har tillatt det. Under øvrige deler av bygningen er bjelkelaget og tilstøtende konstruksjoner ikke tilgjengelige for visuell kontroll. Tilstanden i disse områdene er derfor ukjent. I tilgjengelige deler av krypkjelleren er det registrert omfattende sopp- og råteskader. Det er også forhold som tilsier at vanninnsig til krypkjelleren må påregnes. Omfang, årsak og hyppighet av vanninnsiget er ikke nærmere kartlagt. Dette medfører en betydelig fuktbelastning og økt risiko for videre utvikling av sopp- og råteskader. Skadenes fulle omfang og utbredelse lar seg ikke fastslå uten ytterligere undersøkelser og åpning av konstruksjoner. Det kan ikke utelukkes at registrerte skader har utbredelse til bjelkelag, sviller og andre konstruksjoner som ikke har vært tilgjengelige for kontroll. Skadeomfanget kan derfor være vesentlig større enn det som har vært mulig å registrere ved befaringen. Det tas uttrykkelig forbehold om skjulte skader i konstruksjoner som ikke har vært tilgjengelige for kontroll. Ytterligere undersøkelser og åpning av konstruksjoner må påregnes for å kunne fastslå skadeomfang, årsaksforhold og nødvendige utbedringstiltak. Det er viktig å avdekke omfang og årsak til skadene, utbedre fuktkilden og reparere eller skifte ut skadet konstruksjon. Konstruksjonene må sikres mot råte og sopp. - Innvendige trapper | Selve bæresystemet til trappen er delvis fjernet slik at det er utrygt å gå i ytterkant på repos. Riving og gjenoppbygging av trapp bør påregnes. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Bæresystemet til trappen må gjenoppbygges for å sikre tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet. Dagens tilstand medfører fare for personskade ved bruk av trappen, og tiltak bør iverksettes snarest for å unngå ulykker. Trappe er iflg. eier soppskader på underside. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Bad/vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Bad/vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert hull i belegg i skjøter. Sluk er ikke sett da det ligger under dusjkabinett. Det bør utbedres hull i belegg og vurderes om tettesjiktet må fornyes. Konsekvensen av eldre og usikre våtromsløsninger er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan medføre kostbare reparasjoner. Hull i belegg i skjøter bør utbedres for å hindre fuktinntrengning i underliggende konstruksjoner, da dette kan føre til fuktskader og muggdannelse. Sluket bør gjøres tilgjengelig for inspeksjon for å kunne vurdere tilstand og utførelse. Manglende tilgang til sluk medfører økt risiko for skjulte feil, lekkasjer og fremtidige fuktskader. - Fuktsikring og drenering | Det bør påregnes å legges ny drenering rundt og på overside av bygningen. Det bør etableres ny drenering rundt og på oversiden av bygningen for å lede bort overflate- og grunnvann. Manglende drenering medfører økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, noe som kan føre til skader på bygningsdeler og redusert innemiljø. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist store skader og fuktskader på overflater. Store skader og fuktskader kan føre til omfattende nedbrytning av materialer og indikere underliggende fuktproblemer. - Terrengforhold | Vann ledes inn mot og ned langs grunnmur. Vann som ledes mot grunnmuren gir økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det bør utføres terrengjusteringer slik at vann ledes bort fra grunnmuren, for å redusere risikoen for fuktskader og belastning på dreneringen. - Septiktank | Det foreligger pålegg om utbedring/sanering. Avløpsanlegget tilfredstiller ikke dagens krav. Anlegget bør i følge Lier Kommune oppgraderes til å tilfredsstille dagens krav. De opplyser også om at anleggseier kan forvente pålegg om stans i utslipp og oppgradering av avløpsløsningen. Det bør vurderes en felles avløpsløsning for bygningene i området. Dette vil fordele eventuelle kostnader i forbindelse med oppgraderingen. Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Avløpsanlegget bør oppgraderes til å tilfredsstille dagens krav for å unngå pålegg om stans i utslipp og for å redusere risikoen for forurensning og skader som følge av utilstrekkelig kapasitet eller vedlikehold. Det anbefales å vurdere en felles avløpsløsning med naboeiendommer for å fordele kostnader ved oppgradering. Manglende oppgradering kan medføre ansvar for skader og økte kostnader for anleggseier. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Skorstein har for lav høyde i forhold til forskriftskrav. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på takrenner, nedløpsrør og beslag. Skorstein over tak er ikke beslått, den har noe sprekker i puss. Dette er vanskelig å vurdere nede fra bakkenivå. Pipa bør helbeslås. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. For lav skorsteinshøyde kan gi dårlig trekk og økt risiko for røykinnslag og brannfare. Det anbefales å øke skorsteinens høyde i henhold til gjeldende krav for å sikre tilfredsstillende funksjon og sikkerhet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Takrenner, nedløpsrør og beslag bør følges opp og vurderes for utskifting, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for lekkasjer og følgeskader på bygningens konstruksjon. Skorsteinen bør helbeslås og sprekker i puss utbedres for å hindre vanninntrenging og forvitring av murverket. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for fuktskader og forringelse av skorsteinens konstruksjon. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. - Vinduer | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Innvendig overflatebehandling må påregnes på grunn av røyk. Vinduene bør følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være redusert isolasjonsevne, økt varmetap og risiko for fuktskader. Innvendig overflatebehandling bør utføres for å fjerne røykskader og sikre et tilfredsstillende innemiljø. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre vedvarende lukt og redusert estetisk og hygienisk standard. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dører. Det bør påregnes vedlikehold eller utskiftning av dørene, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Dette for å unngå økt varmetap, redusert funksjon og risiko for fremtidige skader. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Terrassebord/gulvbord er aldrende, og det er registrert tørkesprekker i bordene. Bordene bærer preg av slitasje som følge av alder og værpåkjenning. Del av terrasse var skjært i forbindelse med skaden i bygget. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Terrassebordene bør vurderes for overflatebehandling for å forlenge levetiden og redusere risikoen for ytterligere forvitring og skader. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå økt fare for råte, redusert bæreevne og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. Skadet del av terrassen bør bygges opp på nytt slik at den får tilsvarende utførelse som tidligere. Dette bør gjøres for å unngå redusert funksjon, svekket bæreevne eller økt risiko for fremtidige skader på konstruksjonen. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Boligen må påregnes røykbehandlet. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Brennbart materiale er plassert for nært pipen. Dette utgjør en brannrisiko og bør utbedres i henhold til gjeldende forskrifter. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på pipe. Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Brennbart materiale må fjernes eller flyttes slik at avstanden til pipen oppfyller gjeldende forskriftskrav, for å redusere brannrisiko og sikre trygg bruk av ildstedet. Rehabilitering av pipa bør på grunn av alder. Det bør gjennomføres tilsyn og eventuell rehabilitering av pipen for å sikre forsvarlig funksjon og brannsikkerhet, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Manglende oppfølging kan medføre økt risiko for brann og redusert sikkerhet i boligen. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Dørene bør behandles for røykskader. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Dørene bør renses og behandles for røykskader for å hindre lukt og misfarging, samt for å bevare materialenes kvalitet og utseende. Dersom røykskadene ikke utbedres, kan det føre til varig skade og redusert levetid på dørene. - Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad/vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innredning og sanitærutstyr. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av innredning og sanitærutstyr, da alder og bruksslitasje kan føre til redusert funksjonalitet og økt risiko for lekkasjer eller andre skader over tid. - Bad/vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Bad/vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, påvist høyt/kritisk fuktnivå, men ikke konstatert fuktskade. Det bør gjennomføres en grundig kontroll av tilstøtende konstruksjoner for å avdekke eventuelle fuktskader eller svakheter. Manglende oppfølging kan føre til skjulte skader, redusert levetid på konstruksjonen og økt risiko for kostbare utbedringer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist bruks- og aldersslitasje på kjøkkeninnredningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Innredningen må behandles for røyk. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av kjøkkeninnredningen for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Behandling mot røyklukt anbefales for å unngå vedvarende luktproblemer og redusert bokomfort. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan videre slitasje og luktproblemer oppstå, noe som kan påvirke både brukskvalitet og verdi. - Kjøkken - Avtrekk | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på ventilator. Utskifting bør påregnes. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak kan være redusert funksjon eller svikt i avtrekkssystemet, noe som kan føre til dårligere luftkvalitet og økt risiko for fuktskader. - Innvendige vannledninger | Glødde kobberrør er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre glødde kobberrør har økt risiko for slitasje og lekkasjer, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt for avløpsrørene. Avløpsanleggets lufting er avsluttet på bad i 1. etasje med vakuumventil (Durgo-ventil). Det er ikke registrert lufting av avløpsanlegget ført over tak. Det anbefales å planlegge for utskiftning av avløpsrørene, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer, tette rør og vannskader. Lufting av avløpsanlegget bør føres over tak for å sikre korrekt funksjon og hindre oppsamling av farlige gasser. Manglende lufting over tak kan føre til dårlig avløpsfunksjon, luktproblemer og økt risiko for kondens- og fuktskader. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannstanken, da alder over 20 år gir økt risiko for plutselige funksjonssvikt og lekkasjer, noe som kan medføre vannskader og driftsavbrudd. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. - Det er registrert ekte hussopp i bygningen. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Manglende synlighet av pipevanger gir usikkerhet om tilstand og utførelse. Skjulte skader eller utettheter kan forekomme, noe som kan medføre økt risiko for brann og fare for liv og helse. Det anbefales å tilrettelegge for kontroll av pipevanger eller være oppmerksom på risiko og følge med på eventuelle tegn til avvik. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det vises til egen beskrivelse angående sopp og råte. Det bør gjennomføres jevnlig kontroll og vedlikehold av musesperrer og tettinger for å redusere risikoen for at mus kommer inn i bygningen. Konsekvensen av utilstrekkelig sikring er økt fare for inntrenging av skadedyr, som kan føre til skader på konstruksjonen og helseplager for beboere. - Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Dette kravet kom etter montering av bereder. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Vedovn i stue i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er for tiden tilknyttet strømavtalen Norgespris, som er en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trådte i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen gjelder ut 2026, og er ikke fornyet av selger for 2027. Kjøper må eventuelt selv inngå avtale om Norgespris for året 2027.

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Ifølge eier er veien eid av flere og organisert gjennom et uformelt veilag i nabolaget, der kostnader til drift og vedlikehold fordeles etter en fordelingsnøkkel. Økte kostnader må påregnes ved mye snø. Selger informerer om at det har vært varierende beløper, men at man kan estimere en årskostnad rundt kr 8 500 til kr 9 000, hvor vinterbeløpet har vært noe høyere enn sommerbeløpet. Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde som er et naturlig oppkomme beliggende øverst på eiendommen. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Selger opplyser om at det er nedlagt vannledning fra Holmenelva for vanning/vannbruk på sommertid, dette deles med naboeiendommen. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Siste tømming var 18.09.2025. Avløpsanlegget består av en slamavskiller på 3 m³ i betong fra ca. 1980 med antatt etterfølgende infiltrasjonsanlegg eller overløp til grøft. Anlegget har lovpålagt tømming hver 24. måned utført av Arnkværn Miljø og Renovasjon, og neste tømming er berammet til 18.09.2027. Slamtømming koster kr 2 369 per tømming, og årlig tilsynsgebyr for 2025 er kr 655. Det foreligger ingen registrert utslippstillatelse for anlegget. Dagens utslipp tilfredsstiller ikke kravene i forurensningsforskriften kapittel 12 eller lokal forskrift, og slamavskilleren er vurdert som underdimensjonert. Tilsynet for små avløpsanlegg opplyser at anleggseier kan forvente pålegg om stans i utslipp og oppgradering av avløpsløsningen. Kjøper overtar anlegget med det ansvar og den risiko dette innebærer, og må påregne fremtidige kostnader til oppgradering eller utskifting.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud, må være akseptert, og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud, må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Det foreligger inspeksjonsrapport datert 13.10.2026 for skadekartlegging av råtesoppskader. Denne rapporten ligger også vedlagt i salgsoppgaven. I rapporten ble det gjort følgende observasjoner: Kjellerrom: - I sørvestlig hjørne ble det registrert omfattende råtesoppskader i de tre innerste stokkene (stokk 1-3) i etasjeskillet mot 1. etasje. Stokkene er nummerert fra vest mot øst, i retning kjellerinngangen. Skadene er særlig omfattende i de indre delene av stokkene, hvor treverket er betydelig nedbrutt. Det ble målt en trefukt på henholdsvis 47, 26 og 27 vekt-% i stokk 1-3 dvs. vått til oppfuktet. Det ble observert fersk soppvekst (fruktlegemer av ekte hussopp) frem til i enden av stokk 3 og i deler av fakket mellom stokk 3 og 4. I stokk 4 ble det ikke registrert synlige tegn til råtesoppskader, og trefukten ble målt til 19 vekt- %. - Langs den nordlige delen av kjelleren ble det registrert eldre råtesoppskader med en dybde på ca. 1-2 cm i endene av flere stokker som ligger i kontakt med jordmasser. Det ble målt 38 vekt-% trefukt i stokk 6 dvs. vått. - I motsatt ende av kjelleren, mot øst, ble det registrert eldre råtesoppskader i stokk 11. Det ble målt 29 vekt-% trefukt i stokk 11 dvs. vått, mens stokk 10 og 9 hadde trefukt på henholdsvis 22 og 24 vekt-% dvs. oppfuktet. Materialprøve fra stokk 11 (tabell 1, prøve 1) viser at råtesoppskadene er forårsaket av hvitkjuke med sekundært angrep av råteborebille. Utvendig: - I sørvestlig hjørne var ytterkledningen og deler av den utenpåliggende konstruksjonen avdekket i forkant av inspeksjonen. Det ble registrert omfattende råtesoppskader og overflatevekst av ekte hussopp i de nedre laftestokkene og lafteknutene. Treverket var stedvis sterkt nedbrutt, og skadene omfatter de seks nederste stokkene i varierende grad. Materialprøven fra lafteknuten (tabell 1, prøve 2) dokumenterer at skadene er forårsaket av ekte hussopp (Serpula lacrymans). Området som må utbedres, ble markert med blå krittspray på stedet. - Det ble registrert omfattende råtesoppskader i de fem nederste laftestokkene i sørvestlig hjørne. Skadene i stokk 1 og 2 strakte seg inn mot terrassedøren, mens det ble observert skader i stokk 3-5 frem mot utforingen. Stokk 6 fremstod i hovedsak som uskadd i tilgjengelige deler, mens meddraget og bakenforliggende konstruksjon ikke var avdekket så ny vurdering må gjøres etter at de hussoppangrepene laftestokkene er fjernet. Det ble ikke registrert synlige råtesoppskader i stokk 7-10 utover i selve lafteknutene. Det ble i tillegg registrert begynnende råtesoppskader i enden av en laftestokk inn mot omramming ved terrassedøren. På undersiden av trappereposet mellom 1. og 2 etasje ble det observert omfattende vekst av ekte hussopp. Skadene fortsetter videre inn mot gangen i 1. etasje. På den vestvendte ytterveggen i svalgangen ble det registrert ytterligere råtesoppskader i bindingsverket og i bunnsvillen. Det ble observert fersk soppvekst i bunnsvillen, og det er uvisst om skadene strekker seg utover det allerede avdekkede området. Tilfarere tilknyttet det grove bindingsverket er i direkte kontakt med jordmassene, uten synlig fuktsikring. - I gangen innenfor det skadede ytterhjørnet/trappereposet ble det registrert omfattende soppvekst bak innvendig panel. Det forekom betydelig soppvekst i nedre del av konstruksjonen, og skadene ser ut til å fortsette innover i gangen. Gulvet i gangen er belagt med linoleum, og det er foreløpig uavklart hvilket skadeomfang det er under gulvbelegget. Det ble målt høy trefukt i den nedre delen av lafteveggen bak panel og gulvlist på 99 vekt-%. Omtrent 20 cm høyere opp ble det målt 49 vekt-%, mens trefukten ca. 50 cm over nedre målepunkt var 25 vekt-%. Det ble videre utført målinger i kledning bak gulvlist, hvor det ble målt 58 og 50 vekt-% i panelbord siden av avdekket vegg. Videre innover i gangen ble det målt 18 og 16 vekt-%, mens en måling ca. 30 cm over gulvlisten viste 21 vekt-%. I trapperommet ved reposet ble det ikke registrert synlige råtesoppskader på innvendige overflater, men det ble observert betydelig svikt i reposet. Vurdering/videre tiltak: - Det er registrert omfattende råtesoppskader i sørvestlig hjørne av bygningen, både i laftekassen og den innebygde svalgangen. Analysen bekrefter angrep av ekte hussopp (Serpula lacrymans). Forekomsten av frisk soppvekst og svært høye trefuktverdier (over 28 vekt-% tilsvarer fritt vann i trematerialet) viser at skaden er i aktiv vekst. Skadene strekker seg inn i tilstøtende konstruksjoner, og ytterligere avdekkinger er nødvendig for å kartlegge det fulle skadeomfanget og avklare nødvendige utbedringstiltak. Områder hvor det må gjøres ytterligere avdekkinger er under terrassedør, videre innover i gangen og bunnsvill i ytre bindingsverk vestvendt yttervegg. Samt at gulvet må avdekkes i hele gangen/underside trapp og på innvendig side av laftekassen så langt det registreres skader av ekte hussopp. - De øvrige råtesoppskadene i kjelleren er hovedsakelig av eldre karakter og forårsaket bl.a av hvitkjuke (Antrodia sp.). Også her må det foretas ytterligere avdekkinger for å avklare skadeomfanget og vurdere konstruksjonenes reststyrke. Hele gulvbjelkelaget i 1. etasje bør nok byttes og bygges opp igjen med en fuktsikker løsning. - Den omfattende fuktbelastningen vurderes i stor grad å ha sammenheng med manglende fuktsikring mot grunnen og trekonstruksjoner i direkte kontakt med jordmasser. Det er avgjørende at fukttilførselen begrenses ved etablering av drenering og fuktsikring, samt at direkte jordkontakt unngås. Dette er sentrale prinsipper som må følges for å forhindre videre skadeutvikling og nye råtesoppskader. - Slik vi vurderer det vil utbedring av hussoppskaden samt øvrige råtesoppskader i etasjeskillet i 1. etasje medføre omfattende avdekking og fjerning av gulvkonstruksjoner, slik at boligen blir ubeboelig i utbedringsfasen. Anbefalte tiltak: Ekte hussopp utbedres tradisjonelt ved omfattende bygningstekniske inngrep sammen med kjemikaliebehandling: - Stans fukttilførselen. - Identifiser utbredelsen av skaden. - Fjern alt angrepet treverk med en sikkerhetssone på ca. 0,5 meter (i lengderetningen) inn i friskt treverk. - Treverk som skal legges inn i soppangrepet område skal være trykkimpregnert, klasse AB. Dersom det er kappet i treverket som legges inn i angrepet område, behandles kappflatene med soppdrepende kjemikalier beregnet for hussoppsanering. Langtidserfaringen med utbedring etter denne metoden er meget god når det ikke oppstår nye fuktproblemer, og metoden gir også en viss sikkerhet ved fremtidige fuktproblemer, på grunn av kjemisk beskyttelse av treverk og murverk. Skader av andre råtesopper enn ekte hussopp, som hvitkjuke, utbedres uten bruk av kjemikalier. All fukttilgang må stanses, og råtesoppskadete materialer skiftes med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske materialer. Mindre omfattende skader kan renhugges. I forbindelse med utbedring av hussopp/råteskader bør man ta visse forholdsregler. Råtesoppskadet treverk er ofte i større eller mindre grad også infisert av muggsopp. Det er uheldig å puste inn muggsoppsporer i store mengder. Dessuten er det fare for spredning av muggsoppsporer til omkringliggende områder. De som utfører riving/saneringsarbeidet anbefales å benytte støvmaske (eventuelt friskluftmaske) ved arbeidet. For å beskytte tilstøtende rom/bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast. Alternativt kan man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og ikke inn i tilstøtende boligrom. Det er også gitt et prisestimat fra Drogseth Bygg AS, hvor kostnaden dekker sanering og gjenoppbygning. Dette prisestimatet ligger på kr 931 700. Selger er i prosess med å slå sammen gbnr. 189/4 og 189/7, dette er derimot ikke tinglyst enda. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. Det ble sist utført tilsyn på skorstein/ildsted 07.03.2024, hvor det ble ikke avdekket avvik, men det ble avdekket feil eller mangler ved røykvarsler. Det ble anbefalt minst én røykvarsler per etasje. Siste feiing ble utført 07.10.2026, uten merknader.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulik lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagt materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon og feiing. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Årsgebyrer for 2026: - Renovasjon: kr 5 201 - Feiing og tilsyn: kr 608 Totalt: kr 5 809 Slamtømming faktureres per tømming, og er for tiden på kr 2 369,-. Tilsynsgebyr for 2025 på avløpsanlegg var på kr 655,-.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Elanlegget kontrollert og utbedret, herunder modernisering av sikringsskap med automatsikringer og nye kurser, utført av Skjeggerud Installasjon Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2016: - Oppretting av møne med nye lekter, mønebånd og skifte av ødelagte mønestein på låve, utført av Bache Byggservice 2010-2015: - Skiftet ytterpanel i 1. etasje

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Selger gjør oppmerksom på at deler av dyrkbar jord er leid bort til nabo, men det foreligger ingen formell avtale på dette.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.dsa.no og www.ngu.no. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.