Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 95
- Bruksnummer: 88
- Kommunenummer: 3312 - Lier
Areal
BRA: 474 m
2BRA-i: 284 m
2BRA-e: 190 m
2TBA: 61 m
2Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om
reglene.Parkering
Parkering på egen tomt.
Eiendom
Tomteareal er 1 997 m2 på eiet tomt.
Tomten er pent opparbeidet med gressplen og prydbusker.
Boligen har felles inngangsparti og stor gruset gårdsplass.
Byggeår
1937
Innhold
Boligbygget er en firemannsbolig over to etasjer samt kjeller, og består av følgende rom:
1. etasje:
Leilighet A (venstre): entré, bad, to soverom, stue og kjøkken.
Leilighet B (høyre): entré, bad, to soverom, stue og kjøkken.
2. etasje:
Leilighet C (venstre): entré, bad, to soverom, stue og kjøkken.
Leilighet D (høyre): entré, bad, to soverom, stue og kjøkken.
Kjeller: uinnredet kjellerrom, boder og kjellerrom.
Totalt terrasse- og balkongareal (TBA) utgjør 61 m² fordelt på leilighetene:
1. etasje:
Leilighet A: terrasse på 17 m² med adkomst fra stue, samt balkong på 2 m² med utgang fra soverom.
Leilighet B: terrasse på 17 m² med adkomst fra stue og trapp ned til terreng.
2. etasje:
Leilighet C: balkonger på 13 m², fordelt på balkong på 11 m² med adkomst fra soverom og balkong på 2 m² med utgang fra soverom.
Leilighet D: balkonger på 14 m², fordelt på balkong på 12 m² med utgang fra kjøkken og balkong på 2 m² med utgang fra soverom.
De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.
Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.
Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".
Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.
Standard
Leilighet A (1. etasje):
Leiligheten på 65 m² i første etasje har en praktisk planløsning som omfatter entré, bad, ett soverom, stue og kjøkken. Fra stuen er det direkte utgang til en terrasse på 17 m².
Kjøkkenet har en hvit innredning med profilerte fronter og fliser over benkeplaten. Rommet har parkett på gulvet og malt panel på vegger og i himling. Kjøkkeninnredningen har en viss slitasjegrad. Det er opplegg for oppvaskmaskin og montert avtrekksvifte over komfyr.
Lys stue med peisovn som varmer godt på kalde dager. her er det god plass for sofagruppe og mediemøbler.
Leiligheten har 2 soverom. Hovedsoverom med god plass for seng og nattbord. Det er satt inn garderobeskap med god oppbevaringsplass.
Bad med enkel standard. Flislagt gulv med gulvvarme og malte plater på veggene. Innredningen består av servant, toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Rommet har naturlig ventilasjon. Gitt alder og tilstand, er det et rom hvor rehabilitering bør vurderes.
Leilighet B (1. etasje):
Denne leiligheten på 77 m² i første etasje består av entré, bad, soverom, arbeidsværelse, stue og kjøkken. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 17 m² med trapp ned til terrenget.
Kjøkkenet er utstyrt med en nyere innredning med glatte fronter og benkeplate i laminat. Integrerte hvitevarer inkluderer oppvaskmaskin, komfyr og platetopp. Gulvet har parkett, veggene har malte overflater, og i himlingen er det downlights. Det er montert avtrekksvifte.
Den åpne kjøkken-/stuelpøsningen bidrar til at leiligheten føles lys og luftig og gir den et moderne preg. Her er det god plass for sofa, tv-møbler og spisestue.
Badet ble oppgradert i 2021 og har flislagte overflater på gulv og vegger, supplert med malte plater. Gulvet har elektriske varmekabler og et nedsenket dusjområde med godt fall mot sluket. Innredningen omfatter servant, veggmontert toalett, dusjhjørne og opplegg for vaskemaskin. Ventilasjon skjer via en elektrisk styrt vifte.
Leilighet C (2. etasje):
Leiligheten på 65 m² i andre etasje inneholder entré, bad, to soverom, stue og kjøkken. Boligen har to separate uteplasser: en balkong på 11 m² med adkomst fra det ene soverommet, og en mindre balkong på 2 m² fra det andre soverommet. Herfra er det god utsikt.
Lekkert kjøkken med moderne innredning med glatte fronter og laminatbenkeplate. Det er utstyrt med oppvaskmaskin, induksjonstopp og stekeovn. For økt sikkerhet er det installert vannstoppsystem og komfyrvakt. Rommet har avtrekksvifte over kokesonen.
Lys og trivelig stue med god plass for sofagruppe, tv-møbler og spisestue.
Badet ble oppgradert i 2021 og har flislagt gulv med gulvvarme. Veggene har en kombinasjon av sokkelfliser, malte plater og fliser i dusjsonen. Innredningen består av servant, veggmontert toalett, dusjhjørne og opplegg for vaskemaskin. Rommet har naturlig ventilasjon.
Leilighet D (2. etasje):
Denne leiligheten på 77 m² i andre etasje rommer entré, bad, soverom, arbeidsværelse, stue og kjøkken. Leiligheten har to balkonger: en på 12 m² med adkomst fra kjøkkenet, og en mindre på 2 m² med utgang fra et av soverommene.
Kjøkkenet har innredning med profilerte fronter, belegg på gulvet og malte plater på veggene. Det er røropplegg for oppvaskmaskin og montert avtrekksvifte.
Lys og trivelig stue med god plass for sofagruppe, tv-møbler og spisestue.
Badet er av eldre dato og har fliser på gulv og vegger, med gulvvarme. Utstyret omfatter klosett, servant, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Rommet har naturlig ventilasjon. Badet har et generelt behov for utbedringer.
Rom til varig opphold:
Det gjøres oppmerksom på at enkelte rom som i dag benyttes som soverom, ikke oppfyller gjeldende tekniske krav til størrelse eller dagslys for å være godkjent for varig opphold. Se punkt om ferdigattest/midlertidig brukstillatelse.
Overflater:
Gulv: Overflatene i leilighetene består av en variasjon av fliser, laminat, belegg, vinylstaver og parkett.
Vegg: Veggene har i hovedsak malte plater og malt panel.
Himling: Himlingene består av ruteplater, malte panelplater og malt panel.
Oppbevaring
Eiendommen tilbyr gode lagringsmuligheter. I kjelleren (170 m² BRA-e) finnes det uinnredede kjellerrom og boder tilhørende leilighetene. I tillegg er det felles skap for lagring i trappegangene i både første og andre etasje, samt et felles skap i kjelleren som huser vannmåleren. Parkering er tilgjengelig på egen gårdsplass, samt en større parkeringsplass på eiendommens tomt.
Nåværende eier leier ut alle fire leilighetene for:
Leilighet A: 14 000,- per mnd.
Leilighet B: 12 500,- per mnd.
Leilighet C: 12 500,- per mnd.
Leilighet D: 13 000,- per mnd.
Totale leieinntekter per år: kr. 624 000,-.
Hvitevarer
Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen.
Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.10.2026.
Bygning:
Boligbygg med flere boenheter, oppført i 1937. Boligen er en firemannsbolig fordelt på to etasjer og kjeller, ombygget i 1989–1993 fra hybelhus til firemannsbolig. Yttervegger over grunnmur er stående plank som er lektet ut og kledd på 2 sider, med utvendig liggende kledning. Panelen ble skrapet og malt. Kjøkkendel er tilbygget i 1989 i bindingsverk. Ifølge tidligere eier er det 2 lag med gips som brannhemmende lag på midtvegg i boligen. Ytterveggene er isolert etter datidens byggtekniske krav og standarder, som medfører lavere isolasjonsverdi sammenlignet med dagens forskriftskrav (TEK17). Etasjeskille er trebjelkelag av eldre dato, sannsynligvis fylt med stubbloftsfyll/leire. Byggegrunn består av fjell, sprengsteinsfylling og pukk. Grunnmur er oppført av betong med sparestein, samt Leca i tilbygd del. Støpt betongfundament/gulv mot grunn, isolert og støpt i ca. 1989 ifølge tidligere eier. Rom under terreng har betonggulv og vegger av betong/mur. Leca forstøtningsmur.
Tak:
Saltak tekket med lakkerte stålplater, lagt i ca. 1989. Takkonstruksjonen er saltak med undertak av bord, og loftet er isolert med stubbloftsfyll. Loftsluke med nedfellbar stige. Takrenner og nedløp er av metall. Utvendige beslag over tak av metall, samt vindskier og toppbord i treverk med israftebeslag på topp.
Pipe/Ildsted:
Dobbel elementpipe som er heltekket over tak. Innvendig er pipe og brannmur pusset og malt, med feieluke i kjeller. Eldre pipe av teglstein som er heltekket over tak, kun til bruk som luftepipe ifølge eier. Vedovn for fast brensel med stål gnistplate montert i stue i leilighet A, og vedovn for fast brensel med stål gnistplate montert i stue i leilighet B.
Vinduer:
Vinduer med isolerglass. Glass i vinduer er datostemplet 1989.
Dører:
Standard utgangsdører og malte balkongdører i tre fra ca. 1989. Innvendig har boligen malte fyllingsdører av varierende alder og tilstand.
Trapper/adkomst:
Malt tretrapp med rekkverk på én side i felles gang, med belegg i trinn. Malt tretrapp til kjeller. Utvendig trapp av støpt betong og nyere impregnert treverk ned mot kjeller. Støpt betongtrapp til kjeller på vestside av bygget.
Balkong/terrasse:
Leil. A: Terrasse på ca. 17 m² oppført i trekonstruksjon med adkomst fra stue, rekkverk med liggende bord (ca. 87 cm høyt) og papptekking. Balkong ut fra det ene soverommet av eldre dato på ca. 2 m² med tett rekkverk (ca. 1 m høyt) og eldre sinkbelegg på gulv.
Leil. B: Terrasse oppført i trekonstruksjon med adkomst fra stue, rekkverk med liggende bord (ca. 0,86 m høyt) og papptekking.
Leil. C: Balkong på ca. 11 m² med adkomst fra soverom, tekket med papp under spaltegulv, og rekkverk med liggende spiler (ca. 85 cm høyt). Balkong ut fra det ene soverommet av eldre dato på ca. 2 m² med tett rekkverk (ca. 1 m høyt) og sinkbelegg på gulv.
Leil. D: Balkong ut fra kjøkken oppført i impregnert treverk på ca. 12 m² med tett gulv og rekkverk med liggende spiler (ca. 0,9 m høyt). Balkong ut fra det ene soverommet av eldre dato på ca. 2 m² med tett rekkverk (ca. 1 m høyt) og sinkbelegg på gulv.
VVS-installasjoner:
Innvendige vannledninger av plast (rør-i-rør besiktiget i rørskap) og kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter. Det er montert 1 stk. vannmåler. Innvendige avløpsrør av PP-plastrør. 4 stk. beredere: én Høiax 300 liter av eldre type og 2 stk. mindre Oso/Høiax av nyere type, samt én bereder som trolig ikke er i drift. Sluk er av plast.
Ventilasjon:
Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Leil. B har avtrekksventilasjon på våtrom og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Leil. D har naturlig ventilasjon med lufteventil i yttervegg på våtrom og kjøkkenventilator med kullfilter. Leil. C har avtrekksventilasjon på våtrom og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Leil. A har naturlig ventilasjon med lufteventil i yttervegg på våtrom og kjøkkenventilator med kullfilter.
Tekniske detaljer:
Montert brannvarslere og brannslukkeapparater. Brannslange i felles trappegang.
Elektrisk anlegg:
Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det elektriske anlegget ble montert før 1.1.1999 og det er ikke gjort endringer etter dette. Åpent og skjult el-anlegg med automatsikringer. Selger har ikke bebodd eiendommen så punktene under el-anlegg fra 1-7 er derfor heller ikke utfylt.
TG3 - Store eller alvorlige avvik:
- Terrasse leil. A | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Spaltegulv av treverk er slitt og har noe ujevn overflate. Sinkbelegg på den lille balkongen må utbedres/byttes. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Tettesjikt/membran bør kontrolleres jevnlig og eventuelt skiftes ut for å forhindre lekkasjer og fuktskader. Tidspunkt for utskifting nærmer seg. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for vanninntrenging og skader på underliggende konstruksjoner. Det bør vurderes å utbedre eller skifte ut det slitte spaltegulvet for å sikre jevn og trygg overflate. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for snublefare, samt at videre slitasje kan føre til redusert levetid og behov for mer omfattende reparasjoner. Sinkbelegget på den lille balkongen bør utbedres eller byttes for å hindre vanninntrenging og videre forringelse av konstruksjonen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå fuktskader og redusert levetid på balkongen. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet.
- Terrasse leil. C | Sinktekkingen på den lille balkongen er slitt og av eldre dato. Det er behov for utskifting for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og videre forringelse. Åpningene i rekkverket på balkongen er ikke i henhold til kravene i dagens forskrifter. De liggende spilene har større avstand enn 2 cm. Sinktekkingen bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og forhindre videre forringelse av konstruksjonen. Dersom tiltak ikke utføres, er det økt risiko for fuktskader og redusert levetid på balkongen. Åpningene i rekkverket bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å unngå økt risiko for fallulykker, spesielt for barn.
- Terrasse leil. D | Det er påvist hull i tekking på balkong. Åpningene i rekkverket på balkongen er ikke i henhold til kravene i dagens forskrifter. De liggende spilene har større avstand enn 2 cm. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Hull i tekkingen på balkongen bør utbedres for å hindre vanninntrengning og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. Dersom dette ikke utbedres, øker risikoen for råte, redusert levetid og kostbare reparasjoner. Åpningene i rekkverket bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å unngå økt risiko for fallulykker, spesielt for barn. Her er det mulighet for råte i konstruksjonen. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet.
- Utvendige trapper | Trappa mot vest er vesentlig sprukket og avskallet. Utbedringer må påregnes. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trappen bør utbedres ved å reparere sprekker og avskallinger for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for skader eller ulykker. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadene forverres og føre til redusert bæreevne og økt fare for fall. Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
- Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Det er registrert en god del knirk i enkelte gulv. I tillegg er det målt avvik i gulv på mellom 30 og 45 mm i stue og kjøkken i de ulike leilighetene, noe som indikerer skjevheter i etasjeskillet. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Gulvene i kjeller er bygd slik. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Knirk i gulv og skjevheter i etasjeskillet bør vurderes nærmere dersom det oppleves som sjenerende eller gir praktiske utfordringer. Utbedring av skjevheter vil være omfattende og bør vurderes i forbindelse med større oppgraderinger. Konsekvensen av skjevheter kan være utfordringer med møblering og bruk, samt mulig økt slitasje på gulv og konstruksjon over tid.
- Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv og vegger. Kjeller er en ren råkjeller som ikke er innredet. Her må det påregnes utbedring og ferdigstilling hvis dette er interessant. Det er sprekker og overganger som bærer preg av ufagmessig utført murarbeider i tilbygd del. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.
- Terrengforhold | Terrenget er flatt eller faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Det bør foretas terrengjusteringer.
- Bad 2. etg. Leil. D høyre - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det bemerkes at våtrommet for lengst har oppnådd forventet levetid. Rehabilitering bør påregnes. Ved rehabilitering av våtrom vil det alltid være fare for å kunne avdekke gamle skader.
- Bad 2. etg. Leil. D høyre - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann ikke ledes til sluk. Det er påvist sprekker i fliser. Det må foretas utbedring av fallforhold. Fliser må skiftes.
- Bad 2. etg. Leil. D høyre - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet.
- Bad 1. etg. Leil. A venstre - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk er ikke tilgjengelig for inspeksjon eller renhold. Regelverket krever at sluket skal være tilgjengelig for rengjøring og vedlikehold. Hvis sluket er utilgjengelig, kan det bli tett av hår, fett eller andre partikler, noe som kan føre til oversvømmelse på våtrommet med påfølgende fuktskader i tilliggende rom/konstruksjoner. Ved mangelfull tilgang til sluket blir det både umulig å rengjøre sluket og å oppdage/utbedre skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å hindre lekkasjer.
TG2 - Avvik som kan kreve tiltak:
- Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Taktekket er aldrende og har begynt å vise tegn på slitasje. Det har snart oppnådd sin tekniske levetid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskifting av undertak og taktekking nærmer seg. Jevnlig kontroll bør påregnes. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for vanninntrenging og fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan medføre kostbare reparasjoner.
- Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det anbefales å kontrollere og utbedre beslagløsningene for å sikre en tett og varig utførelse. Utskifting av beslag over tak bør påregnes. Avvik i beslagløsninger bør utbedres for å hindre vanninntrenging og påfølgende fuktskader i takkonstruksjonen. Dersom det er usikkerhet rundt utførelsen, anbefales nærmere kontroll av fagperson for å sikre at løsningene tilfredsstiller gjeldende krav. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og planlegge utskifting av renner, nedløp og beslag, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, lekkasjer og fuktskader på bygningen.
- Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Loft bør isoleres bedre. Noe fuktmerker i undertak og sperrer anses som normalt sett ut ifra alder. Det må gjøres nærmere undersøkelser som er påregnelig ut i fra alder. Årsak til fukt bør avdekkes. Deretter bør skaden utbedres, og skadet konstruksjon repareres eller skiftes ut. Loftet bør etterisoleres for å redusere varmetap og forbedre energieffektiviteten i boligen. Fuktmerker i undertak og sperrer bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuell utvikling av fuktskader, da dette over tid kan føre til råte eller soppdannelse i konstruksjonen.
- Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Ytterkledningen er i utgangspunktet behandlet med linolje, dette fører til noe blærer og ujevnheter. Noe skade-/råtedannelser i enkelte kledningsbord, spesielt ved bunn/nedre del, mot vannbrett og i skjøter etc. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Ytterkledningen bør vedlikeholdes og eventuelt utbedres for å hindre videre blæring og ujevnheter, da dette kan føre til redusert beskyttelse mot fukt og påfølgende skader på underliggende konstruksjon. Skadde og råteskadede kledningsbord bør skiftes ut, spesielt ved bunn, mot vannbrett og i skjøter, for å hindre videre råteutvikling og skade på underliggende konstruksjon. Dersom tiltak ikke utføres, vil det være økt risiko for fuktskader, sopp og redusert levetid på ytterveggene.
- Vinduer | Vinduer er fra 1989 og har passert mer enn halvparten av sin forventede brukstid. Det er registrert aldersrelatert slitasje på overflater, pakninger og hengsler, noe som er normalt gitt vinduenes alder og bruk. Funksjonaliteten kan være redusert, og det bør påregnes behov for vedlikehold eller utskifting på sikt. Vinduer er satt tett ned på vannbrett, her skal det være åpning på 4-5 mm for å unngå fukt-/råteskader. Vinduer bør kontrolleres jevnlig for å avdekke eventuelle funksjonssvikt eller skader, og nødvendig vedlikehold eller utskifting bør vurderes. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for varmetap, redusert komfort, høyere energiforbruk og mulige følgeskader på omkringliggende konstruksjoner ved lekkasjer eller svikt i vinduene. Det bør etableres tilstrekkelig åpning mellom vindu og vannbrett (4-5 mm) for å sikre god drenering og lufting. Manglende åpning øker risikoen for fukt- og råteskader på både vindu og tilstøtende konstruksjoner.
- Ytterdører | Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Dører er fra ca. 1989 og viser tegn på normal aldersrelatert slitasje, inkludert slitasje på overflater, pakninger og hengsler. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Funksjonaliteten kan være redusert, og utskiftning eller vedlikehold bør vurderes som følge av alder og bruk.
- Terrasse leil. B | Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Tettesjiktet er umulig å vurdere da det ligger terrassebord over. Spaltegulv av treverk er slitt og har noe ujevn overflate. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det anbefales å planlegge for kontroll og eventuell fornyelse av tettesjiktet for å sikre videre funksjon. Det bør vurderes utbedring eller utskifting av det slitte spaltegulvet for å sikre jevn og trygg overflate. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for snublefare, samt at videre slitasje kan føre til redusert levetid og behov for mer omfattende reparasjoner. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet.
- Innvendige overflater (gulv/vegger/himlinger) | Jevnt over normal tilstand på overflater, men pga. alder bør det påregnes oppgradering i enkelte rom. Det er stedvis registrert noe svikt i gulvet. Gulv er sannsynlig lagt over for mykt underlag. Det er stedvis reiste skjøter i laminat. Noe mindre skjøtesprekker. Det bør vurderes oppgradering eller utbedring av gulv og overflater i de rommene hvor det er registrert avvik, svikt eller reiste skjøter, for å unngå videre forringelse og redusert brukskomfort. Svikt i gulvet kan skyldes for mykt underlag, noe som kan føre til økt slitasje og risiko for skader på gulvbelegget over tid. Skjøtesprekker og reiste skjøter i laminat bør utbedres for å forhindre ytterligere skade og sikre et jevnt og stabilt gulv.
- Pipe/skorsteiner og ildsteder | Det foreligger indikasjoner som tilsier behov for ytterligere kontroll av pipe og ildsted, med hensyn til funksjon og sikkerhet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på pipe/fyringsanlegg. Det anbefales å gjennomføre en grundig kontroll av pipe og ildsted av kvalifisert fagperson for å avdekke eventuelle feil eller mangler, samt vurdere funksjon og sikkerhet. Konsekvensen av manglende kontroll er økt risiko for brann, røyklekkasje eller andre skader på bygningen, spesielt siden mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på pipe og fyringsanlegg. Tidspunkt for rehabilitering nærmer seg.
- Innvendige trapper | Lav loddhøyde i kjellertrappen. Hovedtrappen har lavere loddhøyde enn minste tillatte høyde i henhold til plan- og bygningsloven (PBL), som er 200 cm. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Loddhøyden i trappene bør økes til minimum 200 cm for å tilfredsstille gjeldende krav og redusere risikoen for hodeskader ved ferdsel i trappen. Lav loddhøyde kan medføre økt fare for personskader, spesielt ved uoppmerksom ferdsel. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs begge sider av trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Lav loddhøyde i kjellertrapp.
- Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov.
- Bad 1. etg. Leil. B høyre - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
- Bad 1. etg. Leil. B høyre - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse av membran/fuktsikring. Tilstandsgrad satt grunnet manglende dokumentasjon. Ingen umiddelbare tiltak er påkrevet.
- Bad 1. etg. Leil. B høyre - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Uten tilfredsstillende dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det anbefales å etablere en løsning som gjør eventuelle lekkasjer synlige, for eksempel via lekkasjevarsling eller åpning/drenering til synlig område. Utførelsen bør være i tråd med gjeldende anbefalinger for innebygde sisterner.
- Bad 1. etg. Leil. B høyre - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet.
- Bad 2. etg. Leil. D høyre - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
- Bad 2. etg. Leil. D høyre - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er brukt malte panelplater på vegg i badet. Dette er uegnede plater til bruk i våtrom. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Malte panelplater på vegg i våtrom bør fjernes og erstattes med godkjente, fuktbestandige materialer for våtrom. Konsekvensen av å beholde uegnede plater er økt risiko for fuktskader, råte og mugg, noe som kan føre til kostbare reparasjoner og dårlig inneklima.
- Bad 2. etg. Leil. D høyre - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det er kun lufteventil i yttervegg. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Det bør vurderes å etablere bedre ventilasjonsløsning, for eksempel mekanisk avtrekk, for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Utilstrekkelig ventilasjon kan føre til økt fuktbelastning, som igjen kan gi risiko for mugg- og fuktskader på våtrommet.
- Bad 2. etg. Leil. C venstre - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages.
- Bad 2. etg. Leil. C venstre - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det foreligger ikke dokumentasjon på utførelse av membran/fuktsikring. Tilstandsgrad satt grunnet manglende dokumentasjon. Ingen umiddelbare tiltak er påkrevet.
- Bad 2. etg. Leil. C venstre - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Uten tilfredsstillende dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Det anbefales å etablere en løsning som gjør eventuelle lekkasjer synlige, for eksempel via lekkasjevarsling eller åpning/drenering til synlig område. Utførelsen bør være i tråd med gjeldende anbefalinger for innebygde sisterner.
- Bad 1. etg. Leil. A venstre - Overflater, vegger og himling | Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Det anbefales å demontere og montere våtromsplatene på nytt i henhold til produsentens anvisninger og gjeldende våtromsnorm, inkludert korrekt tetting av skjøter og gjennomføringer. Eventuelt bør arbeidet utføres eller kontrolleres av kvalifisert fagperson.
- Bad 1. etg. Leil. A venstre - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger som ikke er mykfuger. I tillegg er det registrert sprukken flis ved dør. Fliser med bom og riss eller sprekker i fuger bør utbedres eller skiftes for å hindre videre skade og redusere risikoen for vanninntrengning til underliggende konstruksjon. Sprukket flis ved dør bør også skiftes for å opprettholde gulvets funksjon og tetthet. Dersom skadene ikke utbedres, kan det føre til ytterligere oppsprekking, løs flis og i verste fall fuktskader i konstruksjonen under.
- Bad 1. etg. Leil. A venstre - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det er kun lufteventil i yttervegg. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere bedre ventilasjon, for eksempel ved å montere mekanisk avtrekk, for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Utilstrekkelig ventilasjon kan føre til økt fuktbelastning, som igjen kan gi risiko for mugg- og råteskader samt dårligere inneklima.
- Kjøkken 1. etg. Leil. B høyre - Overflater og innredning | Gulv har slitasje og en del knirk. Vegg over benk har noe slitasje. Noe vedlikehold og utbedringer kan påregnes. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1. juli 2010. Det bør utføres nødvendig vedlikehold og utbedringer av gulv og vegg for å forhindre ytterligere slitasje og forringelse av overflatene. Dersom knirk i gulvet skyldes underliggende konstruksjon, kan det være behov for nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle skjulte skader. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. Noe justering av fronter bør påregnes.
- Kjøkken 2. etg. Leil. D høyre - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen har en slitasjegrad som krever noe oppgraderinger. Røropplegg i kjøkkenbenk er tapet. Kjøkkeninnredningen bør oppgraderes for å sikre funksjonalitet og estetikk, da slitasje kan føre til redusert brukskvalitet og økt risiko for skader. Røropplegg i kjøkkenbenk bør kontrolleres og utbedres av fagperson, da tapet rør kan medføre lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner.
- Kjøkken 2. etg. Leil. D høyre - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på ventilator. Kun kullfilterventilator uten mekanisk avtrekk medfører at fukt, matos og fettpartikler ikke føres ut av boligen. Dette kan gi dårlig inneklima, økt fuktbelastning og opphopning av fett i rommet. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det bør påregnes utskifting av ventilatoren, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon og økt risiko for funksjonssvikt.
- Kjøkken 1. etg. Leil. A venstre - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen har en slitasjegrad som krever noe oppgraderinger. Det må beregnes normalt vedlikehold av overflater, hengsler og bevegelige deler. Skader som ikke utbedres kan føre til at ytterligere skader oppstår. Tidspunkt for utskifting nærmer seg.
- Kjøkken 1. etg. Leil. A venstre - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på ventilator. Kun kullfilterventilator uten mekanisk avtrekk medfører at fukt, matos og fettpartikler ikke føres ut av boligen. Dette kan gi dårlig inneklima, økt fuktbelastning og opphopning av fett i rommet. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Det bør påregnes utskifting av ventilatoren, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen ved å ikke gjøre tiltak er økt risiko for funksjonssvikt og redusert effekt av ventilasjonen.
- Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobberrør er dårlig festet i kjeller. Kobberrør bør isoleres i kjeller. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Kobberrørene bør festes bedre og isoleres i kjeller for å redusere risikoen for mekaniske skader og frostsprengning, som kan føre til lekkasjer og vannskader.
- Innvendige vannledninger - nyere | Rørkursene på rør-i-rør-systemet på vannledninger er ikke merket. Det mangler tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-system. Rørkursene på rør-i-rør-systemet bør merkes. Manglende merking gjør det vanskelig å identifisere og vedlikeholde de riktige vannledningene, noe som kan føre til unødvendig tidsbruk ved reparasjoner og økt risiko for feil håndtering ved lekkasjer eller vedlikehold. Det bør monteres tettemuffer i enden av varerørene for å hindre at eventuelle lekkasjer i rørsystemet fører til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Manglende tettemuffer øker risikoen for skjulte vannskader og følgeskader på bygget.
- Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer.
- Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå.
- Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes.
- Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker.
Helse, miljø og sikkerhet
Følgende forhold er registrert under helse, miljø og sikkerhet:
- Rekkverket på balkong/terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav, men konsekvensen er redusert fallsikring og økt risiko for fallulykker.
- Åpningene i rekkverket på balkongene til leil. C og D tilfredsstiller ikke dagens forskriftskrav (større åpning enn 2 cm mellom liggende spiler). Åpningene bør reduseres for å unngå økt fallrisiko, spesielt for barn.
- Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Rekkverk må monteres for å lukke avviket.
- Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet i innvendig trapp. Det anbefales å montere håndløper på begge sider for å bedre sikkerhet og redusere fallrisiko.
- Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre målinger, og det gjøres oppmerksom på krav om tilfredsstillende radonverdier ved utleie.
- Det mangler komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1. juli 2010. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt for å redusere brannrisiko.
- Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av det elektriske anlegget, og det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget da det er over 5 år siden forrige tilsyn.
- Det er registrert avvik fra krav til branncelleinndeling etter bygningslov og teknisk forskrift gjeldende på oppføringstidspunktet, samt dagens regelverk. Det bør vurderes tiltak for å forbedre branncelleinndelingen.
- Slukkeutstyr er eldre enn 10 år og bør byttes ut.
Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.
For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.
Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Elektrisitet og vedfyring. Elektriske varmekabler på bad i alle fire leiligheter (leilighet A, B, C og D). Vedovn for fast brensel montert i stue i leilighet A og leilighet B.
Det er registrert avvik fra brannvesenet vedrørende utettheter i sammenkoblingen mellom sotluke og elementskorsteinens innerfôring i kjeller.
Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.
Vei, vann og avløp
Vann/avløp: Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Utvendig vann- og avløpsledning er ny fra stoppekran i kjeller og og frem til koblingspunkt i 2006.
Vei: Grunneier for veien "Fosslia" er Lier kommune, men de betrakter dette som en privat vei hvor eiere av eiendommen må ta ansvar for vedlikehold av veien. Det er ikke noe felles/planlagt vedlikehold utover vintervedlikehold (brøyting/strøing). De påløpte kostnadene til dette fordeles mellom eiendommene basert på en fordelingsnøkkel. For Fosslia 3 var kostnaden for vinteren 2024/2025 kr 1.200,-. Kostnaden vil variere mtp. snømengde etc.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.
Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.
Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.
Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.
Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.
Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.
Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.
For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.
Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.
Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Samtlige nøkler som selger disponerer vil bli overlevert på overtakelsesdagen.
Andre relevante opplysninger
Noe tekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.
Boligselgerforsikring
Selger har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker helt eller delvis selgers økonomiske ansvar dersom boligkjøper oppdager feil eller mangler ved overtakelse av boligen. Forsikringen gjelder i 5 år fra overtagelse, men også i perioden mellom budaksept og overtakelse i inntil 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.
Forsikringen dekker blant annet ikke salg til leietaker eller personer som bor eller har bodd på eiendommen de siste 12 måneder, og verditap som følge av insekter/skadedyr.
Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder:
https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html
Kjøper har plikt til å gjøre seg kjent med selgers egenerklæring. Egenerklæringen er lagt ved salgsoppgaven.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikring er valgfri og koster kr 17 900.
Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company.
Kjøper logger selv inn i portalen til Søderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Søderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Søderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen:
https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/
Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på
https://eiendom.soderbergpartners.no/
Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 3 861 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom, kr 6 304 for seksjonert eiendom/aksjebolig og kr 6 789 for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.
Avgiftsbeskrivelse
Dette inkluderer vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk.
Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Kommunen kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme.
Vann og avløp betales etter forbruk. Kostnadene for 2026 er følgende:
Fastledd vann: kr 2 019,40
Fastledd avløp: kr 1 820,45
Per kubikk vann: kr 29,68
Per kubikk avløp: kr 58,02
Renovasjon: Kr. 5 201 for år 2026, gjelder type standard renovasjon. Denne eiendommen har betalt for flere renovasjonsordninger, type 4 stk av standard, totalt kr. 20 804,-
Feie og tilsynsgebyr: kr 608 for år 2026.
Moderniseringer og påkostninger
Følgende moderniseringer er foretatt de senere år:
2025:
- Gulv i stue og gang i 1 B slipt og lakkert, samt vegger i leiligheten malt
2023:
- Utvendig maling av huset, utført av MS Malerfirma AS
2021:
- To baderom oppgradert, utført av MS Malerfirma AS med membranarbeid av membranleggeren Jørn Lagaards AS
2020:
- Utbedring av avvik på fyringsanlegg etter kontroll
2006:
- Utvendig vann- og avløpsledning fornyet fra kjeller/stoppekran frem til koblingspunkt
Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført:
2025:
- Installasjon av to nye varmtvannstanker, utført av Hverven VVS AS
2024:
- Montering av diverse nye stikkontakter, utført av gjerberg elekriker1 AS
Ukjent årstall:
- Etablering av to separate innganger til kjeller
Oppdragsansvarlig
Megler: Silje Irene Brendefur eiendomsmegler
Megler: Vibeke Børven avdelingsleder/eiendomsmegler
Adgang til utleie
Eiendommen har godkjent utleiedel og er registrert med 4 bruksenheter.
Radon
Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling. Eier har ikke utført måling av boligen. Se
www.dsa.no for info.
Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04 hvert år. Kjøper overtar ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m3) fra overtakelsen, samt for ev. utbedringstiltak som må igangsettes. Kjøper er gjort kjent med at for høye verdier kan være oppsigelsesgrunn for leietaker.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.