Andreas Grøttings veg 11B

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Regnskap / Budsjett:
Megler har mottatt borettslagets årsregnskap og budsjett, som kan videresendes til interessenter ved forespørsel. * Årsresultat for 2025: kr 442 429,- (overskudd) * Budsjettert resultat for 2026: kr 534 421,- * Disponible midler per 31.12.2025: kr 1 712 056,- Balansen i årsregnskapet viser negativ egenkapital. Ifølge styret skyldes dette at eiendelene er bokført til opprinnelig kostpris og ikke gjenspeiler markedsverdien. Den reelle egenkapitalen vurderes av styret som positiv.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Det gis adgang til å holde kjæledyr under forutsetning av at dyreholdet ikke er til vesentlig ulempe for andre. Endret dyrehold avtales med styret.

Beboernes forpliktelser:
Borettslaget arrangerer dugnad. Beboere plikter å sortere avfall korrekt i MOLOK-dunkene.

Styregodkjennelse:
Kjøper skal godkjennes av styret. Dette kan ikke nektes uten saklig grunn. Kjøper er forpliktet til å gjennomføre handelen uavhengig av om kjøper på overtakelsestidspunktet er godkjent som ny eier. Risikoen for å bli godkjent som ny eier påhviler kjøper. Dersom kjøper på overtakelsestidspunktet ikke er godkjent som ny eier, har kjøper ikke rett til å ta eiendommen i bruk. Blir kjøper ikke godkjent som ny eier må kjøper besørge videresalg av eiendommen. Hjemmelen overføres til kjøper og oppgjør utbetales til selger.

Forkjøpsrett:
Andelseierne i borettslaget og dernest de øvrige medlemmer i boligbyggelaget har forkjøpsrett. Forkjøpsretten blir avklart parallelt med salget. Gå inn på www.obos.no for å se meldefrist. Ansienniteten regnes etter innmeldingsdato. Dersom flere andelseiere i borettslaget står med lik ansiennitet, går den foran som har lengst ansiennitet i boligbyggelaget. Medlemmer som melder interesse etter at fristen er gått ut, kan ikke gjøre krav på forkjøpsrett.

Innskudd:
kr 9 900

Felleskostnader

kr 5 391 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Felleskostnadene inkluderer renter og avdrag tilknyttet fellesgjeld, kommunale gebyrer, eiendomsskatt, internett/TV, bygningsforsikring, snørydding, utvendig vedlikehold, styrehonorar, forretningsførsel, revisjonshonorar mm. Rentenivå, eventuelt nye låneopptak, endret nedbetalingsplan og årsmøtevedtak kan påvirke felleskostnadenes størrelse. .............. Felleskostnadene er fordelt slik: Felleskostnader: kr 4 002,60 A konto oppvarming: kr 800,- Kabel-tv: kr 588,02 Borettslaget har fjernvarme levert av ISTA. Kostnader til oppvarming og varmtvann faktureres a-konto og avregnes årlig basert på faktisk forbruk.

Fellesgjeld

kr 275 650
Dette utgjør andelens fellesgjeld pr. 30.07.2026

Borettslaget har følgende lån: Bank: OBOS Boligkreditt AS Lånenummer: 98208034286 Type: Annuitetslån, 12 terminer i året. Restsaldo pr. 31.07.2026: kr 16 633 749,- Innfrielsesdato: 30.06.2047 Type Rente: Flytende rente Rente: 5,44 % Mulighet for individuell nedbetaling på hele eller deler av fellesgjeld (IN-lån): Nei.

Forsikringspolise

6655085

Sikringsordning

Borettslaget sine andelseiere kan holdes ansvarlig for andres eventuelle mislighold av felleskostnader. Dersom en andelseier ikke betaler sin andel av fellesgjeld har borettslaget 1. prioritets pant i andelen for inntil 2G (folketrygdens grunnbeløp). Ved vesentlig mislighold kan borettslaget kreve tvangssalg av andelen. Borettslaget har imidlertid forsikret seg mot manglende innbetaling av felleskostnader ved å inngå avtale om sikringsordning.   Sikringsordning: Borettslaget har en avtale med OBOS Factoring om garantert betaling av felleskostnader. OBOS Factoring garanterer for overførsel til borettslaget hver måned og overtar deretter alt ansvar og risiko for eventuell manglende innbetaling av felleskostnader. Avtale om sikring av felleskostnader varer til den blir sagt opp av en av partene. Oppsigelsestiden er seks - 6 - måneder regnet fra oppsigelsesdato.

Areal

BRA: 42 m²
BRA-i: 32 m²
BRA-e: 3 m²
BRA-b: 7 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det er parkering på borettslagets biloppstillingsplasser. Borettslaget har garasjeanlegg, men det medfølger ikke garasje til denne leiligheten. Plassene fordeles etter ansiennitetsprinsippet, og styret i borettslaget må kontaktes for detaljer rundt dette. Iht. borettslagets vedtekter er det opplyst at fra 1. januar 2021 har du krav på å få etablere ladepunkt på parkeringsplassen i boligselskapet der du bor. Andelseier må dekke kostnaden til ladepunkter og forbruk av strøm selv. Borettslaget har tilrettelagt i sikringsskap på sykkelbodene for montering av ladepunkter. Kostander for ladepunkter fra sikringsskap må den enkelte andelseier bekoste selv.

Eiendom

Tomteareal er 8 769 m² på eiet tomt.

Borettslagets tomt er fellesareal. Tilnærmet flat tomt med normale solforhold. Tomten er opparbeidet med store grøntarealer og noe beplantning. Gangstier, biloppstillingsplasser og gårdsplass er asfaltert. Styret har nylig plantet nye hekker og trær.

Byggeår

1966

Innhold

Andelsleiligheten ligger i 2. etasje og består av følgende rom: Entré, bad, kjøkken, stue og sovealkove. Innglasset balkong på 7 m². Leiligheten disponerer en bod i kjeller på 3 m².

Standard

Velkommen til Andreas Grøttings veg 11B! En lettstelt andelsleilighet i 2. etasje med innglasset balkong mot vest og en gjennomtenkt planløsning som utnytter arealet godt. Leiligheten ble oppgradert i 2013 med nye overflater og kjøkkeninnredning, og badet ble oppgradert i 2017 med nye fliser, sanitær og elektrisk gulvvarme. Nye vann- og avløpsrør til bad og kjøkken ble lagt i 2017. Ny parkett i 2024. Oppvarmingen skjer via sentralvarmeanlegg med vannbåren varme tilknyttet fjernvarme fra Eidsiva Bioenergi. Elektrisk gulvvarme på badet. Leiligheten passer godt for deg som ønsker en praktisk bolig med lav terskel for vedlikehold, i et rolig borettslag med grøntarealer rundt bygningene. Entré: Via felles inngangsparti på bakkeplanet er det adkomst til leiligheten via trapp. Her blir du ønsket velkommen inn i entréen hvor det er god plass til å henge fra seg yttertøy, og langs veggen står et innebygd garderobeskap som strekker seg til taket. Fra gangen ledes du videre inn mot stuen og de øvrige rommene. Stue: Stuen er leilighetens åpne del mot vest, med vinduer og terrassedør som leder ut til den innglassede balkongen. Rommet har parkett og hvite vegger, og radiator tilknyttet sentralvarmeanlegget sørger for jevn varme. Veggen mot sovealkoven har en et skift med glassbyggerstein som slipper dagslys inn i alkoven. Det er plass til sofagruppe og et lite spisebord. Sovealkoven har plass til dobbeltseng. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til stuen og har innredning fra 2013 med laminerte fronter og skap. Laminert benkeplate og metall oppvaskkum. Integrert koketopp, stekeovn og kjøl/frys. Det er opplegg for frittstående oppvaskmaskin av smal type. Metallplate på vegg over komfyr. Ventilator med kullfilter fungerer som omluft, og det er i tillegg en ventil på vegg over overskap tilknyttet felles sentralavtrekk. Balkong: Fra stuen er det utgang til en innglasset balkong mot vest. Balkongen fikk ferdigattest i 2010 og har yttervegger med malte metallrammer, platekledninger og enkle glass, med skyve- og åpningsfunksjon i øvre del. Utvendig markise med automatikk og innvendige rullgardiner gir god regulering av lys og sol. Det er innlagt strøm med lampepunkt og støpsel. Gulvet har teppebelegg. Plass til et lite bord med stoler. Bad: Badet ble oppgradert i 2017 med fliser på gulv og vegger, elektrisk gulvvarme og malte plater i himlingen. Innredning med servant i innredning, vegghengt WC og dusjkabinett. Det er opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekk på innervegg mot teknisk rørsjakt, med tilluftsspalte under dørblad. Døren til badet er en malt laminert innerdør fra 2017. Overflater: Gulv: Parkett. Fliser på bad. Vegger: Malte plater og malt betong. Fliser på bad. Himling: Malt betong. Malte plater på bad. Lagring: Ekstern kjellerbod på 3 m² i kjelleretasjen medfølger andelen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. I denne leiligheten er det integrert koketopp, stekeovn og kjøl-/frys. Medfølgende hvitevarer leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Oppvaskmaskinen er frittstående og følger i utgangspunktet ikke med i handelen.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 06.08.2026. Leiligheten er del av et borettslag, og bygningssakkyndig har kun vurdert innvendig byggemåte. Fellesarealer er ikke vurdert. Bygning: Andelsleilighet i 2. etasje i en lavblokk med 3 etasjer. Bygningen er oppført i 1968. Bygningen er jevnlig vedlikeholdt med normal standard ut ifra alder og konstruksjon. Etasjeskillere i betong med brann- og lydkrav for byggeåret. Det er registrert en kjellerbod på 3 m². Eiendommen ligger i et aktsomhetsområde med marin leire, og i et område med moderat til lav radonaktivitet. Vinduer: Åpningsbare vinduer med isolerglass. Vannbrett med metallbeslag. Vinduer fra 1993. Vinduer nærmer seg slutten av forventet levetid og bør følges opp med jevnlig kontroll for tegn til punktering, råte eller andre skader. Konsekvensen av å ikke utbedre eller skifte ut vinduer med oppbrukt levetid er økt risiko for varmetap, fuktskader og redusert funksjon. Det må påregnes utskifting av vinduer på sikt. Evt kostnader for utvendig vedlikehold anses å ligge under borettslagets ansvar. Dører: Laminert entredør med brann- og lydklassifisering, dør med kikkehull. Dørtelefon tilknyttet felles inngangsparti. Dør av ukjent alder. Terrassedør med glassfelt, dør med isolerglass fra 1989. Malt laminert innerdør til bad, døren fremstår å være fra 2017. Trapper/adkomst: Andelsleilighet/endeleilighet i 2.etasje i boligblokk. Det er felles inngangspartier ved 1.etasje. Dørtelefon er tilknyttet felles inngangsparti. Balkong/terrasse: Innbygget terrasse mot vest med adkomst fra stue, registrert med bruksareal (BRA-b) på 7m². Det foreligger ferdigattest for innglassede balkonger fra 2010. Yttervegger med malte metallrammer, platekledninger og enkle glass (glass delvis med åpnings- og skyvefunksjon ved øvre del, nedre med glass eller plater). Det er utvendig markise mot vest tilknyttet automatikk samt innvendige rullgardiner. Gulvkonstruksjon med betongdekke, gulvflate med teppebelegg. Tak/himling med metallplater. Innlagt strøm med lampepunkt og strømuttak. VVS-installasjoner: Vanninntak fremstår å være utført med separate kobberrør for kaldt og varmt vann, rørisolasjon rundt rør i sjakt som er ført til felles rørstammer. Inntak med stoppekraner på fordelingsstokker. Vannmåler kun montert på tilførsel av varmt vann. Forbruksvann med rør-i-rørsystem. Åpne Cu-installasjoner til dusj og servant på badet. Åpne fordelerstokker inne i rørsjakt, lekkasjevann fra rør/fordelingsstokker direkte til sjakt. Røropplegg fremstår å være fra 2013 og 2017 (13 og 9 år). Synlig røropplegg avløp med PP- eller PVC-plast. Synlig rørstamme i teknisk rørsjakt fremstår som utført med PP- eller PVC-plast. Sluk i baderom fremstår som utført med soil. Sluk i badet er fra byggeåret. Det er opplyst om nye vann- og avløpsrør til bad/kjøkken fra 2017, med fordelingsskap plassert på bad fra 2017. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken og bad fremstår som tilknyttet felles sentralavtrekk for trappeoppgangen, tilluft med vindusventiler. Kjøkkenventilator med omluft. Mekanisk avtrekk på innervegg på bad (mot teknisk rørsjakt), tilluftsspalte under dørblad. På kjøkken er det ventilator med kullfilter (omluft) samt en ventil på vegg over overskap tilknyttet teknisk rørsjakt med felles sentralavtrekk. Tekniske detaljer: Tilknyttet fjernvarme fra Eidsiva Bioenergi som hovedenergikilde for oppvarming og varmt tappevann. Sentralvarmeanlegg med vannbåren varme, der boligen er tilkoblet radiatorer. Radiatorer og røropplegg fremstår å være fra byggeåret, med automatisk måleravlesning. Branntekniske forhold inkluderer utplassert brannslukningsapparat og montert røykvarsler. Elektrisk anlegg: Sikringskap plassert i felles gang. En-fase 230V anlegg med 32A hovedsikringer. Skap med jordfeilautomater samt strømmåler med automatisk avlesing. Hovedsakelig skjult anlegg, anlegg av blandet alder. Elektrisk gulvvarme og downlights på bad. ................. Iht. tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2): - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det bør påregnes vedlikehold eller utskifting av dørene, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, dårligere isolasjonsevne og økt risiko for skader eller innbrudd. - Terrassedør | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør påregnes utskifting eller oppgradering av terrassedøren, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert isolasjonsevne, økt varmetap, og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte oppvarmingskostnader. - Andre utvendige forhold | Det er ikke utarbeidet Tilstandsanalyserapport, vedlikeholdsplan e.l. for fellesdeler i bygget. Manglende tilstandsanalyse og vedlikeholdsplan gir dårlig oversikt over teknisk tilstand og fremtidige vedlikeholdsbehov, med risiko for uforutsette skader og kostnader. For å lukke avviket iht. NS 3600.2025 må det utarbeides en Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget. Da dette er opp til borettslag/sameie å rekvirere er kostnadsestimat ikke satt. - Overflater - vegger og himlinger | Ufagmessig overflatebehandling på vegg mot bad/kjøkken. Fremstår å være ved en veggskjøt. Overflatebehandlingen på vegg mot bad/kjøkken bør utbedres av fagperson for å sikre tilstrekkelig kvalitet. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Fuktskjolder og nivåavvik ved plateskjøt benkeplater. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum innebærer økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på kjøkkeninnredning, gulv og underliggende konstruksjon. Det anbefales å installere lekkasjedeteksjon eller lekkasjestopper i henhold til gjeldende krav for å redusere risikoen for vannskader og sikre en forskriftsmessig løsning. Det bør utbedres ved å tette plateskjøten og eventuelt bytte ut skadet benkeplate for å hindre videre fuktinntrengning og oppsvelling. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for ytterligere fuktskader, redusert levetid på benkeplaten og mulig skade på underliggende konstruksjon. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Komfyrvakt bør installeres. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. - Kjøkken - Avtrekk | Det forsert avtrekket fra kokesone i kjøkkenet er Ikke tilfredsstillende. Ventilator med kullfilter (omluft) samt at sentralavtrekket vurderes som svakt. Det anbefales å kontrollere funksjon og kapasitet på avtrekket, og utbedre eller oppgradere ventilasjonsløsningen slik at tilstrekkelig effekt oppnås i henhold til gjeldende anbefalinger. Det bør etableres et mer effektivt avtrekk fra kokesonen, for eksempel ved å montere ventilator med avtrekk ut i det fri, for å sikre tilstrekkelig fjerning av matos og fukt. Konsekvensen av utilstrekkelig avtrekk er økt risiko for dårlig inneluft, fuktskader og luktproblemer i boligen. Avtrekksventilasjonen bør vurderes av borettslaget. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført vanntett sjikt. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen er fagmessig, noe som øker risikoen for skjulte feil, redusert levetid og mulige fuktskader i konstruksjonen. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Sluk er ikke tilgjengelig for kontroll. Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises. Usikkerhet vedr lekkasjesikring ved rørgjennomføring i gulv under servantskap. Rørmansjett kunne ikke påvises. Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Usikkerhet vedr lekkasjesikring bak feielist ved terskel. Mer enn forventet levetid anses oppbrukt for soilsluket. Normal forventet levetid på soilsluk er ca 40 år. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført fuktsikring og membranløsning, samt slukets utførelse og tilstand. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og begrenset inspeksjonsmulighet er økt usikkerhet rundt utførelsens kvalitet og funksjon, noe som gir risiko for skjulte feil, lekkasjer og fremtidige fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales at sluk og membran vurderes nærmere av fagperson dersom det er mulig å åpne tilkomst. Det bør undersøkes nærmere om det er etablert tilstrekkelig lekkasjesikring ved rørgjennomføringen i gulvet under servantskapet, og om det er montert rørmansjett. Manglende eller usikker lekkasjesikring øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen, som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid for våtrommet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt, sluk og tettesjikt. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt utførelsens kvalitet og levetid, samt risiko for skjulte feil og fremtidige fuktskader i konstruksjonen. Dersom dokumentasjon ikke kan fremlegges, anbefales det at tilstanden vurderes nærmere av fagperson. Det anbefales at soilsluket kontrolleres og eventuelt skiftes ut av fagperson, da levetiden er overskredet. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon på vanntett sjikt medfører usikkerhet om utførelsen, noe som øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Det bør fremskaffes dokumentasjon eller utføres kontroll av fagperson for å redusere denne usikkerheten. - Bad - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Smal tilluftsspalte under dørblad. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det er for liten tilluftspalte, får ikke luften sirkulert skikkelig. Et avtrekkssystem som ikke fungerer tilfredsstillende kan føre til utilstrekkelig fjerning av fukt og forurenset luft. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, dårlig inneklima og fuktskader. Det anbefales å kontrollere og utbedre avtrekkssystemet slik at det oppnår tilstrekkelig kapasitet og funksjon. Dette kan innebære rensing, justering eller utskifting av vifte og kanaler. Avtrekksventilasjonen bør vurderes av borettslaget. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Tilluftsspalten under dørbladet bør utvides for å sikre tilstrekkelig lufttilførsel og god sirkulasjon. Dersom tiltak ikke gjennomføres, vil ventilasjonen fungere dårligere, noe som kan føre til økt fuktbelastning og risiko for dårlig inneklima. - Innvendige vannledninger | Hovedstoppekran er ikke merket/lett tilgjengelig for betjening eller har manglende funksjon. Det er påvist ufagmessig utførelse forbundet med plassering av fordelingsstokker og vannledninger inne i teknisk rørsjakt med brannkrav. Røropplegg tilknyttet denne seksjonen må etableres inne i leiligheten og utenfor den tekniske rørsjakta. I fordelerskap er det påvist at lekkasjevann ikke ledes til sluk og det ikke er automatisk lekkasjestopper. Det anbefales å sørge for at hovedstoppekranen er funksjonell, tydelig merket og lett tilgjengelig for betjening. Det anbefales merking utenpå skapfronten foran fordelingsstokkene. Det anbefales å få utført kontroll av fagkyndig og utbedre anlegget i henhold til gjeldende krav. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Det anbefales at røropplegget vurderes og utbedres av fagperson, slik at fordelingsstokker og vannledninger plasseres i henhold til gjeldende brannkrav og utenfor teknisk rørsjakt. Konsekvensen av ufagmessig utførelse og feil plassering er økt risiko for brudd på brannskiller, spredning av brann og vannskader, samt redusert sikkerhet og levetid på anlegget. Manglende bortledning av lekkasjevann og fravær av automatisk lekkasjestopper i fordelerskap øker risikoen for at vannlekkasjer ikke oppdages eller begrenses. Dette kan føre til skjulte fuktskader på konstruksjon, innredning og tilstøtende rom. Det anbefales å etablere løsning for bortledning av lekkasjevann til sluk og installere automatisk lekkasjestopper for å redusere skadeomfang ved eventuell lekkasje. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det må undersøkes om det er stakemulighet for avløpsanlegget, evt stakemulighet fra sluk. - Vannbåren varme | Anlegget har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. Sentralvarmeanlegget er 58 år gammelt. Levetiden på vannbårne varmesystem varierer, generelt har rørsystem og radiator en forventet levetid på 30 - 50 år. Alder på anlegget gir økt risiko for svikt, redusert ytelse og uforutsette driftsproblemer. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må anlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at anlegget dokumenteres av fagperson. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av anlegget for å sikre videre driftssikkerhet. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle feil eller behov for utbedringer. Konsekvensen av manglende kontroll og høy alder er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller andre skader, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert komfort. Evt vedlikehold eller utskiftninger i regi av borettslaget. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Installasjoner med beliggenhet mot seksjoneringsvegger i betong og teknisk sjakt. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Det anbefales å være oppmerksom på at det ikke er foretatt hulltaking grunnet bygningsmessige forhold, noe som medfører usikkerhet om tilstanden i skjulte konstruksjoner. Konsekvensen er at eventuelle skjulte skader eller fuktproblemer ikke kan utelukkes, og slike forhold kan medføre økte utbedringskostnader dersom skader oppdages senere. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår tegn til fukt eller skade i fremtiden. - Varmesentral | Opplyst tilknyttet fjernvarme fra Eidsiva Bioenergi som hovedenergikilde for oppvarming og varmt tappevann. Ingen vurderinger. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Kjøkken - Komfyrvakt | Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. Komfyrvakt bør installeres. Det anbefales å installere godkjent komfyrvakt i henhold til gjeldende forskrifter for å redusere brannrisiko. - Ventilasjon | Ventilasjonen vurderes som mangelfull etter dagens krav og anbefalinger. Noe lav effekt på ventilatoravtrekk. Noe usikkerhet om brannspjeld er ivaretatt forbundet med tidligere renoveringer. Det anbefales å få gjennomført en vurdering av ventilasjonsanlegget og ventilatoravtrekket av fagperson, samt kontrollere at brannspjeld er korrekt ivaretatt etter tidligere renoveringer. Mangelfull ventilasjon og usikkerhet rundt brannspjeld kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og redusert brannsikkerhet. Evt utbedringer, vedlikehold eller utskiftninger anses å måtte gjøres i regi av borettslaget. - Elektrisk anlegg | Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er uklart om det er utført arbeider som skulle hatt samsvarserklæring. Boligen har hatt flere eiere etter 1999, og det finnes ingen oversikt over arbeider på det elektriske anlegget før nåværende eiers eiertid. På grunn av at det er usikkert om alle arbeider er utført av faglærte, anbefales det en kontroll av det elektriske anlegget av kvalifisert elektrofaglig person. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Branntekniske forhold - Branncelleinndeling og teknisk rørsjakt | Det er synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggtekniske forskrift. Teknisk rørsjakt anses ikke å fremstå med brannkrav som sikrer mot brannspredning mellom boenhetene. Påvist åpent hull mot sjakt fra kjøkkeninnredningen samt at dørramme til fordelingsstokker er etablert i sjaktvegg på bad. Sjaktvegg mot badet anses heller ikke ha nødvendig brannmotstand da denne kun består av flislagte våtromsplater av Litex eller tilsvarende. I tillegg er fordelingsstokker plassert inne rørsjakt med rørforgreninger igjennom sjaktveggen og inn til badets installasjoner. Tekniske rørsjakt i boligblokka fungerer som vertikal kanal som krysser flere brannceller. Sjakten må derfor utføres med minimum EI 30 eller EI 60 brannmotstand (avhengig av bygningens brannklasse) for å hindre at ild og giftig røyk sprer seg raskt mellom etasjer og leiligheter. Avvik i branncelleinndeling kan føre til at brann og røyk sprer seg raskere mellom rom eller etasjer. Dette øker risikoen for brannspredning, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare omfang og nødvendige tiltak. Branncelleinndelingen bør utbedres i henhold til gjeldende krav for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Det må iverksettes tiltak for å oppgradere branncelleinndeling og teknisk rørsjakt til å tilfredsstille gjeldende brannkrav (minimum EI 30 eller EI 60, avhengig av bygningens brannklasse). Åpne hull og utilstrekkelig brannmotstand i sjaktvegger må utbedres for å hindre spredning av ild og giftig røyk mellom boenheter og etasjer. Konsekvensen av manglende brannskille er økt risiko for rask brann- og røykspredning, noe som kan medføre fare for liv og store materielle skader. - Branntekniske forhold - Slukkeutstyr | Usikkerhet om slukkeapparatets alder. Slukkeutstyr eldre enn 10 år bør skiftes ut. Det bør innhentes dokumentasjon på alder og tilstand for brannslukningsapparatet. Dersom apparatet er eldre enn 10 år, bør det skiftes ut for å sikre at slukkeutstyret fungerer som forutsatt ved en eventuell brann. Manglende eller gammelt slukkeutstyr kan medføre økt risiko for redusert brannsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Andelsleilighet

Oppvarming

Leiligheten er tilknyttet sentralvarmeanlegg med vannbåren varme som er tilknyttet vegghengte radiatorer. På badet er det elektriske varmekabler. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Det har vært en gjennomsnittlig strømforbruk i boigen på kun ca 1 400 kwh siden 2015. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Stikkledningene fra eiendommen og ut til det kommunale nettet er private, og vedlikeholdsansvaret for disse påhviler borettslaget. Adkomst til eiendommen er direkte fra offentlig veg.

Andel fellesformue

kr 29 576
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 30.12.2025

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale. Det gjøres oppmerksom på at det kreves styregodkjennelse av kjøper (20 dager fra mottatt søknad). Eiendommen kan ikke overtas før styregodkjenning foreligger.

Andre relevante opplysninger

- Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 - Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen. - Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600.     Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company.   Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Forsikringsselskap

Tryg forsikring

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene er inkludert i oppgitte felleskostnader.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2017: - Oppgradert bad (opplyst i tidligere salgsoppgave) - Nye vann- og avløpsrør til bad og kjøkken, samt nytt fordelingsskap - Ny innerdør til bad (malt laminert innerdør) 2013: - Kjøkken (opplyst i tidligere salgsoppgave) Vedlikeholdshistorikk Nor Borettslag: 2025: - Beplantning av nye hekker og diverse trær 2024: - Rehabilitering av ventilasjonsanlegg - Fjerning av gammel hekk - Ny parkett etter vannskade fra radiator 2010: - Ferdigattest for innglassede balkonger

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er begrenset adgang til å leie ut leiligheter i borettslag. Andelseier kan uten å søke godkjenning leie ut boligen i opptil 30 døgn i året. Dersom andelseier har bodd i boligen i minst ett av de siste to årene, kan boligen leies ut i inntil tre år med styrets samtykke, jf. burettslagslova §§ 5-5 og 5-6. Ifølge borettslagets vedtekter kan andelseieren ikke uten godkjenning fra styret overlate bruken av boligen til andre. Fremleie må også godkjennes av styret.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.