Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 731
- Bruksnummer: 10
- Kommunenummer: 3411 - Ringsaker
Areal
BRA: 266 m
2BRA-i: 144 m
2BRA-e: 109 m
2BRA-b: 13 m
2TBA: 26 m
2Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om
reglene.Parkering
Parkering i integrert garasje i underetasjen, frittstående garasje og carport tilknyttet uthus, samt på gruset gårdsplass på egen tomt.
Eiendom
Tomteareal er 6 443 m2 på eiet tomt.
Eiet tomt på 6 442,7 m². Tomten er skrånende og opparbeidet med plen, diverse beplantning og støttemurer i betongblokker, samt gruset gårdsplass. Omtrent 4,2 mål av eiendommen er fulldyrka jord. Grensene er nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2018.
Eiendommen er opprinnelig etablert ved skylddeling. Ifølge matrikkelbrevet var eiendommen berørt av en oppmålingsforretning avholdt 23.10.2018, matrikkelført 08.05.2019. Det fremgår ikke av forretningsoversikten om denne omfattet alle eiendommens grenser. Det henvises til matrikkelbrevet med tilhørende kart og grenseopplysninger for nærmere informasjon om areal og grenser.
Byggeår
1905
Innhold
Eneboligen går over to etasjer samt underetasje og kjeller, og består av følgende rom:
1. etasje: entré, vaskerom, bad, toalettrom, kjøkken, stue, spisestue og soverom
2. etasje: to soverom og tre kott
Boligen har en innglasset vinterhage på 13 m² bygget inntil huset, samt en veranda på 26 m² med adkomst fra spisestue. I underetasjen er det en integrert garasje på 39 m². Kjelleren inneholder en eldre matkjeller og en bod, og det er kryperom i krypkjeller (ikke målbare arealer på grunn av lav takhøyde). I tillegg er det oppført en frittstående garasje på 52 m² og et uthus med carport på 18 m² (inneholder tre boder; carport er ikke medtatt i arealoversikten) på eiendommen. Garasjen og uthuset er medtatt som BRA- e i areal oppsettet.
Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.
De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.
Det foreligger ikke ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for boligens opprinnelige oppføring (byggeår 1905) i de mottatte kommunale dokumentene. Det er oppført en innglasset vinterhage og terrasse mot sør i ca. 2013. Det foreligger fasadetegninger for tiltaket, men det er ikke fremlagt byggetillatelse eller ferdigattest i mottatt dokumentasjon.
For uthus med carport er byggeåret ukjent. Det foreligger ikke dokumentasjon på at bygget er byggemeldt eller godkjent i kommunen.
Det er ikke fremlagt byggetegninger fra boligens opprinnelige oppføring. Det foreligger godkjente byggetegninger for tilbygg, godkjent av Ringsaker bygningsråd i sak 307/77 370 (tegnet 20.04.1977). Tegningene fra 1977 viser tre soverom i tilbygget. To av disse soverommene er i dag slått sammen og benyttes som spisestue. Ombygging mellom rom godkjent for varig opphold er normalt ikke søknadspliktig. Det er videre etablert et toalettrom i hall i 1. etasje som ikke fremgår av tegningene. Etablering av toalettrom innenfor eksisterende hoveddel i samme bruksenhet er normalt ikke søknadspliktig.
Trapp mellom 1. og 2. etasje er ikke inntegnet på de godkjente tegningene. Det foreligger ikke godkjente plantegninger for 2. etasje og underetasje, eller for tilbygg med bad, vaskerom og vindfang i mottatt dokumentasjon.
Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".
Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.
Standard
Enebolig opprinnelig oppført i 1905 og tilbygd i 1977, beliggende på en romslig tomt i landlige omgivelser. Boligen er fordelt over to plan samt kjeller og underetasje, og inneholder blant annet stue, spisestue, kjøkken, bad, vaskerom og soverom i 1. etasje, samt innredede rom i 2. etasje. Eiendommen har i tillegg vinterhage og veranda etablert i 2013, integrert garasje i underetasjen, frittstående garasje fra 2016 og uthus med carport.
Entré:
Entréen har gulvbelegg, panelte vegger og himlingsplater i taket. Rommet gir plass til klesavheng og oppbevaring, og leder videre inn til hall med trappeadkomst til 2. etasje samt boligens øvrige rom i hovedetasjen.
Stue:
Stuen har laminat på gulv, panelte vegger og himlingsplater. Rommet er utstyrt med en vedovn montert til teglsteinspipe, samt luft-til-luft-varmepumpe og panelovner for oppvarming. Planløsningen gir god plass til sofagruppe og sitteplasser, med naturlig overgang mot spisestuen.
Spisestue:
Spisestuen ligger i tilbygget fra 1977 og er etablert ved sammenslåing av to tidligere rom. Rommet har etasjeskille i betong, laminatgulv og panelplater på vegg, med god plass til langbord og sosiale sammenkomster. Fra spisestuen er det direkte utgang til verandaen mot sør.
Kjøkken:
Kjøkkenet er utstyrt med innredning med profilerte hvite fronter, der enkelte overskap har glassdører, laminat benkeplate og vaskekum i rustfritt stål med ettgreps armatur. Det er laminat på vegg over benken og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkkenet har opplegg og plass for komfyr, oppvaskmaskin, kjøleskap og fryseskap, samt sotluke på pipe og plass til spisebord ved vinduet.
Bad:
Badet i 1. etasje har baderomsplater på vegg, himlingsplater og gulvbelegg med oppbrett og gulvvarme. Rommet er innredet med hvit profilert innredning, heldekkende servant med ettgreps armatur, overskap og speil på vegg, samt åpen dusjsone. Ventilasjon ivaretas av mekanisk avtrekk og tilluft via veggventil. Badet har et oppgraderingsbehov.
Vaskerom:
Vaskerommet i 1. etasje har epoxy på gulvet, baderomsplater på veggene og himlingsplater i taket. Rommet er utstyrt med vaskekum, ettgreps blandebatteri, opplegg for vaskemaskin, synlig røropplegg og mekanisk avtrekk. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov.
Toalettrom:
Toalettrommet i 1. etasje har belegg på gulv, panelplater på vegg og er utstyrt med et gulvmontert toalett. Rommet mangler ventilasjon og har et oppgraderingsbehov.
Soverom:
Soverommet i 1. etasje har belegg på gulv og panelte flater, med plass til dobbeltseng, nattbord og garderobeskap.
Innredede rom 2. etasje:
I 2. etasje finnes to rom innredet som soverom, beliggende under skråhimling, samt tre kott for oppbevaring. Det foreligger ikke godkjente plantegninger for 2. etasje eller takopplett i mottatt dokumentasjon.
Vinterhage:
Vinterhagen er bygget inntil huset mot sør i 2013 og er innredet med skyvedører i metall og glass, trevinduer, innvendig panelkledning og terrassebord på støpt dekke. Det foreligger ikke byggetillatelse eller ferdigattest for tiltaket i mottatt dokumentasjon.
Veranda:
Verandaen mot sør har direkte adkomst fra spisestuen og er fundamentert med tresøyler ned på støttemur, dragere i stål, tredekke og rekkverk. Rekkverket har et oppgraderingsbehov. Det foreligger ikke byggetillatelse eller ferdigattest for tiltaket i mottatt dokumentasjon.
Overflater:
Gulv: Parkett, laminat og gulvbelegg.
Vegger: Panel, panelplater og tapet.
Himling: Himlingsplater og panel.
Lagring:
Innvendig oppbevaring i tre kott i 2. etasje, bod og eldre matkjeller i kjeller, samt bod i underetasjen. Utvendig lagringsplass i frittstående uthus med tre boder.
For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.
Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på:
- montering av våtromsplater og tak på bad
- legging av nytt tak på opprinnelig del av boligen
- drenering på deler av boligen
- tilkobling av vann og avløp
Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader.
Takstmann har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus og veps) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert.
For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.
Hvitevarer
Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.
Adkomst
Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.10.2026.
Bygning:
Enebolig fra 1905, tilbygd i 1977 samt vinterhage og terrasse i 2013. Yttervegger er oppført i trekonstruksjoner kledd med trepanel. Etasjeskille i trekonstruksjoner/trebjelkelag i opprinnelig del og over krypkjeller, samt betong i etasjeskille i tilbygg. Støpt gulv på grunn i underetasje og kjeller. Grunnmur og betonggulv er synlig i rom under terreng. Gråsteinsmur/betong/mur med kryprom og jordgulv i krypkjeller, med luke i bod i underetasje. Ring-/grunnmur av naturstein og lettklinkerblokker. Det er flere støttemurer i stablede betongblokker. Byggegrunnen er ukjent.
Tak:
Saltakkonstruksjon med ett takopplett i trekonstruksjoner. Taket er i to nivåer med kombinert kaldt loft og skråhimling, samt lufting via raft og gavler. Taket er tekket med lakkerte/folierte metallplater og rue takpanner (ifølge eier tekket med metallplater i 1989 og rue takpanner i 2012). Utvendige beslag, takrenner og nedløp er i metall, og vindskier er i treverk.
Pipe/Ildsted:
Pipe i teglstein og vedovn. Sotluke er plassert på kjøkkenet.
Vinduer:
Trevinduer med 2-lags isolerglass.
Dører:
Ytterdør i treverk med 2-lags isolerglass, balkongdør i treverk med 2-lags isolerglass, og to-fløyet port i underetasje. Profilerte innerdører i treverk, hvorav én dør har glassfelt.
Trapper/adkomst:
Trapper i treverk, inkludert trapp av treverk mellom etasjene.
Balkong/terrasse:
Altan mot sør med adkomst fra spisestue. Fundamentert med tresøyler ned på støttemur i betongblokker. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk, dragere i stål, metallplater på undersiden og rekkverkshøyde på ca. 90 cm. Det er bygget en vinterhage inntil huset med skyvedører i metall/glass, vinduer i treverk, skråtak, innvendig panel og terrassebord på gulvet over betongdekke.
VVS-installasjoner:
Synlige vannledninger i metall og innvendige avløpsrør i plast. Innvendig stoppekran er plassert i garasje/bod i underetasje. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2006 er plassert i kjeller.
Ventilasjon:
Naturlig og mekanisk ventilasjon. Boligen har naturlig ventilasjon i oppholdsrom med ventiler i yttervegg, ventiler i vinduer eller ved aktiv lufting med åpne vinduer. Vaskerom og bad har mekanisk avtrekk, badet har i tillegg tilluft via veggventil. Kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk ut.
Tekniske detaljer:
Oppvarming med strøm og vedfyring, i hovedsak ved hjelp av panelovner, ildsted og to luft-til-luft-varmepumper (fra henholdsvis 2006 og 2023). Det er montert FG-godkjente røykvarslere i boligen koblet opp mot alarmsentral, samt brannslukkingsapparat.
Uthus med carport:
Fundamentert på natursteiner/betong. Jord- og tregulv. Saltakkonstruksjon tekket med metallplater og pulttakkonstruksjon over carport tekket med metallplater. Vindskier i treverk, pipe i tegl og vedfyrt ovn. Enkelte rom er innvendig kledd med panel, og bygget har plassbygde dører i treverk.
Garasje:
Oppført i 2016. Murt grunn-/ringmur og støpt gulv på grunn. Yttervegger oppført i trekonstruksjoner kledd med panel utvendig. Saltakkonstruksjon tekket med rue takpanner. Utvendige beslag, renner og nedløp i metall. Vinduer i treverk, eldre to-fløyet port i treverk og inngangsdør i treverk.
Elektrisk anlegg:
Elektrisk anlegg utført med hovedsakelig åpent anlegg. Sikringsskap med skru- og automatsikringer. Eier har fremvist samsvarserklæring datert 04.11.2019 for skifte av lampe i tak og over benk på kjøkkenet. Eier opplyser at anlegget har eldre grunninstallasjon, men det er gjort lokale arbeider/oppgraderinger ved behov/oppussing. Sikringer løser ikke ut uten grunn, og det har ikke vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. Det er utført en forenklet visuell undersøkelse, og det settes ikke tilstandsgrad på elektrisk anlegg.
TG3 - Store eller alvorlige avvik:
- Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det er påvist vindu(er) med fukt/råteskader. Tettelister var harde/slitt og mangler enkelte steder. Det registreres vindu(er) med utvendig avflassing av overflatebehandling. Omramming rundt vinduer er ført ned på beslag, risiko for fuktopptrekk i treverket. Eiers opplysning: To isolerglass er punktert i stue. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Vindu(er) med råteskader må skiftes ut. Råteskader på vinduer medfører nedbrytning av materialer og redusert tetthet. Dette kan føre til trekk, varmetap, fuktinntrengning og videre skade på omkringliggende konstruksjon. Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadde vinduskomponenter. Omfanget av råteskadene bør vurderes, og det må sikres at årsaken til fuktpåvirkningen utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Slitte/harde tettelister bør byttes og manglende tettelister bør monteres. Tettelister som er slitte/harde vil ikke tette tilstrekkelig mot trekk fra vinduet. Kald trekk fra vinduer vil også øke fyringsutgiftene. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Vinduene bør skrapes og overflatebehandles. Tiltak anbefales for omramming rundt vinduer. Forhold krever skjerpet grad av tilsyn og vedlikehold med dagens utførelse. Avstand mellom beslag og omramming bør være minimum 6 mm og endeveden på omrammingen bør overflatebehandles. Dersom det ikke gjøres tiltak vil det være økt risiko for fuktskader i treverket. Utskifting av punkterte isolerglass må påregnes. Punkterte isolerglass har redusert isolasjonsevne, noe som fører til økt varmetap og energiforbruk. Dette kan resultere i høyere oppvarmingskostnader og et dårligere inneklima. For å sikre optimal isolasjonsevne og redusere energiforbruket, anbefales det å bytte ut de punkterte isolerglassene så snart som mulig.
- Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist fukt-/råteskader i rekkverk. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Råteskadet rekkverk må skiftes ut for å sikre tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Råteskader i rekkverk kan ha flere alvorlige konsekvenser. Først og fremst svekker råten treverket, noe som gjør rekkverket ustabilt og svakt. Et svekket rekkverk kan knekke eller gi etter når man lener seg på det, noe som kan føre til fall og skader. For å unngå disse problemene er det viktig å inspisere rekkverket jevnlig og reparere eventuelle skader så snart de oppdages. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet.
- Etasjeskiller | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert råteskader i etasjeskille, synlig fra kjeller under kjøkkenet. Bjelkelag over krypkjelleren/blindkjelleren er en risikokonstruksjon. Denne konstruksjonen har høy skadefrekvens. Det er økt risiko for skjulte skader som ikke kan avdekkes uten bygningsmessige inngrep. Det er registrert forhøyede (skadelige) fuktverdier (24,2 vekt%) i etasjeskille over krypkjeller ved målinger i treverk med fuktmålerutstyr. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det må foretas utbedringer av fukt/råteskader. Omfang av utbedringer avgjøres på grunnlag av resultatet fra ytterligere undersøkelser. Fukt/råteskader kan forårsake soppvekst, bakterieangrep, dårlig lukt og uheldige kjemiske reaksjoner i bygningsmaterialer, samt manglende stivhet/bæring i konstruksjoner. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader i deler av etasjeskiller som er skjult. Dersom slike skader påvises, kan det medføre behov for omfattende utbedringer og kostnader, samt redusert bæreevne og risiko for ytterligere skadeutvikling. Det anbefales å utføre ytterligere undersøkelser for å avklare omfanget av fukt og eventuelle skader på konstruksjonen. Ut fra resultatet av disse undersøkelsene og bruk av rommene treffes det beslutning om aktuelle utbedringstiltak.
- Vaskerom | Eldre våtrom som ut fra alder/tilstand har utlevd sin brukstid, og som ikke bør benyttes videre som våtrom. Det må påregnes fullstendig oppbygging av nytt våtrom. Våtrommet gis TG 3 på bakgrunn av alder og tilstand. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres.
- Bad - Overflater, vegger og himling | Det er konstaterte fukt-/råteskader i nedre del av baderomsplater i dusjsonen. Fukt-/råteskader indikerer at det foreligger betydelig fuktpåvirkning som har ført til nedbrytning av materialer, med risiko for videre skadeutvikling, redusert konstruksjonssikkerhet og helseplager som følge av mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering for å avdekke skadeomfanget. Skadde materialer må fjernes og erstattes, og årsaken til fuktinntrengningen må identifiseres og utbedres. Arbeidet bør utføres av fagperson med relevant kompetanse.
- Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer eller andre overganger, osv. Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det vil si at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) ikke er utført på en korrekt måte. Det er konstatert fuktskader/punktskader i nedre del av baderomsplater i våt sone. Dette indikerer at tettesjiktet ikke er tett. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er ikke montert hysler eller hylserør på rør som går gjennom gulvets tettesjikt. Det skal monteres hylser, eventuelt hylserør, rundt rørene. Hylsene må være så høye at det ikke kommer vann ned i dem når sluket blokkeres, det vil si at de minst må være 25 mm over golvets høyeste punkt (tenkt vannspeil). Utettheter rundt rørgjennomføringer eller overganger kan føre til fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer over tid. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Det er viktig å kartlegge skadeomfanget og identifisere fuktkilden. Berørte konstruksjoner må åpnes og utbedres, og tettesjikt/membran må etableres på nytt med korrekt tetting. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Usikker løsning rundt rørgjennomføringer gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom tettesjikt/membran og rør. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Det skal monteres hylser, eventuelt hylserør, rundt rørene. Hylsene må være så høye at det ikke kommer vann ned i dem når sluket blokkeres, det vil si at de minst må være 25 mm over golvets høyeste punkt (tenkt vannspeil).
- Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det mangler avtrekkspunkt/ventilasjon/tilluftsløsning i toalettrom. Utilfredsstillende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det anbefales å etablere ventilasjon/tilluftsløsning for å sikre tilstrekkelig luftutskifting.
- Terrengforhold | Terrenget/gårdsplass faller inn mot bygningen og dette skaper forhold for vann inn mot grunnmuren. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering.
TG2 - Avvik som kan kreve tiltak:
- Taktekking | Taket har ikke tilstrekkelig helning. Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd og bygningsdelen har en usikker fremtidig funksjon. Taktekking er delvis mosegrodd. Det registreres bulker stedvis på tekking. Flassing/falming på overflate av taktekking. For lav takhelning kan føre til dårlig avrenning av vann og økt risiko for lekkasjer og fuktskader. Det anbefales å vurdere tiltak for bedre avrenning eller utbedring av takkonstruksjonen for å redusere risiko for vanninntrenging. Når taktekking, lekter og undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for lekkasje, skader og behov for vedlikehold eller utskifting eller reparasjon av deler av taktekkingen i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av tekking som flasser / har falmet.
- Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Råteskadet treverk i vindski er registrert. Det er ikke montert beslag på enkelte vannbrett over og under vinduer. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det er anbefalt med beslag på vannbrett over og under vinduer. Uten beslag er det fare for at vann trenger inn i veggkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten.
- Takkonstruksjon/Loft | Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Denne bygningen har større avstand mellom taksperrer/takstoler enn hva som er normal byggeskikk i dag. Spor etter skadedyr/mus er registrert, ukjent omfang. Det registreres flere vepsebol på loftet. Synlig skjevheter i taket i 2. etasje. Ikke montert insektsnett på luftespalter. Da deler av konstruksjon er skjult anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon, og om det er skader. Det må da gjøres bygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. Når det er stor avstand mellom taksperrer/takstoler er det påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen på vinterstid. Det er ikke registrert avvik som tilsier at det er behov for strakstiltak, men jevnlig inspeksjon av konstruksjonene anbefales. Skadedyr/mus kan forårsake skade på bygningsmaterialer og kan føre til kostbart reparasjonsarbeid. Omfanget av mus bør kartlegges og nødvendige tiltak bør iverksettes. Skjevheter/svekkelser i konstruksjonen bør kontrolleres av fagmann. Dokumenter om skjevhetene er stabile eller om de utvikler seg. Ved behov kan takkonstruksjonen forsterkes eller avstives bedre. Det bør etableres insektsnett på luftespalter for å forhindre skadedyr i takkonstruksjonen.
- Yttervegger/Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Eldre trevegger kan ha skjulte skader, spesielt over grunnmuren og rundt vinduer/dører/gjennomføringer. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep, noe som ikke blir utført ved en vanlig tilstandsvurdering ifm eierskifte. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Kledning er ført helt ned mot beslag/vannbrett, dette vil føre til fuktopptrekk i endeved. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Råteskader på deler av kledning. Sprekker nederst på kledning er registrert. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Manglende/redusert lufting av kledning kan føre til at fuktighet blir fanget bak kledningen. Dette kan resultere i råte og muggvekst, som kan skade både kledningen og den bakenforliggende konstruksjonen. Dette kan føre til hyppigere behov for vedlikehold og utskifting. Det anbefales å følge med på tilstand slik at det kan avdekkes på et tidlig tidspunkt dersom det registreres skadedyr inne i veggkonstruksjonen. Dersom det ønskes å gjennomføre tiltak for å stenge for inntrengning av skadedyr må det påses at ventilering av veggkonstruksjon ivaretas. Skadedyr kan forårsake skade på bygningsmaterialer og kan føre til kostbart reparasjonsarbeid. Kledning som er råteskadet må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kostnader for utbedringer må påregnes. Tilstand på utvendig kledning øker risikoen for skjulte råteskader i veggkonstruksjon. Sprekker nederst på kledning kan medføre at fukt trenger inn i treverket. Overflatebehandling av endeved/kledning, evt utskiftinger bør påregnes. Bygningsdelen krever jevnlig vedlikehold. For kledning som ligger ned mot beslag anbefales det å etablere luftespalte på 6-10 mm for å begrense fuktopptrekk i treverket. Viktig at endeved overflatebehandles.
- Ytterdører | Balkongdør: Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Port: Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Værslitt utvendig og det er sprekker i overflate. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. Værslitte dører vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere dører. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader.
- Innvendige overflater | Flere av overflatene fremstår med elde og slitasje. Stedvis knirk i gulv. Isopor i taket i garasje u.et. er ikke tildekket med brannhemmende materiale. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. Knirk kan indikere underliggende problemer. Knirk i gulvet kan tyde på feil montering av overflater/underlag/skjevheter i underliggende konstruksjon. Om kjøper ønsker et gulv uten knirk/lyd så kreves det utbedring eller utskifting. Utbedring kan være omfattende og kostbart. Isopor er meget brannfarlig/lettantennelig og frigir giftig gass/røyk om denne skulle begynne å brenne. Isopor bør fjernes eller tildekkes med brannhemmende materiale.
- Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe.
- Rom under terreng | Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk via kjellergulv og grunnmur. Fuktopptrekk kan føre til nedbrytning av betong og murverk, korrosjon av armering, mugg- og råteskader samt dårlig inneklima. Fukt i støpt plate på grunn må påregnes i eldre boliger da dette ofte er konstruksjoner som ikke har kappilærbrytende lag og fuktsikring under betongplate. Vurder også ventilasjonsforbedring og eventuelt installasjon av avfukter. Om registrerte merknader skyldes defekt drenering, kapilærsug gjennom fundament/gulv eller innvendig kondens er ved visuell besiktigelse ikke mulig å vurdere med sikkerhet.
- Krypkjeller | Det er begrenset/ikke tilfredsstillende ventilasjon eller lufting av krypkjeller. Det er stedvis lav høyde mellom grunnen og overliggende etasjeskille i krypkjeller. Fuktmåling ble foretatt i treverk i krypkjeller, det ble målt skadelige fuktverdier. Konstruksjonen er utsatt for fuktpåkjenning. Se punkt "Etasjeskiller". Isopor på innsiden av ringmur er ikke tildekket med brannhemmende materiale. Det er ikke lagt plast på grunnen/terrenget i krypkjelleren. Det registreres mugg/misfarginger på undersiden av overliggende etasjeskille. Terrenget faller inn mot ringmur/krypkjeller. Mangelfull ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, med risiko for mugg-, råte- og dårlig inneklima samt skader på konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i krypkjelleren for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere fuktbelastning. Lav høyde mellom grunnen og etasjeskillet i en krypkjeller gir dårlig ventilasjon, noe som øker risikoen for fukt, mugg og råteskader i konstruksjonen. Kryprommet bør inspiseres ofte for å kontrollere om det er skadelig luftfuktighet. Om mulig bør høyden mellom grunnen og etasjeskillet økes. Dette kan være omfattende og kostbart. Det er registrert forhøyede fuktverdier i undersiden av etasjeskillet, noe som indikerer at konstruksjonen er utsatt for fuktpåkjenning. Ved vedvarende fukt kan det oppstå skader som mugg, råte, materialnedbrytning og redusert bæreevne. Årsaken til fukten bør avklares, og nødvendige utbedringstiltak bør gjennomføres for å hindre videre skadeutvikling. Isopor er meget brannfarlig/lettantennelig og frigir giftig gass/røyk om denne skulle begynne å brenne. Isopor bør fjernes eller tildekkes med brannhemmende materiale. Utbedringstiltak kan være å legge fuktsperre mot grunnen for å redusere avdampning fra grunnen. Jf. byggforskblad NBI 521.203. Dette kan hjelpe for å redusere fuktnivået i krypkjelleren. Det er registrert mugg/misfarginger på undersiden av overliggende etasjeskille. Dette viser at konstruksjonen har vært utsatt for fukt over tid, og skadene kan utvikle seg videre dersom årsaken ikke utbedres. Råteskadet trevirke kan miste bæreevne, og soppvekst kan gi dårlig inneklima. Terrengforhold utvendig må endres så vann ikke renner inn mot krypkjeller. Dette for å forhindre at krypkjelleren blir utsatt for unødvendig fuktbelastning som igjen kan føre til fuktskader over tid.
- Innvendige dører | Halvparten av forventet brukstid på innerdører er oppnådd. Slitasje på vrider og låsekasser. Enkelte dører trenger justeringer. Enkelte dører bærer preg av bruksslitasje. Det er ikke behov for strakstiltak, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk så kreves det utbedring eller utskifting.
- Bad - Overflater gulv | Det er påvist symptomer på sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen. Svertesopp i hjørner. Gulvbelegget har løsnet fra underlaget enkelte steder. Spesielt ved rørgjennomføringer. Symptomer som sopp eller misfarging kan føre til muggvekst, nedbrytning av materialer og et dårligere inneklima over tid. Forholdet kan svekke gulvets vanntetthet og medfører økt risiko for fuktinntrengning og følgeskader i konstruksjonen. Utbedring anbefales.
- Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Mindre skader eller svelling på innredning har begrenset betydning, men kan indikere begynnende fuktpåvirkning og kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utbedre mindre skader ved behov.
- Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det er påvist avvik i konstruksjon/membran/tettesjikt. Fuktsøk på overflater er foretatt. Enkelt fuktsøk med indikator på erfaringsmessig utsatte steder viste ingen unormale verdier. Selv om det ikke ble registrert unormale verdier er ikke rommet fuktsikkert. Se punkt overflater vegger og punkt vanntett sjikt, membran og sluk.
- Kjøkken - Overflater og innredning | Noe slitasjer/skader er registrert på innredning. Om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk kreves det utbedring eller utskifting.
- Innvendige vannledninger | Det er påvist ufagmessig utførelse av vannledninger. Metallrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Utilstrekkelig klamring av vannrør registrert. Ufagmessig utførelse kan føre til økt risiko for lekkasjer, vannskader og redusert levetid på installasjonen. Det anbefales å få utført kontroll av fagkyndig og utbedre anlegget i henhold til gjeldende krav. Anlegget bør sjekkes av fagperson. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Klamring av rør anbefales utført. Konsekvens av utilstrekkelig klamrede rør kan være lekkasjer og rørbrudd.
- Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Lufting er avsluttet med vakuumventil inne på toalettet. Avløpsrør begynner å bli gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull lufting kan føre til dårlig avrenning, luktproblemer og risiko for undertrykk i avløpssystemet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget for å sikre god funksjon og redusere luktproblemer. Lufting bør føres over tak. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør.
- Varmesentral | Halvparten av forventet brukstid eller mer, er oppnådd på varmepumpe. Ny varmepumpe må påregnes dersom man ønsker tilstandsgrad 0 eller 1. Ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper.
- Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. Kontroller forholdet/avviket med elektriker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare.
- Fuktsikring og drenering | Dreneringen har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader/svikt. Drenering/fuktsikring har en usikker fremtidig funksjon. Forventet funksjonstid er varierende, med type drenering, materiale, grunnforhold, avrenningsforhold og klimaendringer. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter.
- Grunnmur og fundamenter | Horisontale sprekk i grunnmur er et symptom på innpressing av vegg. Det er synlig brennbar isolasjon på innsiden av ringmur i krypkjeller. Malingsflass og avskalling av utvendig puss. Overvåk tilstanden jevnlig. Det oppfordres til å gjennomføre ytterligere undersøkelser og eventuelle målinger om horisontale sprekker utvikler seg eller er stabil. Dersom årsak til skade er tele, bør grunnmur frostsikres. Dersom årsaken er jordtrykk, kan dette kreve reparasjon av grunnmur og masseutskiftning på utsiden av muren. Grunnmuren er en viktig del av husets struktur. Skader på grunnmuren kan svekke hele bygningen, noe som kan gjøre huset ustabilt. Sprekker i grunnmuren kan tillate vann å trenge inn, noe som kan føre til fuktproblemer i kjelleren eller krypkjelleren. Dette kan igjen føre til mugg og råte. Skader på grunnmuren kan kreve omfattende og kostbare reparasjoner. Brennbar isolasjon anbefales fjernet eller tildekkes med ubrennbart materiale. Flammer kan spre seg langs isolasjonen og bidra til raskere brannutvikling. Giftige gasser (som cyanid fra PUR) kan være farlige og oppstå ved brann. Utvendig puss bør utbedres. Pussen beskytter muren mot fuktighet og andre ytre påkjenninger, noe som reduserer risikoen for skader og forlenger murens brukstid.
- Utvendige vann- og avløpsledninger | Utvendige vann- og avløpsrør begynner å bli gamle og har nesten oppnådd forventet funksjonstid. Rørene kan være utsatt for gjengroing, korrosjon, setninger og redusert gjennomstrømming. Det er derfor påregnelig med skader på eldre vann- og avløpsanlegg. Når rørene må skiftes er vanskelig å angi eksakt. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Risiko for skader øker med alder og anlegget har en usikker fremtidig funksjon. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson.
- Septiktank | Septiktank av betong er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre septiktank av betong har økt risiko for sprekker, utettheter og funksjonssvikt, med fare for forurensning og driftsproblemer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå.
TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig:
- Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Røropplegget inne på rommet er montert synlig på vegg (dvs. at rørene ikke ligger inne i veggen). Alle koblinger er synlige. Det er ingen tegn til lekkasjer. Pga. nevnte forhold vurderes fuktmåling ved hulltaking som ikke hensiktsmessig. Fuktsøk innvendig på vaskerommet ble utført uten at det ble registrert unormale verdier. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Tilstandsgrad ikke undersøkt (TGIU) er derfor valgt for dette kontrollpunktet.
Helse, miljø og sikkerhet
Funn vurdert under Helse, miljø og sikkerhet:
- Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten.
- Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet.
- Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet.
- Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde.
- Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe.
- Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav.
- Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav.
- Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav.
- Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet.
- Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget.
- Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon.
- Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres.
Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell.
For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket.
Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen varmes opp med to luft-til-luft-varmepumper (fra henholdsvis 2006 og 2023), vedovn og panelovner. Gulvvarme på bad. Vedfyrt ovn i uthus.
Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.
Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 23.02.2024. Siste feiing er utført 11.10.2023. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.
Strømforbruk
Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025.
Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte.
Bindingstid:
Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.
Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.
Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.
Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.
Vei, vann og avløp
Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.
Eiendommen har privat vannforsyning fra borehull. Brønnen deles med seks andre eiendommer i et sameie. Vannkvalitet er dokumentert ved rapport datert 10.11.2025. Eier opplyser at vannet har noe lukt og smak på grunn av alunskifer i grunnen. Eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten.
Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Tanken tømmes på kommunal rodekjøring. Anlegget består av en tre-kammers slamavskiller i betong med spredegrøfter. Det er eiers ansvar at anlegget er riktig dimensjonert og at det fungerer tilfredsstillende.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.
Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.
Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.
Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.
For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.
Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Boligselgerforsikring
Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.
Boligkjøperforsikring
Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.
Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company
Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.
Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen:
https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/
Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på
https://eiendom.soderbergpartners.no/
Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.
Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.
Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.
Avgiftsbeskrivelse
De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.
Fakturert beløp i 2025:
- Eiendomsskatt: kr 6 739
- Feiing: kr 696
- Renovasjon: kr 5 688
- Slam: kr 3 155
Totalt: kr 16 278
Årsprognose for 2026 er kr 16 031.
Moderniseringer og påkostninger
Følgende moderniseringer er foretatt de senere år:
2023:
- Installasjon av luft-til-luft-varmepumpe
2019:
- Skifte av belysning i himling og over benk på kjøkkenet
2016:
- Oppføring av frittstående garasje
2013:
- Oppføring av vinterhage og terrasse inntil boligen
2012:
- Ny taktekking med rue takpanner
2003:
- Oppgradering av bad med nytt gulvbelegg, røropplegg og elektrisk anlegg utført av fagfolk, samt montering av baderomsplater og himling som egeninnsats
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.
Oppdragsansvarlig
Megler: Milena Løftingsmo avdelingsleder/eiendomsmegler
Adgang til utleie
Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.
Radon
Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse,
www.stralevernet.no og
www.ngu.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.
Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.
Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.
Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.
Forbrukerkjøp - definisjon
Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.
En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).
Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon
Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.
Ikke-forbruker - avtalevilkår
Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.
Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.
En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.
I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.
Annen informasjon
Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 8 642
- Eiendomsskatt: kr 7 389
- Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskattetaksten er satt til kr 2 639 000, med en sats på 4 promille, vedtatt 16.02.2026.