Slettmovegen 13

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 205 m²
BRA-i: 171 m²
BRA-e: 34 m²
TBA: 16 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Det er parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 1 201 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med gruset innkjørsel og gårdsplass, samt plenarealer og noe beplantning. Eiendommen har en veirett over seg til fordel for gnr. 37, bnr. 839, snr. 1-3. Grensen mot sør følger veien Slettmovegen, og deler av denne grensen er mindre nøyaktig oppmålt enn resten av eiendommen.

Byggeår

1955

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Stue, spisestue, kjøkken, entré, gang, trapperom, bod og kott. 1. etasje utleiedel: Stue/kjøkken, bad, to soverom og bod. 2. etasje: Bad, gang, gang 2, trapperom og fire soverom. Kjeller: Trapperom, bad, vaskerom, toalettrom, gang, soverom og bod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Utleiedel er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1955 oppført i tre, fordelt over tre etasjer. Huset har vært gjennom oppgraderinger de siste årene, blant annet ny vedovn installert i 2023 og oppussing av bad i tilstøtende enhet i 2024 med nytt elektrisk anlegg i den forbindelse. To vinduer er punkterte og ikke utbedret. Eiendommen har vært utleid, og har en separat leilighet med egen inngang, men det gjøres oppmerksom på at denne ikke er godkjent som en selvstendig boenhet selv om det nedenfor er beskrevet som leilighet og hoveddel. Leiligheten: Stue: Fra terrasseplattingen kommer du inn i stuen som har en åpen løsning til kjøkkenet. Stuen er hvitmalt med trepanelkledde vegger. Rommet har plass til sofagruppe og et lite sofabord, og vinduet slipper inn dagslys. Kjøkken: Kjøkkenet i leiligheten er innredet med hvite fronter og mørk benkeplate. Stålventilator over komfyr. Vindu over kjøkkenbenken. Rommet har plass til et lite spisebord med stoler. Bad: Badet ble pusset opp i 2024 med nytt våtromsbelegg og baderomsplater på veggene. Servant med underskap, toalett og dusjhjørne med glassdører. Opplegg for vaskemaskin. Rund speil over servant. Rommet har periodisk avtrekk. Oppvarming med elektrisk gulvvarme. Soverom: Det er to soverom i leiligheten. Det ene har plass til dobbeltseng, det andre til enkeltseng. Begge rom har hvitmalte trepanelvegger og vindu. Hoveddel: Entré: En romslig gang tar imot deg i 1. etasje. Hvitmalte trepaneler langs veggene og en trapp som leder opp til 2. etasje gir en tydelig retning gjennom huset. Stue og spisestue: Hoveddelen i 1. etasje har en stue med trepanelkledde vegger malt i en dempet rosatone. Rommet har vinduer mot hagen og plass til stor sofagruppe. Herfra åpner det seg inn mot spisestuen. Spisestuen har plass til et romslig spisebord. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med hvite fronter, øvre skap med glassdører og mørk benkeplate. Stålventilator over komfyr. Vindu over kjøkkenbenken med utsyn mot hagen. Kjøkkenet har god benkeplass langs to vegger og plass til frittstående hvitevarer. 2. etasje: Opp trappen fra 1. etasje ligger fire soverom fordelt på to sider av en gang. Ett av rommene har direkte adkomst til en balkong. Rommene har hvitmalte trepanelvegger og vinduer mot hagen og omgivelsene. Ett rom har furugulv, de øvrige har laminat. Etasjen har også et flislagt bad med dusjkabinett, servant med underskap og vegghengt toalett hvor det er elektrisk gulvvarme. Kjeller: Kjelleren inneholder vaskerom, bad med dusjkabinett og servant, toalettrom, samt to boder. Vaskerommet er romslig og har plass til vaskemaskin og tørketrommel. Badet i kjelleren er av eldre standard. Det er også et rom i kjelleren som brukes til oppbevaring. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg, flis, betong og tregulv. Vegger: MDF-plater, våtromsplater, fliser, trepanel, pusset og malt overflater Himling: Malte himlinger og trepanel. Lagring: To boder i kjeller. Bod i 1. etasje (hoveddel) og en bod i leilighet. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1955. Ytterveggene er oppført som bindingsverkskonstruksjon med utvendig stående trekledning. I 2. etasje og på gavlspissene er det benyttet liggende trekledning. Det foreligger ingen opplysninger om veggenes isoleringsutførelse. Fasadene fremstår uten synlig etablert luftespalte bak kledningen. Konstruksjoner i opprinnelig del er fra ca. 1955. Ved tilbygg fremstår konstruksjoner å være fra perioden mellom 1976 og 2004. Hovedbygningens grunnmurer er oppført i betong med utvendig pussede overflater over terreng. Kjellergulvet er utført i støpt betong. Grunnmuren for utleiedelen er oppført som ringmur av Leca-blokker. Etasjeskillere mot kjeller og mellom 1. og 2. etasje i hovedbygningen er utført som trebjelkelag. Isoleringen i etasjeskillerne er ukjent. Ved baderom fremstår det med påstøp. Etasjeskiller/gulvkonstruksjon i den lille boenheten fremstår som utført med betongplate på mark, med tilfarergulv i deler av boligen. Byggegrunnen fremstår som bestående av sand- og siltmasser med stedvis innslag av blokk. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med profilerte stålplater. Tekkingen fremstår å være vesentlig nyere enn bygningens opprinnelige byggeår (1955), men eksakt alder er ikke dokumentert. Ved tilbygg fremstår tekking å være fra perioden mellom 1976 og 2004. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret, ukjent vedrørende sekundærtekking. Saltakskonstruksjonen over hoveddelen av boligen fremstår hovedsakelig utført med skråhimling, samt en mindre del med kaldt loft. Takkonstruksjonen er utført med sperrer av uklassifisert skurlast, opplagt på innvendige vegger. Himlingen mot kaldloftet fremstår isolert med sagflis og uten dampsperre. Saltakskonstruksjonen over tilbygg med egen boenhet er utført med prefabrikkerte takstoler og kaldt loft. Himlingen fremstår isolert med mineralull og med dampsperre på varm side av isolasjonen. Takrenner og nedløp er utført i metall. Eksakt alder er ukjent, men bygningsdelen kan være fra bygningens opprinnelige byggeår (1955). Ved tilbygg fremstår renner/nedløp å være fra perioden mellom 1976 og 2004. Takflatene er ikke utstyrt med snøfangere. Pipe over tak er helbeslått med beslag og er utført uten regnhatt/regnskjerming. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, teglpipe med luftekanal. Heldekkende beslag over tak, montert uten regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i kjeller, 1. og 2. etasje er pusset og malt. Deler av pipevanger og murkrager er innkledd eller tildekket. Sotluke i kjeller. Tilknyttet kombinert vedovn i stue 1. etasje, brannsikring mot gulv med metallplate. Bakmontert røykgassrør. Vinduer: Bygningen har vinduer med enkle glass og varevinduer, samt vinduer med isolerglass. Vinduene fremstår av blandet alder, fra byggeåret og frem til nyere tid. Produksjonsår kunne ikke registreres på isolerglassene, og nøyaktig alder er derfor ukjent. Dører: Laminerte ytterdører med glassfelt til begge boenhetene. Dørene fremstår som nyere enn bygningens opprinnelige byggeår. Det foreligger imidlertid ingen opplysninger eller dokumentasjon om når dørene er skiftet. Innerdører med heltre, finerte og formpressede dørblad. Dører av blandet alder. Trapper/adkomst: Tretrapper til inngangsparti og til terrasseplatting med takoverbygg. Trappevanger på terreng. Trapp med rekkverk. Innvendig trapp mellom etasjer med lukkede opptrinn. Trapp til 2. etasje er utført i tre med malte overflater og teppefliser på trinnene. Trappen til kjelleren er utført i betong med teppefliser som sklisikring. Trappene har rekkverk med håndløper, men mangler håndløper langs vegg. Ved trappeløpet i 2. etasje mangler deler av rekkverkssikringen. Balkong/terrasse: Overbygget terrassekonstruksjon mot sør/vest med adkomst til både hovedboenheten og egen boenhet. Konstruksjonen fungerer som felles inngangsparti og terrasseareal for begge boenhetene. Konstruksjonen er fundamentert med lettklinkerblokker og trestolper. Lettklinkerblokkene er plassert direkte på terreng, og trestolpene har direkte kontakt med terreng. Terrassegulvet er utført med impregnerte terrassebord, og rekkverket er utført med liggende spiler. Terrassekonstruksjonen har relativt langt spenn mellom bærepunktene. Det er registrert en midlertidig understøttelse i form av en trestolpe plassert direkte mot terreng, noe som ikke anses som en varig fundamenteringsløsning. Videre er det registrert rester av tidligere konstruksjoner i form av pilarfundamenter og betongtrapp som ikke er fullstendig revet og fjernet. Gulvbjelkene er inntrukket i konstruksjonen, og tilstanden ved innfestingspunktene kunne derfor ikke undersøkes. VVS-installasjoner: Vanninntaket er utført med PE-rør. Stoppekran og vannmåler er montert i vaskerommet i kjelleren. De vannførende rørinstallasjonene er i hovedsak utført med kobberrør og synlige koblinger. PEX-rør er registrert ved kjøkken og bad i 1. etasje i utleiedelen, samt ved kjøkken i 1. etasje og bad i 2. etasje i hoveddelen. Fordelingsskap for PEX-rør til bad 2. etasje er plassert ved badet. Synlig avløpsopplegg fremstår som utført med PP- eller PVC-rør. Bunnledninger fremstår som utført med PVC evt sementrør eller soil fra byggeåret. Røropplegget er av varierende alder og fremstår som dels fra byggeåret og dels av nyere dato. Varmtvannsbereder av nyere ukjent alder og et volum på ca 200 liter er plassert i vaskerommet. Rommet er utstyrt med sluk. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Bad i kjeller har naturlig avtrekk med ventil på pipe, tilluft via åpen dør. Bad i utleiedel har mekanisk sentralavtrekk tilknyttet ventilator ved kjøkken, tilluft ved spalte under dørblad. Bad i hoveddel i 2. etasje har mekanisk ventilasjon med ventil på yttervegg, tilluft via åpen dør. Vaskerom i kjeller har naturlig avtrekk via ventilasjonsåpning som fremstår tilknyttet luftekanal i pipeløpet, tilluft til rommet skjer via åpen dør. Kjøkken i 1. etasje i hoveddel og kjøkken i 1. etasje i utleiedel har ventilator over komfyrplass, ventilator fremstår som utført med avkast via yttervegg. Toalettrom under kjellertrappen har naturlig ventilasjon via åpning i konstruksjonen, tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Oppvarming med elektrisitet og ved. Det er elektrisk gulvvarme på vaskerom i kjeller, bad i kjeller, bad i utleiedel (1. etasje) og bad i hoveddel (2. etasje). Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel i hoveddel. Sikringsskap er plassert i kjellernedgang og er utstyrt med automatsikringer, jordfeilvern/jordfeilautomater og overspenningsvern. Kursene er merket med kursfortegnelse. Anlegget er utført som 230V-anlegg. Hovedbryter og strømmåler er plassert i sikringsskapet. Ledningsnettet fremstår i hovedsak som skjult. Det er opplyst om elektrisk gulvvarme på bad og vaskerom i kjeller og stue/kjøkkengulv i den lille boenheten. Underfordeling med automatsikringer i utleiedelen. Boenheten fremstår å være tilkoblet hovedhusets elektriske anlegg og har ikke egen strømmåler. Strømforbruket fremstår derfor å være fellesmålt med hovedhuset. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1955 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret, men det foreligger ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget efter 1.1.1999? - Ukjent Ingen opplysninger om installasjoner etter byggeår. Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt for vinduene. Ifølge Byggforskserien er middels forventet levetid for vinduer normalt omkring 40 år, avhengig av utførelse, vedlikehold og værbelastning. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er vanligvis 5–10 år. Enkelte vinduer har behov for justering. Kjellervinduene er montert nær terreng og er derfor utsatt for økt fuktbelastning. Det er registrert punktert isolerglass og råteskade på ett kjellervindu. På grunn av vinduenes alder kan det også forekomme punkteringer som ikke var synlige på befaringsdagen. Forholdene kan medføre redusert funksjon, varmetap, trekk og videre utvikling av fukt- og råteskader. Forholdene kan medføre redusert funksjon, trekk, varmetap og kondens, samt videre utvikling av fukt- og råteskader. Punkterte isolerglass har redusert isolasjonsevne og utsyn. Vinduer med justeringsbehov bør justeres. Punkterte isolerglass og råteskadede vinduer bør utbedres eller skiftes for å unngå ytterligere skader og redusert komfort. Terrenget ved kjellervinduene bør tilpasses slik at tilstrekkelig avstand og tilfredsstillende bortledning av overflatevann sikres. På grunn av alder og registrert tilstand må ytterligere vedlikehold og utskifting av vinduer påregnes. - Pipe og ildsted | Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift (NB ikke krav mot luftekanal). Pipevanger og murkrager må gjøres tilgjengelige for inspeksjon i henhold til gjeldende regelverk. Tiltak bør iverksettes for å fjerne påforinger, tildekkinger eller materialer som hindrer tilsyn, for å redusere risikoen for skjulte brannskader og sikre at eventuelle feil eller skader kan oppdages og utbedres i tide. Manglende tilgjengelighet øker risikoen for brann og kan føre til at nødvendige kontroller ikke blir gjennomført. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Rom Under Terreng | Det er registrert avskalling av puss og synlig fuktighet på gulvet og samtlige yttervegger i boden. Forholdet viser tegn til fuktgjennomtrengning i kjellergulv og kjellermurer. Hulltaking og fuktmåling i den utforede veggen er ikke utført, da det allerede foreligger tydelige og synlige tegn på fuktbelastning i de tilgjengelige konstruksjonene. Ytterligere inngrep ble derfor ikke vurdert som nødvendig for å påvise avviket. Fuktbelastningen medfører risiko for ytterligere avskalling, lukt, mikrobiell vekst og skader i innkledde konstruksjoner. Årsak og omfang bør undersøkes nærmere, og nødvendige fuktsikringstiltak må påregnes. Den utforede veggen bør åpnes i forbindelse med utbedringen for å avklare konstruksjonsoppbygning, fukttilstand og eventuelle følgeskader. Fuktbelastningen kan medføre ytterligere avskalling, lukt, mikrobiell vekst og skader i utforede og innkledde konstruksjoner. Skadeomfanget i skjulte konstruksjoner is ukjent. Årsaken til og omfanget av fuktinntrengningen må undersøkes nærmere. Drenering, utvendig fuktsikring, terrengfall og bortledning av overvann bør kontrolleres. Den utforede veggen bør åpnes for kontroll av konstruksjonsoppbygning, fukttilstand og eventuelle følgeskader. Nødvendige fuktsikrings- og utbedringstiltak må påregnes for å unngå videre skader og redusere risikoen for helseplager og forringelse av bygningskonstruksjonene. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er registrert deformasjoner/bulker i takplatene, fremstår som følge av tidligere takras eller snøbelastning. Observert begynnende rustdannelse ved takplateender. Gesimskassen har avflakkende maling, og vindskiene har lokale råteskader som følge av vær- og fuktpåvirkning. Tekkingens alder er ikke kjent, men anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Taktekking med profilerte stålplater har registrerte deformasjoner/bulker, begynnende rustdannelse ved plateender, avflakkende maling på gesimskasse og lokale råteskader på vindskier. Bygningsdelen har en alder som tilsier at vedlikehold og lokale utbedringer må påregnes i nær fremtid. Dersom nødvendig vedlikehold ikke utføres, kan dette medføre redusert levetid og økt risiko for videre korrosjon, fuktopptak og nedbrytning av trekonstruksjonene. Det anbefales å behandle rustangrep, utbedre eller skifte skadde takplater ved behov, skrape og male gesimskasser samt reparere eller skifte råteskadede vindskier for å opprettholde bygningsdelens funksjon og levetid. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er registrert nedløp uten utkast, noe som medfører avrenning og fuktbelastning på søyle. En takrenne har nedbøyning, fremstår som forårsaket av is- og snøbelastning. Ett nedløp er avsluttet mot yttervegg, noe som kan medføre økt fuktbelastning på fasaden. Det mangler forkantbeslag mot takrenne på deler av taket. Dette kan medføre at vann ledes inn mot takfotskonstruksjonen, med økt risiko for fuktopptak og nedbrytning av undertak og trekonstruksjoner. Det anbefales å montere forkantbeslag på berørte takflater for å sikre tilfredsstillende vannavledning til takrennen og redusere risikoen for fuktskader. Takflatene mangler snøfangere. Dette var ikke et krav på oppføringstidspunktet, men innebærer økt risiko for ukontrollert snø- og isras. Mer enn halvparten av forventet brukstid for renner, nedløp og beslag er passert, og bygningsdelen har et vedlikeholds- og fornyelsesbehov som må påregnes i nær fremtid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det bør etableres utkast på nedløp for å lede vann bort fra søyle og grunnmur, for å unngå fuktbelastning og påfølgende skader. Nedböyd takrenne bør rettes eller skiftes ut for å sikre korrekt vannavrenning og redusere risiko for lekkasjer og fuktskader. Nedløp som er avsluttet mot yttervegg må omdirigeres slik at vannet ledes bort fra fasaden, for å hindre økt fuktbelastning og mulig skade på yttervegg. Forkantbeslag bør monteres på berørte takflater for å sikre at vann ledes til takrennen og for å redusere risikoen for fuktskader på undertak og trekonstruksjoner. Snøfangere bør vurderes montert for å redusere risikoen for ukontrollert snø- og isras fra taket. Renner, nedløp og beslag bør følges opp med jevnlig vedlikehold og vurderes for utskifting, da forventet brukstid er overskredet og det er økt risiko for funksjonssvikt og påfølgende fuktskader. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Bordkledning går stedvis nesten helt ned i terreng. Tidligere terrasse er fjernet fra fasaden, men bjelker som er innfelt i ytterveggen er ikke fjernet, og kledningen er ikke tilbakeført eller ferdigstilt på de berørte områdene. Det er registrert lokale oppsprekkinger i kledningen, avskalling av overflatebehandlingen og stedvis forekomst av overflatesopp (svartsopp) på kledningen. Disse forholdene kan medføre økt fuktbelastning og redusert levetid for kledningen dersom nødvendig vedlikehold og utbedring ikke utføres. Stedvis er avstanden mellom trekledningen og terrenget for liten, noe som medfører økt fuktbelastning og risiko for råte- og soppskader. Terrenget bør senkes, eller kledningen tilpasses, slik at tilstrekkelig avstand etableres. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Gjenværende bjelker bør fjernes, og kledningen på de berørte områdene tilbakeføres og ferdigstilles for å hindre økt fuktbelastning og risiko for skader i ytterveggskonstruksjonen. Det bør etableres tilstrekkelig avstand mellom kledning og terreng for å redusere risikoen for råte- og soppskader. Skadde deler av kledningen bør skiftes ut, og nødvendig rengjøring og overflatebehandling utføres for å forhindre ytterligere nedbrytning og forlenge levetiden til kledningen. Manglende lufting bak kledningen bør utbedres for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risikoen for fuktskader og redusert levetid på kledningen. - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Himlingen mot kaldloftet er isolert med sagflis og fremstår uten dampsperre. Isolasjonsløsningen har lavere varmeisolerende egenskaper enn moderne isolasjonsmaterialer og tilfredsstiller ikke dagens forventede standard til varmeisolering. Manglende dampsperre kan medføre økt transport av varm og fuktig inneluft til kaldere deler av takkonstruksjonen, med risiko for kondens og fuktrelaterte skader. Utførelsen av lufting over skråhimlingen er ukjent, da konstruksjonen er lukket og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Deler av takkonstruksjonen har begrenset eller manglende inspeksjonsmulighet. Boligen fremstår innredet med to boenheter. Det er ved befaringen ikke påvist branncellebegrensende konstruksjoner mellom boenhetene. Det foreligger ikke dokumentasjon som viser at brannskillet mellom boenhetene tilfredsstiller gjeldende eller tidligere krav til brannsikkerhet. Eldre isolasjonsløsning med sagflis og manglende dampsperre kan medføre økt varmetap og risiko for luft- og fukttransport til kaldere deler av takkonstruksjonen, noe som kan føre til kondens og fuktrelaterte skader. Mangelfull eller utilstrekkelig lufting øker risikoen for slike skader over tid. På grunn av begrenset inspeksjonsmulighet kan skjulte avvik eller skader ikke utelukkes. Det anbefales å etablere tilfredsstillende inspeksjonsmulighet til kaldloftet over den minste boenheten og foreta nærmere undersøkelser av de lukkede delene av takkonstruksjonen ved behov. Ved eventuell fremtidig oppgradering bør etterisolering, lufttetting/dampsperre og ventilering vurderes samlet og utføres etter anerkjente byggtekniske prinsipper. Manglende dokumentasjon på branncellebegrensende konstruksjoner mellom boenhetene medfører usikkerhet knyttet til bygningens brannsikkerhet og kan innebære økt risiko for spredning av brann og røyk mellom boenhetene. Det anbefales at brannskillende konstruksjoner og øvrige branntekniske forhold mellom boenhetene undersøkes og dokumenteres av kvalifisert fagkyndig. Eventuelle nødvendige tiltak må utføres i samsvar med krav som gjelder for bygningen og den aktuelle bruken. - Dører | Det er registrert noe avskalling av overflatebehandling i nedkant av dørbladet. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Avskalling av overflatebehandling bør utbedres og overflatebehandlingen fornyes lokalt for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt og videre nedbrytning av dørbladet. Da mer enn halvparten av forventet brukstid for dørene er oppbrukt, må det påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelt utskifting på sikt. Manglende dokumentasjon på når dørene er skiftet gir usikkerhet om tilstand og restlevetid. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrassekonstruksjonen har en lite varig fundamenterings- og understøttelsesløsning. Lettklinkerblokker og trestolper er plassert direkte på terreng, og det er benyttet en midlertidig understøttelse. Det relativt lange spennet mellom bærepunktene gir usikkerhet om konstruksjonens dimensjonering og bæreevne. Inntrukne gulvbjelker og innfestingspunkter er ikke tilgjengelige for kontroll. Rester etter tidligere pilarfundamenter og betongtrapp er ikke fullstendig fjernet. Det er også registrert mangelfullt vedlikehold av treoverflatene. Rekkverket har en målt høyde på ca. 0,85 meter, noe som gir redusert fallsikkerhet. Liggende spiler kan i tillegg gjøre rekkverket lettere å klatre i. Forholdene kan føre til setninger, skjevheter, ytterligere fukt- og råteskader samt svekket stabilitet og bæreevne. Lav rekkverkshøyde og liggende spiler medfører økt risiko for fall. Gulvbjelker, innfestinger og understøttelse bør undersøkes nærmere av fagkyndig med hensyn til fukt- og råteskader, dimensjonering og bæreevne. Det kan bli nødvendig å åpne konstruksjonen for å gjennomføre kontrollen. Nødvendig forsterkning eller utskifting må påregnes dersom det avdekkes skader eller utilstrekkelig bæreevne. Varig og frost-sikker fundamentering og understøttelse bør etableres, og tidligere konstruksjonsrester bør fjernes. Rekkverket bør utbedres slik at tilfredsstillende fallsikkerhet oppnås, og treoverflatene bør vedlikeholdes. Nødvendig forsterkning eller utskifting må påregnes dersom kontrollen avdekker skader eller utilstrekkelig bæreevne. - Utvendige trapper | Trappen mangler håndløpere på begge sider, noe som medfører redusert sikkerhet ved bruk og øker risikoen for fall, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Det anbefales å montere håndløpere på begge sider av trappen for å bedre sikkerheten. Manglende håndløpere på begge sider av trappen medfører redusert sikkerhet og økt risiko for fall ved bruk. For å bedre personsikkerheten anbefales det å montere håndløpere på begge sider av trappen. - Overflater | Det er registrert generell bruks- og aldersrelatert slitasje på innvendige overflater i hovedboligen. Overflater på gulv, vegger og himlinger har stedvis merker, riper, misfarging og annen slitasje. I kjelleren er det registrert avskalling av maling og puss, samt stedvis mørk misfarging som fremstår som overflatesopp/svartsopp. Observasjonene viser tegn til fuktbelastning av overflatene. Årsaken til fuktbelastningen og eventuell påvirkning på bakenforliggende konstruksjoner er ikke nærmere undersøkt. Fuktbelastning og forekomst av overflatesopp kan medføre ytterligere nedbrytning av overflater og økt risiko for utvikling av fuktrelaterte skader. Årsaken til fuktbelastningen bør undersøkes nærmere for å unngå fremtidige skader på både overflater og underliggende konstruksjoner. Eventuelle fuktkilder må avklares og utbedres før skadede overflater settes i stand. Berørte overflater må rengjøres og utbedres etter behov. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er utført høydeavviksmålinger på gulv i 2. etasje. Det er registrert høydeavvik på opptil ca 17 mm på soverom og ca 20 mm i stue, målt over en lengde på 2 meter. Registrerte avvik vurderes å være utover normale toleranser for plane gulv. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Det er registrert misfarging med forekomst av overflatesopp (svartsopp) i himlingen. Forekomst av overflatesopp kan være et tegn på forhøyet fuktbelastning. Ved vedvarende fuktpåvirkning kan forholdet utvikle seg og medføre ytterligere soppvekst og skade på overflater og konstruksjoner. Årsaken til soppveksten bør undersøkes, og nødvendige tiltak for å redusere fuktbelastningen bør gjennomføres for å unngå videre skadeutvikling. Berørte overflater bør deretter rengjøres og behandles. Høydeavvikene på gulvene bør vurderes nærmere dersom det oppstår ytterligere setninger eller skjevheter, da dette kan indikere konstruksjonsmessige utfordringer som over tid kan forverres. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper langs vegg i trappeløpene. Ved trappeløpet i 2. etasje er det registrert et mindre avvik ved rekkverkssikringen. Forholdene medfører økt risiko for fall og personskade. Det anbefales å etablere håndløper langs vegg og komplettere rekkverkssikringen. Manglende håndløper langs vegg og avvik ved rekkverkssikringen bør utbedres ved å montere håndløper og komplettere rekkverk. Dette vil redusere risikoen for fall og personskade. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Innvendige dører | Enkelte dører har behov for justering. Det er påvist skader på flere dørblad. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for innvendige dører normalt ca. 40 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på enkelte dører. Dører med justeringsbehov bør justeres for å sikre tilfredsstillende funksjon og begrense ytterligere slitasje. Skadede dørblad bør utbedres eller vurderes for utskifting. Manglende tiltak kan medføre redusert brukervennlighet, økt slitasje på dørblad, karmer og beslag, samt risiko for at funksjonen forverres over tid. På grunn av alder og oppbrukt forventet brukstid må det påregnes vedlikehold og eventuell utskifting av enkelte dører. - Bad, kjeller: Overflater vegger og himling | Det er montert vindu i våtsone. Bruk av dusjkabinett begrenser den direkte vannbelastningen på vinduet og veggoverflatene. Det er registrert lokal avskalling og saltutslag på veggoverflatene. Årsaken til dette er ikke avklart, og det er ikke konstatert fuktskade i bakenforliggende konstruksjoner. Lokal avskalling og saltutslag kan utvikle seg og medføre ytterligere nedbrytning av overflatene. Årsaken bør undersøkes nærmere, og skadede overflater bør utbedres etter at eventuell fuktbelastning er avklart og stanset. Dersom årsaken ikke utbedres, vil det være økt risiko for videre skader og redusert levetid på overflater og tilstøtende konstruksjoner. - Bad, kjeller: Overflater Gulv | Det er for lav høydeforskjell mellom topp slukrist og dørterskel, noe som gir utilstrekkelig sikring mot lekkasjevann ut fra badet. Dette medfører økt risiko for at vann kan renne ut av våtrommet ved eventuelle lekkasjer. Enkelte fliser uten vedheft til underlag (bom). Fuging og lekkasjesikring ved terskelen bør kontrolleres og eventuelt utbedres for å sikre at vann ikke kan renne ut av våtrommet ved lekkasje. Terskelløsningen bør undersøkes nærmere av fagkyndig, og nødvendige tiltak bør gjennomføres for å sikre at lekkasjevann holdes i våtrommet og ledes til sluk. Konsekvensen av manglende høydeforskjell og feil fallforhold er økt risiko for vannskader i tilstøtende rom og fuktpåvirkning av omkringliggende konstruksjoner. Fliser med bom bør vurderes utbedret, da dette kan føre til redusert levetid på gulvet og økt risiko for vanninntrengning under flisene. - Bad, kjeller: Sluk, membran og tettesjikt | Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises ved slukpotten av plast. Vegger uten tettesjikt, kun med malt mur. Alder på sluk og membran er ukjent, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelsen. Forholdet vurderes til TG2 på grunn av manglende dokumentasjon og usikkerhet knyttet til tettesjiktets utførelse og gjenværende levetid. Manglende dokumentasyon og usikkerhet om tettesjiktets utførelse og gjenværende levetid medfører økt risiko for lekkasje og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales nærmere kontroll av sluktilslutningen og jevnlig oppfølging av våtrommet. Utbedring må påregnes dersom korrekt og tett tilslutning ikke kan dokumenteres. - Bad, kjeller: Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon, med avtrekksventil via ventilert pipe og tilluft via åpen dør. Det anbefales å etablere tilluftsspalte under dørbladet og montere elektrisk avtrekksvifte for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan utilstrekkelig ventilasjon føre til opphopning av fuktig luft, kondens, lukt og dårlig luftkvalitet, samt økt risiko for mikrobiell vekst og fuktskader på overflater og omkringliggende konstruksjoner. - Bad, kjeller: Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er registrert lokal avskalling og saltutslag på veggoverflatene. Årsaken til dette er ikke avklart, og det er ikke konstatert fuktskade i bakenforliggende konstruksjoner. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare årsaken til avskalling og saltutslag på veggoverflatene. Dersom årsaken ikke utbedres, kan det medføre videre nedbrytning av overflater og økt risiko for fuktskader i konstruksjonen over tid. - Vaskerom, kjeller: Overflater vegger og himling | Overflater med tegn til fuktskader. Det er registrert lokal avskalling og saltutslag på veggoverflatene. Årsaken til dette er ikke avklart, og det er ikke konstatert fuktskade i bakenforliggende konstruksjoner. Fuktbelastningen kan medføre ytterligere avskalling, lukt, mikrobiell vekst og skader i utforede og innkledde konstruksjoner. Skadeomfanget i skjulte konstruksjoner er ukjent. Årsaken til og omfanget av fuktinntrengningen må derfor undersøkes nærmere, herunder drenering, utvendig fuktsikring, terrengfall og bortledning av overvann. Den utforede veggen bør åpnes for kontroll av konstruksjonsoppbygning, fukttilstand og eventuelle følgeskader. Nødvendige fuktsikrings- og utbedringstiltak må påregnes. - Vaskerom, kjeller: Sluk, membran og tettesjikt | Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises ved slukpotten av plast. Alder på sluk og membran is ukjent, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelsen. Forholdet vurderes til TG2 på grunn av manglende dokumentasjon og usikkerhet knyttet til tettesjiktets utførelse og gjenværende levetid. Manglende dokumentasjon og usikkerhet om tettesjiktets utførelse og gjenværende levetid medfører økt risiko for lekkasje og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales nærmere kontroll av sluktilslutningen og jevnlig oppfølging av våtrommet. Utbedring må påregnes dersom korrekt og tett tilslutning ikke kan dokumenteres. - Vaskerom, kjeller: Ventilasjon | Tilluft til rommet skjer via åpen dør. Rommet har kun naturlig ventilasjon, og det mangler tilluftsventilering, for eksempel spalte eller ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. Manglende mekanisk ventilasjon og utilstrekkelig tilluft kan føre til økt fuktbelastning og risiko for kondens- og fuktskader på overflater og konstruksjoner. - Vaskerom, kjeller: Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er registrert lokal avskalling og saltutslag på veggoverflatene. Årsaken til dette er ikke avklart, og det er ikke konstatert fuktskade i bakenforliggende konstruksjoner. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare årsaken til avskalling og saltutslag på veggoverflatene. Dersom årsaken ikke utbedres, kan det medføre videre nedbrytning av overflater og økt risiko for fuktskader i konstruksjonen over tid. - Toalettrom, kjeller: Overflater og konstruksjon | Rommet mangler mekanisk avtrekksventilasjon, og det er heller ikke etablert tilluftsventil, for eksempel spalte eller ventil ved dør. Tilluft til toalettrommet skjer via åpen dør. Det bør etableres tilluftsspalte under dørblad og mekanisk avtrekk for å sikre tilfredsstillende ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, luktproblemer og økt risiko for fuktskader. - Bad, 1. etasje utleiedel: Overflater vegger og himling | Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Dokumentasjon for utførelse må fremlegges. - Bad, 1. etasje utleiedel: Overflater Gulv | Sveiseskjøten i hjørnet på gulvbelegget er mangelfullt utført og ikke ferdigstilt. Registrert buling i beleggets oppbrett mot vegg. Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Buling i beleggets oppbrett kan medføre redusert vedheft og økt risiko for at belegget løsner eller skades over tid. Dersom oppbrettet inngår som en del av våtrommets vanntette sjikt, kan skader eller utettheter medføre risiko for fuktinntrengning i bakenforliggende konstruksjoner. Forholdet bør undersøkes nærmere, og nødvendig utbedring av belegget bør utføres av fagkyndig. - Bad, 1. etasje utleiedel: Sluk, membran og tettesjikt | Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen. Dokumentasjon for tettesjiktet og utførelsen bør fremlegges. - Bad, 2. etasje: Overflater vegger og himling | Det er registrert avskalling av maling i himlingen samt fuktpåvirkning på listverk. Forholdet fremstår som kondensrelatert. Enkelte fliser uten vedheft til underlag (bom). Fortsatt kondens- og fuktbelastning kan medføre ytterligere avskalling, misfarging, mikrobiell vekst, oppfukting, oppsvelling og gradvis nedbrytning av himling, listverk og tilstøtende konstruksjoner. Årsaken bør undersøkes nærmere, og nødvendige tiltak for å redusere kondens og fuktbelastning må utføres. Materialer som ikke er egnet for fuktbelastningen, må fuktbeskyttes eller skiftes ut, og skadede overflater og listverk utbedres etter at årsaken er avklart og nødvendige tiltak er gjennomført. - Bad, 2. etasje: Overflater Gulv | Høydeforskjellen mellom overkant slukrist og ferdig gulv foran terskelen er målt til ca 20 mm. Dette er mindre enn den preaksepterte ytelsen på minimum 25 mm. Membranens utførelse, avslutning og tetthet ved terskelen er ikke dokumentert. Det synlige membranoppbrettet på ca 30 mm dokumenterer ikke alene at terskelløsningen er tilfredsstillende utført. Manglende høydeforskjell og udokumentert membranløsning ved terskelen kan medføre at lekkasjevann trenger ut av våtrommet eller inn i tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fukt- og følgeskader. Terskelløsningen bør undersøkes nærmere av fagkyndig. Dersom tilfredsstillende tetthet og oppkant ikke kan dokumenteres, må nødvendige utbedringer påregnes. - Bad, 2. etasje: Sluk, membran og tettesjikt | Slukmansjett eller annen membrantilslutning kunne ikke påvises ved slukpotten av plast. Membranen er ikke synlig ved sluket, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelsen eller tettingen mellom membran og sluk. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for både membran- og slukløsningen. Manglende dokumentasjon og ikke-synlig membrantilslutning medfører usikkerhet om løsningen er vanntett. Sammen med passert halvpart av forventet brukstid gir dette økt risiko for lekkasje og fuktskader i gulv og omkringliggende konstruksjoner. Tilslutningen mellom membran og sluk bør undersøkes nærmere av fagkyndig. Dersom tilfredsstillende utførelse og tetthet ikke kan dokumenteres, må utbedring eller utskifting av sluk- og membranløsningen påregnes. - Bad, 2. etasje: Sanitærutstyr og innredning | Det ble ikke påvist drenering for den innebygde sisternen. Drenasje fra innbygget sisterne må etableres. - Bad, 2. etasje: Ventilasjon | Det er kun tilluft via åpen dør, og våtrommet mangler egen tilluftsventilering, for eksempel spalte eller ventil ved dør. Dette kan gi redusert luftutskifting og påvirke inneklimaet negativt. Det bør etableres en tilluftsspalte under dørbladet for å sikre tilfredsstillende ventilasjon til våtrommet. Manglende tilluftsventilering kan føre til redusert luftutskifting, noe som øker risikoen for dårlig inneklima, fuktskader og soppdannelse. - Vannledninger | Det er ikke fremlagt dokumentasjon på alder, utførelse eller hvem som har utført arbeidene på de nyere delene av vanninstallasjonen. Dette medfører usikkerhet knyttet til rørføringer, koblinger, tetthet og eventuell lekkasjesikring i skjulte konstruksjoner. Mangelfull utførelse eller lekkasje kan medføre fuktskader på omkringliggende bygningsdeler. Manglende dokumentasyon medfører usikkerhet om utførelsen av rørføringer, koblinger, tetting og lekkasjesikring, særlig i skjulte konstruksjoner. Eventuelle feil eller lekkasjer kan føre til fukt- og vannskader på omkringliggende bygningsdeler, med risiko for mikrobiell vekst og kostbare følgeskader. Dokumentasjon bør fremskaffes dersom den finnes. Vanninstallasjonene og fordelingsskapet bør kontrolleres av kvalifisert rørlegger, herunder koblinger, tetthet og sikker avledning av eventuelt lekkasjevann. Registrerte avvik bør utbedres. På grunn av installasjonenes alder må det også påregnes vedlikehold, reparasjoner eller utskifting av enkelte komponenter i nær fremtid. - Avløpsrør | Avløpsrørene har varierende og ukjent alder. Plastavløpsrør har normalt en forventet levetid på omkring 50 år, avhengig av utførelse, bruk og belastning. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Egen stakemulighet for avløpsanlegget kunne ikke påvises. Det kan være mulig å utføre staking via sluk, men dette er ikke nærmere undersøkt. Kloakklufting er ikke påvist, og utførelsen er derfor ukjent. Manglende påvist stakemulighet kan gjøre rengjøring og utbedring ved tett avløp vanskeligere, og manglende eller utilstrekkelig kloakklufting kan føre til luktproblemer, dårlig avrenning og at vannlåser suges tomme. På grunn av rørenes varierende og ukjente alder kan det foreligge aldersrelatert slitasje, lekkasjer eller redusert funksjon, noe som øker risikoen for plutselige skader og driftsproblemer. Stakemulighet og kloakklufting bør undersøkes og dokumenteres av kvalifisert fagperson. Nødvendig stakeluke og tilfredsstillende lufting bør etableres dersom dette mangler. På grunn av alder må vedlikehold, reparasjoner eller utskifting av deler av avløpsanlegget påregnes i nær fremtid. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Fuktsikring og drenering | Det er ikke registrert etablert dreneringssystem rundt bygningen. Takvann ledes ut på terreng via utkast. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på dreneringsløsningen, og det er ikke registrert synlig utvendig fuktsikring av grunnmuren. Bygningens alder tilsier at drenering og eventuell utvendig fuktsikring kan ha overskredet forventet levetid eller ikke være etablert etter dagens løsninger. Manglende eller eldre drenerings- og fuktsikringsløsninger kan medføre økt risiko for fuktinntrenging mot grunnmuren og tilstøtende konstruksjoner, spesielt ved perioder med stor nedbør eller snøsmelting. Det anbefales å lede takvann bort fra grunnmuren og vurdere behovet for etablering eller utskifting av drenering og utvendig fuktsikring dersom det registreres tegn til fuktproblematikk eller ved framtidige gravearbeider rundt bygningen. Manglende dokumentasjon på dreneringsløsningen gir usikkerhet om tilstanden og øker risikoen for skjulte feil og fremtidige skader. Det bør derfor innhentes dokumentasjon eller gjennomføres nærmere undersøkelser for å avklare eksisterende løsninger og tilstand. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert sprekkdannelse i ett hjørne av grunnmuren. Årsaken til sprekkdannelsen lot seg ikke fastslå ved visuell befaring. Deler av ringmuren har manglende pussbehandling, noe som medfører eksponert murverk. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Sprekker i grunnmurer kan skyldes setninger i byggegrunnen, bevegelser i fundamenteringen, svinn i betongen eller frostpåvirkning. Slike sprekkdannelser kan medføre økt risiko for fuktinntrenging og kan, dersom bevegelsene er pågående, utvikle seg og påvirke konstruksjonens funksjon. Det anbefales å følge utviklingen av sprekken og foreta nærmere undersøkelser dersom det registreres endringer i sprekkbredde eller lengde, for å unngå ytterligere skader og sikre konstruksjonens stabilitet. Manglende pussbehandling kan over tid føre til nedbrytning av overflater og fuger. Skadede områder bør utbedres ved å reparere og komplettere pussbehandlingen med egnet mørtel. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Terrenget ved de synlige grunnmurene er tilnærmet flatt. Dette avviker fra anbefalingen om at terrenget skal ha et fall på minst 2 cm per meter og minst 3,0 meter ut fra grunnmuren, noe som kan medføre risiko for vannansamlinger mot grunnmuren. Mangelfullt fall kan føre til økt fuktbelastning mot grunnmuren, noe som øker risikoen for fuktskader og skader på konstruksjonen. Det anbefales å justere terrenget slik at overflatevann ledes bort fra bygningen i samsvar med anbefalte fallforhold, for å redusere risikoen for vannansamlinger og påfølgende skader. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Manglende dokumentasyon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 71 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget for å redusere usikkerhet knyttet til anleggets alder, utførelse og gjenværende levetid. Manglende dokumentasjon medfører økt risiko for skjulte feil, aldringsskader og uforutsette lekkasjer eller driftsforstyrrelser, noe som kan føre til kostbare reparasjoner og fuktskader. På grunn av anleggets alder bør det påregnes behov for vedlikehold eller utskifting i nær fremtid. Det anbefales at anleggets funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig ved mistanke om feil eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Helse, miljø og sikkerhet Rekkverket i 2. etasje er målt til ca. 0,85 m, noe som er lavere enn dagens krav på minimum 1,0 m. Innvendig trapp mangler håndløper på én side, og deler av rekkverket mot trappeløpet i 2. etasje mangler. Disse forholdene medfører økt risiko for fall og personskade. Rekkverket bør forhøyes til tilfredsstillende høyde, manglende rekkverksdel må etableres, og det bør monteres sammenhengende håndløper på begge sider av trappen. NGU kartsider angir at eiendommen ligger i område med radonaktivitet. Det er ukjent om det er foretatt radonmålinger. Eiendommen ligger innenfor definert gult støysoneområde i forhold til fylkesvei angitt ved naturbasekart fra Miljødirektoratet og ved støysonekart fra Statens Vegvesen. Radonmålinger bør utføres, og eventuelle nødvendige tiltak iverksettes dersom forhøyede verdier påvises, for å redusere helserisiko knyttet til radoneksponering. Krav om radonmålinger forbundet med utleievirksomhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Elektrisk gulvvarme på alle tre bad og på vaskerom i kjeller, samt på stue/kjøkken i den lille delen. Elektriske panelovner på enkelte rom. Kombinert vedovn på stie i 1. etasje. Pipevanger er ikke synlige. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei går over eiendommen gnr.37, bnr. 11. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Boligen selges uten boligselgerforsikring, fordi vilkårene for å kjøpe slik forsikring ikke er oppfylt for denne eiendommen. Selger har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2024: - Oppussing av bad i tilstøtende leilighet med nytt våtromsbelegg, utført av Trysil rørleggerbedrift, Hegg elektro, Trysil flis og malesenter og Prostmyra eiendom as - Nytt elektrisk anlegg i forbindelse med oppussing av leilighet, utført av Hegg elektro 2023: - Montering av ny vedovn, utført av Prostmyra eiendom as Ukjent årstall: - Tilbygg oppført av tidligere eier

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Hele boligen har vært utleid. Det er anledning til utleie forutsatt at bruken av arealene er i tråd med offentlig godkjenning, dvs. rommene er godkjent for beboelse/varig opphold samt at det er en intern forbindelse mellom hoveddelen og det arealet som leies ut, jf. plan- og bygningsloven Deler av arealet som har vært utleid er ikke er godkjent som en egen boenhet. Hvis kjøper ønsker en etablering av en selvstendig boenhet, gjøres det oppmerksom på at dette vil være et søknadspliktig tiltak som vil utløse tekniske og formelle krav, bl.a vil det være krav til at enheten skal ha alle hovedfunksjonene for bolig, ha egen inngang, samt at det ikke er en intern forbindelse mellom boenhetene. Boligen selges slik den fremstår.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 40 862
• Eiendomsskatt: kr 2 815
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2.825 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.