Ryskdalen hytteområde 157

Eiendommen har en fin og usjenert beliggenhet i Ryskdalen hytteområde i Trysil kommune, vel 740 meter over havet. Hytta ligger på en solrik naturtomt omgitt av åpent skog- og fjellterreng, med god luft til naboeiendommene. Området er et etablert og rolig hyttefelt med helårsvei og felles bomløsning ved innkjøringen. For den tur- og skiinteresserte er beliggenheten ypperlig. Løypenettet i Ryskdalen henger sammen med det omfattende skiløypenettet i regi av Østby Utmarkslag, med rundt 100 kilometer preparerte spor som strekker seg gjennom terrenget mot både Østby og videre over mot Ljørdalen. Vinterstid kan du spenne på deg skiene like ved hyttedøren. For alpinister ligger Fulufjellet Alpinsenter under tjue minutters biltur unna, mens Trysilfjellet med sitt komplette tilbud nås på rundt en halvtimes kjøring. Det er i tillegg en overkommelig kjøretur over svenskegrensen til alpinanleggene i Stöten og Sälen. Sommer- og høstsesongen byr på fine turmuligheter til fots og på sykkel, med merkede stier i nærområdet og rike muligheter for jakt, fiske og bærplukking rundt Rysjøen og i omkringliggende skoger. Dagligvarehandel og andre nødvendige ærend gjøres enklest i Østby sentrum, en kort kjøretur unna. Med bil tar turen til Elverum omtrent én time og et kvarter, mens Oslo og Gardermoen nås på rundt to og en halv time.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til fritidsbebyggelse. Gjeldende plan er reguleringsplan Ryskdalen (plan-ID 19870100), ikrafttrådt 17.12.1987. Det foreligger et planforslag til mindre endring av detaljregulering for Solberglia 1, 2 og Ryskdalen hytteområde (plan-ID 20011300), dato siste revisjon 03.01.2025, knyttet til kommuneplanområde HB4502. Dette er ikke oppført under pågående planarbeid i kommunens planopplysninger. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2014 - 2025 (plan-ID 20110200), ikrafttrådt 18.02.2014. I kommuneplanen er 1 000 m² avsatt til fritidsbebyggelse, nåværende (områdenavn HB4502). Kommuneplanen gjelder foran eldre planer som ikke er nevnt i kommuneplanens vedlegg 1 (planer eldre enn 22.06.2000) ved motstrid, og overstyrer utnyttelsesgraden i disse planene, mens de eldre planene utfyller kommuneplanen der det ikke er motstrid. Planen foreligger hos megler. Eiendommen omfattes også av Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø 2025-2036 (plan-ID 20180300), ikrafttrådt 27.05.2025. Det er ikke registrert spesifikke kulturminner eller hensynssoner på eiendommen i denne planen. Planen foreligger hos megler. Sør for eiendommen ligger punktfeste 14/2/200 (tomt 154), som er regulert til fritidsbebyggelse og fremstår som ubebygd på kartene, noe som kan medføre fremtidig byggeaktivitet i nærområdet. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Det er gruset innkjøring til fritidsboligen med parkering for flere biler.

Tomteareal er 1 000 m² på festet tomt.

Punktfestet tomt uten oppgitt areal. Er det ikke sagt noe annet i festeavtale om størrelsen på tomta (punktfeste), gjelder reglene i tomtefesteloven slik at tomtens areal skal regnes å være på ca. ett dekar (1000 m2), medregnet der hytta eller bygningene står og tilpasset forholdene på stedet. Tomten er en sydvendt naturtomt med stedegen vegetasjon og flatere partier rundt bebyggelsen. Det er opparbeidet gruset innkjøring og parkeringsplass med gode parkeringsmuligheter. Tomtearealet er ikke oppmålt i terrenget, og grensene som fremkommer på matrikkelkartet er kun fiktive hjelpelinjer for punktfestet. Forholdet mellom grunneier/bortfester og fester reguleres blant annet i festekontrakten og i Lov om tomtefeste med forskrifter. Festeren har, i henhold til tomtefesteloven § 16, samme fysiske råderett over festetomten til bruk innenfor festeformålet som en eier har, så langt annet ikke følger av festeavtalen. Bortfester har frasagt seg forkjøpsretten ved denne overdragelsen. Vedtekter for Ryskdalen Hytteområde er oppgitt å inngå som del av festekontrakten (dagboknr. 1995/3597), men var ikke vedlagt det tinglyste dokumentet.

Fritidsboligen består av følgende rom: 1. etasje: vindfang, stue/kjøkken, to soverom, bad og toalettrom/teknisk rom. Hems: hems. Terrasse på 23 m², hvorav 9 m² er overbygd ved ytterdør og terrassedør. I tillegg er det oppført et frittstående anneks på 13 m² BRA-e med stue/soverom og sportsbod med egen utvendig adkomst. Overbygd terrasse på 3 m² ved inngangspartiet med adkomst via ytterdør og terreng på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vindfang og toalettrom er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Fritidseiendom på punktfetstet tomt med tradisjonell hytte oppført i 1995 og frittstående anneks, beliggende i Ryskdalen hytteområde. Hytta er oppført i maskinlaftet 6" tømmer med torvtak, over ett plan samt hems. En klassisk hyttestil med tømmervegger, synlige takbjelker, furugulv og peis. Bygningsmassen har registrert setningsskader og behov for oppgradering på enkelte bygningsdeler og på våtrom. Entré: Inngangspartiet fører inn til entréen med belegg på gulvet og vegger i maskinlaft og trepanel. Rommet gir adkomst videre til toalettrom/teknisk rom og til gangen med trappeløp opp til hemsen. Det foreligger ikke dokumentasjon på omsøkt bruksendring for det innbygde vindfanget. Stue: Stuen har høy skråhimling med synlig mønedrager, veggflater i maskinlaft og lakkerte furugulv. I rommet er det hjørnepeis med peisinnsats, og med solid steinplate på gulvet foran peisen som brannsikring. Oppholdsrommet har plass til en god sittegruppe og stort spisebord. Innfelte downlights i himlingen gir en god og stemningsfull atmosfære. Fra stuen er det utgang via terrassedør til en delvis overbygd terrasse mot sydvest. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen, sosial løsning med stuen og har en innredning i malt heltre med malte profilerte skapfronter. Benkeplate i lakkert heltre med oppvaskkum i metall, panel på vegg over benk. Kjøkkenet har åpen plass for frittstående hvitevarer, og ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Bad: Baderommet har belegg på gulv med oppbrett mot vegger og terskel, vegger i ubehandlet maskinlaft og panel, samt ubehandlet panel i himling. Rommet er utstyrt med dusjkabinett, servant i baderomsinnredning, elektrisk panelovn og elektrisk gulvvarme med varmekabler. Det er montert mekanisk avtrekksvifte på yttervegg, spalte i dørterskel for tilluft og downlights i himlingen. Badet har behov for oppgradering grunnet eldre våtromsløsninger og at vegger er uten tettesjikt. Toalettrom / teknisk rom: Rommet har adkomst fra vindfanget og har belegg på gulv, maskinlaft og panel på vegger, samt trepanel i himling med downlights. Rommet er utstyrt med vakuumtoalettsystem med Jets 15MB-D vakuumpumpe og kvern med elektronisk styreenhet, servant i innredning, varmtvannsbereder på 120 liter, elektrisk panelovn og elektriske varmekabler i gulv. Rommet har behov for oppgradering, og mangler avtrekksventilasjon. Det foreligger ikke dokumentasjon på omsøkt bruksendring. To soverom: Fritidsboligen har to soverom i hovedplan med vegger i ubehandlet maskinlaft og trepanel, ubehandlet trepanel i himling og lakkerte furugulv. Rommene har plass til henholdsvis dobbeltseng og familiekøye, og nattbord. Innerdører har heltre dørblad. Hems: Fra gangen er det adkomst opp til hemsen via et åpent trappeløp i tre. Hemsen har lakkert tregulv, trepanel og rekkverk med håndløper ved avsatsen. Arealet er ikke måleverdig på grunn av lav himlingshøyde, og er ikke godkjent for varig opphold. Terrasse: Utenfor stuen og inngangspartiet er det en sydvestvendt terrasseplatting i tre, fundamentert på pilarer og blokker, hvorav et parti ved terrassedør er overbygd. Terrassen har beiset rekkverk og tretrapp med adkomst til terrenget. Enkelte terrassebord er skiftet i 2026. Behov for ytterligere oppgradering der det er tegn til svak konstruksjon. Anneks: Frittstående maskinlaftet anneks med torvtak, innlagt strøm og overbygd inngangsparti mot sydvest. Bygningen inneholder et innredet oppholdsrom med furugulv og trepanel, samt en sportsbod med separat utvendig adkomst, noe som avviker fra godkjente tegninger. Overflater: Gulv: Lakkert furu og belegg. Vegger: Ubehandlet maskinlaft og trepanel. Himling: Ubehandlet trepanel. Lagring: Sportsbod i frittstående anneks med egen utvendig adkomst, innredet med malt panel på vegger, ubehandlet panel i himling og lakkert furugulv. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.10.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1995 over 1. etasje og hems. Bygningen er oppført med bjelkelag på stripefundamenter over krypkjeller. Yttervegger i ca. 5"–6" profilert maskinlaftet tømmer med synlige lafteknuter. Etasjeskille/stubbeloft mot krypkjeller med trebjelkelag, ukjent vedrørende isolering. Åpen krypkjeller under hele fritidsboligen med svært lav krypehøyde og tilkomst via åpninger i gavl ved veggliv mot nord-øst. Fundamentering med stripefundamenter ved yttervegg/bærevegg og under midten av bjelkelag med Leca/lettklinker, oppført på støpt fundament. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Sal- og sperretak tekket med torv, synlig del av primærtekking med knastepapp. Torvhaldsstokker fremstår som utført i impregnert virke. Undertak med rupanel under knastepapp og torv. Ukjent vedrørende sekundærtekking under knastepapp. Tekking fra byggeår. Beisede vindskier og isbord med metallbeslag. Sperretakskonstruksjon utført med gjennomgående mønedrager og innvendige skråhimlinger. Deler av fritidsboligen har hems og skråhimlinger. Himlinger er isolert med mineralull, ukjent vedrørende dampsperre og luftespalte over isolasjon. Montert tretakrenner med kjetting-nedløp ført til terreng, samt takrenne av metall montert under/mot tretakrenne ved takflate mot vest/nord-vest. Vannbrett dels med metallbeslag. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe. Synlige pipevanger og brannmurer er pusset og malt. Helbeslått pipeløp over tak med montert regnskjerm/toppdeksel. Peis med innsats i stue i 1. etasje, med brannsikring av stein mot gulv foran peisen. Vinduer: Koblede vinduer med 2-lags isolerglass fra byggeåret. 1-, 2- og 3-rams sidehengslede vinduer med utenpåliggende/faste sprosser og kitting/maskinkitt ved ytterste ramme. Vannbrett med metallbeslag under vinduer. Dører: Malt ytterdør med fiskebeinsmønster og glassfelt. Malt terrassedør med koblet glassfelt. Innerdører med heltre dørblad. Dører fra byggeåret. Trapper/adkomst: Åpent trappeløp til innredet hems med åpne opptrinn uten avstandslekt. Trappeløp med rekkverk, uten håndløper på vegg. Avsats ved hems med rekkverk og håndløper. Tretrapper til terrasseplatting med trappevanger på terreng, uten rekkverk. Ved inngangsparti er det enkel stein på terreng som trinn. Balkong/terrasse: Terrasseplatting mot vest/syd-vest på ca. 23 m², hvorav ca. 9 m² er delvis overbygd ved ytterdør og terrassedør mot syd-vest. Fundamentert på Lecablokk/betongstein direkte på terreng, samt støpte pilarer under søylepunkter. Gulv med impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Enkelte terrassebord er skiftet i 2026. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE og stoppekran på toalettrom/teknisk rom. Vannførende rørinstallasjoner i all hovedsak med kobberrør og åpne koblinger, samt PEX-rør uten varerør for tilkobling av dusjkabinett. Synlig avløpsrøropplegg og bunnledninger av PP- eller PVC-plast. Varmtvannsbereder på ca. 120 liter fra byggeåret plassert på toalettrom/teknisk rom, tilkoblet med stikkontakt. Vakuumtoalettsystem montert i innvendig kasse bak toalett, bestående av Jets 15MB-D vakuumpumpe/kvern med tilhørende elektronisk styreenhet samt nivåvarslere. Tilknyttet hytteområdets felles private vannanlegg. Privat avløpsanlegg med separat håndtering av sort- og gråvann; sortvann pumpes til utvendig tett samletank (0–3 m³) med nivåvarsler/fulltankalarm og lufting over tak med roterende vindviftehatt. Gråvann ledes til separat slamavskiller (0–3 m³) med overløp/infiltrasjon i terreng. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken og bad, for øvrig naturlig ventilasjon med enkelte veggventiler. Bad har mekanisk vifte på yttervegg og tilluft via spalte i dørterskel. Kjøkken har ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Fritidsboligen har 1. etasje og hems som én branncelle. Røykvarsler og brannslukningsapparat er plassert i 1. etasje (røykvarsler er ikke funksjonstestet). Oppvarming med elektriske varmekabler og panelovn på bad og toalettrom. Anneks: Frittstående anneks fra 2000 oppført i maskinlaft på punktfundamenter av Lecablokker. Trebjelkelag med stubbeloft. Saltak tekket med torvtak, samt takrenne og nedløp kun ved ytterdør til sportsbod. Sydvestvendt overbygd terrasse ved inngangsparti med adkomst via ytterdør og terreng. Vinduer med sprosser og ytterdør med glass og sprosser. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Utvendig inntaksskap. 3-fase 230V anlegg med 40A hovedsikringer. Sikringsskap med automatsikringer og montert jordfeilbryter, plassert på toalettrom/teknisk rom. Digital måler montert i utvendig skap. Åpent og skjult anlegg. Elektrisk gulvvarme på toalettrom/teknisk og bad. Downlights ved flere rom. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for anlegget og heller ingen opplysninger om eventuelle elektriske arbeider etter byggeåret. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/loft | Det er påvist svekkelser/vesentlige synlige skjevheter/nedbøyninger i takkonstruksjon. Ved hyttens syd-vestre gavlvegg er det synlig nedbøyning. Innvendig påvist betydelig høydeavvik ved gulv/bjelkelag ved samme gavl. Må sees i sammenheng med grunnmur og fundamenter. Ingen dokumentasjon vedrørende utførelse ved skråhimlinger. Svekkelser eller deformasjoner i takkonstruksjonen kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre skade eller i verste fall konstruksjonssvikt. Det anbefales å utføre en grundig vurdering av fagkyndig og utbedre eller forsterke konstruksjonen ved behov. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av skråhimlingene, spesielt med hensyn til dampsperre og luftespalte. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om konstruksjonen er korrekt utført, noe som øker risikoen for skjulte feil, fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Etasjeskille og bærende konstruksjoner | Det er påvist store nedbøyninger eller skjevheter som kan skyldes svikt i konstruksjonen. Det er påvist svekkelser/vesentlige synlige skjevheter/nedbøyninger ved hyttens syd-vestre gavlvegg. Innvendig er det påvist betydelig høydeavvik ved gulv/bjelkelag ved samme gavl. Betydelig høydeavvik er også påvist ved nord-østre soverom. Dette må sees i sammenheng med grunnmur og fundamenter. Det er målt lokal høydeforskjell større enn 15 mm (ved gang/trapperom målt 20 mm) og total høydeforskjell over 30 mm (ved stue/kjøkken målt 60 mm, ved soverom mot nord-øst målt 50 mm). Det er påvist store sprekker mellom gulvlist og gulv ved nord-østre soverom. Store nedbøyninger eller skjevheter kan indikere svikt eller svekkelse i den bærende konstruksjonen, med risiko for videre deformasjoner, sprekkdannelser eller i verste fall redusert bæreevne og konstruksjonssvikt. Det anbefales å få konstruksjonen undersøkt nærmere av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør for å avklare årsak, omfang og behov for utbedring. Eventuelle skader eller svikt bør utbedres så raskt som mulig for å forhindre videre utvikling. Det anbefales nærmere undersøkelser. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtrommet mangler vanntett sjikt ved vegger. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, med fare for omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å etablere et godkjent vanntett sjikt (membran) i henhold til gjeldende våtromsnorm. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone, og alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist setningsskader i grunnmuren. Høydeavvik målt ved gulv ved nord-østre soverom og syd-vest ved stue/kjøkken, sett sammen med synlige skjevheter ved takverk, indikerer omfattende setningsskader. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Skadene må utbedres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Tekking fra byggeåret anses å ha oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. Torvhaldsstokker har en del avflassing og generelt vedlikeholdsbehov. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner. Tilstanden bør overvåkes jevnlig. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt skiftes ut. Det anbefales å få utført en nærmere inspeksjon av taket av fagperson under sikre forhold. Torvhaldsstokkene bør vedlikeholdes og eventuelt skiftes ut der det er behov. - Nedløp, beslag og skorstein over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det anbefales å vurdere utskifting av beslag, renner og nedløp, da disse har overskredet forventet levetid. - Veggkonstruksjon / yttervegger | Overflatebehandlinger har en del avflassing, spesielt ved nord-østre gavl. Det er registrert vertikal sprekkdannelse/glippe i overgang ved knute/laftehode ved nord-østre gavl, hvor tidligere påført fugemasse har sluppet heften/sprukket opp slik at det er åpen spalte inn i konstruksjonen. Overflatebehandling bør utbedres, spesielt ved nord-østre gavl, for å hindre videre avflassing og redusere risiko for fuktopptak og råteskader. Sprekken bør tettes med egnet fugemasse eller annet egnet materiale for å hindre vanninntrengning og luftlekkasje inn i konstruksjonen. - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduer. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Vinduer bør følges opp med jevnlig kontroll, og det må påregnes økt behov for vedlikehold samt at enkelte vinduer kan måtte skiftes ut på sikt. - Ytterdører | Karmene og dørblad er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dører. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller skifte ut skadet treverk for å sikre funksjon og levetid. Det bør påregnes utskiftning eller vedlikehold av dørene innen rimelig tid. - Terrasse og platting | Det er påvist nedbøyning eller tegn på svak konstruksjon ved søylepunkter til takoverbygg mot syd-vest. Det er registrerte skader på overflater med slitasje, avflassing og oppsprekking ved deler av terrassebord og rekkverk. Nedbøyning eller svak konstruksjon kan tyde på redusert bæreevne og risiko for videre deformasjon eller svikt. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og utbedre eller forsterke konstruksjonen for å sikre trygg bruk. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til overflateskadene og utbedre disse. - Utvendige trapper | Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og er utsatt for fuktskader. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trevirke bør beskyttes mot direkte kontakt med terreng for å redusere risikoen for fuktskader og råte. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Pipe og ildsted | Overflatene har en del mindre sprekker og riss, og det er mindre områder uten puss med åpen isolasjon ved overgangen mot yttervegg og vegg til gang. Det bør undersøkes nærmere om sotluke er til stede og tilgjengelig for tilsyn og feiing. Det bør utføres lokal utbedring av sprekker og riss, samt påføres puss der det mangler for å dekke åpen isolasjon og redusere brannfare. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren, og situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner. Det er noe omfang av organisk materiale ved kryperommet som bør fjernes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen, overvåke tilstanden og undersøke dette nærmere med hjelp av fagkyndig. Organisk materiale bør fjernes for å redusere risikoen for sopp-, råteskader og skadedyr. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting etter behov. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke-fuktbestandige materialer i våtsonen, og løsningen eller byggematerialet er uegnet. Ved bad under 4 m² defineres gulv og alle vegger som våtsone der det må brukes egnede materialer. Trepanel er ikke et egnet materiale, og vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Vindu ligger i definert våtsone, og veggpartier av panel ved servant er utsatt for vannsøl uten fuktbeskyttende tiltak. Bruk av ikke-fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning, med økt risiko for fuktskader, råte og muggdannelse. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger eller fuktbeskytte dem. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Installasjoner er fra byggeåret (31 år). Installasjonene bør følges opp jevnlig, da alder medfører økt risiko for slitasje, lekkasjer og funksjonssvikt. Ved tegn til feil eller lekkasje bør utskifting vurderes for å unngå følgeskader. - Innvendige vannledninger | Det er påvist synlig kondensvann på eller dryppmerker fra kaldtvannsrør på vegg ved stoppekran. Glødde kobberrør er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av vannrørene. Det er benyttet PEX-rør uten varerør for tilkobling av dusjkabinett. Kondens på kaldtvannsrør kan føre til fuktskader på omkringliggende materialer. Det anbefales å isolere rørene og forbedre ventilasjonen, samt følge med på tilstanden. Røropplegget bør vurderes av fagkyndig, og det bør etableres varerør for PEX-rør til dusjkabinett. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde anlegget, med økt risiko for tilstopping. Det anbefales å etablere tilfredsstillende stakemuligheter. Det må gjøres nærmere undersøkelser, og det anbefales at tilstanden på avløpsrørene vurderes av fagkyndig. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil og brannfare. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Det er synlig overflatekorrosjon/irring på pumpehuset. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt og lekkasjer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene. Overflatekorrosjon/irring på pumpehuset bør utbedres for å forhindre videre forringelse av materialet. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt, noe som kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Slamavskiller og infiltrasjonsanlegg har overskredet eller nærmer seg normal levetid, og infiltrasjonsløsningen fremstår som eldre enn 25 år med usikker renseevne. Det foreligger manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten. Det anbefales å gjennomføre analyse av brønnvannet. Dokumentasjon for anlegget bør fremskaffes, og funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig. Eier er etter forurensningsloven ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning, og kommunalt tilsyn kan medføre fremtidige krav om utbedring. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på septiktank, og det foreligger manglende dokumentasjon vedrørende septiktank og kontroller. Det bør påregnes behov for utskifting eller rehabilitering av septiktanken innen overskuelig fremtid. Helse, miljø og sikkerhet - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker, og det anbefales å heve eller utbedre rekkverket. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av det elektriske anlegget, og det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende dokumentasjon øker usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet, og anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. - Det er påvist mangler ved boligens brannvarslingsanlegg (ingen røykvarsler påvist ved hems). Det anbefales å kontrollere og utbedre brannvarslingsanlegget slik at det oppfyller gjeldende krav. - Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr (brannslukkingsapparater eldre enn 10 år). Det anbefales å kontrollere og utbedre håndslokkeutstyret slik at det oppfyller gjeldende krav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Peis med innsats i stue. Varmekabler og panelovner på bad og toalettrom. Panelovn i flere rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 9.000 - 15.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet hytteområdets private veinett, med bom, fra offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snøbrøyting osv. Ifølge opplysninger fra Østby Utmarkslag betales det en årlig serviceavgift på kr 6 500 som blant annet dekker veivedlikehold, samt kr 2 700 + mva for brøyting av hyttevei. Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde som er hytteområdets felles private vannanlegg. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Vann er innlagt i fritidsboligen. Ifølge opplysninger fra Østby Utmarkslag betales det en årlig vannavgift på kr 1 800 + mva. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløpsnett, men har privat avløpsanlegg med separat håndtering av sort- og gråvann. Sortvann fra vakuumtoalett pumpes via Jets vakuumkvern til utvendig tett samletank (0–3 m³) utstyrt med nivåvarsler/fulltankalarm og lufting over tak. Gråvann ledes til separat slamavskiller (0–3 m³) med overløp til infiltrasjon i terreng. Det foreligger kommunal tømmeordning i regi av Trysil kommune, hvor slamtømming per i dag utføres av Arnkværn. Stipulert årlig kommunalt gebyr for tømming av slamavskiller og tett tank utgjør kr 710,70 for 2026. Ansvar for drift, vedlikehold og eventuelle fremtidige utbedringer eller pålegg påhviler eier. Det fremgår ikke av de fremlagte dokumentene om det foreligger gyldig utslippstillatelse fra kommunen. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg.
Vannavgift: kr 2 250
Vannmåler: Årlig vannavgift kr 1 800 ekskl. mva. for (2026) faktureres direkte fra Østby Utmarkslag.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgift (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyr som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 235 - Slam: kr 828 - Eiendomsskatt: kr 1 189 - Feiing: kr 0 Totalt: kr 3 252 Årsprognose for 2026 er kr 3 420. I tillegg kommer vannavgift fra Østby Utmarkslag på kr 1 800 pluss mva, som faktureres separat. Se avsnitt "Andre utgifter".

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Enkelte terrassebord er skiftet Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Reparasjon av yttervegg og utskifting av laftstokk ved soveromsvindu, utført av Brattskog AS - Bytte av stolpe som støtter tak over veranda, utført av Brattskog AS 2010: - Installasjon av vakuumtoalett - Installasjon av gråvannsrenseanlegg - Rørleggerarbeider, utført av Joar Løken A/S

Festeren kan, etter tomtefesteloven kapittel 6, kreve å innløse en festetomt til bolig eller fritidsbolig når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter det er gått 30 år kan festeren kreve innløsning av tomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år. Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. For tidsbestemte festeavtaler (festeavtaler inngått for et gitt antall år) kan bortfester kreve at innløsningssummen skal være 40% av råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning. En fester av tomt til fritidsbolig tilhørende en landbrukseiendom hvor festeinntektene utgjør en viss del av inntekstgrunnlaget for bortfester, kan ikke kreve innløsning. Det kan heller ikke kreves innløsning av festetomt til bolig eller fritidsbolig på tomt som tilhører bygdeallmenninger. Det samme gjelder tomt til fritidsbolig som tilhører statsallmenninger. Kjøper har risiko for om innløsing av festetomten kan gjennomføres. Det er ikke fremmet krav om innløsning, og bortfester har opplyst at de ikke er interessert i innløsning.

Festeavgiften kan i følge festekontrakten reguleres hvert 10. år. Neste regulering er i 2035. Festeavgiften reguleres i tråd med endring i konsumprisindeksen. Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se tomtefesteloven § 15, Regulering av festeavgift. Festeavgiften ble sist regulert i 2025 etter konsumprisindeksen. Det er opplyst fra bortfester at det ikke er foretatt engangsløft etter 01.01.2002.

Festetiden er 80 år regnet fra 31.12.1994.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.dsa.no og www.ngu.no. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.