Vasskjellvegen 36

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 209 m²
BRA-i: 180 m²
BRA-e: 29 m²
TBA: 50 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Parkering i enkelgarasje med leddport og garasjeportåpner, samt på gruset gårdsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 749 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 748,6 m². Tomten er flat til skrånende og opparbeidet med gressplen, hekk, prydbusker og variert beplantning. På tomten er det også oppført et drivhus. Adkomst og gårdsplass foran boligen og garasjen er gruset.

Byggeår

1982

Innhold

Eneboligen byr på følgende rominndeling: Kjeller: Toalettrom, soverom, kjølerom, kjellerstue, vaskerom og to boder. 1. etasje: Vindfang, hall, toalettrom, kjøkken, stue, spisestue, bad og to soverom. Boligen har også et ikke innredet/gangbart kaldt loft. Eiendommen har fire uteplasser med et totalt areal på 50 m². Dette utgjør en delvis takoverbygd terrasse med adkomst fra stue, en overbygd terrasse foran inngangen, en terrasse med adkomst fra spisestue og en terrasseplatting med adkomst fra hagen. I tillegg er det oppført en garasje på 29 m² på eiendommen. Garasjen inneholder biloppstillingsplass, samt etablert lager for pellets i bakre del med luke for innkast. Garasjen er medtatt som BRA- e i areal oppsettet. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Enebolig oppført i 1982 over to plan med tilhørende garasje, beliggende på en flat til skrånende tomt med hage og flere terrasser mot sørvest og nordvest. Boligen har en innholdsrik planløsning med oppholdsrom og soverom i hovedetasjen, supplert med kjellerstue, ekstra innredet rom og rikelig med lagringsplass i underetasjen. Oppvarmingen støttes av en luft-til-luft varmepumpe fra 2024 og pelletsovn i stuen. Enkelte våtrom og bygningsdeler har et oppgraderingsbehov. Vindfang og hall: Inngangspartiet har et overbygd platå som leder inn i et vindfang og videre til en lys hall med tregulv og panelkledde vegger. Rommet gir god plass til å henge av seg yttertøy og sette fra seg sko, og knytter sammen etasjens oppholdsrom, bad, toalettrom og trappeløpet til underetasjen. Stue: Stuen har tregulv, panelte vegger og store vindusflater som slipper inn rikelig med dagslys. Rommet har god plass til en romslig sofagruppe og tilhørende møblement. For oppvarming er det montert en luft-til-luft varmepumpe fra 2024 samt en pelletsovn fra 2005 med automatisk pelletsmating og termostat. Fra stuen er det direkte utgang til en delvis takoverbygd terrasse mot sørvest og nordvest. Spisestue: Spisestuen ligger i åpen tilknytning til stuen og kjøkkenet, med god plass til et langstrakt spisebord. Rommet har tofløyet glassdør med utgang til en terrasse mot sørvest. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med profilerte hvite fronter, der enkelte overskap har glassfelt, og benkeplate i laminat med vask i rustfritt stål og togreps armatur. Det er montert panel og fliser på veggen mellom over- og benkeskap. Rommet har kjøkkenventilator med avtrekk ut, samt avsatt plass til komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. En bardisk med overhengende overskap danner et naturlig skille mot spisestuen. Bad: Baderommet i 1. etasje har panel på vegger og i himling, samt gulvbelegg med gulvvarme. Innredningen består av profilerte fronter, heldekkende servant med ettgreps servantarmatur, overskap og speil på vegg over servant, samt et frittstående dusjkabinett. Rommet har mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. Gulvbelegg, innredning og dusjkabinett ble oppgradert i 2003. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: I 1. etasje ligger et separat toalettrom utstyrt med gulvmontert toalett, servant og panelovn. Rommet har laminat på gulv, malte plater på vegg, himlingsplater i tak samt naturlig avtrekk og tilluft via spalte over dørblad. Soverom: Hovedetasjen har i dag to soverom med plass til seng og garderobeløsning. Hovedsoverommet har god plass til dobbeltseng og nattbord, mens det andre soverommet egner seg godt som barne-, gjeste- eller kontorrom. Boligen er ifølge godkjente tegninger godkjent med tre soverom i hovedetasjen. Dagens planløsning er innredet med to soverom, da det tredje godkjente soverommet benyttes som spisestue. Kjøper gjøres oppmerksom på at eventuell tilbakeføring til tre soverom kan innebære bygningsmessige tiltak og bør vurderes nærmere. Kjellerstue: Kjellerstuen har panelkledde vegger og himling samt laminatgulv. Rommet varmes opp med en vedovn tilknyttet elementpipe i lettklinkerblokker, og gir et fint supplement til oppholdsrommene i hovedetasjen. Her er det varmekabler i gulv. Innredet rom: I kjelleren finnes et rom med tregulv, varmekabler og panelte overflater, som i dag er møblert med senger. Rommet tilfredsstiller ikke gjeldende forskriftskrav til rømningsvei og dagslysflate for varig opphold. Vaskerom: Vaskerommet i kjelleren har gulvbelegg med oppbrett langs vegger, panel på vegger og himlingsplater i taket. Rommet er utstyrt med vaskekum, opplegg for vaskemaskin, panelovn, plastsluk og naturlig avtrekk via veggventil. Varmtvannsberederen på 200 liter fra byggeår er plassert her. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom kjeller: Underetasjen har et toalettrom med tregulv samt panel på vegger og tak. Rommet er utstyrt med gulvmontert toalett, servant med plassbygget servantskap og stråleovn på vegg. Toalettrommet har et oppgraderingsbehov. Kjølerom: I kjelleren er det etablert et plassbygd kjølerom med tregulv, panel på vegger og tak, metalldør og metallhyller. Kjøleaggregatet er fra 2018. Uteplasser: Boligen har flere uteplasser i tilknytning til 1. etasje og hagen. Fra stuen er det utgang til en delvis takoverbygd terrasse mot sørvest og nordvest, og fra spisestuen er det adkomst til en terrasse mot sørvest. Ved inngangspartiet er det en overbygd terrasse, og i hagen ligger en frittliggende terrasseplatting mot sørvest. Overflater: Gulv: Laminat, parkett, heltregulv og gulvbelegg. Vegger: Panel, malt strie og slette plater. Himling: Panel og himlingsplater. Lagring: Lagringsplass i to boder og plassbygd kjølerom i kjeller, samt oppbevaringsmuligheter på kaldt loft. I tillegg er det lagringsplass i frittstående garasje på 29 m² med etablert lager for pellets i bakre del med luke for innkast. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.09.2026. Bygning: Enebolig (Horten hus) oppført i 1982. Yttervegger er oppført i trekonstruksjoner med utvendig trepanel. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner. Grunnmur i lettklinkerblokker. Støpt gulv på grunn i kjeller, delvis med oppforet tregulv. I rom under terreng er veggkonstruksjonen utforet trekonstruksjon på innsiden av grunnmur, og gulvkonstruksjonen er betongplate på grunn, oppforet med trekonstruksjoner. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Mønet skråtak i trekonstruksjoner med prefabrikkerte takstoler og undertaksbord. Taktekking er utført med shingel, hvor ny shingel ble lagt på opprinnelig shingel i 2012. Takrenner, nedløp og vindskier er utført i henholdsvis metall og treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i lettklinkerblokker (elementpipe). Det er en pelletsovn fra 2005 i stuen i 1. etasje og en vedovn i kjeller. Sotluke i kjeller. Vinduer: Trevinduer med 2- og 3-lags isolerglass fra byggeåret. Dører: Ytterdør og balkongdører i treverk med 2- og 3-lags isolerglass. Innvendige dører er en blanding av glatte og profilerte dører, med glassfelt i en dør. Trapper/adkomst: Innvendig trapp av treverk mellom etasjene. Utvendige trapper i treverk. Balkong/terrasse: Totalt terrasse- og balkongareal er 50 m². Delvis takoverbygd terrasse mot sørvest/nordvest med adkomst fra stue, rekkverkhøyde ca. 88 cm. Overbygd terrasse foran inngangspartiet, rekkverkhøyde ca. 89 cm. Terrasse mot sørvest med adkomst fra spisestue, rekkverkhøyde ca. 80 cm. Terrasseplatting mot sørvest med adkomst fra hagen. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlister er i treverk, fundamentert med betongsøyler. Fundamentering på terrasseplatting er ikke synlig. VVS-installasjoner: Synlige vannledninger i metall og innvendige avløpsrør i plast. Innvendig stoppekran og vannmåler er plassert på vaskerom. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra byggeår er plassert på vaskerommet. Det er plastsluk på bad og vaskerom. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med ventiler i yttervegg og vinduer. Bad i 1. etasje har mekanisk avtrekk. Kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vaskerom i kjeller og toalettrom i 1. etasje har naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Luft til luft varmepumpe (2024), pelletsovn i stue (2005), vedovn i kjeller og kjølerom i kjeller med aggregat fra 2018. Det er røykvarsler og brannslukkingsapparat i boligen. Garasje: Garasje oppført i 1987 med et bruksareal på 29 m². Bygget har støpt plate på mark, oppkant i lettklinkerblokker og yttervegger i trekonstruksjon kledd med stående panel. Saltakkonstruksjon er tekket med shingel. Bygget har vinduer i treverk, en liten vippeport i treverk og en leddport i metall med portåpner. Det er etablert lager for pellets i bakre del. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg utført med hovedsakelig åpent anlegg. Sikringsskap med skru og automatsikringer. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Våtrommet har eldre våtromsløsninger på vegger som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Spiker/festemidler som er brukt til å feste panel på vegger har perforert/punktert tettesjikt/membran. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjonen. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. Hull/utettheter i tettesjikt/membran kan føre til fukt finner veien inn i bakenforliggende konstruksjoner som igjen kan føre til fuktskader. For å lukke avviket må tettesjikt/membran skiftes ut. - Kjeller Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er ikke påvist tettesjikt/membran på vegger. Ikke egnet materiale i overflate i våtsone på vegg. Skader og utettheter i gulvbelegg som er gulvet tettesjikt/membran. Tettesjikt/membran har oppnådd forventet funksjonstid. Slukløsning har oppnådd forventet funksjonstid. Det er ikke etablert mekanisk avtrekk. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Uten tettesjikt/membran i våtsoner er det stor risiko for fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner. Ikke egnet overflate i våtsone kan føre til fuktskader i konstruksjonen, og forkorte brukstiden til veggene. Våtrommet har eldre våtromsløsninger på gulv som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. - Kjeller Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er manglende ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftskrav. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima og opphopning av fukt, med risiko for lukt, mugg og skader over tid. Det må å etablere ventilasjon fra toalettrommet i henhold til gjeldende forskriftskrav. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på undertak er oppnådd og bygningsdelen har en usikker fremtidig funksjon. Taktekking er delvis mosegrodd. Når undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for lekkasje, skader og behov for vedlikehold eller utskifting eller reparasjon av deler av taktekkingen i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke montert vannbrett over vinduer. Råteskadet treverk i vindski er registrert. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Vannbrett over vinduer anbefales montert. Ved manglende vannbrett er det fare for at vann trenger inn i veggkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Råteskadet treverk må skiftes ut. Råteskadet treverk fører til at vindskiene mister sin styrke og stabilitet. Dette kan gjøre taket og omgivelsene mer utsatt for skader, spesielt under kraftig vind eller snøfall. - Takkonstruksjon/Loft | Isolasjon dekker delvis lufting mot raft/takfot. Det er registrert fuktmerker på undertak. Ikke montert insektsnett på luftespalter. Det er usikkert om fuktmerker skyldes eldre eller nyere vanngjennomtrengning. Fuktmerker kan ha oppstått ved spesielle værforhold. Gjennomføringer i tak må kontrolleres for å kartlegge årsak til misfarging/fuktmerker. Det bør etableres insektstnett på luftespalter for å forhindre skadedyr i takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Råteskader på deler av kledning. Sprekker nederst på kledning er registrert. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning- bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Manglende/redusert lufting av kledning kan føre til at fuktighet blir fanget bak kledningen. Dette kan resultere i råte og muggvekst, som kan skade både kledningen og den bakenforliggende konstruksjonen. Dette kan føre til hyppigere behov for vedlikehold og utskifting. Det anbefales å følge med på tilstand slik at det kan avdekkes på et tidlig tidspunkt dersom det registreres skadedyr inne i veggkonstruksjonen. Dersom det ønskes å gjennomføre tiltak for å stenge for inntrengning av skadedyr må det påses at ventilering av veggkonstruksjon ivaretas. Skadedyr kan forårsake skade på bygningsmaterialer og kan føre til kostbart reparasjonsarbeid. Kledning som er råteskadet må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kostnader for utbedringer må påregnes. Tilstand på utvendig kledning øker risikoen for skjulte råteskader i veggkonstruksjon. Sprekker nederst på kledning kan medføre at fukt trenger inn i treverket. Overflatebehandling av endeved/kledning, evt utskiftinger bør påregnes. Bygningsdelen krever jevnlig vedlikehold. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på vinduer tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Værslitte vinduer. Omramming rundt vinduer er ført ned på beslag, risiko for fuktopptrekk i treverket. Dette har ført til råteskader enkelte plasser. Tettelister var harde/slitt og mangler enkelt steder. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Vinduene bør skrapes og overflatebehandles. Tiltak anbefales for omramming rundt vinduer. Forhold krever skjerpet grad av tilsyn og vedlikehold med dagens utførelse. Avstand mellom beslag og omramming bør være minimum 6 mm og endeveden på omrammingen bør overflatebehandles. Dersom det ikke gjøres tiltak vil det være økt risiko for fuktskader i treverket. Treverk som allerede har råte-/fuktskader må skiftes ut. Slitte/harde tettelister bør byttes og manglende tettelister bør monteres. Tettelister som er slitte/harde vil ikke tette tilstrekkelig mot trekk fra vinduet. Kald trekk fra vinduer vil også øke fyringsutgiftene. Det er viktig å følge med på vinduer som ligger helt ned mot terrenget, risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Dette kan forårsake fuktskader i nærliggende konstruksjoner. - Ytterdører | Ytterdør og balkongdør i stue: Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Terrasseplatting: Konstruksjonen fremstår som underdimensjonert. Har nedbøyninger. Ikke dimensjonert for å tåle vekten av jacuzzi. Konstruksjonene har skjevheter. Skjevheter på fundamenter. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. En underdimensjonert konstruksjon kan medføre redusert bæreevne og stabilitet. Dette gir økt risiko for deformasjoner, sprekkdannelser og forkortet levetid. Ved behov bør konstruksjonen forsterkes eller bygges om i samsvar med gjeldende standarder og dimensjoneringskrav, slik at den oppnår tilfredsstillende sikkerhet og funksjon. Skjevheter i konstruksjonen kan medføre redusert funksjon og estetisk kvalitet, samt økt belastning på tilstøtende konstruksjoner. Ved behov bør det utføres utbedring eller forsterkning av bærende deler. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. - Innvendig - Overflater | Stedvis knirk i gulv. Knirk kan indikere underliggende problemer. Knirk i gulvet kan tyde på feil montering av overflater/underlag/skjevheter i underliggende konstruksjon. Om kjøper ønsker et gulv uten knirk/lyd så kreves det utbedring eller utskifting. Utbedring kan være omfattende og kostbart. - Etasjeskiller | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Skjevheter i kjeller er synlige og merkbare. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Skjevheter/ujevnheter i konstruksjon kan føre til at overflater som legges får feil slitasje over tid, samt skader i overganger og skjøter som kan føre til knirk og kosmetiske feil over tid. Møblering kan også være noe utfordrende ved større skjevheter. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Hulltaking og fuktmåling ble foretatt, jeg målte skadelig fukt(24,2 vekt%) og dette er en indikasjon på at veggen er utsatt for forhøyet fuktpåkjenning. Målingen som er gjort er å betrakte som en stikkprøve og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der målingen er utført. Pga nevnte forhold er disse utforede ytterveggene under utvendig terrengnivå en risikokonstruksjon fordi de kan ha skjulte feil og skader. Det kan være fukt/råteskader som ikke er synlig for bygningssakkyndig og det må foretas inngrep i konstruksjon for å avdekke avvik. Om registrerte merknader skyldes defekt drenering, kapilærsug gjennom fundament/gulv eller innvendig kondens er ved visuell besiktigelse ikke mulig å vurdere med sikkerhet. Det kan også være en kombinasjon av disse. Plast i yttervegger mot terreng, dette er ikke i henhold til dagens anbefaling pga. stor risiko for skader. Tjærepapp liggende mot grunnmur i påforede yttervegger i rom under terreng, dette er ikke i henhold til dagens anbefaling pga. stor risiko for skader. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt årsak og omfanget på eventuelle skader. Eventuelle tiltak og kostnadskonsekvens baseres på resultat av undersøkelsen. Når det er plast i konstruksjonen anbefales ytterligere undersøkelser for å avklare omfanget av fukt og eventuelle skader på konstruksjonen. Ut fra resultatet av disse undersøkelsene og bruk av rommene treffes det beslutning om aktuelle utbedringstiltak. Feil oppbygning kan gi konsekvenser i fuktskader/kondens i innebygget konstruksjon. Tjærepapp liggende mot grunnmur i påforede yttervegger i rom under terreng, dette er ikke i henhold til dagens anbefaling pga. stor risiko for skader. Feil oppbygning kan gi konsekvenser i fuktskader/kondens i innebygget konstruksjon. - Innvendige dører | Halvparten av forventet brukstid på innerdører er oppnådd. Slitasje på vrider og låsekasser. Enkelte dører bærer preg av bruksslitasje. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Justering av enkelte dører må påregnes når innerdører "går tregt mot karm". Dette er et typisk avvik som ofte oppstår på grunn av skjevheter, slitasje eller feil montering. Konsekvens er merker eller skader på karm og dørblad, samt at døren kan være vanskelig å lukke. Dørene må justeres eller skiftes. - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Vindu er plassert i våtsonen. Ikke fuktsikker overflate i våtsonen på vegg. Det dusjes i dusjkabinett/badekar og det er derfor liten belastning på konstruksjonene da bruk av dusjkabinett/badekar hindrer i stor grad direkte vannsprut på veggene/gulv. Det gjøres likevel oppmerksom på at krav til membran er tilstede i områdene som defineres som våtsone, og skal tåle påkjenning av vann/fukt. Vindu er beskyttet mot fuktpåkjenning, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i konstruksjonen. Materialet i våtsonen er beskyttet mot direkte vannsøl ved dusj. Ikke egnet overflate i våtsone (trevirke) ved dusj og håndvask kan føre til fuktskader i konstruksjonen, og forkorte brukstiden til veggene. - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er registrert knirk i gulvet. Det anbefales å undersøke årsaken til knirken, herunder kontroll av oppbygning og innfesting i gulvkonstruksjonen. Eventuelle svakheter bør utbedres for å sikre en stabil konstruksjon og redusere risikoen for følgeskader. Det må vurderes tiltak når badet/våtrommet skal oppgraderes. Til tross for knirkelyder i gulvet, virker gulvets funksjonalitet ellers intakt, men tiltak kan ikke utelukkes. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Fuktsvelling på underside av benkeplate. Det registreres en liten lekkasje fra kjøkkenkran. Benkeplate med fuktskade bør byttes/utbedres. Kjøkkenkran bør skiftes ut eller om mulig repareres. Om lekkasjen ikke utbedres kan dette før til fuktskader. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. - Kjeller Kjølerom - Overflater og konstruksjon | Det er påvist konstruksjon med skaderisiko pga. avvik fra faglig god utførelse/oppbygging. Det er ikke påvist at rommet er bygget som et rom i rommet. Oppbyggingen av rommet har ikke dokumentert utførelse. Avvik fra faglig god utførelse eller oppbygging i spesialrom kan medføre økt risiko for skader, redusert funksjon og kortere levetid på konstruksjonen. Feil utførelse kan også gi uønskede forhold som fuktproblemer, varmebelastning eller dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere konstruksjonen nærmere for å avklare omfang og konsekvens av avviket. Eventuelle feil bør utbedres i henhold til gjeldende krav og anbefalinger for den aktuelle romtypen, og arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Innvendige vannledninger | Kobberrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Utilstrekkelig klamring av vannrør registrert. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Klamring av rør anbefales utført. Konsekvens av utilstrekkelig klamrede rør kan være lekkasjer og rørbrudd. - Innvendige avløpsrør | Avløpsrør er gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv) - 1 | Halvparten eller mer av forventet funksjonstid er oppnådd på pelletsovn. Pelletsovnen har nådd eller nærmer seg forventet funksjonstid. Det må påregnes økt risiko for svikt i mekaniske og elektroniske komponenter, samt behov for vedlikehold, reparasjoner eller utskifting på kortere eller lengre sikt. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Halvparten av forventet funksjonsstid eller mer på drenering/fuktsikring er oppnådd , og har derfor usikker fremtidig funksjon. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Utvendige vann- og avløpsrør begynner å bli gamle og har nesten oppnådd forventet brukstid. Rørene kan være utsatt for gjengroing, korrosjon, setninger og redusert gjennomstrømming. Det er derfor påregnelig med skader på eldre vann- og avløpsanlegg. Når rørene må skiftes er vanskelig å angi eksakt. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Risiko for skader øker med alder og anlegget har en usikker fremtidig funksjon. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Kjeller Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det er påvist avvik i konstruksjon/ membran/ tettesjikt. Røropplegget inne på rommet er montert synlig på vegg. (dvs at rørene ikke ligger inne i veggen og risikoen for skjulte skader grunnet lekkasje fra røropplegget er minimal) Koblinger er synlige. Det er ingen tegn til lekkasjer fra synlig røropplegget. Pga nevnte forhold vurderes fuktmåling ved hulltaking som ikke hensiktsmessig. Fuktsøk på overflater er foretatt. Helse, miljø og sikkerhet - Utvendige trapper | Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det anbefales å fjerne eller flytte brennbart materiale slik at tilstrekkelig avstand oppnås i henhold til gjeldende krav. Om nødvendig bør området tilpasses med ubrennbare materialer for å sikre en trygg løsning. Det er viktig å fjerne eller flytte brennbart materiale slik at avstandskrav i henhold til gjeldende regler overholdes. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Opptrinnene har varierende høyde. Dette øker risikoen for snubling og personskader. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Elektrisk anlegg | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Helse, miljø og sikkerhet | Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Dette øker risikoen for antennelse ved varme, gnister eller sotrester og kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Opptrinnene har varierende høyde. Dette øker risikoen for snubling og personskader. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Det anbefales å fjerne eller flytte brennbart materiale slik at tilstrekkelig avstand oppnås i henhold til gjeldende krav. Om nødvendig bør området tilpasses med ubrennbare materialer for å sikre en trygg løsning. Det er viktig å fjerne eller flytte brennbart materiale slik at avstandskrav i henhold til gjeldende regler overholdes. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Bygningens beliggenhet kan medføre risiko for flom eller oversvømmelse, noe som kan få alvorlige konsekvenser for personsikkerhet, bruk av bygningen og bygningskonstruksjoner. Ytterligere undersøkelser anbefales. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe, bio-energi/pellets og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe, pelletsovn med termostat i stue og vedovn i kjeller. Gulvvarme på bad i 1. etasje. Elektriske panelovner på vaskerom og toalettrom i 1. etasje, samt stråleovn på toalettrom i kjeller. Varmekabler i gulv i kjellerstue og disponibelt rom i kjeller. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 12.03.2020. Siste feiing er utført 23.04.2025. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Det er fire terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 9 150,- - Feiing: kr 520,- - Renovasjon: kr 3 250,- - Vann: kr 7 613,- - Eiendomsskatt: kr 5 233,- Totalt: kr 25 766,- Årsprognose for 2026 er kr 26 987,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 24.11.2025 viste forbruk på 114 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Lagt opp stikkontakter på to sider av huset for varmepumpe - Utskifting av skadede gulvbord og lister i kjølerom, utført av SK Byggeservice 2024: - Installasjon av luft-til-luft varmepumpe, utført av Bakkerud Elektro 2018: - Montering av nytt kjøleaggregat i kjølerom 2012: - Ny taktekking med shingel lagt over opprinnelig shingel 2003: - Oppgradering av bad i 1. etasje med nytt gulvbelegg, panel på vegger, ny innredning og dusjkabinett, utført av Arve Hagen 2001: - Tilbygg med delvis overbygget terrasse

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 20 534
• Eiendomsskatt: kr 5 233
• Informasjon om eiendomsskatt: Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 1 308 300 i 2026.