Østamovegen 32 og 38

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 425 m²
BRA-i: 172 m²
BRA-e: 253 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Eiendom

Tomteareal er 66 298 m² på eiet tomt.

Eiendommen består av to bruksnumre, gnr. 163 bnr. 30 og gnr. 163 bnr. 21, og er en eiet tomt. Tomtearealet er hentet fra matrikkelen. For bnr. 163/30 er grensene registrert som fiktive, og for bnr. 163/21 er det registrert «noen fiktive grenser». Det tas forbehold om at areal og grenser kan avvike fra det som er oppgitt. Eiendommens totale areal utgjør ca 66,3 daa i henhold til opplysninger i NIBIO gårdskart. Av dette utgjør: Dyrket mark. 42 daa. Produktivt skogareal. 18,4 daa. Annet markslag 1,8 daa. Bebygd, tun og veg. 4,1 daa. Utdrag av takstmannens beskrivelse av arealene: Jord Ifølge NIBIO gårdskart er det 42 dekar fulldyrket jord. Jorda er samlet på to teiger som er i umiddelbar nærhet til tunet. Arronderingen betraktes som god. Det er flatt i området, og erosjonsrisikoen er klassifisert som liten, ifølge NIBIO. Jordtypen er i hovedsak av sandig silt, også kalt Mjæla-jord, som er et tørkesterkt jordsmonn. Jorda er tidligere leid ut på 10 års basis, men leieavtalen er utløpt og ikke fornyet. Arealet er grøftet Det er ingen kjente problemområder hva gjelder grøftinga. Avlingsnivået antas å ligge på 450 kg bygg pr dekar, og gjennomsnittlig grunnrente på 420 kr pr daa. Kapitalisert med rentefot på 4%. Dette gir en verdi på dyrket mark på kr. 10.500,- pr daa. Skog Det er 18 dekar produktiv skog på eiendommen ifølge Nibio gårdskart. Skogen står på høy bonitet, og dominant treslag er furu. Da arealet er lite, er det først og fremst en ressurs i form av uttak til ved.

Innhold

Våningshusene består av følgende rom: Våningshus nr. 38 1. etasje (66 m²): Entré, bad, toalett, kjøkken, stue og kammers. 2. etasje (43 m²): To soverom og kott. Kjeller: Kjellerrom. Våningshus nr. 32 1. etasje (36 m²): Kjøkken, stue og bad. 2. etasje (27 m²): To soverom. Kjeller: Kjellerrom.

Standard

Våningshus nr. 38 (Østamovegen 38) ble oppført i 1936 og tilbygd i 1975. Våningshus nr. 32 (Østamovegen 32) er en eldre laftet tømmerbygning, trolig fra før 1900, og SEFRAK-registrert. Begge husene bærer tydelig preg av sin alder og er i en standard som krever oppgradering. Våningshus nr. 38 Våningshus nr. 38 - Gang og entré: Påbygget fra 1975 huser inngangspartiet til nr. 38. Man trer inn i en gang som leder videre til bad, toalett og de øvrige rommene i 1. etasje. Planløsningen i tilbygget er godkjent og viser gang med adkomst til bad og wc, samt trappeløp opp til 2. etasje. Våningshus nr. 38 - Stue: Stuen ligger i den opprinnelige laftebyggingen i 1. etasje. Breiplank tregulv og hvitmalte vegger gir rommet et enkelt, nedstrippet uttrykk. En vedovn er plassert mot den mursteinspussede pipen, og vinduene mot hagen slipper inn godt dagslys. Rommet har plass til en fullverdig sofagruppe. Oppvarming skjer med kombinasjon av vedfyring, varmepumpe og panelovner. Våningshus nr. 38 - Kjøkken: Kjøkkenet ligger i 1. etasje i den opprinnelige delen av huset, med adkomst fra stuen. Innredningen er trolig fra byggeår og har enkel standard. Rommet har vindu mot hagen. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Våningshus nr. 38 - Kammers: Kammerset i 1. etasje er et mindre rom som kan brukes til oppbevaring eller som ekstra soverom. Våningshus nr. 38 - Bad og toalett: Bad og toalett ligger i påbygget fra 1975 i 1. etasje. Våtrommene har enkel standard og har et oppgraderingsbehov. Våningshus nr. 38 - Soverom, 2. etasje: Opp trappen fra 1. etasje ligger to soverom under skråtak. Begge rommene er hvitmalte med tregulv og har vinduer mot hagen. Skråtaket gir rommene et lunt preg, og det er plass til dobbeltseng i begge. I tillegg er det et kott i 2. etasje. Kjelleren under kjøkkenet er liten og har adkomst via luke og trapp. Våningshus nr 32 Våningshus nr. 32 - Kjøkken og entré: Det eldre laftebygget på nr. 32 har en romslighet i 1. etasje som overrasker. Kjøkkenet er utstyrt med IKEA-innredning av nyere dato: hvite fronter med glassdører på overskap, trebenkeplate, frittstående farmhousevask, stekeovn og ventilator. Kjøkkenvinduet vender mot tunet. En Jøtul vedovn står i kjøkkenrommet. Adkomst til kjelleren under kjøkkenet skjer via kjellerluke i gulvet. Våningshus nr. 32 - Stue: Stuen i 1. etasje har panel på veggene og tregulv. Rommet har vinduer mot hagen og plass til en sofagruppe. En varmepumpe er montert på veggen. Våningshus nr. 32 - Mikro-bad: Mikro-badet er bygget inn i trappeoppgangen til 2. etasje og har dusj og servant. Det er ikke toalett i boligen. Våningshus nr. 32 - Soverom, 2. etasje: To soverom i 2. etasje, begge under skråtak. Rommene har vinduer mot hagen og tregulv. Sekundærbygg: På tunet til nr. 32 står en garasje fra rundt 1990 i reisverk på betongpilarer, med skyveport og plass til én bil. Garasjen brukes til lagring og som vedskåle, og har vedlikeholdsbehov. Stabburet er en laftet tømmerbygning i to etasjer på betongpilarer med utkraget 2. etasje, og har tunverdi. Låven fra 1930 er en tradisjonell kjørebrolåve med kjørebro i tre og tilbygg i nordenden. Taket er delvis skadet av vind. Låven er for liten for dagens store landbruksmaskiner og har store vedlikeholdsbehov, men har tunverdi. En brakke på tunet er uten bygningsnummer og anses ikke å ha selvstendig verdi. Overflater: Gulv: Tregulv i stue og soverom i våningshus nr. 38. Tregulv i stue og soverom i våningshus nr. 32. Fliser i bad (nr. 38). Betong/malt gulv i kjøkken og entré i våningshus nr. 32. Vegger: Malte trevegger og panel i begge våningshus. Laftet tømmer synlig i våningshus nr. 32. Himling: Malte trepanelhimling i begge våningshus. Skråhimling i 2. etasje i begge hus. Lagring: Kott i 2. etasje i våningshus nr. 38. Liten kjeller under kjøkkenet i våningshus nr. 38. Kjeller under kjøkkenet i våningshus nr. 32 med adkomst via kjellerluke. Garasje på 90 m² i reisverk på betongpilarer med skyveport, brukes til lagring og som vedskåle. Stabbur i laftet tømmer over to etasjer med lagerrom i 1. etasje (15 m²) og 2. etasje (18 m²). Låve fra 1930 på 130 m² kan benyttes til lagring.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte landbrukstakst, datert 18.08.2026. Våningshus nr 38, byggeår 1936: Bygning: Våningshus i laftet 3 toms plank i 1,5 etasje med påbygg fra 1975 i reisverk. Utvendig panel fra byggeår. Liten kjeller under kjøkkenet, som ikke er befart da adkomst er via luke og dårlig trapp. Tak: Saltak tekket med takstein på hoveddelen, samt shingel på påbygg. Vinduer: Vinduer består av både husmorvinduer og sidehengslede vinduer, og noen er av nyere dato. Trapper/adkomst: Adkomst til kjeller er via luke og trapp som er dårlig. Våningshus nr 32 - byggeår før 1900: Bygning: Eldre laftet tømmerbygning, trolig fra før 1900. Bygningen er fundamentert på steinmur og utvendig kledd med stående og liggende panel med synlige skader. Kjeller under kjøkkenet er ikke befart, med adkomst via kjellerluke på kjøkken. Tak: Saltak med eldre takstein som har behov for å skiftes. Det mangler takrenner. Vinduer: Vinduer med sprosser som trolig er av nyere dato. Trapper/adkomst: Adkomst til kjeller via kjellerluke på kjøkken. VVS-installasjoner: Vannledning som er koblet mot Årnes vannverk. Privat anlegg, eldre septiktank med sandfiltrering. Garasje: Garasje oppført ca. 1990 i reisverk, fundamentert på betongpilarer. Delvis oppgruset, delvis tregulv. Tak tekket med takplater. Skyveport med plass til en bil. Garasjen brukes til lagring og som vedskåle. Garasjen har vedlikeholdsbehov. Låve: Tradisjonell kjørebrolåve fra 1930. Tak tekket med takplater som delvis er revet av med vinden. Tilbygg i nordenden til lagring av maskiner, tilbygget mangler port. Kjørebro i tre. Bygget har store vedlikeholdsbehov. Stabbur: Stabbur i laftet tømmer i to etasjer med ukjent byggeår. Stabburet står på betongpilarer. Tak er tekket med takstein og det er vedlikeholdsbehov på tak. Utkraget 2. etasje. Brakke: Brakke som står på tunet, men som ikke anses å ha noe verdi. Brakken har ikke bygningsnummer, og den kan enkelt flyttes til annen eiendom. Landbrukstaksten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Gårdsbruk

Oppvarming

Våningshus nr. 38: Vedfyring, varmepumpe og elektrisitet. Panelovner. Våningshus nr 32: Vedfyring og elektrisitet. Panelovner.

Strømforbruk

Det er ikke kjent hvorvidt strømabonnementet for denne bolig er bundet opp til Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har privat vei, vann og avløp. Adkomst via privat grusvei Østamovegen. Veien vedlikeholdes av brukerne. Vannforsyning fra Årnes vannverk. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Eiendommen har privat avløpsanlegg med eldre septiktank og sandfiltrering. Nes kommune har varslet at alle eiendommer med slamavskiller som eneste rensetrinn skal oppgraderes i nær fremtid. Det er kommunal tømmeordning for anlegget.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Saken gjelder tvangsopplosning av sameie. En sameier har under ellers like vilkår, rett til å få sitt bud godtatt, jf sameigelova § 15 annet ledd annet punktum. En sameier som vil benytte seg av sin rett etter § 15 vil måtte gi sitt bud før retten har stadfestet et annet bud. De andre kjøpsinteresserte vil kunne gi overbud og budrunden vil fortsette til en av budgiverne gir seg. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Saken gjelder tvangsopplosning av sameie. En sameier har under ellers like vilkår, rett til å få sitt bud godtatt, jf sameigelova § 15 annet ledd annet punktum. En sameier som vil benytte seg av sin rett etter § 15 vil måtte gi sitt bud før retten har stadfestet et annet bud. De andre kjøpsinteresserte vil kunne gi overbud og budrunden vil fortsette til en av budgiverne gir seg.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing/tilsyn og slamtømming. Det er 12 terminer i året. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 440,- - Feiing: kr 631,- - Slamtømming: kr 2 223,- - Eiendomsskatt: kr 1 887,- Totalt: kr 9 181,- Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann og avløp, men har privat vannkilde og privat septikanlegg. Kommunen har varslet at anlegg med slamavskiller som eneste rensetrinn skal oppgraderes.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - IKEA-kjøkkeninnredning (våningshus nr. 32) - Etablert mikro-bad med dusj og servant i trappegang til 2. etasje (våningshus nr. 32)

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger ikke odelsfraskrivelser. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse. Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Eiendommen er konsesjonspliktig og er underlagt bo- og driveplikt i hht konsesjonslovens og jordlovens bestemmelser. Da eiendommen selges etter tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser, har kjøper konsesjonsrisikoen med grunnlag i konsesjonslovens bestemmelser. I slike salg etter tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser skal kommunen gjøre et forhåndsvedtak på høyeste tillatte konsesjonspris. I dette tilfelle har Nes kommune kommet frem til at høyeste pris som kan tillates ved salg som én enhet er kr 4.000.000,-. Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.
Boplikt: Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 7 294
• Eiendomsskatt: kr 1 887