Tormods vei 20D

Beliggende i et meget populært og rolig område på Bekkelaget. Det er kort vei til skole, barnehage og offentlig kommunikasjon. Det er nærhet til fine turområder og Ekeberg parken med restaurant og skulpturpark. Ekeberg skogen har lysløype, akebakke, fotballbaner. Ekt Husdyrspark med cafè og mingolf er også populært. I Tillegg er det ikke langt til Lambertseter senter, hvor det er kino, ulike spisesteder og et stort utvalg av butikker. Østensjøvannet og østmarka er en kort kjøretur unna. Delikatesse butikken Jacobs er en kort gårtur unna. Samt flere andre store matbutikker. Holtet byr også på cafèer og Lofthus Pizza. For de trenings glade er Best Helse og Sats med flere senter i kort gangavstand. Lambertseter har også en lysløype i skogen. På sommerstid er det kort vei til Bekkelagsbadet og Hvervenbukta, som også har en flott turløype.

Stort sett eneboliger og tomannsboliger i nærområdet.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Bekkelaget

Både trikk, buss og t bane er innen få minutters gangavstand. Se vedlagte nabolagsprofil.

Eiendommen er regulert til boligformål. Gjeldende plan er reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (småhusplanen) (plan-ID S-4220), vedtatt 15.03.2006, med endringer vedtatt 12.06.2013 og 17.03.2015. Bystyret vedtok den 23.09.2015 kommuneplanen "Kommuneplanen 2015–2030: Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn". Arealbruken er i planen avsatt til bebyggelse og anlegg, eksisterende. Reguleringsplaner vedtatt før 17.09.2014 gjelder foran kommuneplanen ved motstrid. Eiendommen omfattes også av kommunedelplan for torg og møteplasser (KDP-17), vedtatt 22.04.2009. Eiendommen ligger i et område som omfattes av reguleringsplanen for småhusområder i Oslos ytre by, S-4220 (småhusplanen). Småhusplanen regulerer hvordan det kan bygges og fortettes. Den legger også begrensninger på hvor mye det er lov å bygge på eiendommen. Som følge av dette gjelder det et midlertidig forbud mot tiltak (hjemlet i plan- og bygningsloven §§ 13-1–13-4), men det er enkelte unntak for at ikke alle prosjekter skal stoppe opp. Planendringer relatert til eiendommen: - Revisjon av småhusplanen S-4220 (saksnummer 202102096/202300230) – under behandling (offentlig ettersyn avholdt 06.04.2022–30.05.2022) - Midlertidig forbud mot tiltak i forbindelse med revisjon av småhusplanen S-4220 (saksnummer 202204703/202304720) – gjeldende Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Boligen disponerer én garasjeplass med elbillader i felles dobbelgarasje samt én utvendig biloppstillingsplass på naboeiendommen. Det er tinglyst bruksrett til biloppstillingsplass på naboeiendommen. Det er avstått fra ordinær kjøring til egen tomt, med unntak for flytting, brann- og syketransport samt tilkjøring av kolli som ikke kan bæres.

Tomteareal er 301 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 301 m². Boligen ligger i et flatt terreng. Østsiden av huset er belagt med belegningsstein, mens de øvrige områdene er opparbeidet med gressplen, heller, blomsterbed og busker.

Boligen er en kjedet enebolig over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: entré, stue, kjøkken, toalettrom 2. etasje: tre soverom, bad, bod Kjeller: kjellerstue, vaskerom, tre boder Utvendig frittstående bod samt en bod i mellom husene. 1. etasje har eksternt bruksareal (BRA-e) på 8 m² bestående av en utvendig bod målt til totalt 8,34 m² BRA-e (hvorav 7,34 m² gulvareal og 1 m² vegg mot boligen), med utvendig adkomst. Det er en markterrasse på 18 m² . I tillegg er det adkomst via nedtrekkbar loftstrapp til et kaldtloft på 19,4 m². Boligen disponerer én garasjeplass med elbillader i felles dobbelgarasje samt én utvendig biloppstillingsplass på naboeiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at utgraving og innredning av bod i kjelleren er godkjent av bygningsmyndighetene. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Selveier kjedet enebolig over tre plan med usjenert hage og markterrasse på Bekkelaget. Boligen har en familievennlig planløsning med to stuer, åpen kjøkkenløsning, tre soverom samlet i andre etasje, samt bad, toalettrom og separat vaskerom. Boligen har gjennomgått flere oppgraderinger over tid, herunder Norema-kjøkken fra 2016, markterrasse fra 2021 og oppusset bad i andre etasje. Entré: Inngangsdøren i teak har elektronisk dørlås og sidefelt med glass. Entréen har flislagt gulv og god plass til oppheng av yttertøy og sko. Rommet leder videre inn i en lys gang med trappeløp til etasjene og glassdør inn mot stuen. Stue: Stuen har en åpen løsning mot kjøkkenet og rikelig med naturlig lys fra store vindusflater. På gulvet er det lagt laminat med varmefolie, og himlingen er kledd med trepanel. En klassisk åpen peis med pusset og malt pipe samt fliser foran ildstedet gir en lun atmosfære. Fra stuen er det direkte utgang via skyvedør til hellelagt uteplass og hagen.. Det er plissègardiner ved skyvedøren til hagen. Elektrisk markise samt et praktisk lys styrings system. Kjøkken: Kjøkkenet fra Norema ble montert i 2016 og ligger i åpen forbindelse med stuen. Innredningen har slette lakkerte fronter, laminat benkeplate, stålplater på bakvegg og en svart oppvaskkum i kompositt. Kjøkkenet er utstyrt med integrerte hvitevarer bestående av induksjonsplatetopp, stekeovn, mikrobølgeovn, oppvaskmaskin, kjøleskap og integrert vinskap. Kjøkkenventilator er plassert over kokesonen med avtrekk ut gjennom yttervegg, og det er montert komfyrvakt og automatisk lekkasjestopper. Gulvet har laminat med varmefolie, og det er god plass til spisebord ved vinduet. Markterrasse: Utenfor stuen ligger en markterrasse på 18 m² på husets sydside, oppført i 2021. Terrassen er utført i treverk med terrassebord og er utstyrt med levegg, elektrisk markise, strømuttak og utebelysning. Uteplassen har direkte adkomst til hagen med skjermende hekk og plen. Toalettrom: Toalettrommet i første etasje er innredet med servant og frittstående toalett. Rommet har flislagt gulv med elektriske varmekabler, malt strie på vegger og malt panel i himling. Soverom: Andre etasje rommer tre soverom, alle med eikeparkett på gulv, malte vegger og trepanel i himling. Hovedsoverommet har innfelt belysning i taket og god plass til dobbeltseng og garderobeskap. De to øvrige soverommene har fine lysforhold og fleksibel plass til seng, arbeidsplass og oppbevaring. Bad: Badet i andre etasje ble pusset opp i 2008 og har flislagte overflater på gulv og vegger. Rommet har elektriske varmekabler i gulv og malt panel med innfelt belysning i himling. Innredningen består av servant med underskap, speil med integrert belysning, veggmontert toalett med innebygd sisterne, dusjhjørne med svingbare glassdører og et frittstående massasjebad. Rommet ventileres med to fuktstyrte mekaniske avtrekksvifter. Kjellerstue: Kjellerstuen er innredet med eikeparkett på gulv og hvitmalt panel på veggene. Rommet har en peisovn tilknyttet pusset og malt elementpipe, med fliser foran ildstedet. Rommet har god plass til sittegruppe og mediemøblement. Vaskerom: Vaskerommet i kjelleren har gulv med vinyl- eller linoleumsbelegg og malte overflater på vegger og i himling. Rommet er innredet med laminat benkeplate, stålkum, overskap med slette malte fronter, opplegg for vaskemaskin og tørketrommel, samt en 200 liters OSO varmtvannstank. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Varmeskapet fungerer ikke , ref egenerklæringsskjema. Overflater: Gulv: Vinyl- eller linoleumsbelegg i vaskerom og kjellerboder, teppe i bod i andre etasje, fliser i entré, toalettrom og bad, laminat i stue og kjøkken, samt eikeparkett i øvrige oppholdsrom. Vegger: Fliser på bad, malt strie på toalettrom, malt panel i kjellerstue, tapet på én vegg i gang i første etasje, samt malt tapet, malt strie og malte slette flater i øvrige rom. Himling: Overflatebehandlet og ubehandlet trepanel samt malte slette flater. Lagring: Boligen har tre boder i kjeller samt en bod i andre etasje. I første etasje er det en utvendig tilknyttet bod på 8 m². Samt en frittstående bod i hagen. Det er adkomst via nedtrekkbar loftstrapp til et ventilert kaldtloft på 19 m². Boligen disponerer i tillegg én garasjeplass med elbillader i en felles dobbelgarasje samt én utvendig biloppstillingsplass på naboeiendommens fellesareal. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på oppføring av utvendig bod. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Tormods vei ligger mellom Sandstuveien og Granstuveien ( inn fra Raschs vei )på Karlsrud. Få minutter og gå fra Karlsrud T-bane og Karlsrud busstopp. Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.11.2026. Bygning: Selveier enebolig, i kjede oppført i 1981. Bygningen er oppført etter en eldre byggeforskrift. Grunnmuren er iht eier utført i betongkonstruksjon. Fundamentløsningen er ukjent, men utføres normalt som betongdekke på faste eller komprimerte masser. Det er ukjent byggegrunn. Kjelleren har yttervegger av betong mot terreng. Enkelte av veggene er innvendig påforet med treverk, isolert og kledd med trepanel eller gipsplater. Veggkonstruksjonen over grunnmuren er av treverk med både stående og liggende kledning. I 2026 ble det utført utskifting av utvendig panel og maling av sørveggen av Lykkelig Eiendom AS. Etasjeskiller av trebjelkelag og betongdekke i kjelleren. Tak: Taket er tekket med betongtakstein fra byggeår. I 2024 ble det utført rens og maling av takstein av Takfornyelse. Yttertak med saltakskonstruksjon av treverk med limtredragere og taksperrer. Undertaket er av rupanel. Adkomst via nedtrekkbar loftstrapp til ett kaldtloft på 19,4 m². Konstruksjonen er ventilert med lufteventiler på alle fire sider. Takrenner, nedløpsrør, pipebeslag og øvrige beslag er utført i lakkert stål. Det er montert stigetrinn for adkomst til pipen. Pipe/Ildsted: Boligen har pipe med peisovn i kjellerstuen og åpen peis i stuen. Pipen er pusset og malt, og det er lagt fliser på gulvet foran begge ildstedene. Basert på synlig utførelse og bygningens byggeår vurderes pipen å være en elementpipe. Vinduer: Boligen har malte trevinduer med både 2-lag og 3-lags isolerglass fra 1979. Dører: Boligen har en profilert Teak entrédør med elektronisk lås og sidefelt med glass. Malt balkongdør/skyvedør av treverk med 3-lags isolerglass fra 1979. Boligen har innvendige hvitmalte fyllingsdører med både slette og profilerte dørblader. Enkelte dører har glassfelt. Trapper/adkomst: Boligen har en beiset innvendig tretrapp med 180 graders sving. Trappen har rekkverk med stående spiler og håndløper montert på veggen. Trinnene er teppebelagte. Rekkverkshøyden er målt til 88,5 cm. Balkong/terrasse: På sydsiden av huset er det etablert en markterrasse på 18 m². Terrassen er utført i treverk og har terrassebord på gulvet. Terrassen er ellers utstyrt med levegg, elektrisk markise, strømuttak og utebelysning. I 2021 ble det bygget platting og levegg av Kjetil Snuggerud. VVS-installasjoner: Boligen har kobberrør som hovedføringer, med overgang til PEX (rør-i-rør) på badet i 2. etasje. Kjøkken og toalettrom i 1. etasje samt vaskerom i kjelleren har kobberrør. På badet i 2. etasje er det etablert et rør-i-rør-system med fleksible vannrør lagt i varerør fra fordelerskapet og frem til tappestedene. Ved en eventuell lekkasje skal lekkasjevannet ledes tilbake til fordelerskapet, som har overløp til baderomsgulvet. Badet har plastsluk med klemring, plassert i dusjsonen, og det er synlig banemembran i sluket. Hovedstoppekranen er plassert på vaskerommet. Synlige avløpsrør er av plast. Stakeluke er lokalisert på vaskerommet. Avløpsanlegget har én lufteledning ført over yttertak og én lufteledning med Durgoventil (vakuumventil). Begge løsningene er observert fra loftet. Boligen har en ca. 200 liters OSO varmtvannstank, plassert på vaskerommet. Det er automatisk lekkasjestopper på kjøkkenet. Ventilasjon: Boligen har i utgangspunktet naturlig oppdriftsventilasjon med avtrekk via ventilasjonskanaler. Boligen har naturlig tilluft via ventiler i yttervegger og/eller vinduer. Badet har mekanisk avtrekk via to fuktstyrte vifter og tilluft via en spalte på 22 mm under dørbladet. Kjøkkenventilator er plassert over kokesone med ventilasjonsrør ført ut til det fri gjennom yttervegg. Vaskerommet har naturlig avtrekk gjennom en ventil i veggen og tilluft via en ventil i yttervegg. Toalettrommet har naturlig avtrekk gjennom en ventil i veggen og tilluft via en luftespalte på 25 mm under dørbladet. Tekniske detaljer: Boligen er utstyrt med varmekabler på badet og toalettrommet samt varmefolie i stuen og på kjøkkenet. Boligen har røykvarsler og brannslukningsapparat. Det er komfyrvakt på kjøkkenet. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet med automatsikringer er plassert i gangen i kjelleren, og det elektriske anlegget i boligen består av en kombinasjon av åpen og skjult kabling. Hovedsikringen er på 63A. Boligen er utstyrt med varmekabler på badet og toalettrommet samt varmefolie i stuen og på kjøkkenet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom | Vaskerommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Selv om vannpåkjenningen vanligvis er lavere i et vaskerom enn i et baderom, regnes begge som våtrom og er derfor underlagt samme krav til tettesjikt. En må forvente generell oppgradering av våtrommets sluk og tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Det er ikke behov for å gjennomføre en detaljert tilstandsanalyse, etter standardens krav. Fornyelse av tettesjiktet er nødvendig for å oppnå en fuktsikker løsning. Ved en fremtidig rehabilitering bør rommet oppgraderes med vanntette løsninger tilpasset dagens krav. Med dagens bruk som vaskerom er den normale vannbelastningen begrenset, men eldre tettesjikt og manglende tetthet gir økt risiko for fuktskader ved lekkasje eller større vannsøl. Vanninntrengning gjennom et utett tettesjikt kan føre til fukt-, mugg- og råteskader i tilstøtende konstruksjoner. - Ventilasjon - avtrekk | Det mangler eget avtrekkspunkt for kontinuerlig ventilasjon av kjøkkenet. Det er montert kjøkkenventilator, men denne er primært beregnet for avtrekk av matos og damp under matlaging og erstatter ikke rommets grunnventilasjon. Forholdet vurderes til TG3 i henhold til NS 3600:2025. Det anbefales å foreta videre undersøkelser for å avklare om det finnes et avtrekkspunkt på kjøkkenet som er skjult bak innredningen. Dersom avtrekkspunkt ikke finnes, bør det etableres en egnet løsning for mekanisk avtrekk fra kjøkkenet. Manglende avtrekk medfører redusert luftutskifting og økt risiko for opphopning av fukt, lukt og kondens, som over tid kan føre til fuktrelaterte skader. - Terrengforhold | Terrenget ved inngangspartiet faller inn mot bygningen og dette skaper maksimale forhold for vann inn mot grunnmuren. Fall inn mot bygningen kan føre til opphopning av vann mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det er viktig å etablere fall bort fra bygningen og sikre tilfredsstillende bortledning av overvann, for eksempel med terrengjustering eller drenering. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taktekkingen og underlagsbelegget er fra 1981 og er dermed om lag 45 gammelt. Det vanntette sjiktet har overskredet alderskriteriet på 18 år og vurderes derfor å ha usikker fremtidig funksjon. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må underlagsbelegget og taktekkingen skiftes ut, men det er vanskelig å fastslå nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er registrert mangelfull utførelse av beslagene i overgangen mellom takoppløftet i 2. etasje og yttertaket. Beslagene er ført over taksteinene, men er ikke trukket inn under vinduene eller bak ytterkledningen på takoppløftet. Det er dermed åpninger mellom beslagene og tilstøtende konstruksjoner som gir mulighet for vanninntrengning bak beslagene. Utførelsen gir økt risiko for fuktinntrengning og skader i underliggende konstruksjoner. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det er montert stigetrinn på taket for adkomst til pipen, men det mangler tilfredsstillende plattform for feiing og tilsyn ved pipen. Løsningen tilfredsstiller dermed ikke dagens krav til sikker adkomst og arbeidsforhold for feier. Takvann bør ledes vekk fra grunnmuren med forlengelse av nedløp, rør eller annet egnet tiltak. Uten utbedring kan vannbelastningen på dreneringen bli for stor, med risiko for fuktinntrengning i grunnmur og kjellerkonstruksjon, samt redusert levetid på dreneringsanlegget. Beslagene bør utbedres slik at det etableres en tett og vannavledende overgang mellom takoppløftet og yttertaket slik at vann ledes ut på taktekkingen. Uten utbedring er det økt risiko for fuktinntrengning og påfølgende skader i tak- og veggkonstruksjonen. Av sikkerhetsmessige årsaker anbefales det å montere snøfangere på hele taket, da disse er viktige for å forebygge snø- og isras som kan forårsake skade på personer og eiendom. Manglende snøfangere på hele taket vurderes nå som et avvik i forhold til dagens regelverk, men det betyr ikke nødvendigvis at bygget bryter med tidligere forskrifter. Det anbefales å etablere tilfredsstillende og sikker adkomst til pipen, for eksempel med egnet plattform ved pipen. Eksisterende løsning tilfredsstiller ikke dagens krav til sikker adkomst, men kravene kan ha vært annerledes på oppføringstidspunktet. Manglende plattform kan vanskeliggjøre trygg feiing og tilsyn, og det kan bli stilt krav om utbedring fra feiervesenet. - Yttervegger/veggkonstruksjon | Det er observert at det mangler tilstrekkelig luftespalte i nedre kant av kledningen mot grunnmuren. Dette avviker fra anbefalt utførelse og reduserer konstruksjonens evne til å ventilere og kvitte seg med fukt bak kledningen. Det anbefales å etablere bedre lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmuren. Løsningen er imidlertid vanlig for byggetiden og fungerer normalt tilfredsstillende forutsatt at veggkonstruksjonen, herunder isolasjonstykkelsen, ikke er endret fra byggeåret. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fukt som trenger inn bak kledningen eller gjennom veggen få redusert uttørkingsevne. Over tid kan dette bidra til økt fuktbelastning og forkortet levetid på kledningen og tilhørende konstruksjoner. - Vinduer | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Vinduene er av eldre dato, noe som medfører økt risiko for punktering samt redusert isolasjonsevne og funksjonalitet sammenlignet med moderne vinduer. Dette kan medføre økt varmetap og risiko for kondensproblemer. Enkelte overflatiske skader, som hakk og merker, er forventet på eldre vinduer. Vinduene fungerer tilfredsstillende til tross for alderen, men vinduene er av eldre dato, og fullstendig utskifting bør påregnes på lengre sikt. Uten tiltak må man forvente nedsatt funksjonalitet og varmetap. Levetiden for trevinduer varierer vanligvis mellom 20 og 60 år, avhengig av kvalitet, vedlikehold og eksponering for vær og vind. - Ytterdører | Balkongdøren har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. I tillegg er det registrert at døren er hard å åpne og lukke. Dørene er av eldre dato, noe som medfører økt risiko for punktering samt redusert isolasjonsevne og funksjonalitet sammenlignet med moderne dører. Dette kan medføre økt varmetap og risiko for kondensproblemer. Enkelte overflatiske skader, som hakk og merker, er forventet på eldre dører. Det anbefales å justere balkongdøren for å sikre tilfredsstillende åpne- og lukkefunksjon. På grunn av isolerglassrutens alder må det påregnes økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne. Utskifting av isolerglassruten eller hele balkongdøren bør påregnes på sikt. - Bad - dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad - vanntett sjikt, membran og sluk | Tettesjiktet er eldre enn 15 år og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men det er vanskelig å fastslå nøyaktig når dette vil være nødvendig. Membraner kan over tid miste fleksibilitet, og levetiden påvirkes av faktorer som materialkvalitet, utførelse, eksponering og bruksbelastning. Membranen skal være tilstrekkelig fleksibel til å ta opp bevegelser i konstruksjonen, og redusert fleksibilitet øker risikoen for sprekkdannelser. Dersom membranen får sprekker, kan den miste sin funksjon som tettesjikt, slik at fukt trenger inn i konstruksjonen. Membranens alder medfører dermed økt risiko for lekkasjer og skjulte fuktskader i underliggende konstruksjoner. - Bad - sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist en løsning som tydelig viser lekkasje fra den innebygde sisternen. Vanlig praksis er å bruke en spalte i flisen under toalettet for å lede synlig lekkasjevann ut i rommet. Det er imidlertid mulig at lekkasjesikring er ivaretatt med alternative løsninger, som en sealingbag eller lignende, men dette er ikke dokumentert. Det er påvist fuktsvelling på servantskapet. Baderomsinnredninger er utsatt for fuktbelastning fra vannsøl og vanndamp, og materialene bør være tilpasset dette. Fuktsvellingen indikerer at innredningen har vært utsatt for fuktpåvirkning. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. For å oppnå tilstandsgrad 1 må det enten foreligge dokumentasjon på bruk av en lekkasjesikker løsning eller tiltak som synliggjør lekkasje må gjennomføres. Ved vurdering av tiltak bør det unngås å etablere en spalte uten først å undersøke membranløsningen, da dette kan medføre risiko for å bryte tettesjiktet, noe som kan føre til nye lekkasjeproblemer. Innredningen fungerer fint med dette avviket, men for å få tilstandsgrad 1 må innredningen utbedres eller skiftes ut. Fuktsvelling er først og fremst et estetisk skjemmende. Utbedring av registrert avvik må vurderes ut ifra egne preferanser. - Bad - ventilasjon | Det er montert en elektrisk styrt avtrekksvifte på badet. Viften gir avtrekk når den er i drift, men ved funksjonskontroll med lett papirark ble det ikke registrert avtrekk når viften var avslått. Badet mangler dermed kontinuerlig grunnventilasjon når viften ikke er i bruk. Det anbefales å etablere en ventilasjonsløsning som sikrer kontinuerlig grunnventilasjon fra badet, eksempelvis ved å montere en avtrekksvifte med kontinuerlig drift og mulighet for forsert avtrekk ved behov. Manglende grunnventilasjon kan medføre utilstrekkelig luftutskifting og økt fuktbelastning, med risiko for kondens, muggvekst og fuktskader. - Vaskerom - ventilasjon | Ved funksjonskontroll med lett papirark ble det registrert mangelfull ventilasjon. Vaskerommet har naturlig oppdriftsventilasjon, hvor ventilasjonseffekten kan variere avhengig av blant annet årstid og temperaturforhold. Mangelfull ventilasjon kan medføre økt fuktbelastning i rommet. Naturlig avtrekk er ikke alltid tilstrekkelig for å fjerne fukt fra våtrommet. Utilstrekkelig ventilasjon kan føre til økt luftfuktighet og kondens, og over tid øke risikoen for fuktrelaterte skader. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må det etableres mekanisk avtrekk, for eksempel ved montering av elektrisk avtrekksvifte i rommet eller i toppen av avtrekkskanalen. Mekanisk avtrekk vil gi mer effektiv luftutskifting og redusere fuktbelastningen i rommet. - Toalettrom - avtrekk/ventilasjon | Ved funksjonskontroll med lett papirark ble det registrert mangelfull ventilasjon. Rommet har naturlig oppdriftsventilasjon, hvor ventilasjonseffekten kan variere avhengig av blant annet årstid og temperaturforhold. Det anbefales å etablere mekanisk avtrekk fra toalettrommet for å sikre tilfredsstillende og stabil luftutskifting. Mangelfull ventilasjon kan medføre redusert luftkvalitet og opphopning av lukt og fuktighet. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter er eldre enn 33 år. Glødde kobberrør med plasthylse er eldre enn 15 år. Rørene har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert manglende tettemuffer på varerørene ved overgang fra kobberrør til rør-i-rør-system på toalettrommet. Avslutningen av varerørene er dermed ikke vanntett, noe som kan medføre at lekkasjevann trenger inn i omkringliggende konstruksjoner. Det er ikke behov for utbedring av vannrørene utifra at anlegget fungerer i dag, men det må påregnes utskiftet på sikt. Vær oppmerksom på at skader som lekkasjer eller rørbrudd kan oppstå uventet når rørene blir eldre. Skjulte kobberrør utgjør i tillegg en risikokonstruksjon, ettersom lekkasjer kan forbli uoppdaget til de har forårsaket betydelig skade. Ved oppgradering av vaskerommet vil det være hensiktsmessig å samtidig skifte ut røranlegget. Det anbefales å montere egnede tettemuffer ved overgangene for å sikre vanntette avslutninger av varerørene. Uten tiltak kan eventuell lekkasje føre til fuktinntrengning og skjulte skader i omkringliggende konstruksjoner. - Ventilasjon - tilluft | Det er registrert at boligen mangler tilstrekkelig overstrømningsmulighet mellom alle rom med tilluft og avtrekk. Dette kan redusere ventilasjonssystemets funksjon og luftutskifting i boligen. Det er påvist mangelfull tilluft på ett eller flere rom i boligen. Ventilasjonen på stuen og kjellerstuen er begrenset til lufting via åpningsbart vindu/dør, og det er ikke registrert faste løsninger for tilførsel av frisk luft. Dette gir ikke kontinuerlig lufttilførsel til rommet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende overstrømningsmulighet mellom rom med tilluft og avtrekk, for eksempel ved å etablere luftespalte under dører eller annen egnet løsning. Uten tilfredsstillende overstrømning kan ventilasjonssystemet få redusert funksjon, noe som kan gi dårligere luftutskifting og inneklima. Det anbefales å etablere tilluftsventiler der det mangler for å sikre god luftgjennomstrømning. Selv om det i denne sammenhengen er vurdert som et avvik, er det ingenting i veien for å benytte vindu/dør som kilde til friskluft. Mangelfull ventilasjon kan føre til redusert luftkvalitet og økt luftfuktighet. - Varmtvannstank | Varmtvannstanken er over 20 år, og har dermed nådd en alder hvor fremtidig funksjon vurderes som usikker. Vurderingen er basert på bygningsdelens alder og erfaringsbaserte alderskriterier i henhold til NS 3600, tabell C.8. Det anbefales utskifting av varmtvannsberederen grunnet alder, da levetiden normalt er omkring 20 år. Eldre beredere har økt risiko for lekkasje og energitap, og videre bruk bør vurderes opp mot risiko og kostnad ved eventuell skade. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring og drenering har nådd en alder som gjør at den har usikker fremtidig funksjon. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert enkelte mindre riss/sprekk i grunnmuren og/eller pusslaget på utsiden. Slike riss er ikke uvanlig i eldre konstruksjoner og kan skyldes normale bevegelser og aldring over tid. Det ble ikke registrert forhold som ga mistanke om alvorlige konstruksjonsskader ved befaringstidspunktet. Det anbefales å holde forholdet under observasjon og følge med på eventuell videre utvikling. Dersom det øker i omfang, det oppstår skjevheter eller tegn til fuktinntrenging, bør forholdet undersøkes nærmere av fagkyndig. - Terrengforhold | Det er registrert stedvise ujevnheter og lokale søkk i belegningssteinene, med mulighet for vannansamling. Forholdet kan skyldes telepåvirkning, setninger i underlaget eller påvirkning fra røtter. Området er ifølge NVEs aktsomhetskart klassifisert som en mulig faresone for kvikkleireskred grunnet mulighet for marin leire. Dette er en generell aktsomhetsklassifisering som gjelder for store deler av både Oslo og Bærum. Aktsomhetskartene er ikke basert på stedsspesifikke grunnundersøkelser, og angir kun områder hvor det kan være nødvendig med nærmere vurdering ved byggearbeider eller terrenginngrep. Ujevnhetene bør følges opp, og det kan vurderes oppretting eller omlegging av steinene for å forbedre planhet og avrenning. Uten tiltak kan ujevnhetene forverres over tid, med nedsatt funksjonalitet og økt risiko for vannansamlinger på arealet. Dette innebærer at det kan foreligge økt risiko for kvikkleireskred i området, og at grunnforholdene må vurderes nærmere dersom det planlegges bygging, terrenginngrep eller andre tiltak som kan påvirke stabiliteten. Ingen tiltak er nødvendig med mindre slike arbeider planlegges. Ved byggeprosjekter innenfor et aktsomhetsområde vil det normalt være behov for geotekniske vurderinger for å dokumentere tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Dette kan også gjelde tiltak som ellers er unntatt søknadsplikt. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det er ikke opplyst om utskifting av utvendige vann- og avløpsrør, og de vurderes derfor å være fra byggeår. Tilstandsgrad 2 settes med bakgrunn i alder, da rørene har usikker fremtidig funksjon. Det er ikke opplyst om forhold som tilsier et akutt utskiftingsbehov. Rørene har imidlertid nådd en alder hvor det erfaringsmessig kan forventes økt vedlikeholds- og oppfølgingsbehov. Som følge av alder og påvirkning fra terrengtrykk, telehiv og bevegelser i grunnen vil risikoen for rørbrudd, lekkasjer og tilstopping øke over tid. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Av sikkerhetsmessige årsaker anbefales det å montere snøfangere på hele taket, da disse er viktige for å forebygge snø- og isras som kan forårsake skade på personer og eiendom. Manglende snøfangere på hele taket vurderes nå som et avvik i forhold til dagens regelverk, men det betyr ikke nødvendigvis at bygget bryter med tidligere forskrifter. - Det er montert stigetrinn på taket for adkomst til pipen, men det mangler tilfredsstillende plattform for feiing og tilsyn ved pipen. Løsningen tilfredsstiller dermed ikke dagens krav til sikker adkomst og arbeidsforhold for feier. Det anbefales å etablere tilfredsstillende og sikker adkomst til pipen, for eksempel med egnet plattform ved pipen. Eksisterende løsning tilfredsstiller ikke dagens krav til sikker adkomst, men kravene kan ha vært annerledes på oppføringstidspunktet. Manglende plattform kan vanskeliggjøre trygg feiing og tilsyn, og det kan bli stilt krav om utbedring fra feiervesenet. - Det er ikke foretatt radonmålinger i boligen, og bygningen er ikke opplyst utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område som i NGUs aktsomhetskart for radon er klassifisert med høy aktsomhetsgrad. Kartet angir generell radonaktsomhet i området og dokumenterer ikke radonnivået i den enkelte bolig. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke krav om at trappen skal oppgraderes til dagens byggtekniske standarder, men av sikkerhetsmessige hensyn kan det være fornuftig å vurdere tiltak. Avvik kan øke risikoen for fall og personskade, særlig for barn. - Det foreligger samsvarserklæringer for deler av det elektriske anlegget, men det finnes ikke dokumentasjon for alt arbeid som er utført tilbake til 1999. I henhold til forskrift til avhendingsloven og NS 3600 skal arbeid på det elektriske anlegget, utført etter 1. januar 1999, være dokumentert med samsvarserklæring. Når slik dokumentasjon helt eller delvis mangler, foreligger det begrenset grunnlag for å vurdere utførelsen opp mot gjeldende regelverk, og dette anses som et dokumentasjonsavvik. Når samsvarserklæring mangler, foreligger det begrenset grunnlag for å verifisere at installasjonen er utført i samsvar med gjeldende regelverk. Manglende dokumentasjon innebærer derfor en usikkerhet knyttet til utførelsen, selv om dette ikke nødvendigvis betyr at det foreligger feil ved anlegget. - Jordingskabelen ligger tilgjengelig i sluket på badet, men er ikke tilkoblet slukristen. Jordingskabelen bør tilkobles slukristen. Manglende jording kan medføre risiko for elektrisk støt ved en eventuell jordfeil. - Kjelleren mangler alternativ rømningsvei. Vinduene i kjelleren er plassert høyt på ytterveggene og tilfredsstiller ikke dagens krav til fri åpningshøyde for rømningsvinduer. Dette vanskeliggjør rømning gjennom vinduene ved brann og medfører redusert personsikkerhet. Det anbefales å utbedre rømningsforholdene i kjelleren slik at det etableres tilfredsstillende rømningsmuligheter. Mangelfulle rømningsvinduer kan få alvorlige konsekvenser ved brann, særlig dersom den innvendige trappen blir blokkert av røyk eller flammer. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Varmekabler på bad og toalettrom, samt varmefolie i stue og på kjøkken. Peisovn i kjellerstue og åpen peis i stue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Kan være mulighet for rask overtagelse her. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Den er gjort noen utbedring i forhold til tilstandsrapporten . Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Fordelt på følgende måte: Eiendomsskatt: 4517,- Feie-og tilsynsgebyr: 237,- Renovasjonsgebyr: 10972,72 Vann-og avløpsgebyr: 16045,36 1.termin forfaller 25.mars 2.termni forfaller 25.mai 3.termin forfaller 25.august 4.termin forfaller 25.oktober

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Utskifting av utvendig panel og maling av sørvegg (utført av Lykkelig Eiendom AS) - Utbedring av elektrisk tilkobling til varmtvannsbereder - Montering av kantlist på grunnmursplast - Utskifting av silikonfuger og flisfuger i dusjsonen på badet 2024: - Rens og maling av takstein (utført av Takfornyelse) 2021: - Bygging av platting og levegg 2017: - Ny taklampe i stue og ny stikkontakt på kjøkken (utført av Bravida) 2016: - Nytt kjøkken fra Norema - Montering av kjøkkenbenk med oppvaskmaskin (utført av Bravida VVS) 2009: - Oppgradering av sikringsskap, inkludert ny kurs (utført av Bravida) 2008: - Oppussing av baderom (utført av Svenningsen Byggservice AS og Effektiv Rørservice AS) - Elektrisk arbeid i forbindelse med oppussing av bad i 2. etasje, herunder montering av takbelysning og varmekabler (utført av Siemens Installasjon AS, samsvarserklæring foreligger) Ukjent årstall: - Oppgraderinger og rehabiliteringsarbeider på det elektriske anlegget over flere år - Riving av tidligere vegg mellom stue og kjøkken - Utgraving og innredning av bod i kjeller

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radon måling på eiendommen. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.