Nuggerudveien 12

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 315 m²
BRA-i: 275 m²
BRA-e: 40 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det medfølger parkering i dobbelgarasje innlemmet i boligens 1. etasje og på gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 621 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med asfaltert og belegningssteinbelagt gårdsplass, plenareal og diverse beplantning. Eiendommen har en tinglyst bruksrett til kjørbar atkomstvei for naboeiendommen gnr. 102, bnr. 954. Det er også tinglyst en rett for naboen til å legge stikkledninger for vann og avløp over eiendommen.

Byggeår

1984

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, trapperom, stue, kjøkken, bad og ett soverom 2. etasje: Trapperom, bad og tre soverom Kjeller: Entré, gang, trapperom, kjellerstue, to bad, kjøkken, tre innredede rom og to soverom Boligen har en integrert dobbelgarasje på 40 m² i 1. etasje. Videre er det en terrasse på 19 m² og en balkong på 4 m².

Standard

En romslig enebolig fra 1984 over tre plan, med en fleksibel planløsning og mange rom som gir gode muligheter for en stor familie. Hovedetasjen er oppgradert med et stort og sosialt kjøkken, åpen stue med utgang til terrasse, ett soverom og bad fra 2013. I 2. etasje er det tre soverom og bad, mens kjelleren er omfattende innredet med stue, to kjøkken, flere rom og to bad. Boligen har fått flere viktige oppgraderinger de senere årene, blant annet nye vinduer i hovedetasjen og ny inngangsdør i 2021 samt utskifting av vann- og avløpsrør i 2022. Samtidig må det påregnes vedlikehold og oppgradering på flere områder, særlig i kjelleren. 1. etasje Entré, gang og trapperom: Inngangsdøren fra 2021 åpner inn til en romslig entré med god takhøyde og downlights i himlingen. Et stort garderobeskap med speilglass og svart ramme gir gode oppbevaringsmuligheter for yttertøy og sko. Lyse fliser på gulvet kombineres med vegger malt i en varm terrakottatone, som gir entréen et personlig og innbydende uttrykk. Fra entréen er det videre adkomst til stue, kjøkken og boligens øvrige rom. Stue: Stuen ligger i åpen forbindelse med kjøkkenet og har store vindusflater mot hagen og terrassen. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord, og fremstår som et naturlig samlingspunkt for familien. Fra stuen er det utgang til terrassen via terrassedør fra 2021. Luft-til-luft varmepumpen fra 2016 er montert i stuen og supplerer den elektriske oppvarmingen. Downlights i himlingen gir god belysning. Kjøkken: Det store kjøkkenet fra 2013 er et markant element i hovedetasjen og ligger i åpen forbindelse med stuen. Innredningen har glatte fronter og laminatbenkeplater. En stor kjøkkenøy med platetopp og hvit benkeplate gir både god arbeidsplass og fungerer som et naturlig samlingspunkt. Langs veggen er det ytterligere benkeplass med nedfelt kum og integrert oppvaskmaskin. Stekeovn og mikrobølgeovn er bygget inn i høyskap, mens kjøleskap med fryser er frittstående. Kjøkkenventilatoren har avtrekk ut. Det er ikke montert komfyrvakt i rommet. Terrasse: Fra stuen er det direkte utgang til en terrasse på 19 m² i trekonstruksjon. Her er det god plass til en stor sittegruppe og mulighet for å skape en hyggelig uteplass i tilknytning til boligens sosiale soner. Terrassen har vedlikeholdsbehov, og det er påvist setninger i fundamentene. Fra terrassen er det også direkte adkomst til hagen som er pent opparbeidet med plen og busker. Soverom: I 1. etasje ligger ett soverom i tilknytning til stuen. Rommet har plass til dobbeltseng og garderobeskap og er praktisk for dem som ønsker soverom på samme plan som stue, kjøkken og bad. Rommet kan også benyttes som gjesterom eller kontor - alt ettersom familiens behov. Rommet har gode vindusflater som slipper godt med dagslys inn. Bad: Badet i 1. etasje ble pusset opp i 2013 og har fliser på gulv og vegger samt slette overflater i himlingen. Innredningen har glatte fronter, og sanitærutstyret består av servant, speilskap, vegghengt klosett og dusj på gulv med glassdør. Det er opplegg for vaskemaskin i rommet. Varmekabler ble lagt i 2022 for økt komfort året rundt. Badet har elektrisk avtrekksventilasjon via vifte på yttervegg. 2. etasje Trapperom: Trappen fra 1. etasje leder opp til et trapperom som fordeler seg til tre soverom og bad. Fra trapperommet er det utgang til en nordvendt luftebalkong på ca. 4 m², beregnet for lufting og tørking. Rekkverket er lavere enn dagens krav, og det er registrert fukt- og råteskader. Balkongen bør ikke benyttes til opphold før nødvendige utbedringer er gjennomført. Soverom: De tre soverommene er plassert i hver sin del av etasjen og gir en god og oversiktlig soveavdeling. To av rommene har plass til dobbeltseng og nattbord, mens det tredje er noe mindre og passer godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Alle rommene har vinduer mot ulike himmelretninger. Bad: Badet i 2. etasje er av eldre dato og har fliser på gulv og vegger samt slette overflater i himlingen. Innredningen har glatte fronter, og sanitærutstyret består av servant, speil på vegg, gulvstående klosett og dusj i badekar. Rommet har elektrisk avtrekksventilasjon via vifte på yttervegg og har et oppgraderingsbehov. Kjeller Kjelleren er omfattende innredet og inneholder blant annet kjellerstue, to kjøkken, flere rom og to bad. Planløsningen gir mange muligheter, men kjelleren bærer preg av eldre dato og har et betydelig vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. Gulvene har laminat på betong og fliser, mens veggene er utført med plater på innvendig utforede vegger mot grunnmur i betong. Det er registrert høyt fuktnivå i oppforet gulv, støvkondens og konstruksjoner med skaderisiko. Det er viktig å merke seg at innredningen av kjelleren ikke innebærer at rommene er godkjent for varig opphold. Enkelte innredede rom er godkjent som bodarealer. Entré, trapperom og gang: Fra 1. etasje er det enkel tilgang til kjelleren via trapperommet. Herfra er det videre adkomst til de ulike rommene. En langstrakt gang gir en oversiktlig forbindelse mellom rommene, og det finnes også en egen gang med tilgang til kjøkken og bad. Kjellerstue: I den sørlige delen av kjelleren er det etablert en kombinert stue og kjøkken i åpen løsning. Arealet gir gode muligheter for ulik bruk og kan tilpasses familiens behov. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato med profilerte fronter og laminatbenkeplate. Det er integrert oppvaskmaskin, og ventilatoren har avtrekk til ventilasjonskanal. Innredning og overflater bærer preg av alder og normal bruksslitasje. Kjøkken: Kjelleren har også et separat kjøkken med eldre innredning, profilerte fronter og laminatbenkeplate. Det er ingen integrerte hvitevarer. Kjøkkenventilatoren har avtrekk ut. Kjøkkenet har godt med oppbevaringsplass i skuffer og skap, samt gode arbeidsflater for matlaging. Soverom: I etasjen finnes det to soverom av varierende størrelser. Det største har plass til dobbeltseng, nattbord og garderobeløsning, mens det andre er noe mindre og egner seg for enkeltseng eller som kontor. Rommene har vinduer som gir dagslys og kontakt med omgivelsene. Innredede rom – godkjent som bod: I tillegg har kjelleren totalt tre innredede rom som i dag benyttes til soverom og oppholdsrom. Disse er godkjent som bodarealer og ikke for varig opphold. Rommene har vinduer mot ulike himmelretninger, men som rom under terreng er lysforholdene mer begrensede. Rommene har varierende standard og bærer preg av alder. Bad: Kjelleren har to bad, begge av eldre dato og med oppgraderingsbehov. Det første badet har fliser på gulv og vegger samt slette overflater i himlingen. Innredningen har profilerte fronter, og sanitærutstyret består av servant, gulvstående klosett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Det er elektrisk avtrekksventilasjon via vifte på yttervegg. Varmtvannsberedere er montert i kasser på dette badet. Det andre badet har fliser på gulv og vegger samt slette overflater i himlingen. Innredningen har glatte fronter, og sanitærutstyret består av servant, gulvstående klosett, dusj på gulv med glassdører og opplegg for vaskemaskin. Rommet har naturlig ventilasjon og inspeksjonsluke mot badet fra gang. Det er påvist fuktskader i tilstøtende konstruksjoner, og badet har behov for oppgradering. Overflater: Gulv: Fliser og laminat. Vegger: Sparklet/pussede og malte overflater, malt tapet og malt panel. Himling: Sparklet/pussede og malte overflater, samt malt panel. Lagring: Boligen har integrert dobbelgarasje innlemmet i 1. etasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1984. Bygningen er oppført med grunnmur i betong og fundamentering er ikke synlig. Byggegrunn er ukjent. Yttervegger er i bindingsverk, kledd utvendig med malt panel. Etasjeskiller i trebjelkelag. Rom under terrenget er innredet med laminat på betonggulv og plater på innvendige utforede vegger på grunnmur. Tak: Taktekkingen er fra byggeår. Yttertaket er tekket med takstein og har ukjent undertak. Yttertaket er utført i trekonstruksjon. Loftet er et kaldt loft uten adkomst, og konstruksjonen er fra byggeåret. Det er registrert luftespalter i gesimser. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall fra byggeåret. Nedløp har utkast på tomten og er ført ned i drensrør. Vinduer: Vinduer med isolerglass, fra byggeåret, 2020, 2007, 2012 og enkelte vinduer uten datostempling. Ifølge eier ble flere av vinduene i hovedetasje byttet i 2021. Dører: Ytterdører i tre, uten datomerking. Terrassedører med isolerglass, produsert i 2017. Elektrisk leddport mot garasje. Ifølge eier ble ytterdør (hovedinngangsdør), terrassedør og balkondør skiftet ut i 2021. Trapper/adkomst: Trapp i trekonstruksjon. Balkong/terrasse: Balkong i tre- og metallkonstruksjon, målt til ca. 4 m². Rekkverkshøyde er målt til ca. 0,97 meter. Terrasse i trekonstruksjon, målt til ca. 19 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og kobber. Synlige avløpsrør er i plast. Varmtvannsberedere er montert i kasser i bad i kjeller. Det er totalt 3 beredere og disse har begrenset inspeksjonsmulighet. Eier informerer om at en bereder er skiftet ut i nyere tid, alder på de to andre er ukjent. Badet i 2. etasje har synlig membran klemt i plastsluket under påstøp på gulv. Badet i 1. etasje har plastsluk og smøremembran rundt sluk. Kjeller bad og bad 2 har plastsluk. Ventilasjon: Boligen har naturlig oppdriftsventilasjon med friskluftsventiler på yttervegg og elektrisk avtrekksvifte på enkelte bad. Badet i 2. etasje og badet i 1. etasje har elektrisk avtrekksventilasjon via vifte på yttervegg. Kjeller bad har elektrisk avtrekksventilasjon via vifte på yttervegg. Kjeller bad 2 har naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Stue/kjøkken i 1. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjeller stue/kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk til ventilasjonskanal. Kjeller kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Varmepumpe (luft-til-luft) er montert. Ifølge eier var anlegget nytt i 2016. Elektrisk anlegg: Sikringstavler med jordfeilautomater. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i det elektriske anlegget etter 1. januar 1999, og det er ukjent når anlegget ble installert eller sist totalt rehabilitert, men det ble foretatt tilsyn og større arbeider i 2013. Det er fremvist samsvarserklæring for følgende arbeider: 03.12.2014 – Arbeider iht. tilbud. 08.12.2014 – Befaring av arbeider. 10.12.2014 – Opplegg av nye stigeledninger. Opplegg av nytt skap. 11.12.2014 – Tilkobling av nytt abonnement. Finne ut av kurser til sikringsskap for hus og hybel. Ny kabel til utelys. 08.10.2021 – Lagt varmekabel i bad. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen, samt sprekkdannelser og avflassing. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Råteskadet rekkverk må skiftes ut for å sikre tilstrekkelig styrke og trygg bruk. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har betydelige skader. Dette gjelder i stor grad svellinger på baderomsdører. Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det er påregnelig med utskiftning av flere innvendige dører. Avvik kan føre til redusert funksjon, tetthet og levetid på dørene. Enkelte dører må justeres. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Kjeller Bad 2 | Fuktmåling er utført via inspeksjonsluke i tilstøtende vegg mot bad fra gang. Målingen er foretatt utenfor dusjsonen og ga et måleresultat på 21,1 vektprosent. Det er registrert synlige tegn på fuktpåvirkning i konstruksjonen. Funnene indikerer at konstruksjonen er utsatt for fukt, og det må påregnes nærmere undersøkelser for å avklare skadeomfang og nødvendige utbedringstiltak. Fuktmåling er foretatt via inspeksjonsluke og det er konstaterte fuktskader i konstruksjonen/tilstøtende rom. Konstaterte fuktskader i konstruksjonen/tilstøtende rom innebærer nedbrytning av materialer og økt risiko for muggvekst og dårlig inneklima. Skadene kan utvikle seg videre dersom årsaken ikke utbedres. Det er viktig å kartlegge skadeomfanget og identifisere fuktkilden. Skadde materialer må fjernes, konstruksjonen tørkes og bygges opp på nytt. Årsaken til fukten må utbedres for å sikre en varig løsning. Som følge av tidligere beskrevne avvik og påvist fuktpåvirkning i konstruksjonen må det påregnes rehabilitering av badet med etablering av nytt vanntett sjikt i henhold til dagens krav og anerkjente løsninger. Årsaken til fuktpåvirkningen må undersøkes nærmere, og nødvendige utbedringstiltak må gjennomføres. Omfanget av eventuelle skader i tilstøtende og underliggende konstruksjoner bør avklares i forbindelse med rehabiliteringen, og skadde materialer må skiftes ut ved behov. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist sprekker, mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er registrert slitasje på overflatebehandlingen og sprekker i treverket. Slike sprekker kan oppstå over tid fordi treverket beveger seg naturlig i takt med været, men de fungerer som inngangsporter for fukt. Over tid kan dette føre til at råteskader som gjør at treverket brytes ned innenfra og mister sin beskyttende funksjon. For å unngå råteskader på kledningen eller veggen bak, må det på sikt påregnes å skifte ut og/eller vedlikeholde den slitte delen av kledningen. Utvendig belistning rundt vindu er flere steder avslutta nedtil vannbrett, dette fører til oppsug av vann og kan medføre råteskade over tid. Kledningen er montert med for liten avstand til terrenget/underliggende nivå, noe som ikke er i tråd med anbefalt utførelse. Dette kan føre til at treverket utsettes for økt fuktbelastning fra blant annet vannsprut, snø og fukt fra bakken. Slike forhold øker risikoen for råteskader og kan bidra til redusert levetid for kledningen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer produsert før 1991 har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. - Ytterdører | Karmene i eldre dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. Værslitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Det er påvist påvist setninger i fundamenter. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Setninger i fundamenter kan føre til skjevheter og redusert stabilitet, med risiko for videre deformasjoner og funksjonssvikt. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i oppforet gulv, men ikke påvist fuktskader i dette området. Måleresultat: 16,6 vektprosent. Det er påvist støvkondens og heksesot/kjemisk sverting. Det er påvist konstruksjon med skaderisiko (avvik fra faglig god utførelse/oppbygging). Ved hulltaking ble det registrert plastfolie (diffusjonssperre) bak innvendige overflater mot grunnmuren. En slik løsning kan redusere uttørking fra muren inn mot rommet. Dersom det tilføres fukt fra grunn eller konstruksjon, kan fukt bli stående i veggen over tid. Løsningen innebærer derfor en økt risiko for fuktproblematikk i rom under terreng, og forholdet bør vurderes nærmere. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Støvkondens og heksesot/kjemisk sverting i rom under terreng indikerer ubalanse i inneklimaet, ofte knyttet til høy luftfuktighet, kuldebroer eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan gi misfarging, dårlig inneklima og økt risiko for muggvekst over tid. Det anbefales å kartlegge årsaken til problemet, herunder kontroll av ventilasjon, luftfuktighet og eventuelle kuldebroer. Nødvendige tiltak som forbedret ventilasjon, tetting eller isolering bør gjennomføres, og overflater bør rengjøres for å hindre videre forekomst. Konstruksjoner med skaderisiko i rom under terreng har økt sannsynlighet for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen, herunder forbedret fuktsikring, ventilasjon eller ombygging til en mer robust løsning. - Overflater, vegger og himling, 2. Etasje Bad | Det er påvist heksesot/støvkondens på overflater. Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen. Heksesot/støvkondens på overflater kan indikere høy luftfuktighet, kuldebroer eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan føre til misfarging av overflater, dårlig inneklima og økt risiko for muggdannelse over tid. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og svekket konstruksjon over tid. - Overflater gulv, 2. Etasje Bad | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist symptomer på sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Symptomer som sopp eller misfarging kan føre til muggvekst, nedbrytning av materialer og et dårligere inneklima over tid. - Vanntett sjikt, membran og sluk, 2. Etasje Bad | Løstliggende banemembran under påstøp på gulv er av eldre dato og det mangler dokumentasjon. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning. (I forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder og manglende dokumentasjon, noe som øker risikoen for fuktinntrenging og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. - Sanitærutstyr og innredning, 2. Etasje Bad | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Skader eller svelling på innredning indikerer fuktpåvirkning og kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning av materialer og risiko for muggdannelse. - Ventilasjon, 2. Etasje Bad | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, 2. Etasje Bad | Ved hulltaking registreres det plast (dampsperre) i vegg. Plast på innvendig vegg mot bad utgjør ikke en stor risiko, men dersom denne også er plassert på yttervegg øker faren for skjulte kondens og fuktskader pga tettesjikt fra papp og membran. Disse skadene er vanskelige å oppdage uten å rive vegg, noe som ikke gjøres i denne analysen. Måleresultat: Under 6 vektprosent. - Overflater gulv, 1. Etasje Bad | Det er påvist symptomer på sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen. Symptomer som sopp eller misfarging kan føre til muggvekst, nedbrytning av materialer og et dårligere inneklima over tid. - Vanntett sjikt, membran og sluk, 1. Etasje Bad | Det er ingen informasjon om og ingen synlige tegn til vanntett sjikt med unntak av synlig smøremembran rundt sluk. Manglende informasjon eller synlige tegn til vanntett sjikt gir usikkerhet om våtrommets tetthet. Dette medfører økt risiko for skjulte fuktskader dersom membran ikke er til stede eller ikke fungerer som forutsatt. - Sanitærutstyr og innredning, 1. Etasje Bad | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Uten tilfredsstillende dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. - Ventilasjon, 1. Etasje Bad | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. - Tilliggende konstruksjoner våtrom, 1. Etasje Bad | Ved hulltaking registreres det plast (dampsperre) i vegg. Plast på innvendig vegg mot bad utgjør ikke en stor risiko, men dersom denne også er plassert på yttervegg øker faren for skjulte kondens og fuktskader pga tettesjikt fra papp og membran. Disse skadene er vanskelige å oppdage uten å rive vegg, noe som ikke gjøres i denne analysen. Måleresultat: Under 6 vektprosent. - Overflater, vegger og himling, Kjeller Bad | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). I våtrommet er det benyttet materialer som ikke er beregnet for våte soner. Dette øker risikoen for fukt- og vannskader over tid. Det er registrert svertesopp i fugene. Dette oppstår vanligvis der det over tid er fuktbelastning. Forholdet er i hovedsak et visuelt avvik, men indikerer at området jevnlig utsettes for fukt. Ved manglende rengjøring eller vedlikehold kan misfarging øke og fuger svekkes over tid. Rengjøring og eventuelt fornying av fuger anbefales. Det er registrert svellinger i dørlister, utforinger og dørbladet. Dette tyder på at døren har vært utsatt for vannsøl, noe som har ført til skader. For å utbedre dette må døren og listverk eventuelt skiftes. Bom (hulrom) under fliser indikerer at de ikke er godt nok festet, noe som øker risikoen for at fliser løsner eller sprekker. Dette kan også gi åpninger for fuktinntrengning og på sikt føre til skader i underliggende konstruksjon. - Overflater gulv, Kjeller Bad | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist symptomer på sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Symptomer som sopp eller misfarging kan føre til muggvekst, nedbrytning av materialer og et dårligere inneklima over tid. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. - Vanntett sjikt, membran og sluk, Kjeller Bad | Det er ingen informasjon om og ingen synlige tegn til vanntett sjikt. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning. (I forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Manglende informasjon eller synlige tegn til vanntett sjikt gir usikkerhet om våtrommets tetthet. Dette medfører økt risiko for skjulte fuktskader dersom membran ikke er til stede eller ikke fungerer som forutsatt. Dersom dette ikke kan dokumenteres eller verifiseres, bør det vurderes tiltak som sikrer en godkjent og tett løsning, eventuelt full rehabilitering av våtrommet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. - Ventilasjon, Kjeller Bad | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. - Overflater, vegger og himling, Kjeller Bad 2 | Det er påvist heksesot/støvkondens på overflater. Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen. Det er registrert svellinger i dørlister, utforinger og dørbladet. Dette tyder på at døren har vært utsatt for vannsøl, noe som har ført til skader. For å utbedre dette må døren og listverk eventuelt skiftes. Heksesot/støvkondens på overflater kan indikere høy luftfuktighet, kuldebroer eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan føre til misfarging av overflater, dårlig inneklima og økt risiko for muggdannelse over tid. Overflater mangler rengjøring, for å fjerne heksesot/støvkondens, årsak må og fjernes/elimineres. Sprekker i fliser kan føre til at fukt trenger inn bak flislaget, noe som kan gi skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Bom (hulrom) under fliser indikerer at de ikke er godt nok festet, noe som øker risikoen for at fliser løsner eller sprekker. Dette kan også gi åpninger for fuktinntrengning og på sikt føre til skader i underliggende konstruksjon. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og svekket konstruksjon over tid. - Overflater gulv, Kjeller Bad 2 | Det er påvist symptomer på sopp eller misfarging som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. Symptomer som sopp eller misfarging kan føre til muggvekst, nedbrytning av materialer og et dårligere inneklima over tid. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. - Vanntett sjikt, membran og sluk, Kjeller Bad 2 | Det er ingen informasjon om og ingen synlige tegn til vanntett sjikt. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning. (I forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Manglende informasjon eller synlige tegn til vanntett sjikt gir usikkerhet om våtrommets tetthet. Dette medfører økt risiko for skjulte fuktskader dersom membran ikke er til stede eller ikke fungerer som forutsatt. Dersom dette ikke kan dokumenteres eller verifiseres, bør det vurderes tiltak som sikrer en godkjent og tett løsning, eventuelt full rehabilitering av våtrommet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. - Sanitærutstyr og innredning, Kjeller Bad 2 | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Skader eller svelling på innredning indikerer fuktpåvirkning og kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning av materialer og risiko for muggdannelse. - Ventilasjon, Kjeller Bad 2 | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Et avtrekkssystem som ikke fungerer tilfredsstillende kan føre til utilstrekkelig fjerning av fukt og forurenset luft. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, dårlig inneklima og fuktskader. Vedvarende høyt fuktnivå kan føre til omfattende skader på innredning, bygningsdeler og overflater. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. - Overflater og innredning, 1. Etasje Stue/kjøkken | Det er ikke montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum utført etter 1 juli 2010. Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin eller oppvaskkum innebærer økt risiko for uoppdagede vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på kjøkkeninnredning, gulv og underliggende konstruksjon. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. - Overflater og innredning, Kjeller Stue/kjøkken | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Innredning og overflater bærer preg av alder og normal bruksslitasje. Det er registrert bruksmerker, sår og overflateskader på innredningen. Knirk i større deler av gulvet kan indikere bevegelser eller svakheter i konstruksjonen. Dette kan føre til økt slitasje, redusert komfort og i noen tilfeller videre utvikling av skader. Forholdet medfører redusert estetisk standard og kan bidra til videre slitasje og nedbrytning av overflatene over tid. - Overflater og innredning, Kjeller Kjøkken | Innredning og overflater bærer preg av alder og normal bruksslitasje. Det er registrert bruksmerker, sår og overflateskader på innredningen. Forholdet medfører redusert estetisk standard og kan bidra til videre slitasje og nedbrytning av overflatene over tid. - Innvendige vannledninger | Kursene for rør-i-rør er ikke merket. Rørene skal være enkle å skifte ut, og bør derfor merkes. Tettemuffer mangler på rør-i-rør i kjøkkenet. Tettemuffen skal tette rundt innerøret der det kommer ut av ytterrøret, slik at lekkasjevann ledes trygt tilbake i ytterrøret til fordelerskap eller sluk. Uten denne pakningen kan eventuelle lekkasjer i stedet renne ut mellom rørene og skade kjøkkengulvet. - Ventilasjon | Boligen har oppdriftsventilasjon (naturlig ventilering), noe som var vanlig da den ble bygget, men regnes som avvik etter rapportens referansenivå. Ventilasjonen drives av trykkforskjeller mellom inne- og uteluft, ofte påvirket av temperatur og vind. Dette gir ofte svakere og mer ujevn luftutskifting enn mekaniske ventilasjonsanlegg. Det er ikke tilfredsstillende ventiler på yttervegger i oppholdsrom. Begrenset tilluft kan gjøre det nødvendig å åpne vinduer for ventilering. Tilstandsgrad 2 er gitt grunnet begrenset luftveksling. Begrenset ventilasjon kan på generelt grunnlag føre til økt fuktighet og redusert luftkvalitet. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er symptom på skader eller manglende funksjon ved fuktsikringssystemet. Grunnmursplasten er avsluttet høyere enn terrenget. Denne skal normalt avsluttes 5 cm under terrenget, i henhold til monteringsanvisninger. Eksponert kant utsettes for sol, regn og frost, noe som kan gi skader i platen og redusert tetting mot fukt. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Symptomer på skader eller manglende funksjon kan indikere at fuktsikringssystemet ikke fungerer som forutsatt, med risiko for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader over tid. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrengning og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner våtrom, Kjeller Bad | Tilstøtende vegger er oppført i murverk som ikke gir mulighet for hulltaking i veggkonstruksjonen. Det er isteden benyttet fuktsøk med overflateindikator som en punktvis kontroll, der dette erfaringsmessig er ansett som hensiktsmessig, og det er ikke funnet indikasjoner på fukt utover normale verdier. - Varmtvannsbereder/tank | Varmtvannsberedere er montert i kasser i bad i kjeller. Det er totalt 3 beredere og disse har begrenset inspeksjonsmulighet. Eier informerer om at en bereder er skiftet ut i nyere tid, alder på de to andre er ukjent. Det bør påregnes nærmere undersøkelser av beredere. Helse, miljø og sikkerhet - Snøfangere | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. - Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Rekkverksåpninger i innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Håndløper i trappeløp | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte bei ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Komfyrvakt | Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1 juli 2010. Manglende komfyrvakt på kjøkkeninstallasjoner utført etter 1. juli 2010 innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Dette kan medføre fare for liv og helse, samt skade på bygning og inventar. - Elektrisk anlegg - Kabelføring uten K-rør | Det er observert kabler ført inn i vegg uten beskyttende installasjonsrør (K-rør). - Elektrisk anlegg - Samsvarserklæring | Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Elektrisk anlegg - Kontroll av kvalifisert person | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Kvikkleireskred aktsomhetsområde | Eiendommen befinner seg i et område definert som aktsomhetsområde for kvikkleireskred i henhold til NVE sitt temakart. Det bør gjøres ytterligere undersøkelser i henhold til NVEs anbefalinger. Mulighet for utvikling av eiendommen kan være begrenset i forhold til sitt potensiale som følge av usikre grunnforhold. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og varmepumpe. Boligen har elektrisk oppvarming med panelovner og varmekabler på bad. Det ble lagt varmekabel på bad i 2021, samt ny varmekabel på bad i første etasje i 2022. Det er montert en luft-til-luft-varmepumpe som var ny i 2016. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Kommunale avgifter er fordelt slik: - Kommunale avgifter: kr 44 947,01 ,- - Eiendomsskatt: kr 5 395 ,- Totalt: kr 50 342,01 ,- Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 44 947
• Eiendomsskatt: kr 5 395
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1.7 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2026 er på inntil 4.9 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.