Storgata 55

Leiligheten har en sentral og attraktiv beliggenhet like sør for Elverum sentrum. Her bor du i et veletablert boligområde med umiddelbar tilgang til byens fasiliteter. Fra boligen er det kort gangavstand inn til sentrumskjernen, hvor du finner et rikt utvalg av forretninger, spisesteder, kaféer og kulturtilbud. Hverdagen er praktisk tilrettelagt med kort gangavstand til dagligvarebutikker som Meny og søndagsåpne Joker Glitregården. I tillegg ligger Kremmertorget Kjøpesenter en kort spasertur unna, med apotek, spesialforretninger og et bredt servicetilbud. For barnefamilier og ungdom er det trygge rammer med Sorenskrivergården barnehage, Frydenlund skole, Elverum ungdomsskole og Elverum videregående skole alle i nærområdet. Kollektivtilbudet er svært godt med bussholdeplass under hundre meter fra boligen, og fra Elverum stasjon har du gode togforbindelser på R60-linjen. Nærområdet byr på rike tur- og rekreasjonsmuligheter året rundt. Det er en kort spasertur ned til Glomma med flotte turstier langs Strandpromenaden, og gangvei videre over til Prestøya og Norsk Skogmuseum. Skogområdene i Svartholtet gir ypperlige forhold for turgåing, løping og preparerte skiløyper vinterstid, mens Sagtjernet er et populært mål for bading og strandliv om sommeren. For innendørs idrett og aktiviteter er det kort vei til fots eller en kort biltur til lokale treningssentre og Terningen Arena.

Eiendommen består av terrasseblokk og felles garasjeanlegg.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Det er bussholdeplass like ved blokka hvor bybussen stopper. Det er også bussholdeplass utenfor Kremmertorget som ligger ca. 400 m unna eiendommen. For øvrige buss- og togtilbud må du til Elverum skysstasjon.

Eiendommen ligger i et område regulert til bolig. Eiendommen reguleres av reguleringsplan Elverum Prestegård (plan-ID 199504), ikrafttrådt 18.09.1995 (endelig vedtatt arealplan). I henhold til planen er et delareal på 3 135 m² regulert til boliger innenfor felt B2, og et delareal på 31 m² er regulert til park. Eiendommen omfattes av Kommunedelplan for Leiret (plan-ID 2018007), ikrafttrådt 28.08.2019. I henhold til planen er et delareal på 3 165 m² avsatt til boligbebyggelse, nåværende (områdenavn B9), og et delareal på 2 m² er avsatt til parkering, nåværende (områdenavn o_P3). Ifølge planens bestemmelser (§ 1.1) gjelder regulerings- og bebyggelsesplaner så langt de ikke er i strid med kommunedelplanen, og ved motstrid går kommunedelplanen foran. De generelle bestemmelsene i kommunedelplanen overstyrer blant annet eldre reguleringsplaner i forhold til utnyttelsesgrad, parkeringskrav og krav til uteopphold. Kommuneplanens arealdel 2023–2035 for Elverum kommune er under arbeid. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), www.dsa.no og www.ngu.no. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På støyvarselkartet er området der eiendommen ligger, markert med gul støysone, det vil si potensiell risiko for støy fra veg. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. I henhold til bestemmelsene i kommunedelplanen (§ 1.12.2) skal det for områder i gul støysone gjøres en konkret vurdering av om det kan tillates nye tiltak. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Regnskap / Budsjett:
Årsregnskapet for 2025 viser et årsresultat på kr 148 640,- (mot kr -160 367,- i 2024), etter driftsinntekter på kr 582 896,- og driftskostnader på kr 456 362,-. Av årsresultatet ble kr 119 760,- avsatt til vedlikeholdsfond og kr 28 880,- til annen egenkapital. Pr. 31.12.2025 hadde sameiet en samlet egenkapital på kr 929 345,- (hvorav kr 584 029,- i vedlikeholdsfond og kr 345 316,- i annen egenkapital), bankinnskudd på kr 910 922,- og kortsiktig gjeld på kr 137 505,-. Sameiet har ingen langsiktig gjeld registrert. Regnskap og budsjett kan fås ved henvendelse til megler. I henhold til opplysninger gitt av forretningsfører/styreleder foreligger det ingen planer som kan medføre vesentlige endringer i boforhold eller eiers økonomiske forpliktelser. Dokumentene foreligger hos megler.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Det er ikke tillatt med hund eller katt boende i leiligheten.

Beboernes forpliktelser:
Sameiet har ansvaret for alt utvendig byggeteknisk vedlikehold av alle terrasser og balkonger, mens den enkelte seksjonseier har ansvaret for innvendig overflatevedlikehold og egne installasjoner på terrasser og balkonger. Seksjonseieren har videre det fulle ansvaret for vedlikehold av tilhørende garasje.

Styregodkjennelse:
Det kreves ikke styrets godkjennelse, kun eierskiftemelding. I henhold til vedtektene skal salg meddeles styret til registrering med minst 14 dagers varsel før overtakelse/innflytting.

Forkjøpsrett:
Det foreligger ingen forkjøpsrett på eiendommen.

Felleskostnadene dekker felles strøm, vann, festeavgift og kommunale avgifter. Renovasjon og eiendomsskatt inngår ikke i fellesutgiftene og faktureres direkte til seksjonseier. TV/internett er oppført som en fast kostnad utenfor fellesutgiftene (anslått til ca. kr 1 100–1 500,- pr. mnd). Rentenivå, eventuelt nye låneopptak, endret nedbetalingsplan og årsmøtevedtak kan påvirke felleskostnadenes størrelse. I sameier må det påregnes fremtidige kostnader til reparasjoner og vedlikehold av større art, for eksempel maling av fasade, utskifting av vinduer, rør el. eller andre vedlikeholdsarbeider på bygningen. Dette vil fordeles på eierseksjonene. Det foreligger ingen konkrete planer for dette på salgstidspunktet, men reparasjoner og større arbeider kan ikke forventes dekkes inn via sameiets egenkapital alene. Eier må selv dekke kostnader forbundet med eget strømforbruk, forsikring av innbo og løsøre samt andre kostnader som ikke dekkes av felleskostnadene.

Det er ingen fellesgjeld i sameiet.

Det er pr. 13.09.2026 ingen lån registrert på sameiet.

For felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk, jf. eierseksjonsloven § 30. Til sikkerhet for sine forpliktelser overfor sameiet skal hver seksjonseier ifølge vedtektene utstede en panteobligasjon på kr 15 000,- med prioritet etter 75 % av siste tinglyste overdragelsessum.

Leiligheten har eksklusiv disposisjonsrett til én garasjeplass i felles garasjeanlegg (garasje nr. 01 iht. vedtektene), som medfølger ved salg. Garasjen har trevippeport med automatikk samt innlagt strøm med egen strømmåler. Seksjonseier har det fulle ansvaret for vedlikehold av garasjen. Separat utendørs parkeringsplass medfølger ikke. Lading av elbil i garasjen er tillatt etter vedtektsendring. Seksjonseier må selv bekoste installering av egen lader i garasjen, og strømforbruk avregnes og innbetales til sameiet. Det gjøres oppmerksom på at det etter plan- og bygningsloven kan være vedtak i sameier om å opparbeide tilrettelagte parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er da krav til at sameiet sikrer at parkeringsplassene skal være tilgjengelige for de som har behov for dem. Dette betyr at en seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve å få bytte plass med en seksjonseier uten behov for en tilrettelagt plass, tilgjengeligheten skal sikres gjennom bytteordning eller liknende. Dog er det et krav om at seksjonseieren med nedsatt funksjonsevne allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. Retten til å bruke en tilrettelagt plass varer så lenge et dokumentert behov er til stede og retten gjelder uavhengig av om parkeringsplassen er fellesareal eller tilhører en enkelt seksjon. Det er derfor en risiko for at en kjøpt parkeringsplass, uavhengig av organisering, lovlig kan tildeles en annen seksjonseier med nedsatt funksjonsevne.

Tomteareal er 3 166 m² på festet tomt.

Felles festet tomt for sameiet på 3 166,4 m². Tomten er vestvendt med skrånende terreng og etablerte flate partier. Felles uteområder er opparbeidet med plenarealer, diverse prydbusker og annen beplantning. Det er anlagt asfalterte interne veier og parkeringsplasser, hellelagte gangstier mellom øvre og nedre fellesarealer, samt et frittstående felles garasjeanlegg på tomten. Sameiets tomt er fellesareal, dersom det ikke er gjort nærmere avtaler om bruk av tomten i vedtekter og seksjoneringsdokumenter. Tomtegrenser ble etablert ved målebrev i 1984 med senere grensejustering i 1993, og grensene er markert med offentlig godkjente grensemerker. Festeavgiften er inkludert i felleskostnadene.

Selveierleiligheten ligger i underetasjen og består av følgende rom: Entré, vindfang, kjøkken, stue/spisestue, soverom, bad, vaskerom og toalettrom. Åpen terrasse og overbygget inngangsparti/terrasse på totalt 28 m², hvorav overbygget inngangsparti utgjør 13 m². Seksjonen disponerer en garasjeplass på 16 m² i frittstående felles garasjeanlegg. Dagens stue (inkludert integrert bodareal) avviker fra opprinnelige tegninger, ved at boden i underetasjen er fjernet og arealet i dag inngår som en del av stuen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Selveierleilighet på bakkeplan med trappefri adkomst, vestvendt terrasse og tilhørende garasjeplass. Leiligheten ligger i underetasjen i et terrassehus oppført i 1984, med egen inngang fra terrassen samt adkomst via felles inngangsparti mot øst. Planløsningen er etablert på ett plan og inneholder stue med peis, separat kjøkken, soverom med tilknyttet gang, bad, toalettrom og vaskerom. Standarden er i hovedsak fra byggeåret med enkelte senere oppgraderinger. Leiligheten har adkomst fra den overbygde delen av terrassen via lakkert ytterdør med glassfelt. Vindfanget og entréen er adskilt med en glassdør, og gulvet er belagt med vinyl. Rommet gir adkomst videre inn til oppholdsrommene. Stuen har store vindusflater mot terrassen og hagepartiet, og rommer plass til både sofagruppe og spisebord. Rommet er utstyrt med en peis med innsats og ildfaste steinfliser foran ildstedet, samt sotluke. Gulvet er belagt med laminat. Den tidligere innvendige boden ved kjøkkenet er innlemmet i stuearealet, og det er skyvedør med glassfelt inn mot kjøkkenet. Kjøkkenet har innredning fra byggeåret med laminerte fronter, laminerte benkeplater og oppvaskkummer i metall. Det er ventilator over komfyrplassen tilknyttet byggets sentralavtrekk, opplegg for oppvaskmaskin, samt plass til frittstående komfyr og kjøleskap. Veggene over benken har vinyltapet og malte plater. Det er montert lokal lekkasjevakt under kjøkkenbenken og alarmvarsler. Rommet har skyvedør med glassfelt mot spisestuen og dørforbindelse til vaskerommet. Soverommet ligger tilknyttet soveromsgangen og har teppe på gulv samt vindu mot terrassen. Rommet har plass til dobbeltseng og kommode. I soveromsgangen like utenfor er det montert en skyvedørsgarderobe med speil- og glassfronter. Baderommet har flislagte vegger og gulv med elektrisk gulvvarme, samt nedsenket himling med malte plater. Rommet er utstyrt med servant i innredning og dusjkabinett. Ventilasjonen ivaretas av mekanisk avtrekksventil i himling tilknyttet sentralavtrekket med styring fra kjøkkenviften, samt luftespalte under dørblad. Badet har et oppgraderingsbehov. Separat toalettrom utstyrt med gulvmontert toalett, vegghengt servant og panelovn. Gulvet har vinylbelegg, veggene har malte plater og det er mekanisk avtrekksventil på vegg tilknyttet sentralavtrekket. Vaskerommet har adkomst både fra kjøkkenet og via en brannklassifisert ståldør mot fellesgangen. Rommet er utstyrt med vaskekum i metall, opplegg for vaskemaskin og en vegghengt 91-liters varmtvannsbereder. Gulvet har vinylbelegg med oppbrett, og det er mekanisk avtrekksventil i himling. Rommet har et oppgraderingsbehov. Vestvendt terrasse på 28 m² med utgang til opparbeidet felles hagedel. Terrassen har dekke av impregnerte terrassebord, hvorav 13 m² utgjør et overbygget inngangsparti tekket med profilerte transparente plastplater og understøttet av malte tresøyler. Uteplassen har plass til sittegrupper. Overflater: Gulv: Laminat, teppe, fliser og vinylbelegg. Vegger: Malte plater, tapet, malt strietapet, fliser og vinyltapet. Himling: Malt betong og malte plater i nedsenket himling på bad og vaskerom. Lagring: Skyvedørsgarderobe med dører med glassfelt i soveromsgang. Garasjeplass på 16 m² i frittstående felles garasjeanlegg med automatisk vippeport i tre og innlagt strøm med egen strømmåler. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 25.09.2026. Bygning: Selveierleilighet i underetasjen. Boligblokk med 2 - 3 etasjer og underetasje. Byggeår 1984. Ytterveggkonstruksjoner av betong utvendig forblendet med tegl, felt med liggende og stående kledningsbord. Yttervegg i bindingsverk ved langvegg mot vest og i gavlspisser. Kledningsbord opplyst malebehandlet 2019/2020. Opplyst om at overflatebehandling betong/tegl blir utført i juli 2022. Vegger mot naboleiligheter og felles trapperom i betong og fremstår som utført etter gjeldende brann- og lydkrav for byggeåret. Etasjeskille mot ovenforliggende naboleilighet er utført med plasstøpt betongdekke. Etasjeskille mot ovenforliggende naboleilighet med brann-/lydkrav, ukjent vedr utførelse. Gulv på grunn ved underetasjen, ukjent vedr isolering under betonggulvet og evt fuktsperre mot grunnen. Tak: Tekking med betongtakstein fra byggeåret. Ukjent vedr undertak. Malte vindskier. Isbord med metallbeslag. Ru steintekking uten snøfangere. Saltak med kaldtloft og trekonstruksjoner over betongdekke. Opplyst åpent loftsrom uten brannskillevegger. Adkomst via himlingsluke i trappegang. Renner og nedløp i metall og plast. Takvann fremstår ført til overvannsnett. Stigetrinn til pipe fra loftsluke i yttertaket. Pipe/Ildsted: Innvendig elementpipe, ett pipeløp tilknyttet boenheten. Synlige pipevanger og brannmurer pusset og malt. Helbeslått pipeløp over tak. Sotluke i stue. Tilknyttet peis med innsats og ildfaste steinfliser foran ildstedet. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeår. Nedre vannbrett med metallbeslag. Luftespalter i overkarm vinduer. Dører: Lakkert ytterdør med glassfelt ved inngangen til leiligheten mot vest, dør fremstår fra byggeår. Lakkert ytterdør med glassfelt ved hovedinngang mot øst. Døren er tilknyttet dørtelefon for felles ytterdør til trappeoppgangen. Døren har selvlukkende funksjon ved hjelp av fjærhengsler. Ståldør mellom vaskerom og fellesgang. Døren fremstår som brannklassifisert og er fra byggeåret. Innerdører med laminerte dørblad, dør mellom vindfang og entré med glassfelt. Dørene fremstår fra byggeår. Skyvedør med glassfelt mellom kjøkken og spisestue, dør av ukjent alder. Trapper/adkomst: Hovedinngang til blokka fra felles trappeoppgang med adkomst via bakkeplan mot øst. Felles inngang mot øst, oppganger henholdsvis for Storgata 53 og Storgata 55. Hovedinngang til leiligheten er fra vestsiden av boligblokken på bakkeplan. Bi-inngang via vaskerom med adkomst til felles gangarealer i underetasjen. Balkong/terrasse: Åpen terrasse mot vest i tilknytning til overbygget inngangsparti/platting, ukjent årstall for utførelsen. Ukjent vedrørende fundamentering under terrassekonstruksjonen og tresøyler som understøtter overbygget. Gulv med impregnerte terrassebord. Malte tresøyler under overbygget. Overbygget er tekket med profilerte transparente plater i plast. Renne og nedløp i metall. Åpen terrasse og overbygget inngangsparti/terrasse er samlet målt til ca. 28 m², hvorav overbygget terrasse/inngangsparti utgjør ca. 13 m². VVS-installasjoner: Inntak med PE og stoppekran bak veggluke i toalettrom. Vannførende rørinstallasjoner all hovedsak med Cu-rør, dels med plastkappe og åpne koblinger. Armaturer og røropplegg fremstår i hovedsak å være fra byggeåret (42 år). Synlig røropplegg avløp med soil, PP- eller PVC-plast. Bunnledninger fremstår som utført med PP eller PVC. Synlig soilavløpsrør med stakeluke bak veggluke i rørsjakt på toalettrommet. Kloakklufting fremstår å være ført over tak. Røropplegg fra byggeåret (42 år). Vegghengt varmtvannsbereder av ukjent alder plassert på vaskerom med sluk i gulv. Bereder med volum 91 liter, vanntilkoblet med Cu-rør. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning og avløpsnett via private stikkledninger. Ventilasjon: Sentralavtrekk med styring fra kjøkkenventilator. Avtrekk fra bad, vaskerom, toalett og kjøkken. Aggregat opplyst plassert på kaldtloft. Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Ventilator over komfyrplassen fremstår å være tilknyttet byggets sentralavtrekk. Mekanisk avtrekksventil i himling på baderom, som fremstår å være tilknyttet sentralavtrekk med styring fra kjøkkenviften, tilluft via spalte under dørblad. Mekanisk avtrekksventil i himling på vaskerom, som fremstår å være tilknyttet sentralavtrekk med styring fra kjøkkenviften, tilluft via spalte under dørblad. Mekanisk avtrekksventil på vegg på toalettrom, som fremstår å være tilknyttet sentralavtrekk med styring fra kjøkkenviften, tilluft via spalte under dørblad. Tekniske detaljer: Utplassert brannslukningsapparat fra 2025. Montert enkeltstående røykvarslere, varslere er ikke funksjonstestet. Garasje: Garasjeplass i felles garasjeanlegg, opplyst byggeår 1984. Grunnmurer i betong. Asfaltert gulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende samt noe stående kledning. Åpent bindingsverk og åpen himling. Vippeport i tre, port med automatikk. Saltakskonstruksjon tekket med shingel. Innlagt strøm med egen strømmåler i garasjen. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i vindfang, 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Hovedsakelig skjult ledningsnett med ujordede kontakter. Elektrisk gulvvarme i baderom. Installasjoner hovedsakelig fra byggeåret. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Selger er et dødsbo. Det foreligger egenerklæringsskjema for oppdraget, men eieropplysningene er som følge av dette begrensede. Omfang av endringer ved anlegget etter byggeåret er ikke kjent. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som vurderes å være etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på vegg er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Påstrykningsmembran/smøremembran på gulv er eldre enn 22 år. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Rommet fremstår som et fungerende baderom , men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Overflater og konstruksjoner anses å ha overskredet sin forventede levetid. Ingen tegn til fuktproblematikk ved baderommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Det anses derfor ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Kostnader ved renovering av bad er ikke medtatt. Terskelløsningen bør kontrolleres for tetthet og evt utbedres for utettheter. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt selv om dette krever nye målinger der det tidligere er tatt hull for fuktmålinger, eventuelt åpne tilstøtende konstruksjoner eller utvidet hulltaking eller montere kontinuerlig fuktføler. Det kan også være nødvendig å demontere terskel, dørlister, sanitærkomponenter som dusjarmatur, dekk-kopper, demontere overflatemateriale i ikke direkte fuktbelastede områder, utføre vanntester med tilhørende fuktmålinger, osv. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Baderommet synes å ha fungert i ca. 42 år uten registrerte tegn til skader. Tilstanden bør likevel følges opp med jevnlig kontroll av overflater. Dusjkabinettet anbefales videreført. Det vurderes ikke å være behov for prekære tiltak. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på vegg er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Vaskerommet synes å ha fungert i ca 42 år uten registrerte tegn til skader. Tilstanden bør likevel følges opp med jevnlig kontroll av overflater. Det vurderes ikke å være behov for prekære tiltak. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Yttervegger | Overflatebehandling med lokale avflassinger. Behov for vedlikehold og lokale utbedringer i regi av sameiet. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad bør teglverk omfuges i intervaller på 40 år. Evt kostnader for vedlikehold eller utskiftninger anses å ligge under sameiets ansvar. - Vinduer | Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter er 42 år. Forventet brukstid er oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Vinduer bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle punkteringer eller funksjonssvikt. Det må påregnes utskifting av vinduer på sikt, da alder og oppbrukt forventet brukstid medfører økt risiko for punktering, redusert isolasjonsevne og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Evt kostnader for vedlikehold eller utskiftninger anses å ligge under sameiets ansvar. - Ytterdører | Ståldør med justeringsbehov, samt at døren er montert uten selvlukkerfunksjon. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Forventet brukstid vurderes å være oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Ståldør bør justeres og utstyres med selvlukker for å ivareta brannsikkerheten. Tettelister bør byttes for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere varmetap. På grunn av dørens alder må det påregnes behov for utskiftning av dører på sikt, da forventet brukstid er oppbrukt. Dette vil redusere risiko for funksjonssvikt, varmetap og eventuelle fremtidige skader. Evt kostnader for utvendig vedlikehold eller utskiftninger anses å ligge under borettslagets ansvar. Det bør også følges med på isolerglass for tegn til punktering, da dette kan oppstå med økende alder og medføre ytterligere varmetap og behov for utskiftning. Evt kostnader for vedlikehold eller utskiftninger anses å ligge under sameiets ansvar. - Terrasse | Terrassegulvet er utført med 21 mm terrassebord på bjelkelag med senteravstand 60 cm, noe som anses som underdimensjonert. Terrassebordene har synlig slitasje og det er behov for vedlikehold. Enkelte terrassebord er ikke festet ved endene. Terrassen vurderes å kunne være utsatt for telehiv på grunn av mangelfull frostisolering av fundamentene. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Overflater med vedlikeholdsbehov, ny overflatebehandling må påregnes. Løse terrassebord må festes forsvarlig i endene for å unngå snublefare og ytterligere skade på konstruksjonen. Terrassen fremstår å kunne være noe i bevegelse sommer/vinter grunnet telehiv, justeringer kan påregnes. - Andre utvendige forhold | Det er ikke utarbeidet Tilstandsanalyserapport, vedlikeholdsplan e.l. for fellesdeler i bygget. Manglende dokumentasjon for tilstand, vedlikehold etc for fellesarealer. Manglende tilstandsanalyse og vedlikeholdsplan gir dårlig oversikt over teknisk tilstand og fremtidige vedlikeholdsbehov, med risiko for uforutsette skader og kostnader. For å lukke avviket iht. NS 3600.2025 må det utarbeides en Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget. Da dette er opp til borettslag/sameie å rekvirere er kostnadsestimat ikke satt. Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget må fremlegges. - Overflater - gulv | Gulvoverflater har noe bruksslitasje. Det er registrert enkelte svelleskader på laminatgulvet, som fremstår å skyldes stort vannforbruk ved renhold. Overgangen i gulvet mellom stue og tidligere bod har noe ufagmessig utførelse av laminatgulvet. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Overflater - vegger og himlinger | Veggplate bak panelovn i stuen har hull/åpning som er tildekket med tape, fremstår utført med dampsperretape. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Høydeavviksmålinger i soverom med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 20 mm over hele rommets målelengde. Høydeforskjellene fremstår i hovedsak å være fra byggeåret, samt påvirket av noe langtidsnedbøyning, setninger, telehiv og/eller håndverksmessige unøyaktigheter ved støpearbeidene. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Innvendige dører | Forventet brukstid for de fleste dørene er oppbrukt. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Bad - Overflater, vegger og himling | Ukjent vedr tettesjikt bak fliser på vegg da det ikke foreligger dokumentasjon for utførelsen. Skruehull i veggfliser etter tidligere dusjvegger/dusjhjørne er stedvis tettet med fugemasse, mens enkelte hull står uten tetting. Utetthet ved rørgjennomføring under servant innredning. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt bak fliser. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen, og øker risikoen for at tettesjiktet er mangelfullt eller ikke fagmessig utført, noe som kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Alle åpne skruehull i veggfliser bør tettes med egnet fugemasse for å hindre vanninntrengning og påfølgende fuktskader. Utetthet ved rørgjennomføring under servant bør utbedres/tettes for å unngå lekkasje og skade på underliggende konstruksjon. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Høydeforskjell sluk/gulv foran terskel ble målt til 13 mm, fremstår ikke å tilfredsstille krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm fall til sluk fra gulv foran terskel og minimum 15 mm terskelløsning). Flere fliser lokalt ved døren har manglende vedheft til underlaget (bom). Skruehull i gulvfliser etter tidligere dusjvegger/dusjhjørne er stedvis tettet med fugemasse. Flisfuger har noe slitasje og misfarging. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Det anbefales å fjerne fliser med bom og kontrollere underlaget for feil eller mangler. Flisene bør legges på nytt med korrekt metode og materialer i henhold til gjeldende våtromsnorm. Eventuelle underliggende skader må utbedres før ny montering. Overflater må utbedres eller skiftes. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Skruehull i gulvfliser bør følges opp og eventuelt utbedres av fagperson for å sikre at tettingen er tilstrekkelig, da utilstrekkelig tetting kan føre til fuktinntrengning og skade på underliggende konstruksjon. Slitte og misfargede fuger bør vedlikeholdes eller fornyes for å redusere risikoen for vanninntrengning og påfølgende fuktskader. Usikkerhet rundt lekkasjesikring ved terskel bør undersøkes nærmere for å avklare om det er behov for tiltak, da mangelfull lekkasjesikring kan medføre økt fare for vannskader. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er påvist heksesot/støvkondens på vegg- og himlingsoverflater, spesielt i området ved varmtvannsberederen. Veggene er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller kravene til våtrom. Det er stedvis avrevet tapet i overgangen mellom beleggsoppbrett og tapet. Vinyltapet over vaskekum har avrivninger. Heksesot/støvkondens på overflater kan indikere høy luftfuktighet, kuldebroer eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan føre til misfarging av overflater, dårlig inneklima og økt risiko for muggdannelse over tid. Det anbefales å kartlegge årsaken til problemet, herunder kontroll av ventilasjon, luftfuktighet og eventuelle kuldebroer. Overflater bør rengjøres, og nødvendige tiltak som forbedret ventilasjon, tetting eller isolering bør gjennomføres for å forebygge videre forekomst. Overflater må rengjøres, for å fjerne heksesot/støvkondens, årsak må og fjernes/elimineres. Det bør etableres fuktsikre overflater som tilfredsstiller kravene til våtrom, for å redusere risikoen for fuktskader og muggutvikling i konstruksjonen. Avrevet tapet og skader på vinyltapet bør utbedres for å hindre vanninntrengning og ytterligere forringelse av veggoverflatene. - Vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Høydeforskjell sluk/terskel ble målt til 23 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Gulvbelegg med generell slitasje. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Det bør vurderes å skifte ut gulvbelegget for å sikre tilfredsstillende funksjon og hygiene. Konsekvensen av slitt gulvbelegg er økt risiko for fuktskader, redusert levetid og vanskeligere renhold. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredning fra byggeåret med normal bruksslitasje. Kjøkkenet har umoderne løsninger. Overganger mellom benkeplate og vegg mangler mykfuge eller list. Baksiden av benkeplaten har eksponert spon, noe som medfører risiko for fuktopptrekk. Kjøkkenet mangler komfyrvakt, men dette var ikke et krav ved byggetidspunktet. Det bør monteres mykfuge eller list i overgangen mellom benkeplate og vegg for å hindre fuktopptrekk i benkeplaten, da eksponert spon gir økt risiko for fuktskader og redusert levetid. Kjøkkeninnredningen har normal bruksslitasje og umoderne løsninger, noe som tilsier at det må påregnes behov for oppgradering eller utskifting på sikt. Det anbefales å ettermontere komfyrvakt for å øke brannsikkerheten og redusere risikoen for brann ved bruk av komfyr. - Kjøkken - Avtrekk | Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da forventet levetid er overskredet. Dersom ventilatoren ikke fungerer tilfredsstillende, kan dette medføre redusert luftkvalitet og økt risiko for fuktskader i kjøkkenet. Evt vedlikehold eller utskiftninger anses å ligge under borettslaget. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av vannrørene. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på toalettrom med vanninstallasjoner. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales at røropplegget kontrolleres av rørlegger for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskifting. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og vannskader, da rørene nærmer seg eller har passert forventet levetid. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Kostnader for vedlikehold av innstøpte installasjoner samt vanntilførsel for leiligheten anses å ligge under borettslagets ansvar. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved lekkasje eller skade. Det bør monteres lekkasjevakt på toalettrommet for å redusere risikoen for vannskader. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør er fra byggeåret (42 år) og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Kostnader for vedlikehold av innstøpte installasjoner samt felles rørstamme anses å ligge under borettslagets ansvar. Funksjon og tilstand på avløpsrørene bør vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke undersøke eller eventuelt utbedre rørene er økt risiko for lekkasjer, tilstoppinger og plutselige skader, noe som kan medføre følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Ventilasjon | Ventilasjonsanlegget har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. Forventet levetid på ventilasjonsaggregatet anses oppbrukt. Et ventilasjonsaggregat har en forventet levetid på omtrent 25 år. Ukjent vedr service av ventilasjonsanlegget. Eldre ventilasjonsanlegg har økt risiko for svikt, redusert ytelse og dårligere inneklima. Det anbefales å få utført service og vurdering av ventilasjonsanlegget av kvalifisert fagperson, samt vurdere utskifting av aggregatet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for redusert eller sviktende ventilasjon, som kan føre til dårlig inneklima og eventuelle følgeskader på bygningskonstruksjonen. - Varmtvannsbereder | Varmtvannstanken er av ukjent alder, men vurderes å være over 20 år gammel. På grunn av høy alder er det usikkerhet knyttet til tankens videre funksjon og levetid. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Evt radonmålinger forutsettes utført i regi av borettslaget. Kjøkkenet mangler komfyrvakt, men dette var ikke et krav ved byggetidspunktet. Det anbefales å ettermontere komfyrvakt for å øke brannsikkerheten og redusere risikoen for brann ved bruk av komfyr. Det mangler samsvarserklæring for deler av det elektriske anlegget. Det er ukjent når sikringsskapet er ombygget og når jordfeilautomater er installert. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen og sikkerheten til anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det bør innhentes samsvarserklæring og dokumentasjon for utførte arbeider på det elektriske anlegget. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om anleggets utførelse og sikkerhet, noe som øker risikoen for skjulte feil, funksjonssvikt og potensielle brann- eller personsikkerhetsfarer. Det anbefales at anlegget gjennomgås og vurderes av registrert elektroinstallatør. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person, for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales vært 5. år. Det er registrert både jordede og ujordede stikkontakter i soverommet. Kombinasjonen kan medføre økt risiko for elektrisk støt ved feil på elektrisk utstyr, da berørbare deler med ulikt jordpotensial kan forekomme i samme rom. Det anbefales at en registrert elektroinstallatør gjennomgår og eventuelt oppgraderer det elektriske anlegget slik at alle stikkontakter i rommet har samme jordingsstandard. Dette bør gjøres for å redusere risikoen for elektrisk støt og sikre et trygt elektrisk anlegg. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Elektrisk gulvvarme på bad, panelovner i stue og toalettrom, samt peis med innsats i stue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det antas et årlig forbruk på ca 9.000 - 15.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

kr 40 000
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 13.09.2026

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. Interessenter og budgivere gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli rengjort ytterligere før overtakelse. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen.

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

If Skadeforsikring

Dette inkluderer feiing. Vann og avløp er inkludert i felleskostnadene, det betales også 400,- i mnd for renovasjon. Fakturert beløp i 2025: - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 5 833,- Totalt: kr 11 131,- Årsprognose for 2026 er kr 11 566,-. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Nytt brannslukningsapparat utplassert 2024: - Utbedring av fuktskade i vegg bak toalett, utført av tømrer og rørlegger 2022: - Overflatebehandling av betong og tegl Ukjent årstall: - Bad oppgradert med fliser på vegger og gulv, elektrisk gulvvarme og nedsenket himling - Ombygging av sikringsskap med montering av jordfeilautomater - Fjerning av innvendig bod med adkomst fra kjøkken, arealet inngår som en del av stuen Vedlikeholdshistorikk sameiet: 2025: - Takvask, tepperens samt vask av vegger og rekkverk 2014: - Ferdigattest utstedt for balkonger

Festeren kan, etter tomtefesteloven kapittel 6, kreve å innløse en festetomt til bolig eller fritidsbolig når det er gått 30 år av festetiden, om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Etter det er gått 30 år kan festeren kreve innløsning av tomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og for festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år. Innløsningsvilkår er regulert i tomtefesteloven. Lovens hovedregel er at innløsning kan kreves til 25 ganger oppregulert festeavgift på innløsningstidspunktet. For tidsbestemte festeavtaler (festeavtaler inngått for et gitt antall år) kan bortfester kreve at innløsningssummen skal være 40% av råtomteverdien på innløsningstidspunktet. Se tomtefesteloven kapittel 6 for utfyllende informasjon om innløsning. En fester av tomt til fritidsbolig tilhørende en landbrukseiendom hvor festeinntektene utgjør en viss del av inntekstgrunnlaget for bortfester, kan ikke kreve innløsning. Det kan heller ikke kreves innløsning av festetomt til bolig eller fritidsbolig på tomt som tilhører bygdeallmenninger. Det samme gjelder tomt til fritidsbolig som tilhører statsallmenninger. Kjøper har risiko for om innløsing av festetomten kan gjennomføres.

Festeavgiften kan i følge festekontrakten reguleres hvert 10. år. Festeavgiften reguleres i tråd med endring i konsumprisindeksen. Hovedregel i tomtefesteloven er at festeavgift kan reguleres i henhold til konsumprisindeks hvert tiende år og ikke oftere enn hvert år, dersom bedre vilkår for festeren ikke er avtalt i festeavtalen. Se tomtefesteloven § 15, Regulering av festeavgift.

Det er ikke angitt varighet eller utløpstid i festeavtalen. Festeavtalen er å regne som evigvarende, og løper inntil den sies opp av fester eller fester krever eventuell innløsning av tomten. Kopi av festekontrakten følger vedlagt og interessenter oppfordres til å sette seg nøye inn i denne.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Sameiet har ingen begrensninger i forhold til utleie. Dog må styret varsles. Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger. Ingen kan direkte eller indirekte erverve mer en to boligseksjoner i et boligsameie jf. eierseksjonsloven § 23. Dersom et erverv har funnet sted i strid med eierseksjonslovens regler kan Kartverket nekte overskjøting. Dersom overskjøting blir nektet, er kjøper likevel forpliktet til å gjennomføre handelen med selger, og oppgjør til selger vil finne sted tross manglende overskjøting.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.