Buevegen 2

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 233 m²
BRA-i: 203 m²
BRA-e: 30 m²
TBA: 11 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger garasje sammenbygd med naboeiendommens garasje, utstyrt med leddport og elektrisk portåpner. I tillegg er det en gruset og delvis gressbevokst oppstillingsplass på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 792 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er tilnærmet flat og opparbeidet med plen, busker, trær og øvrig beplantning. Gruset og delvis gressbevokst oppstillingsplass, samt hellelagt areal ved inngangspartiet. Eiendommen er delvis innhegnet med gjerde og har gode lys- og solforhold. Eiendommen består av to matrikkelenheter (gnr./bnr.) som tidligere er skylddelt. Kommunen har opplyst at begge matrikkelenhetene fortsatt eksisterer, selv om den ene matrikkelenheten (bnr. 71) ikke fremkommer i dagens kartløsning. Ifølge matrikkelopplysninger er arealet for bnr. 36 beregnet til ca. 792 m². Matrikkelbrev for bnr. 71 oppgir et areal på ca. 176 m². Det gjøres oppmerksom på at arealangivelsene i tidligere skylddelingsdokumenter avviker fra dagens registreringer og kartgrunnlag. Dagens eiendomsgrenser i kartgrunnlaget er registrert med usikker nøyaktighet, og det kan derfor forekomme areal- og grenseavvik ved en eventuell senere oppmåling. Kommunen har anbefalt sammenslåing av matrikkelenhetene og ny oppmåling dersom grenser og areal ønskes endelig avklart. Kjøper overtar eiendommen med de areal- og grenseforhold som foreligger, og må selv bekoste og besørge eventuell sammenslåing og/eller oppmåling. Kommunen opplyser om at en slik oppmåling vil koste 8 800 kr for 2 punkt, med tilleggskost på 2 800 kr for hvert punkt utover de 2. Det er fortsatt usikre grenser og det vil bli liggende som usikre frem til en eventuelt rettesak. Oppmåling anbefales. Tidligere skylddelingsdokumenter, nye estimerte oppmålinger fra kommunen, samt tilgjengelig kartmateriale følger salgsoppgaven. Interessenter oppfordres til å gjøre seg kjent med dokumentasjonen. Grensene er ikke endelig klarlagt gjennom oppmålingsforretning. Kjøper oppfordres til å undersøke forholdet nærmere og eventuelt rekvirere oppmåling hos kommunen. En eventuell oppmålingsforretning og øvrige kostnader forbundet med avklaring av eiendomsgrensene må bestilles og bekostes av kjøper. Kjøper overtar eiendommen med den usikkerheten dette innebærer.

Byggeår

1961

Innhold

Tomannsboligen går over to etasjer pluss kjeller og består av følgende rom: 1. etasje: Entré/trapp, gang, bad, kjøkken, stue og to soverom. 2. etasje: Trapperom, gang, bad, kjøkken, stue og to soverom. Kjeller: Gang, kjøkken, teknisk rom, innredet kjellerrom og tre boder. I tillegg disponerer boligen en garasje med bod på 30 m². Av utvendige arealer har eiendommen en overbygget terrasse på 8 m² med adkomst fra stue i 1. etasje, samt en balkong på 3 m² med adkomst fra stue i 2. etasje.

Standard

En horisontaldelt tomannsbolig fra 1961 over to etasjer pluss kjeller, med en selveiet tomt på 792 kvm. Boligen selges i sin helhet og rommer to komplette boenheter, én per etasje, med kjøkken, bad, stue og soverom i begge. Kjelleren inneholder boder, teknisk rom og et innredet kjellerrom. Standard og overflater bærer tydelig preg av byggeåret og er ikke oppgradert i nyere tid. Begge bad har et oppgraderingsbehov, og kjelleren har dokumenterte fuktproblemer som krever tiltak. Den som kjøper dette eiendommen, kjøper en solid tomt med en romslig tomannsbolig med gode bein, men må påregne betydelig oppgraderingsarbeid. Entré/gang 1. etasje: Den karakteristiske teakdøren med glassfelt møter deg i den felles inngangen. Trappen til 2. etasje går rett opp fra gangen, med trerekkverk og håndløper på én side. Herfra er det dør inn til leiligheten i 1. etasje, der en kortere gang leder videre inn i boligen. Stue 1. etasje: Stuen er romslig og har plass til både sofagruppe og spisebord. Koreapanel på veggene og laminat på gulvet er typisk for byggeperioden. Fra stuen er det utgang til den overbyggede terrassen på 8 kvm, og rommet har dørforbindelse til soverommet. Vinduene slipper inn godt med dagslys. Terrasse 1. etasje: Den overbyggede terrassen på 8 kvm har adkomst fra stuen og fra terreng. Taket gir ly for regn og gjør terrassen brukbar i varierende vær. Rekkverk med stående tette bord og toppbord. Det bemerkes at det oppbygde terrassegulvet var fjernet etter befaringen og terrassen tilbakeført til plattenivå. Kjøkken 1. etasje: Kjøkkenet har innredning med profilerte fronter, laminerte benkeplater og skrog, samt over- og underskap. Metall kum med avrenningsfelt og ettgreps blandebatteri. Det er plater i benkerygg. Plass er satt av til kjøleskap, og det er opplegg for komfyr. Ventilator med mekanisk vifte der avtrekket er ført ut av vegg mot fri. Innredningen er av eldre dato og modernisering må påregnes. Soverom 1. etasje: De to soverommene i 1. etasje er begge med vegg-til-vegg-teppe og koreapanel på veggene. Hovedsoverommet har dørforbindelse til stuen og vindu mot hagen. Det andre soverommet er et mindre rom med vindu. Begge har radiator for oppvarming. Bad 1. etasje: Badet har våtromsplater på vegger og vinylbelegg på gulv. Himlingen har malte plater. Innredningen består av en vegghengt servant med ettgreps blandebatteri, veggmontert termostatbatteri med dusjgarnityr og dusjforheng, gulvstående toalett og vegghengt baderomsinnredning. Radiator er montert, men det er usikkert om den er i bruk. Mekanisk avtrekksvifte er montert i vegg med avkast direkte til friluft. Badet har et oppgraderingsbehov. Gang og trapp til 2. etasje: Tretrappen mellom 1. og 2. etasje har rekkverk og håndløper i tre, med trinn belagt med belegg. Håndløper er montert på én side. Stue 2. etasje: Stuen i 2. etasje er det største rommet i denne etasjen og har adkomst til balkongen på 3 kvm. Rommet har skråtak med innslag av lav himlingshøyde mot sidene, noe som er typisk for en 2. etasje i denne byggeperioden. Overflater med laminat, og vegger med malte plater, trepanel, tapet, koreapanel eller malt strie. Det er registrert lokal svelling i himlingsplater mot pipe. Balkong 2. etasje: Balkongen på 3 kvm er overbygget med plasttak og har adkomst fra stuen. Bærende konstruksjoner, gulv og rekkverk er i overflatebehandlet og malt treverk. Rekkverkshøyden er under dagens krav. Kjøkken 2. etasje: Kjøkkenet har innredning med slette fronter, laminerte skrog og benkeplater, samt over- og underskap med plate i benkerygg. Metall kum med ettgreps blandebatteri. Det er opplegg for komfyr. Ventilator med mekanisk vifte der avtrekket er ført ut av vegg mot fri. Innredningen er av eldre dato og modernisering må påregnes. Soverom 2. etasje: Soverommene i andre etasje er begge av god størrelse. Det ene soverommet har skråtak. Det ene soverommet har en hel vegg med innebygde garderobeskap med hvite dører, og vindu mot hagen. Det andre soverommet mangler innerdør, men selger opplyser at døren er funnet og oppbevares på loftet. Det er registrert total høydeforskjell over 30 mm på gulvet i ett av soverommene. Bad 2. etasje: Badet har våtromsplater på vegger og vinylbelegg på gulv med plastsluk med klemring. Himlingen har malte plater. Innredningen består av en vegghengt servant med ettgreps blandebatteri, dusjforheng, veggmontert termostatbatteri med dusjgarnityr og gulvstående toalett. Radiator er montert, men det er usikkert om den er i bruk. Mekanisk vifte for avtrekk, og tilluft via spalte under dørblad. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren inneholder gang, flere boder og teknisk rom. I tillegg er det et innredet kjellerrom som har vært benyttet som rom for varig opphold, men som ikke tilfredsstiller kravene til dette, blant annet på grunn av takhøyde og vindusareal. Rommet beskrives derfor som et innredet rom. Det er også et kjøkken i kjelleren med profilerte fronter i tre, over- og underskap, laminerte skrog, benkebeslag med to kummer og ettgreps blandebatteri. Ved befaringen var det ikke vanntilførsel til kjøkkenkranen. Kjelleren har dokumenterte og omfattende fuktproblemer med høye fuktverdier i treverk, fuktskjolder, råte- og soppskader og tegn til fuktgjennomtrenging i gulv og grunnmur. Kjelleren har et betydelig utbedringsbehov. Overflater: Gulv: Belegg, laminat og vegg-til-vegg-teppe i stue og soverom. Fliser/vinylbelegg på bad. Støpt betonggulv i kjeller. Vegger: Malte plater, trepanel, tapet, koreapanel og malt strie i stue og soverom. Våtromsplater på bad. Betong/murpuss og trepanel i kjeller. Himling: Malte plater og trepanel i boligetasjene. Betong og malte plater i kjeller. Lagring: Innvendig bodplass i kjeller i form av gang og flere boder. Tre raftekott med adkomst via luker på kaldloft. Utvendig lagring i garasje sammenbygd med naboeiendommen, med tilstøtende bodrom. Garasjen er fra 1967 med tilbygg fra 1986, fundamentert på støpt plate på mark med yttervegger i bindingsverk kledd med stående trepanel og flat takkonstruksjon tekket med papp. Leddport i tre med elektrisk portåpner. Innlagt lys og strøm. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Takstmann har opplyst at det observert ekskrementer etter mus på loftet. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.08.2026. Bygning: Tomannsbolig fra 1961. Yttervegger er av trekonstruksjoner i bindingsverk, utvendig kledd med stående trepanel. Etasjeskillet mellom kjeller og 1. etasje er utført i betong, mens etasjeskillet mellom 1. og 2. etasje er utført som trebjelkelag. Gulv mot grunn er støpt betonggulv uten etablert dampsperre. Kjelleren har støpt sparesteinsmur. Utvendig grunnmur er tildekket med grunnmursplater. Enkelte innvendige grunnmursvegger er utlektet og kledd. Grunnforholdene er ikke dokumenterte. Tak: Saltak med plassbygd sperretakkonstruksjon, tekket med metallplater fra 1990. Taket er kun observert fra bakkenivå. Loftet har adkomst via luke med skyvestige og er isolert med sagflis. Det er bordet undertak og lufting gjennom ventiler i gavlvegg. Takrenner og nedløp er av metall. Pipe over tak har metallbeslag. Pipe/Ildsted: Ett-løps teglpipe tilknyttet oljefyr. Det er ikke etablert ildsteder i boligen. Det foreligger tilsynsrapport fra Hedmarken brannvesen datert 11.03.2025, uten avvik eller anmerkninger. Vinduer: Vinduer i tre med 2-lags glass, produksjonsår 1969, 1979, 1983, 1986, 2005 og 2007. I kjelleren er det eldre varevinduer med 1+1 glass og ramme av tre. Dører: Teak hovedytterdør med glassfelt. Terrassedører i tre med 2-lags glass, produksjonsår 1985. Eldre ytterdør av tre i kjeller. Innvendig er det profilerte og slette finerte innerdører i tre fra byggeår. Trapper/adkomst: Strekkmetalltrapp med stålrekkverk ved inngangspartiet. Murt/støpt trappekonstruksjon til terrasse og kjeller. Innvendig er det tretrapp mellom 1. og 2. etasje, og en murt/støpt kjellertrapp fra byggeår. Balkong/terrasse: Terrasse på 1. etasje er 8 m² og balkong på 2. etasje er 3 m². Balkongen har adkomst fra stue i 2. etasje, med bærende konstruksjoner, gulv og rekkverk i tre. Den er overbygget med plasttak. Terrassen har adkomst fra stue og terreng. Selger opplyser at det oppbygde terrassegulvet er fjernet etter befaringen og terrassen tilbakeført. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er utført i kobber og har varierende alder. Vanninntak, hovedstoppekran og vannmåler er plassert i skap på kjøkkenet i kjelleren. Avløpsrør er en kombinasjon av eldre støpejernsrør og plastrør. Stakeluke i kjeller er delvis murt igjen. Boligen har en OSO Optima Coil varmtvannsbereder/akkumulatortank og oppvarming med radiatorer. Det er støpejernssluk på bad i 1. etasje og plastsluk med klemring på bad i 2. etasje. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med frisk tilluft gjennom vegg- eller vindusventiler. Brukt luft suges ut mekanisk via vifter på bad og kjøkkenventilatorer, med avtrekk ført ut mot fri. Tekniske detaljer: Oljefyr er montert i kjelleren, men er frakoblet og ikke i bruk. Det foreligger dokumentasjon på en nedgravd GUP-oljetank som ble tilstandskontrollert og tetthetsprøvd i 2015. Det er etablert brannslukningsapparater, røykvarsler og en fastmontert rømningsstige på yttervegg. Garasje: Garasje fra 1967, tilbygget 1986, er sammenbygd med naboeiendommens garasje. Den er fundamentert med støpt plate på mark, har yttervegger i bindingsverk kledd med stående trepanel, og flat takkonstruksjon tekket med papp. Bygningen har leddport i tre med elektrisk portåpner, og det er innlagt lys og strøm. Elektrisk anlegg: 230V 3-faset elektrisk anlegg. Sikringsskap plassert i kjellertrapp. Sikringsskap med overbelastningsvern 50 A, overspenningsvern og jordfeilautomater. Åpent elektrisk anlegg. Anlegget har utidsmessige løsninger og ujordete stikkontakter. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng | Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetasje/kjeller og det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetasje/kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist symptom på setninger (skråriss). Det er påvist symptom på jordtrykk (horisontalriss). Det er konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst. Det er påvist støvkondens og heksesot/kjemisk sverting. Synlige fukt- og råteskader kan tyde på omfattende og skjulte skader i konstruksjonen, med risiko for svekket bæreevne og dårlig inneklima. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Det må foretas ytterligere undersøkelser for å fastslå omfang/årsak. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Skråriss som følge av setninger kan indikere bevegelser i fundament eller konstruksjon. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i noen tilfeller svekket stabilitet. Horisontalriss som følge av jordtrykk kan indikere belastning på konstruksjonen fra omkringliggende masser. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, fuktinntrengning og i noen tilfeller svekket stabilitet over tid. Konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst innebærer nedbrytning av materialer og kan gi dårlig inneklima og helseplager. Skaden kan utvikle seg videre dersom fuktkilden ikke utbedres. Det er viktig å identifisere og utbedre årsaken til fuktproblemet. Skadde materialer må fjernes og erstattes, og området bør rengjøres og behandles etter gjeldende anbefalinger for å sikre en varig løsning. Støvkondens og heksesot/kjemisk sverting i rom under terreng indikerer ubalanse i inneklimaet, ofte knyttet til høy luftfuktighet, kuldebroer eller utilstrekkelig ventilasjon. Dette kan gi misfarging, dårlig inneklima og økt risiko for muggvekst over tid. Det er registrert omfattende fuktpåvirkning i kjelleren, med høye fuktverdier i treverk, fuktskjolder, råte-/soppskader og tegn til fuktgjennomtrenging i gulv og grunnmur. Det er også registrert riss og sprekker. Forholdene vurderes å ha sammenheng med manglende eller sviktende drenering og utilstrekkelig ventilasjon. På bakgrunn av omfanget settes TG3, og nærmere undersøkelser samt omfattende utbedringer må påregnes. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at bruksvann ikke ledes til sluk. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er registrert rustdannelse på radiator plassert i våtsone. Plasseringen medfører økt fuktbelastning og videre korrosjon må påregnes. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Mulighet for vannlekkasje uten at vann ledes til sluk kan føre til vannansamlinger og fuktinntrengning in konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Radiatoren anbefales kontrollert og utbedret eller skiftet. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer eller andre overganger, osv. Det registreres sprekker i oppbrett rundt gjennomføringer. Det er påvist gulvbelegg i kombinasjon med gammelt sluk. Det registreres rustdannelse i sluket. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Utettheter på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak. Rust og alder gir økt risiko for lekkasje og svikt i tilslutningen mellom gulvbelegg og sluk. Sluket anbefales skiftet som del av totalrenovering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Innredring plassert i dusjsonen. Det er påvist ødelagt innredning. Det anbefales å skifte ut eller reparere ødelagt innredning. - Våtrom - 2. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Våtrom - 2. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist tegn på utettheter rundt rørgjennomføringer eller andre overganger, osv. Det er påvist mangelfull tetting rundt avløpsrøret fra servant, der røret føres gjennom gulvet i våtsone. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Utettheter på våtrommet kan føre til fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner dersom det ikke blir foretatt tiltak. Det er viktig å utbedre utettheter ved å sikre korrekt tetting rundt gjennomføringer og overganger, for eksempel med godkjente mansjetter og membranløsninger. Årsaken til utettheten bør avklares, og arbeidet bør utføres i henhold til gjeldende våtromsnorm. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Tekniske installasjoner - Innvendige vannledninger | Eldre hovedstoppekran ble ikke funksjonstestet ved befaringen. Det er registrert fuktighet ved vanninntaket i kjelleren. Forholdet fremstår som mulig lekkasje, men kondens kan ikke utelukkes. Rørføringen var vanskelig å kontrollere på grunn av isolasjon rundt rørene. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det registreres irr, korrosjon og oksidering på rørfordeler. Glødde kobberrør er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er usikkerhet knyttet til funksjon og tetthet. Kranen anbefales kontrollert og skiftet dersom den ikke fungerer tilfredsstillende eller det oppstår lekkasje. Lekkasjer fra vannledninger kan føre til fuktskader, mugg og omfattende skader på konstruksjonen. Det er viktig å stanse lekkasjen umiddelbart og få utført snarlig reparasjon av fagkyndig. Kostnadsestimatet gjelder kun for utbedring av registrerte drypplekkasjer. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt in konstruksjonen. Det er påvist omfattende fuktinntrengning, fuktskade i konstruksjonen, avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag). Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Skade eller funksjonssvikt i fuktsikringssystemet kan føre til fuktinntrenging in konstruksjonen, med risiko for fuktskader, mugg, råte og redusert levetid. Det anbefales å utbedre eller fornye fuktsikringssystemet og kontrollere konstruksjonen for eventuelle følgeskader som følge av fuktpåvirkning. - Tomteforhold - Oljetank | Oljetanken er ikke lenger i bruk, og det er ikke fremlagt dokumentasjon på at tanken er sanert eller fjernet. Nedgravd oljetank som er permanent tatt ut av bruk må håndteres i henhold til gjeldende krav. Det må fremskaffes dokumentasjon på tankens status, og sanering eller fjerning må gjennomføres dersom dette ikke allerede er utført. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Takrenner, nedløp, beslag og skorstein over tak er inspisert fra bakkenivå. På grunn av høy takhøyde og sikkerhetsmessige forhold har det ikke vært mulig å foreta en fullstendig kontroll av utførelsen og tilstanden. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Takrenner, nedløp, beslag og skorstein over tak anbefales kontrollert nærmere fra taknivå av kvalifisert person når sikker adkomst er etablert. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. Plattform for feier må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert fuktskjolder på sperrer, undertak og bordgulv. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier ved befaringen. Skjoldene kan skyldes eldre forhold, men områdene bør holdes under observasjon for å avdekke eventuell ny fuktpåvirkning. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Fuktskjolder/misfarging på undertaket bør holdes under observasjon. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er etablert musebånd/lusinger, men det er stedvis registrert åpninger hvor mus kan komme inn i konstruksjonen. Det er registrert værslitt og stedvis oppsprukket trekledning. Det er registrert svertesopp på deler av utvendig trekledning. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Vedlikehold og lokale utbedringer må påregnes. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist noen glassruter som er punktert og sprukne. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Kittfalser utvendig har tørket, og det registreres sprekker samt stedvis løsnet kitt. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Det er påvist avvik ved omramming. Liten/ingen avstand mellom trepanel og beslag, fare for fuktopptrekk. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Avstand mellom trepanel og beslag anbefales for å forhindre fuktopptrekk. - Ytterdører | Karmene i kjellerdør er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er påvist at enkelte kjellerdør er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist svekkelser i tettesjikt og oppkanter. Det vil si at de delene som skal hindre vann i å trenge inn i konstruksjonen under, ikke fungerer fullt ut. Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eventuelt tettesjikt under terrassebord og treheller var ikke tilgjengelig for kontroll. Det er symptom på eller registrerte skader på overflater. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Svekkelser i tettesjikt og oppkanter kan føre til lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å utbedre eller fornye tettesjikt og oppkanter for å sikre en tett og varig løsning. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å planlegge for kontroll og eventuell fornyelse av tettesjiktet for å sikre videre funksjon. Skader på overflater kan indikere svekkelse og risiko for videre nedbrytning og fuktinntrenging i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke omfang og årsak, og utbedre skadene for å hindre videre forverring. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er symptom på eller registrerte skader på plattingen. Det er registrert værslitt og stedvis oppsprukket rekkverk, samt sprekker i den støpte platen. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Endringen kan ha påvirket rekkverkshøyden, og denne anbefales kontrollmålt fra dagens gulvnivå. Skader på plattingen kan føre til redusert styrke og funksjon, med risiko for videre nedbrytning. Sprekkene i den støpte platen kan settes i sammenheng med bevegelser i konstruksjonen og kan utvikle seg videre. Sprekkene bør holdes under observasjon, og årsaken bør undersøkes nærmere dersom det registreres endringer. Rekkverket anbefales vedlikeholdt og overflatebehandlet. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Utvendige trapper | Det er registrert sprekker i vangene på den murte/støpte kjellertrappen, samt saltutslag og stedvis løs eller avskallet puss. Rekkverket i utvendig trapper er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Sprekkene og den løse pussen kan utvikle seg videre ved fukt- og frostpåvirkning. Løse partier bør fjernes, årsaken til fuktbelastningen vurderes, og skadene repareres. Sprekkene bør holdes under observasjon. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Trapper med dårlig utforming kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Vegg-til-vegg-teppe har stedvis buler/ujevnheter. Gulvlist mangler under radiator på soverom i 2. etasje. Gulvoverflatene er av eldre dato og har generelt moderniseringsbehov. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Forholdet har hovedsakelig estetisk betydning. Lokal utbedring eller vedlikehold kan utføres etter behov. - Overflater - vegger og himlinger | Det er registrert lokal svelling i himlingsplater mot pipe i stue i 2. etasje. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier ved befaringen. Det er påvist støvkondens og heksesot/kjemisk sverting. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Årsaken til svelling og misfarging bør undersøkes nærmere. Området anbefales holdt under observasjon. Det anbefales å forbedre ventilasjon og inneklima, samt rengjøre og vurdere kilder til forurensning eller avdamping. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm på soverom i 2. etasje. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke montert håndløper på begge sider i trappen mellom 1. og 2. etasje. Det mangler håndløper på veggsiden. Kjellertrappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. - Innvendige dører | Enkelte innerdører tar i karm/terskel og har behov for justering. Det mangler innerdør til ett soverom i 2. etasje. Selger opplyser at døren til soverommet er funnet og oppbevares på loftet. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Innerdører i kjeller er fuktpåvirket. Enkelte dører må justeres. Dør til soverom må monteres. Det anbefales å vedlikeholde eller utbedre dørene ved behov. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr (gnagere) med skadepotensiale på konstruksjoner. Spor etter gnagere indikerer aktivitet, med risiko for skader på konstruksjon og installasjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens in konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er tegn på svelleskader nederst på våtromsplater. Det er registrert glipper og tegn til svelling i skjøtene mellom våtromsplatene. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det påvist manglende silikon og bunnlist under baderomsplater, noe som avviker fra monteringsanvisninger. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Det anbefales å demontere og montere våtromsplatene på nytt i henhold til produsentens anvisninger og gjeldende våtromsnorm, inkludert korrekt tetting av skjøter og gjennomføringer. Eventuelt bør arbeidet utføres eller kontrolleres av kvalifisert fagperson. - Våtrom - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det er registrert eldre mekanisk avtrekksvifte på badet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. På grunn av alder er framtidig funksjon usikker, og redusert avtrekk kan gi økt fuktbelastning i rommet. Viften anbefales kontrollert og skiftet ved behov. - Våtrom - 2. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Våtrom - 2. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er tegn på svelleskader nederst på våtromsplater. Det registreres avskalling nederst på plate i dusjsonen. Det er registrert glipper i skjøtene mellom våtromsplatene. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Det påvist manglende silikon og bunnlist under baderomsplater, noe som avviker fra monteringsanvisninger. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. - Våtrom - 2. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker. Sprekker i et vinylbelegg kan føre til at vann trekker ned i gulvkonstruksjonen med påfølgende fukt/råteskader. Overflater må utbedres eller skiftes. - Våtrom - 2. Etasje Bad - Ventilasjon | Det er registrert eldre mekanisk avtrekksvifte på badet. På grunn av alder er framtidig funksjon usikker, og redusert avtrekk kan gi økt fuktbelastning i rommet. Viften anbefales kontrollert og skiftet ved behov. - Kjøkken - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Endeavslutning på benkeplate er løs. Enkelte fronter har slitasje på overflater. Føler til komfyrvakt mangler. Innredningen fremstår funksjonell på befaringsdagen, men alder, slitasje og standard tilsier behov for oppgradering/modernisering. Kjøkkeninnredningen mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventbart på et kjøkken. Modernisering og enkelte utbedringer av kjøkkeninnredningen må påregnes grunnet alder og slitasje. - Kjøkken - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Ventilator har passert forventet levetid og vurderes å være i en alder hvor svikt kan oppstå. TG2 settes på grunn av alder. Utskifting på grunn av alder og normal slitasje må forventes. - Kjøkken - 2. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Innredningen fremstår funksjonell på befaringsdagen, men alder, slitasje og standard tilsier behov for oppgradering/modernisering. Kjøkkeninnredningen mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventbart på et kjøkken. Modernisering og enkelte utbedringer av kjøkkeninnredningen må påregnes grunnet alder og slitasje. - Kjøkken - 2. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Ventilator har passert forventet levetid og vurderes å være i en alder hvor svikt kan oppstå. TG2 settes på grunn av alder. Utskifting på grunn av alder og normal slitasje må forventes. - Kjøkken - Kjeller Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventbart på et kjøkken. Det var ikke vanntilførsel til kjøkkenkranen ved befaringen, og funksjonen kunne derfor ikke kontrolleres. Manglende vanntilførsel gjør at kjøkkenkranens funksjon og tetthet ikke er kontrollert. Vanntilførselen bør etableres og kran samt tilkoblinger funksjonstestes. Oppgradering av kjøkkeninnredningen må påregnes ut fra alder og funksjonsnivå. - Tekniske installasjoner - Innvendige avløpsrør | Luftingen av avløpsanlegget er avsluttet på kaldloftet og ikke ført over tak. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Stakeluken er delvis murt igjen og overmalt, og kunne ikke åpnes ved befaringen. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert rustdannelse på avløpsrør av støpejern. Løsningen kan medføre lukt, fukt og kondens på kaldloftet samt redusert funksjon i avløpsanlegget. Luftingen anbefales ført over tak og avsluttet med egnet takhatt. Manglende tilgjengelighet kan vanskeliggjøre staking og kontroll av avløpsledningen ved eventuell tilstopping. Stakeluken anbefales frigjort og gjort lett tilgjengelig og funksjonell. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er manglende tilluftspalte ved dører slik at ventileringen av boenheten ikke fungerer som tiltenkt. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Manglende tilluftspalte ved dører kan medføre redusert luftsirkulasjon og at ventilasjonen ikke fungerer som tiltenkt. Det bør etableres tilfredsstillende luftespalte/overstrømning ved dører for å sikre bedre luftutskifting mellom rom. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Oljefyren er av eldre dato. Selger opplyser at anlegget er koblet fra og ikke lenger er i bruk. Det foreligger ikke dokumentasjon på nyere service eller teknisk tilstand. Anleggets tekniske tilstand er ukjent. Dersom oljefyren ikke skal tas i bruk igjen, anbefales den fjernet. - Tekniske installasjoner - Vannbåren varme | Radiatorene har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. Det er registrert rust og irr på enkelte koblinger i det vannbårne varmeanlegget. Radiatorene har termostatventiler/regulatorer av varierende alder. Alder på anlegget gir økt risiko for svikt, redusert ytelse og uforutsette driftsproblemer. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk (trykk fra massene, f.eks jord, leire og fyllmasser, som ligger inntil grunnmuren). Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Utvendig grunnmur er tildekket med grunnmursplater og var derfor ikke synlig eller tilgjengelig for kontroll av sprekker, skader og overflater. Enkelte innvendige grunnmursvegger er utlektet og kledd, og var derfor ikke synlige eller tilgjengelige for kontroll av sprekker, skader og fuktpåvirkning. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Jordtrykk kan påvirke konstruksjonen med risiko for videre deformasjoner og svekket stabilitet. Det anbefales å få utført en fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere belastningen og sikre konstruksjonen. Setninger kan bety at grunnen under bygget beveger seg eller synker ujevnt og gir risiko for videre skjevheter og skadeutvikling. Det anbefales å følge med på utviklingen og få vurdert årsak og omfang dersom sprekkene øker. Ved mistanke om skader anbefales ytterligere undersøkelser og eventuell åpning av utvalgte områder. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av galvaniserte stålrør er eldre enn 25 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av støpejernsrør før 1990 er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre støpejernsledninger har økt risiko for korrosjon, sprekker og lekkasjer, som kan føre til redusert kapasitet og driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Endringen kan ha påvirket rekkverkshøyden, og denne anbefales kontrollmålt fra dagens gulvnivå. Rekkverket i utvendig trapper er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke montert håndløper på begge sider i trappen mellom 1. og 2. etasje. Det mangler håndløper på veggsiden. Kjellertrappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Felles trapperom i 1. etasje har himling med trepanel. Himling i leiligheten i 1. etasje er utført med malte plater. Det er ikke dokumentert at etasjeskillet og tilslutningene mot trapperommet har nødvendig brannmotstand etter dagens krav. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. Plattform for feier må monteres. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige og forskriftsmessige forhold anbefales økning av høyde. Trapper med dårlig utforming og funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Mangelfull sikring på rekkverk kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Manglende håndløper kan redusere hånden og støttemuligheten ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskader. Samsvarserklæring på utført arbeid på elektriske anlegg bør fremskaffes. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Det anbefales å få forholdet vurdert av kvalifisert fagperson for å avklare omfang og nødvendige tiltak. Branncelleinndelingen bør utbedres i henhold til gjeldende krav for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet. Oppvarming med radiatorer tilknyttet en OSO Optima Coil varmtvannsbereder/akkumulatortank med sirkulasjonspumpe. Det er radiatorer på blant annet bad i første og andre etasje. Det er en frakoblet oljefyr i kjelleren som ikke lenger er i bruk. Det foreligger registrerte avvik og anmerkninger hos feiervesenet: Dør til fyrrom/tankrom mangler selvlukker, og brennbart materiale er plassert for nær feie- eller sotluke i kjelleren. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 7 757,62 - Feiing: kr 587,- - Renovasjon: kr 6 739,- - Vann: kr 6 086,59,- Totalt: kr 21 170,21,-

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2020: - Det ble montert ny Oso Optima Coil OC360 kombibereder med tilhørende ekspansjonskar og sirkulasjonspumpe, og eksisterende oljefyrkjele ble koblet fra. Arbeidet ble utført av Hamar Rørleggerbedrift AS. - Det er montert nytt sikringsskap med overbelastningsvern, overspenningsvern og jordfeilautomater.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 21 170,21
• Eiendomsskatt: kr 9 369