Bergflødtveien 7

Eiendommen har en fredelig beliggenhet i et etablert og trafikkstille boligstrøk på Eikenga, omgitt av landlige omgivelser i Lier. Her bor man tilbaketrukket med grønne åser og kulturlandskap i nærområdet, samtidig som Lierbyen sentrum nås på en kort kjøretur. Både Espira Eikenga barnehage og Helgerud Barnegård ligger en kort gåtur fra boligen, og like i nærheten finner man Eikenga nærmiljøanlegg med ballplass og lekeareal. Nærmeste skoler er Hegg skole for 1. til 7. trinn og Lierbyen skole for ungdomstrinnet. Ved Hegg skole ligger også Hegghallen med tilbud for innendørs idrett og turn. Lierbyen sentrum fungerer som kommunens administrasjons- og handelssentrum med dagligvarebutikker som Kiwi og Rema 1000, apotek, noen spisesteder, bibliotek og treningssenter. Like nord for sentrum åpner Finnemarka for helårs turliv, med merkede stier, sykkelruter og skiløyper. Fra Eggevollen prepareres det lysløype inn til Eiksetra vinterstid, og i sommerhalvåret kan man benytte tur- og sykkelveiene langs den gamle jernbanetraséen. Bussholdeplassen Bilbo ligger en kort gåtur fra boligen med lokale bussforbindelser. Fra Lierbyen går det buss til Oslo, og for togreisende ligger både Brakerøya og Lier togstasjon rundt ti minutter unna med bil med hyppige avganger mot både Drammen, Asker og Oslo. Med bil tar turen inn til Drammen sentrum rundt ti minutter, mens kjøreturen til Oslo tar rundt 35 til 40 minutter via E18.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen sogner til Hegg barneskole og Lierbyen ungdomsskole. Det er gangveier for barna til skolene.

Fra Lierbyen er det god korrespondanse til Drammen, Tranby, Lierskogen, Asker og mot Oslo. Togstasjon ved Lier og Brakerøya med god korrespondanse til Oslo. Flytog fra Asker stasjon.

Eiendommen omfattes av reguleringsplan Eikenga (plan-ID 504-902-19), vedtatt 12.05.1992. Eiendommen omfattes av Kommuneplan 2019–2028 for Lier kommune. Arealbruken er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligbebyggelse. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På aktsomhetskart fra NVE er området der eiendommen ligger markert med aktsomhet, det vil si potensiell risiko for ras og skred, for eksempel leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Ifølge områdeanalysen er risiko for skred på eiendommen vurdert som lav, og konsekvens ved skred som svært alvorlig. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Eiendommen har en dobbelgarasje på ca. 57 kvm, samt en enkelgarasje. Videre har eiendommen en romslig gårdsplass.

Tomteareal er 1 225 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1 225 m². Tomten er pent opparbeidet med gressplen, hekk, prydbusker og beplantning. Det er gruset innkjørsel og romslig gårdsplass, samt skiferbelagt uteplass i hagen. Forstøtningsmurer er oppført i stablet betongstein og treverk/telefonstolper ved oppkjørsel. Terrenget er relativt flatt inn mot boligen. Eiendommens grenser er registrert ved ajourført målebrev etter grensejustering i 1995. Usjenert og solrik hage med god plass for både liten og stor.

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: Underetasje: vindfang, bad/vaskerom, hobbyrom brukt som kontor, tre boder og garasje/teknisk rom. 1. etasje: stue, kjøkken, allrom, fem soverom, bad og toalettrom. I 1. etasje er det en balkong på 14 m² med adkomst fra gang, samt en overbygd veranda på 11 m² med adkomst fra stue. Samlet terrasse- og balkongareal (TBA) er 25 m². I tillegg er det etablert uteplass med kantstein og skifer. I underetasjen er det en dobbelgarasje på 57 m² (BRA-e). Kaldtloftet har 80 m² ikke-måleverdig areal (ALH). I tillegg er det oppført garasje (byggeår 2002) på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig over to plan, opprinnelig oppført i 1965 og vesentlig utvidet i 2002 med tilbygg inneholdende soveromsavdeling og dobbelgarasje. Boligen har en innholdsrik planløsning med gjennomgående vannbåren varme tilknyttet biovarme og varmepumpe, oppgraderte oppholdsrom, fem soverom og allrom i hovedetasjen, samt direkte utgang til overbygd veranda, balkong og skiferbelagt uteplass. Entré og gang underetasje: Inngangspartiet leder inn til et vindfang og en romslig gang i underetasjen som ble oppgradert i 2022. Rommet har store gulvfliser med vannbåren varme, oppgraderte vegg- og takflater med integrerte lysspotter, praktiske integrerte skap og utskiftede dører. En malt tretrapp med eiketrinn og integrert belysning fører opp til hovedetasjen. Bad/vaskerom underetasje: Kombinert bad og vaskerom i underetasjen, rehabilitert i 2007. Rommet har flislagte vegger og flislagt gulv med vannbåren gulvvarme, samt nedsenket dusjnisje med glassdører. Innredningen består av nedfelt servant på trebenk med underskap, veggmontert toalett, speil med belysning og opplegg for vaskemaskin. Himlingen har malt panel, og rommet er utstyrt med mekanisk avtrekksvifte. Kontor underetasje: Rommet i underetasjen benyttes i dag som kontor/gjesterom og er tilknyttet det vannbårne varmeanlegget. Rommet har vindu som slipper inn dagslys og overflater med laminat på gulv og malte flater på vegg. Rommet er tegnet inn som hobbyrom på originale tegninger. Stue: Stuen i 1. etasje ble oppgradert i 2020 med innvendig etterisolering, eikegulv, integrerte lysspotter i taket og utskiftede vinduer, inkludert et vindu fra gulv til tak på endeveggen. Midt i rommet står en peis tilknyttet mursteinspipe med nytt røykrør. Fra stuen er det utgang til en overbygd veranda på 11 m² med flislagt dekke og smijernsrekkverk. Rommet har god plass til både sofagruppe og langbord. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning med profilerte blå fronter, benkeplate i laminat og flislagt felt over benken. Innredningen er utstyrt med induksjonstopp, stekeovn, integrert oppvaskmaskin, oppvaskkum, automatisk vannstoppsystem og kjøkkenventilator med utvendig avtrekk. Rommet har eikegulv lagt i 2020, vannbåren gulvvarme og plass til spisebord ved vindusflatene. Bad 1. etasje: Badet i hovedetasjen har flislagte vegger og flislagt gulv med vannbåren gulvvarme etablert i 2002. Rommet er utstyrt med et innmurt badekar, dusjhjørne skjermet av glassbyggerstein, nedfelt servant i profilert baderomsinnredning i tre, speil med belysning og høyskap. Himlingen er utført med trepanel, og rommet ventileres med mekanisk avtrekksvifte. Toalettrom 1. etasje: Separat toalettrom i 1. etasje med flislagt gulv og flislagte vegger. Rommet er innredet med servant over servantskap, speil med overbelysning og vegghengt toalett, samt naturlig ventilasjon. Allrom/stue og soverom: Hovedetasjen rommer et åpent allrom i tilknytning til soveromsfløyen i tilbygget, samt fem soverom fordelt mellom opprinnelig del og tilbygg. Soverommene har varierende overflater med helstavsparkett, furugulv og laminat, malte panelvegger og plater. Flere av rommene har plass til dobbeltseng, skrivebord og garderobeløsninger. Allrommet har fin plass til sofagruppe med tilhørende møblement. Her det det også utgang til hagen på baksiden av boligen. Balkong og uteplasser: Fra gangen i 1. etasje er det adkomst til en betongbalkong på 14 m² med flislagt gulv og rekkverk med stående bordkledning. Fra stuen er det utgang til den overbygde verandaen på 11 m². I hagen ble det i 2025 anlagt en skjermet uteplass med kantstein og skiferheller. Overflater: Gulv: Helstavsparkett, furu og flis i 1. etasje. Fliser, laminat, parkett og malt betong i underetasjen. Vegger: Malt trepanel og malte plater. Betong og mur i underetasjen. Himling: Malte plater og malt trepanel. Lagring: Boligen har tre boder i underetasjen samt integrerte skap i gang i underetasjen. Det er lagringsplass på kaldloft, hvor det i 2023 ble lagt nytt gulv og etterisolert. Parkering og lagring i integrert garasje med elektrisk leddport i opprinnelig del, samt dobbelgarasje på 57 kvm med stål leddport og gangdør i tilbygg. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på flislegging av toalett i 1. etasje og legging av lekter, sløyfer og takstein. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 12.11.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1965. I 2002 ble det tilbygd garasje og soveromsdel, og resten av boligen ble også rehabilitert. Ytterveggene i eldre del er utført som bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. I 2024 ble kledning skiftet bortsett fra en gavl på eldre del og vegg mot terrassen i stue. Ytterveggene i tilbygd del er oppført i bindingsverkskonstruksjon fra byggeår og ved oppføring av tilbygg, med stående bordkledning og montert musebånd. Etasjeskillet er utført i betong/lettbetong. Gulvet i rom under terreng er av fliser, laminat, parkett og malt betong, og veggene er av betong/mur. Grunnmuren er i lettklinkerblokker og støpt betong fundament/gulv. Byggegrunnen består av leirholdige masser. Forstøtningsmuren er oppført i stablet betongstein, og ved oppkjørsel er det støttemur av treverk/telefonstolper bak gjerde. Tak: Taket er et saltak med undertak av rupanel, tekket med betongtakstein og besiktiget fra bakkenivå. Loftet er et kaldtloft. I 2002 i forbindelse med påbygget ble taket på boligens originaldel lagt om, hvor takpapp, sløyfer, lekter og takstein ble skiftet. I 2023 ble eksisterende isolasjon på kaldloftet skiftet ut og erstattet med ny isolasjon, og det ble samtidig lagt nytt gulv på kaldloftet (det ble ikke utført arbeider på taktekking, takpapp, sløyfer eller lekter). Takrenner og nedløp er av metall, og vindskier og toppbord er i treverk. Pipen er kun inspisert fra terreng; høyden over tak er ikke målt da tilkomst til tak ikke er vurdert som forsvarlig uten sikring. Pipe/Ildsted: Det er mursteinspipe med nytt røykrør i 2010. Montert peis i stue i 1. etasje. Fyringsanlegget ble kontrollert og godkjent i 2020. Vedfyringsanlegg i tilknytning til vannbåren gulvvarme i underetasje. Vinduer: Malte vinduer er fra 2002 i tilbygget. I den gamle delen er vinduene fra 2020 og 2024 da de ble byttet. Kun noen kjellervinduer er originale vinduer. Dører: Det er malt hovedytterdør og malt tofløyet balkongdør i tre med 2-lags glass. Det er en malt balkongdør i tre med 2-lags glass med adkomst fra stue, døren er av nyere dato. De innvendige dørene er malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Det er malt tretrapp med eik i trinn og rekkverk/håndlist på to sider. Innvendig loftstrapp er en ubehandlet tretrapp uten monterte håndlister. Utvendig trapp er av smijern med rekkverk på én side. Balkong/terrasse: Balkong på ca. 14 m² oppført i betongkonstruksjon med adkomst fra gang, flislagt gulv og rekkverk med stående bord på ca. 90 cm. Overbygd veranda på ca. 11 m² med adkomst fra stue i 1. etasje. Gulvet er flislagt og ligger over tankrom i kjeller. Rekkverk av smijern. Det er lagt fliser på gulv, og disse ligger ifølge eier over et annet flislag. Det er uvisst tettesjikt under flislagene. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) og kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. Innvendige avløpsrør er av støpejern fra oppføringstid. Det er ca. 200 liters varmtvannstank. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Bad i 1. etasje har mekanisk avtrekksventilasjon med elektrisk vifte. Bad/vaskerom i underetasje har mekanisk avtrekksventilasjon med elektrisk vifte. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut (skiftet i senere år). Toalettrom har naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Det er biovarmeanlegg (pellets, flis, ved) med store akkumulatortanker montert i bakre del av garasje. Det er luft-til-vann varmepumpe samt vannbåren varme via radiatorer og gulvvarme i deler av boligen. Det er montert håndslukkerutstyr og røykvarslere tilknyttet boligalarm (leieavtale som evt. må videreføres, eller det må monteres andre røykvarslere). Garasje: Byggeår 2009. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er bestilt tilstandsrapport på tilleggsbygg, kun bolig. Elektrisk anlegg: Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Anlegget er opplyst installert i 1965. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i forstøtningsmurer. Forstøtningsmurene må rives og ny mur bygges. Det er registrert markpress mot murer. Forstøtningsmuren bør utbedres eller erstattes for å hindre ytterligere skader og mulig kollaps, noe som kan medføre fare for personer og eiendom. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Noe mosedannelse er registrert på deler av taktekke. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Mose bør fjernes/rengjøres for å forhindre at fuktighet holder seg i taktekkingen, noe som kan føre til skader på takstein og underliggende konstruksjon. Regelmessig vedlikehold anbefales for å redusere risikoen for lekkasjer og forlenge takets levetid. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Vindskier er stedvis noe dårlige og bør skiftes. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Vindskier som er stedvis dårlige bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for råteskader og fuktinntrengning i takkonstruksjonen. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. - Takkonstruksjon/Loft | Det er noe fuktmerker i undertak og sperrer, dette kommer fra tiden før taket ble lagt om. Opplysning ifølge eier. Konsekvens er av visuell betydning. Jevnlig kontroll og ettersyn av loft bør påregnes. - Yttervegger eldre del | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Ytterkledningen er sett ut ifra alder i bra stand, men noen detaljer kan/bør utbedres. Noe skade-/råtedannelser i enkelte kledningsbord, spesielt ved bunn/nedre del, mot vannbrett og i skjøter etc. Panelbord er satt tett ned på vannbrett, her skal det være åpning på 4-5 mm for å unngå fukt-/råteskader. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Skadede og råteskadede kledningsbord bør skiftes ut for å hindre videre forringelse og risiko for fuktskader i konstruksjonen. Det bør etableres tilstrekkelig åpning mellom panelbord og vannbrett (4-5 mm) for å sikre god drenering og redusere risikoen for fremtidige råteskader. - Vinduer | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vinduene som ble skiftet i 2002. De eldre originale vinduene har også høy alder og det må påregnes behov for utskifting av disse innen rimelig tid. Vinduer med høy alder bør følges opp jevnlig og vurderes for utskifting for å unngå varmetap, redusert funksjon og økt risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Utskifting bør planlegges innen rimelig tid for å sikre tilfredsstillende inneklima og energieffektivitet. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dører. Tofløyet balkongdør har noe slitasje i bunn. Det bør påregnes vedlikehold av dører, spesielt balkongdøren med slitasje i bunn, for å unngå ytterligere forringelse og økt risiko for varmetap eller fuktskader. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert noe bom under fliser. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å planlegge for kontroll og eventuell fornyelse av tettesjiktet for å sikre videre funksjon. Det bør vurderes utbedring av fliser med bom, da dette kan føre til at fliser løsner eller sprekker over tid. - Veranda | Vanntett sjikt er eldre enn 18 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Konstruksjonen mot underetasje er ikke bygget opp som en ventilert konstruksjon. Eldre tettesjikt har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å planlegge for kontroll og eventuell fornyelse av tettesjiktet for å sikre videre funksjon. Konstruksjonen bør vurderes av fagperson for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og fuktsikring. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, som igjen kan gi økt risiko for råte, sopp og skader på underliggende konstruksjoner. Det er registrert noe bom under fliser. Det bør vurderes utbedring av fliser med bom, da dette kan føre til at fliser løsner eller sprekker over tid. - Utvendige trapper | Trappa er noe skjev og bør rettes. Det er håndløper kun på en side i trapp. Trappen bør rettes opp for å sikre trygg bruk og forhindre ytterligere skjevhet eller skade. Det bør monteres håndløper på begge sider av trappen for å redusere risikoen for fall og personskader, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. - Garasje med tanker | Det anbefales at garasjen ventileres noe bedre. En ventil er noe lite i forhold til rommet. Det er registrert noe saltutslag i puss mot terreng. Vegg bak tanker er ikke sjekket. Noe sprekker i mur ved ståldør. Det bør etableres bedre ventilasjon i garasjen for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fuktproblemer og saltutslag i puss mot terreng. Sprekker i mur ved ståldør bør utbedres for å hindre videre forringelse og mulig inntrenging av fukt. Vegg bak akkumulatortanker bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle skjulte skader, da manglende inspeksjon kan medføre risiko for uoppdagede fukt- eller konstruksjonsskader. - Dobbelgarasje | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på ledport og gangdør. Garasjen er ikke ventilert. Det er registrert noe fukt i det ene hjørnet på garasje. Det bør påregnes vedlikehold av leddport og gangdør for å opprettholde funksjon og sikkerhet, da disse har begrenset gjenværende brukstid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt vedlikeholdsbehov og risiko for skader på grunn av slitasje. Det bør etableres ventilasjon i garasjen for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt, som øker risikoen for fuktskader og muggdannelse i konstruksjonen. Det bør undersøkes nærmere for å avdekke årsaken til fukt i hjørnet av garasjen, og nødvendige tiltak bør iverksettes for å utbedre forholdet. Konsekvensen av vedvarende fukt kan være skader på konstruksjonen, redusert levetid og økt risiko for mugg- eller råtedannelse. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Mellom trapperom og allrom er det registrert ca 55 mm. Årsaken er byggfeil fra oppføring av tilbygg. Det har ikke vært noe merkbar forandring her siden det ble bygd. Opplysning ifølge eier. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Løs puss i hjørne av garasje. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. - Innvendig loftstrapp | Det er utført lokal overflateutbedring/grovpussing av trappen opp til kaldloftet. Ifølge eier skyldtes tidligere merker søl i forbindelse med lagring av mat og drikke på kaldloftet. Forholdet er ikke relatert til lekkasje fra taket. Åpen isolasjon i vegger i trapp bør vindtettes og kles inn. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Åpen isolasjon i veggene bør vindtettes og kles inn for å hindre varmetap, trekk og mulig fuktskade i konstruksjonen. Det anbefales å montere håndløper langs begge sider av trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Bad 1. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad 1. etasje - Overflater, vegger og himling | Det er registrert noe misfargede fuger i dusjområde. Fugene i dusjområdet bør renses og eventuelt impregneres for å hindre videre misfarging og redusere risikoen for at vann trenger inn bak flisene, noe som kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vegger. Tidspunkt for utskifting nærmer seg. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Det er registrert noe misfargede fuger i dusjsone. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på badegulv. Tidspunkt for utskifting nærmer seg. Det anbefales å følge med på tilstanden til fugene og vurdere utbedring eller utskifting ved ytterligere forringelse, for å unngå risiko for vanninntrengning og følgeskader i konstruksjonen. Siden mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt, bør det påregnes behov for utskifting av badegulvet på sikt. - Bad 1. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på membran. Det er ikke oppkant av membran ved dørterskel. Det bør etableres tilstrekkelig høydeforskjell mellom topp slukrist og topp vanntett sjikt ved døråpning og rørgjennomføring, i henhold til gjeldende forskriftskrav. Konsekvensen av manglende høydeforskjell er økt risiko for vannlekkasje til tilstøtende konstruksjoner, som kan føre til fuktskader og følgeskader på bygget. Det bør etableres eller dokumenteres tilfredsstillende vanntett sjikt og membranløsning. Konsekvensen av manglende eller ukjent vanntett sjikt er økt risiko for fuktskader i konstruksjonen, som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid på våtrommet. Videre bør høydeforskjellen mellom sluk og membran vurderes, da utilstrekkelig høydeforskjell kan medføre risiko for vannlekkasje ut av våtrommet. Når mer enn halvparten av forventet brukstid på membran er oppbrukt, øker risikoen for svikt i tettesjiktet og påfølgende fuktskader. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av bygningsdelens levetid er oppbrukt. Sintef byggforsk anslår at badekar, toalett og servanter har en levetid på inntil 50 år, mens armatur på servanter og badekar har en forventet levetid på rundt 15 år. Det bør påregnes behov for utskifting av sanitærutstyr og innredning på sikt, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke foreta utskifting er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og følgeskader på våtrommet. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Bad/vaskerom underetasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad/vaskerom underetasje - Overflater, vegger og himling | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på vegger. Veggene bør følges opp med jevnlig tilsyn og vedlikehold, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av dette er økt risiko for slitasje, skader eller behov for utskifting på sikt. - Bad/vaskerom underetasje - Overflater gulv | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på badegulv. Det anbefales å følge med på tilstanden til badegulvet og være oppmerksom ved bruk, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av alder og slitasje er økt risiko for fremtidige skader, som lekkasjer eller redusert funksjon. Ved eventuell oppussing bør gulvet vurderes for full utskifting. - Bad/vaskerom underetasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på membran. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran, og det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og oppbrukt brukstid er økt risiko for at membranen ikke fungerer tilfredsstillende, noe som kan føre til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Bad/vaskerom underetasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det mangler bunnventil i servant. Mer enn halvparten av bygningsdelens levetid er oppbrukt. Sintef byggforsk anslår at badekar, toalett og servanter har en levetid på inntil 50 år, mens armatur på servanter og badekar har en forventet levetid på rundt 15 år. Det anbefales å etablere en løsning som gjør eventuelle lekkasjer synlige, for eksempel via lekkasjevarsling eller åpning/drenering til synlig område. Utførelsen bør være i tråd med gjeldende anbefalinger for innebygde sisterner. Det bør monteres bunnventil i servanten for å sikre korrekt funksjon og redusert brukervennlighet. - Bad/vaskerom underetasje - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Toalettrom 1. etasje - Sanitærutstyr | Det er påvist manglende lekkasjedeteksjon fra innebygd sisterne. Mer enn halvparten av bygningsdelens levetid er oppbrukt. Sintef byggforsk anslår at badekar, toalett og servanter har en levetid på inntil 50 år, mens armatur på servanter og badekar har en forventet levetid på rundt 15 år. Manglende lekkasjedeteksjon øker risikoen for skjulte vannlekkasjer som kan føre til fukt- og konstruksjonsskader over tid. Installere lekkasjedeteksjon eller sørge for annen løsning som gjør lekkasjer synlige og tilgjengelige for kontroll. Konsekvens er begrenset gjenværende brukstid. - Toalettrom 1. etasje - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Det anbefales å vurdere forbedret ventilasjon, for eksempel mekanisk avtrekk, for bedre luftutskifting. Det bør etableres tilluftsløsning. - Innvendige vannledninger | Det mangler tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-system. Plasseringen av fordelerskap er hovedgrunnen til at det settes TG 2. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på kobberrør, pakninger og koblinger. Det bør monteres tettemuffer i enden av varerørene for å hindre at eventuelle lekkasjer fører til vannskader i bygningskonstruksjonen. Manglende tettemuffer øker risikoen for skjulte fuktskader og følgeskader på omkringliggende materialer. Plasseringen av fordelerskapet bør vurderes og eventuelt utbedres for å sikre enkel tilgang ved lekkasje eller vedlikehold. Feil eller vanskelig tilgjengelig plassering kan medføre økt risiko for vannskader og forsinket utbedring ved eventuelle lekkasjer. Konsekvens er at bygningsdelen har begrenset gjenværende brukstid. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på anlegget. - Varmepumpe | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på varmepumpe. Forventet levetid på en luft-luft varmepumpe er 12-15 år, såfremt den er korrekt installert og du er flink med jevnlig vedlikehold. Konsekvens er begrenset gjenværende brukstid. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Eier opplyser at det til tider er noe drypp fra overtrykksventil i bunn av bereder. Varmtvannstanken sin strømtilkobling (stikk) er i henhold til byggeårs krav, det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Konsekvens er at det kan bli overbelastning og varmegang i kontakten som igjen utgjør en brannrisiko. Dette kravet kom etter montering av berederen. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift for å unngå risiko for varmgang og brann. Det bør undersøkes om drypp fra overtrykksventilen skyldes feil eller manglende vedlikehold. Vedvarende drypp kan føre til vannskader eller økt vannforbruk, og det anbefales å utbedre feilen for å unngå slike konsekvenser. - Vannbåren varme | Anlegget for rør og radiatorer har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring og drenering har nådd en alder som gjør at den har usikker fremtidig funksjon. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Eldre fuktsikring og drenering kan ha redusert funksjonsevne og økt risiko for svikt. Dette kan føre til fuktinntrengning, fuktskader på konstruksjonen og dårlig inneklima over tid. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil også være avgjørende. Avflassing og utfelling kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen, med risiko for videre nedbrytning av overflater og materialer. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt reparere skadede overflater ved behov. Ny drenering og utvendig fuktisolering av grunnmuren bør påregnes. - Grunnmur og fundamenter | Original grunnmur og fundamenter som ikke er isolert mot terreng. På innvendig side av murer er det en del synlig saltutslag og avskalling. Noe sprekker i betonggulv, dette er synlig i garasjer. Det bør vurderes tiltak for å isolere og fuktsikre grunnmur og fundament mot terreng, samt utbedre områder med saltutslag og avskalling. Konsekvensen av manglende isolasjon og fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning, skader på konstruksjonen og forringet inneklima. Sprekkene i betonggulvet bør overvåkes og eventuelt utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktinntrengning eller ytterligere skader på konstruksjonen. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad/vaskerom underetasje - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Fuktmåling ved hulltaking er ikke foretatt. Det er murvegger rundt bad. Det er utført omfattende fuktsøk i våtsoner inne i våtrommet, ingen tegn til unormal fukt ble påvist. Helse, miljø og sikkerhet Følgende forhold vedrørende helse, miljø og sikkerhet er registrert: - Snøfangere: Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. - Utvendig trapp: Det er håndløper kun på én side i trappen. Det bør monteres håndløper på begge sider av trappen for å redusere risikoen for fall og personskader, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. - Radon: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Eiendommen ligger innenfor middels til lav aktsomhet for radon i henhold til områdeanalyse. - Innvendig loftstrapp: Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det anbefales å montere håndløper langs begge sider av trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Komfyrvakt: Det er ikke montert komfyrvakt for kjøkkenelektroinstallasjoner utført etter 1. juli 2010. Manglende komfyrvakt innebærer avvik fra gjeldende krav og øker risikoen for brann ved tørrkoking eller overoppheting. Komfyrvakt bør installeres. - Elektrisk anlegg - samsvarserklæring: Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at anlegget er utført av ufaglærte og har feil og mangler, med økt fare for brann og støt. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer anlegget. - Elektrisk anlegg - kontrollbehov: Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget fordi det er mer enn fem år siden sist elkontroll og mangler samsvarserklæring. Behov for kontroll indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person og eventuelle avvik utbedres. - Grunnforhold: Eiendommen ligger i et aktsomhetsområde for kvikkleire i henhold til områdeanalyse/NVE. Bygningens plassering kan medføre risiko for ras eller utglidning. Ifølge områdeanalyse er risikoen for ras lav, men ytterligere undersøkelser anbefales. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Boligen har fleksibel oppvarming med luft-til-vann varmepumpe, biovarme og vedfyring. Boligen har vannbåren varme via radiatorer og gulvvarme i deler av boligen, tilknyttet luft-til-vann-varmepumpe og biovarmeanlegg (pellets, flis og ved) med akkumulatortanker montert i garasje. Det er montert radiatorer i 2 soverom, øvrige rom (med unntak av boder) har vannbåren gulvvarme. Det er i tillegg peis i stue i 1. etasje, samt vedfyringsanlegg tilknyttet vannbåren gulvvarme i underetasje. Gulvvarme på bad/vaskerom i underetasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Glitre Nett opplyser følgende: Siste kontroll av anlegget: 2020 Foreligger det pålegg på anlegget: Nei Årsforbruk: 33.200 kWh

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen gnr. 48 bnr. 3. Veiretten er tinglyst den 22.04.1965. Ny eier må forvente å betale sin andel av kostnader til vedlike og snøbrøyting av adkomstveien.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter avtale med selger. Interessenter oppfordres til å angi dato for ønsket overtagelse i budskjema.

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Selger er forpliktet til å holde eiendommen fullverdiforsikret frem t.o.m overtagelse.

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 5 278,63,- - Avløp: kr 7 592,60,- - Renovasjon: kr 4 930,- - Feiing og tilsyn: kr 608,- Totalt: kr 18 409,23,- for år 2025. Vann og avløp betales etter forbruk. Kostnadene for 2026 er følgende: Fastledd vann: kr 2 019,40,- Fastledd avløp: kr 1 820,45,- Per kubikk vann: kr 29,68,- Per kubikk avløp: kr 58,02,- Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³. Årsprognose for 2026 er kr 6 646,22 iflg. Lier vei, vann og avløp. Hittil i år er det fakturert kr. 7 646,44,-. Renovasjon: Kr. 5 201,25 for år 2026. Standard renovasjonsløsning. Feie og tilsynsgebyr: kr 608 for år 2026. Det er installert vannmåler på eiendommen. Siste avlesning var 12.08.2026 med målerstand 1324. Registrert forbruk for 2025 var 118 m³.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Etablert ny uteplass med kantstein og skifer 2024: - Skiftet kledning (unntatt en gavl på eldre del og vegg mot terrasse), etterisolert og skiftet resterende vinduer i original del 2023: - Skiftet tak og etterisolert kaldloft med 20 cm isolasjon, samt lagt nytt gulv på kaldloft 2022: - Oppgradert gang i underetasje med nytt sikringsskap, trapp til 1. etasje, nye fliser, lysspotter, skap og nye dører, utført av Elektrotjenester. 4 nye innvendige dører i 1. etasje, og 3 nye innvendige dører i underetasje. 2020: - Oppgradert stue med innvendig etterisolering, lysspotter i tak, nytt eikegulv i stue, kjøkken og gang, nye vinduer inkludert vindu fra gulv til tak, samt ny verandadør 2019: - Installert elbillader med egen sikring - Skiftet fra oljekjele til vedkjele med godkjent fyringsrom med to branndører 2014: - Installert ny luft-til-vann-varmepumpe koblet til det vannbårne varmeanlegget 2010: - Rehabilitert pipe og peis med ny peis og nytt røykrør, utført av PEWI 2007: - Rehabilitert våtrom i underetasje med vannbåren varme - Lagt vannbåren varme i gang og soverom i underetasje 2002: - Tilbygd garasje og soveromsdel, samt rehabilitert resterende del av boligen, utført av Tømmermester Tor Einar Fekjær - Lagt om tak på boligens originaldel med ny takpapp, sløyfer, lekter og takstein - Etablert/oppusset bad i 1. etasje - Installert vannbåren varme i alle rom, inkludert kjøkken og bad i 1. etasje Ukjent årstall: - Skiftet kjøkkenventilator med avtrekk ut, samt ny benkeplate og oppvaskkum på kjøkkenet Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2017: - Flislagt toalett i 1. etasje 2010: - Skiftet vann og avløp i vei, inkludert ny stikkledning, utført av BRA rør

Kjøpesum og omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtagelse kan finne sted.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.dsa.no og www.ngu.no. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.