Nordvivegen 72

Eiendommen har en landlig og åpen beliggenhet i Nordvivegen i Ottestad, i Stange kommune. Med omkringliggende jorder og skogspartier ligger småbruket fredelig til i et åpent kulturlandskap, samtidig som du har et hyggelig og etablert nabolag like ved. Fra eiendommen og nærområdet er det vidstrakt utsikt over det frodige landskapet med Mjøsa i det fjerne. Hverdagen her er praktisk og oversiktlig for både voksne og barn. Nærmeste bussholdeplass ved Holakrysset ligger en kort gåtur unna boligen. For barnefamilier er det en kort kjøretur til både Solvang, Hoberg og Holmlund barnehage, samt til Hoberg barneskole og Ottestad ungdomsskole. Videregående opplæring finnes blant annet ved Jønsberg landbruksskole og Stange videregående skole. De daglige innkjøpene ordnes raskt med bil i Ottestad, der du finner både Rema 1000 og Kiwi med posttjenester. Området byr på flotte rekreasjonsmuligheter året rundt. Den kjente Ottestadstien går like i nærheten og gir tilgang til milevis med turstier gjennom skog og åkerlandskap ned mot Mjøsa. Vinterstid preparerer Ottestad Idrettslag skiløyper over jordene og i skogen, og om sommeren kan du ta en kort biltur ned til populære badeplasser som Sandvika og Nordsveodden. For et bredere utvalg av forretninger, spisesteder og kulturtilbud er det under ti minutters kjøring inn til Hamar sentrum. Nærheten til Ilseng stasjon og E6 gjør også pendling mot Oslo Lufthavn og hovedstaden enkel og forutsigbar.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035 (plan-ID 202301), ikrafttrådt 18.10.2023. I kommuneplanen er 22 843 m² avsatt til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (nåværende). Kommunedelplaner og reguleringsplaner som er eldre enn kommuneplanens arealdel, utfyller arealdelen der det ikke er motstrid og på punkter der arealdelen er taus. Eiendommen omfattes også av Kommunedelplan for Ottestad (plan-ID 200801), ikrafttrådt 12.08.2011. I kommunedelplanen er 22 843 m² avsatt til LNF-område (nåværende). Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kommuneplanens arealdel er området der eiendommen ligger, markert med hensynssone H220 (gul støysone), det vil si støyutsatt område for støy. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. Sonen dekker et delareal på 4 335 m² av eiendommen langs Nordvivegen. I henhold til planbestemmelsene er området støyutsatt og støyfølsom bebyggelse i henhold til T-1442 bør unngås. Støyfølsom bebyggelse kan likevel tillates dersom en nærmere støyvurdering viser at avbøtende tiltak kan bringe støybelastningen under anbefalte grenseverdier i T-1442. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i frittstående dobbelgarasje med to leddporter med portåpner. I tillegg er det oppstillingsplass på gruset innkjøring på egen tomt.

Tomteareal er 22 843 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 22 843,1 m². Eiendommen er delvis skrånende med naturlig fall fra boligen. Utearealene rundt bebyggelsen er opparbeidet med plen, trær, prydbusker og beplantning, samt gruset innkjøring og romslig oppstillingsplass. På eiendommen står våningshus, frittstående dobbelgarasje og uthus/låve. Øvrige arealer består av jordbruksareal og skog. Eiendommen har varierende grensenøyaktighet. Grensene i sør og sørvest mot naboeiendommene er nøyaktig oppmålt med godkjente grensemerker i jord, mens nordgrensen har lavere kartnøyaktighet. Grenselinjene mot Nordvivegen i øst og Tanndalsvegen i vest er registrert som hjelpelinjer langs vegkant. Oppgitt tomteareal er beregnet og kan derfor avvike noe ved en eventuell ny oppmåling. Delen av eiendommen som i dag benyttes til landbruksvirksomhet leies ut til bonde som driver jorda. Denne avtalen forplikter kjøper seg til å videreføre. Leieavtalen er vedlagt i salgsoppgave.

Eneboligen går over to etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: entré, kjøkken/spisestue, soverom, stue 2. etasje: bad, to soverom Overbygd terrasse på 5 m² med utgang fra stue. Fra kjøkkenet er det adkomst via luke i gulv til grovkjeller, og fra gang i 2. etasje er det adkomst via luke i himling til kaldtloft. I tillegg er det oppført frittstående dobbelgarasje på 46 m² på eiendommen. Det står også låve og uthus på eiendommen (ikke oppmålt eller tilstandsvurdert). De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Frittliggende enebolig over to plan med landlig beliggenhet i Ottestad. Boligen har i senere tid fått utvendige oppgraderinger med etterisolering, ny kledning, taktekking og enkelte nye vinduer i 2023, mens innvendige rom og overflater holder en eldre standard med behov for oppgradering. Entré: Inngangspartiet har overbygd trapp i tre som leder inn til entré med flislagt gulv og trepanel på veggene. Rommet har trappeadkomst til andre etasje og plass til oppheng av yttertøy. Kjøkken: Kjøkkenet og spisestuen har innredning med profilerte trefronter, laminerte benkeplater og over- og underskap med belysning under overskapene. Veggen over benkeplaten er kledd med fliser, og det er montert oppvaskkum i metall med avrenningsfelt og ettgreps blandebatteri med avstengning for oppvaskmaskin. Rommet har opplegg for stekeovn og oppvaskmaskin, samt ventilator med mekanisk vifte ført ut gjennom yttervegg. I gulvet er det etablert luke med adkomst ned til grovkjelleren. Stue: Stuen har tregulvmønstret laminat, trepanel på veggene og plass til sofagruppe. Rommet varmes opp med en vedovn på flislagt underlag samt en luft-til-luft varmepumpe. Fra stuen er det adkomst via terrassedør ut til en overbygd terrasse. Overbygd terrasse: Terrassen har takoverbygg understøttet av tresøyler, terrassebord på dekket og rekkverk i tre med stående bord og toppbord. På den ene siden er det etablert levegg med vindu, og det er trappetrinn videre ned til hagen. Soverom 1. etasje: Soverommet i første etasje ligger med adkomst fra entréen og har plass til seng og oppbevaring. Bad: Badet i andre etasje har flislagte vegger, trepanel i himling og flislagt gulv med varmekabler. Rommet er innredet med nedfelt servant med to ettgreps blandebatterier, gulvstående toalett, badekar, dusjhjørne med dusjdører i glass, veggmontert termostatbatteri og dusjgarnityr, samt opplegg for vaskemaskin. Ventilasjonen ivaretas med mekanisk vifte og luftespalte under dør. Badet har et oppgraderingsbehov. To soverom 2. etasje: I andre etasje finnes to soverom under skråtaket med panelkledde vegger og himling. Rommene har plass til seng og garderobeløsning, og har vinduer i gavlveggene. Overflater: Gulv: Belegg, laminat og fliser. Vegger: Trepanel, malte plater og fliser. Himling: Malte plater og trepanel. Lagring: Boligen har oppbevaringsplass i grovkjeller med adkomst via luke i gulv på kjøkken, samt på kaldtloft med adkomst via luke i himling i gang i andre etasje. På eiendommen er det oppført en frittstående dobbelgarasje på 46 m² med to leddporter med portåpner, gangdør, innlagt strøm og varmepumpe. I tillegg står det låve og uthus på tomten. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på: - legging av varmekabler og fliser samt montering av dusj og badekar på bad - oppføring av dobbelgarasje - skifte av vaskekum og kran på kjøkken - skifte av varmepumpe - skifte av peisovn Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. Takstmann har funnet mus på loft og kjeller. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser og eventuelle tiltak for å hindre skadedyr å ta seg inn i bolighuset. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.11.2026. Bygning: Enebolig med ukjent byggeår. Yttervegger er kledd med stående kledning. Eier opplyser at huset er et tømmerhus (det er ikke registrert synlig tømmer), samt om etterisolering av yttervegger med 5 cm, ny utlekting og kledning i 2023. Etasjeskillere mellom etasjene er utført som trebjelkelag. Grunnmur av naturstein med utvendig puss, pusset/kalket innvendig i kjeller. Fundamenter er ikke synlige. Grovkjeller med adkomst fra luke i gulv på kjøkken, støpt gulv, vegger av naturstein med puss og himling av trebord. Kjelleren er ventilert med enkelte lufteventiler. Deler av boligen uten kjeller antas å ha krypkjeller med enkelte ventiler i grunnmur (ikke registrert adkomst). Byggeår: Det er ukjent byggeår på hovedhuset og låven. Tomten eiendommen står på, ble skilt ut i 1911. Det er gjort foto av eiendommen med bolighus og låve i 1947. Det antas at huset er bygget mellom disse datoene, men megler kan ikke garantere for dette. Tak: Taket er tekket med takpanner. Undertaket består av bordtak, og det er ukjent om undertak/sekundærtekking ble skiftet ved omtekkingen. Eier opplyser at taket ble omtekket i 2023. Saltak med plassbygd sperretakkonstruksjon. Kaldtloft med adkomst via luke i himling i gang i 2. etasje. Loftet er isolert med sagflis og har undertak av bord, lufting via raft og ventiler i gavlvegger. Takrenner, nedløp og beslag av metall. Helbeslått pipe og luftehatt med beslag. Malte vindskier i tre og isbord med beslag. Det er montert takstige opp til pipa. Pipe/Ildsted: 1-løps teglpipe med sotluke i kjeller. Vedovn plassert i stue, med flislagt gulv som brannsikring foran og under ildstedet. Pipa er en eldre teglsteinspipe. Eier opplyser at vedovn i stue ble skiftet i 2022. Vinduer: Vinduer i tre med 2-lags glass, produksjonsår 2010 og 2011. Vinduer i tre med 3-lags glass, produksjonsår 2022 og 2023. Eldre kjellervindu med treramme. Enkelte vinduer har ukjent produksjonsår og alder. Vannbrett med beslag over og under vinduer. Dører: Ytterdør med 2-lags glass. Terrassedør i tre med 2-lags glass, produksjonsår 2005. Terrassedøren har behov for overflatebehandling. Innvendige dører med glatte, finerte dørblad. Trapper/adkomst: Inngangstrapp i tre med rekkverk av stående bord og håndløper på begge sider. Enkel terrassetrapp i tre uten rekkverk. Innvendig tretrapp mellom 1. og 2. etasje. Trappen har lukkede trinn, rekkverk med stående spiler og håndløper. Balkong/terrasse: Overbygd terrasse med adkomst fra stue, opphengt på veggen og understøttet av støpte fundamenter, takoverbygg understøttet av tresøyler, terrassebord og rekkverk i tre med stående bord og toppbord, levegg på én side med vindu. VVS-installasjoner: Vanninntak, vannmåler og hovedstoppekran plassert i kjeller. Rør for det meste med kobber, stedvis med plasthylse. Synlige avløpsrør av plast. Stakeluke er plassert i kjeller. Varmtvannsbereder på 115 liter plassert i kjeller, tilkoblet stikkontakt (produksjonsår 2025). Plastsluk i dusjsonen på bad. Støpejernsluk midt i rommet med slukforlenger. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med klaffventiler i yttervegg og spalteventiler i vinduer. Mekanisk vifte med tilluft via spalte under dørblad på bad. Ventilator med mekanisk vifte på kjøkken, avtrekk ført ut av vegg mot fri. Tekniske detaljer: Boligen varmes opp med luft-til-luft varmepumpe med innedel i stue, vedovn i stue, varmekabler på bad og panelovner. Luft til luft varmepumpe med produksjonsår 2013 (opplyst skiftet i 2022). Det er etablert brannslukningsapparat og røykvarslere i boligen. Garasje: Frittstående dobbelgarasje. Byggeår 2005. Støpt gulv og støpt ringmur. Yttervegger oppført i bindingsverk, utvendig kledd med stående og liggende panel. Innvendige vegger og himling med trepanel. Vinduer med 2-lags glass. Én gangdør og 2 stk. leddporter av metall med portåpner. Innlagt lys og strøm. Varmepumpe. Saltak tekket med takstein. Renner og nedløp av metall. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i entré. 3-faset elektrisk anlegg. Sikringsskapet er utstyrt med 40 A overbelastningsvern, overspenningsvern, jordfeilbryter, jordfeilautomater og strømmåler. Åpent elektrisk anlegg med installasjoner av varierende alder. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng | Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist konstruksjon med skaderisiko (avvik fra faglig god utførelse/oppbygging). Det er registrert råteskade i himling/etasjeskille over kjeller. Det er målt fuktinnhold på 20,7 vektprosent i himlingen. Ventileringen av kjelleren fremstår som begrenset. Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Konstruksjoner med skaderisiko i rom under terreng har økt sannsynlighet for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen, herunder forbedret fuktsikring, ventilasjon eller ombygging til en mer robust løsning. Kjellergulvet er utført uten etablert fuktsperre, noe som gir fare for fuktvandring fra grunnen og fuktopptrekk i gulvet. Råte i himling/etasjeskille innebærer nedbrytning av treverket og kan gi redusert bæreevne og dårlig inneklima. Skaden kan utvikle seg videre dersom fuktkilden ikke utbedres. Det må foretas nærmere undersøkelser for å kartlegge omfanget av råteskaden, og skadet treverk må utbedres eller skiftes. Fuktforholdene i kjelleren må utbedres. Begrenset ventilasjon gir økt risiko for høy luftfuktighet, kondens og fuktskader i kjelleren og tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å bedre utluftingen av kjelleren. Det er registrert synlig fuktopptrekk i støpt kjellergulv, og kjellergulvet er utført uten etablert fuktsperre. Det er registrert saltutslag samt riss og sprekker i murvegger. Det er målt fuktinnhold på 20,7 vektprosent i himling/bjelkelag mot 1. etasje, og det er registrert råteskade i himling/etasjeskille. Ventileringen av kjelleren fremstår som begrenset. Omfanget av råteskaden er ikke kartlagt. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Sluket midt i rommet har rustskader på sluk og skruer og fremstår ufagmessig utført, med fare for lekkasjer. Tettesjiktet er ikke dokumentert, og utførelsen er ukjent. Det er målt ca. 10 mm høydeforskjell fra topp flis ved døråpning til topp sluk. Det er påregnelig at resterende tettesjikt og overflater må utbedres ved utskifting av sluk med rustskader. - Innvendige avløpsrør | Det er påvist drypplekkasje på avløpsrør under kum på kjøkkenet. Avløpsrør er gamle og har derfor usikker fremtidig funksjon. Lekkasjen kan gi fuktskader på kjøkkeninnredning og tilstøtende konstruksjoner. Lekkasjen må utbedres av rørlegger. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Det er registrert aktiv drypplekkasje på avløpsrør under kum på kjøkkenet. Lekkasjen antas å kunne utbedres lokalt av rørlegger. - Fuktsikring og drenering | Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet. Skade eller funksjonssvikt i fuktsikringssystemet kan føre til fuktinntrenging i konstruksjonen, med risiko for fuktskader, mugg, råte og redusert levetid. Det anbefales å utbedre eller fornye fuktsikringssystemet og kontrollere konstruksjonen for eventuelle følgeskader som følge av fuktpåvirkning. Det er ikke registrert synlig utvendig fuktsikring av grunnmur, og takvann føres til terreng inntil grunnmuren. I kjelleren er det registrert synlig fukt, fuktopptrekk i gulv og saltutslag på murvegger, se Rom under terreng. Fuktsikring og håndtering av takvann må oppgraderes for å unngå ytterligere skade på kjellerdelen. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist setningsskader/ store riss/ sprekker i grunnmuren. Setningsskader og store sprekker kan føre til svekket bæreevne, økt fuktinntrenging og risiko for videre skadeutvikling. Det er viktig å få utført en grundig fagkyndig vurdering og gjennomføre nødvendige stabiliserende tiltak og utbedringer av grunnmuren. Det anbefales ytterligere undersøkelser av fagkyndig for å avklare årsak og omfang, herunder om løse steiner påvirker murens stabilitet. Løs og avskallet puss bør fjernes, og muren bør pusses på nytt med egnet, diffusjonsåpen puss. Det er registrert store og mange sprekker i utvendig puss og mur rundt grunnmuren, stedvis med åpne sprekker på flere millimeter. Stedvis fremstår enkelte steiner som løse. Det er også registrert sprekker i muren innvendig i kjeller. Det er registrert avskalling av puss flere steder. Det anbefales ytterligere undersøkelser for å avklare årsak, omfang og murens stabilitet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert mose på deler av tekkingen. Eier opplyser at taket ble omtekket i 2023. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på arbeidet, og det er ukjent om undertak/sekundærtekking ble skiftet. Undertaket har derfor ukjent alder, og byggeår legges til grunn, jf. NS 3600:2025 punkt C.1. Alderskriteriet for usikker fremtidig funksjon i tabell C.4 (13–18 år avhengig av type) er dermed passert. Mose kan holde på fukt og over tid bidra til økt slitasje på tekkingen. Tekkingen bør rengjøres, og videre mosevekst bør begrenses. Undertak med usikker fremtidig funksjon gir økt risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen. Det anbefales å innhente dokumentasjon fra utførende om hva som ble skiftet ved omtekkingen. Foreligger ikke dette, bør undertaket undersøkes nærmere, for eksempel fra loftet når sikker adkomst er etablert. - Takkonstruksjon/Loft | Luftespalten ved raft er stedvis redusert som følge av at isolasjonen ligger for nært undertaket. Kaldtloftet har adkomst via loftsluke, men mangler fast stige og gangbane. Inspeksjonen er derfor begrenset til det som var synlig fra loftsluken, og store deler av takkonstruksjonen er ikke undersøkt. Dokumentasjon på utførelsen er ikke fremlagt. Det er registrert fuktskjolder i takkonstruksjonen, særlig rundt pipe. Store deler av loftet lot seg ikke inspisere på grunn av manglende adkomst. Det er derfor usikkert om fuktskjoldene skyldes tidligere forhold eller pågående fukt. Det er ikke registrert insektnetting ved synlige luftespalter i raft. Det er registrert skjevheter i takkonstruksjonen. Redusert lufting kan føre til økt fuktbelastning og kondens i takkonstruksjonen, med risiko for fukt- og råteskader over tid. Isolasjonen bør justeres slik at tilstrekkelig luftespalte ved raft sikres. Begrenset inspeksjonsmulighet medfører usikkerhet om takkonstruksjonens tilstand, og eventuelle skjulte feil, fukt- eller råteskader kan ikke utelukkes. Det anbefales å etablere sikker adkomst og gangbane slik at takkonstruksjonen kan undersøkes nærmere. Begrenset inspeksjon gir usikkerhet om tilstanden, og skjulte fukt- eller råteskader kan ikke utelukkes. Det anbefales å etablere sikker adkomst og gjennomføre nærmere undersøkelser for å avklare årsak og omfang. Manglende netting kan gi insekter og mindre skadedyr tilgang til takkonstruksjonen. Det anbefales å montere egnet insekt-/fluenetting i luftespaltene uten å redusere nødvendig ventilasjon. Skjevhetene kan skyldes tidligere bevegelser eller svekkelser i konstruksjonen. Forholdet bør undersøkes nærmere for å avklare årsak og eventuelt behov for tiltak. - Yttervegger | Stående trekledning er avsluttet med liten avstand til underliggende vannbrett/beslag. Kledningens oppbygging med hensyn til lufting og musetetting er ukjent. Kledningen fremstår stedvis med behov for overflatebehandling. Liten avstand til beslaget kan medføre fuktopptrekk i endeveden og økt risiko for råteskader. Mangelfull lufting kan bidra til økt fuktbelastning. Det anbefales å sikre tilstrekkelig avstand og lufting, samt undersøke utførelsen av musetetting. Mangelfull overflatebehandling kan føre til økt fuktopptak og redusert levetid for kledningen. Det anbefales rengjøring og nødvendig overflatebehandling. - Vinduer | Det er registrert mangelfull utvendig tetting og avslutning rundt eldre kjellervindu. Vinduet er plassert svært lavt mot terreng, og utførelsen av innsettingsdetaljer, herunder omramming og beslag, er mangelfull. Forholdene medfører økt risiko for fuktinntrengning og påfølgende fuktskader i vindu og tilstøtende konstruksjoner. Det må påregnes utskifting av kjellervinduet og utbedring av innsettingsdetaljer med tilfredsstillende tetting, beslag og fuktsikring mot terreng. - Terrasser og plattinger | Terrassebord, rekkverk og søyler har værslitte overflater med stedvis oppsprekking og misfarging. Det er generelt behov for vedlikehold og overflatebehandling. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Manglende vedlikehold kan over tid føre til økt fuktopptak, ytterligere oppsprekking og utvikling av råteskader, noe som kan redusere konstruksjonens levetid. Det anbefales rengjøring og nødvendig overflatebehandling av treverket for å begrense videre nedbrytning. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Utvendige trapper | Begge tretrappene har værslitt og oppsprukket treverk, stedvis begroing og mangelfullt vedlikehold. Deler av treverket er plassert direkte mot terreng. Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på utvendig terrassetrapp. Nederste trinn på terrassetrappen mangler, noe som gir ujevn trinnhøyde og redusert brukervennlighet. Forholdene gir risiko for fuktopptrekk, råteskader og redusert levetid. Det anbefales rengjøring, overflatebehandling og tiltak for å hindre direkte kontakt med terreng. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Ujevn trinnhøyde øker risikoen for feiltrinn og fallulykker. Det anbefales å etablere manglende trinn slik at trappen får jevn og sikker trinnhøyde. - Overflater gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Det registreres noe gjenstående arbeid ved overganger/avslutninger. Det er registrert bom under fliser og sprekker i fuger ved ildstedet i stuen. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Det anbefales å undersøke årsak til knirk og utbedre innfesting eller konstruksjon ved behov. Forholdet har hovedsakelig estetisk betydning. Lokal utbedring eller vedlikehold kan utføres etter behov. Dette kan tyde på mangelfull vedheft, med risiko for videre oppsprekking og løse fliser. Lokal utbedring må påregnes. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det er registrert skjevheter i gulv i flere rom. Det er målt total høydeforskjell på henholdsvis ca. 35 mm og ca. 50 mm i to soverom i 2. etasje, samt lokal høydeforskjell over 15 mm målt innenfor 2 m. Det er i tillegg registrert stedvis knirk i gulv i flere rom. Etasjeskillet mot kjeller er vurdert under punktet Rom under terreng, der det er målt forhøyede fuktverdier i treverket. - Pipe og ildsted | Det er observert misfarging og striper av sotvann ned fra sotluken. Det er stedvis registrert riss og mindre sprekker i pipe og brannmur. Sotvann kan skyldes fuktinntrenging eller kondens i skorsteinen og kan over tid føre til misfarging og fuktskader på omkringliggende materialer. Årsaken bør undersøkes av feier eller annet kvalifisert fagpersonell. Forholdet bør undersøkes nærmere for å avklare årsak og eventuell betydning for brannsikkerheten. Lokal utbedring må påregnes ved behov. - Krypkjeller | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales å etablere adkomst til krypkjeller slik at konstruksjonen kan undersøkes. - Innvendige trapper | Det registreres riper, sår og hakk i trappetrinn. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Trappen står foran en god del vedlikehold. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr (gnagere) med skadepotensiale på konstruksjoner. Spor etter gnagere indikerer aktivitet, med risiko for skader på konstruksjon og installasjoner. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. Riss/sprekker i fliser kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Skadet flis er i et område hvor den kun utgjør et estetisk avvik. Bom (hulrom) under fliser indikerer at de ikke er godt nok festet, noe som øker risikoen for at fliser løsner eller sprekker. Dette kan også gi åpninger for fuktinntrengning og på sikt føre til skader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å fjerne fliser med bom og kontrollere underlaget for feil eller mangler. Deretter bør flisene legges på nytt med korrekt lim og metode i henhold til gjeldende standarder. Eventuelle underliggende skader må utbedres før ny montering. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og svekket konstruksjon over tid. Det anbefales å utbedre skadde fuger ved å fjerne løse eller sprukne fugemasser og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også kontrolleres om det foreligger underliggende årsaker, som bevegelser eller svikt i underlaget, og eventuelt utbedre disse. Det er registrert bom under fliser og riss/sprekker i flisfuger. Det er registrert sprekk i flis ved vask. - Bad - Overflater gulv | Det påvist avvik i fallforhold til sluk. Det er motfall på deler av gulvet. Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det må foretas utbedring av fallforhold. Mulighet for vannlekkasje uten at vann ledes til sluk kan føre til vannansamlinger og fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å fjerne skadet fugemasse og fuge på nytt med egnet materiale. Det bør også undersøkes om sprekkene skyldes bevegelser eller feil i underlaget, og eventuelle årsaker må utbedres for å hindre videre skade. Det er registrert bom under fliser, sprekker i fuger og slitte fuger. Det er registrert feil fall på gulv med stedvis motfall og mulighet for vannansamlinger. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. Det er registrert drypplekkasje på armatur. Mindre skader eller svelling på innredning har begrenset betydning, men kan indikere begynnende fuktpåvirkning og kan utvikle seg over tid. Det anbefales å kartlegge årsaken til skadene og utbedre eventuell fuktkilde. Skadet innredning bør repareres eller skiftes ut, og det bør sikres at nye materialer er tilpasset bruk i våtrom. Drypplekkasje på armatur kan gi økt vannforbruk og fuktpåkjenning på tilliggende overflater over tid. Armatur bør kontrolleres og utbedres eller skiftes. Det er registrert drypplekkasje på armatur og svelling i baderomsinnredning. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er registrert fuktskjolder på bunnplaten i benkeskapet som følge av drypplekkasje fra avløpsrør, se Innvendige avløpsrør. Lekkasjen medfører risiko for ytterligere fuktskader på kjøkkeninnredningen og tilstøtende konstruksjoner. Årsaken til lekkasjen må avklares og utbedres av rørlegger. Fuktskadet bunnplate må undersøkes nærmere og skiftes ved behov. - Innvendige vannledninger | Glødde kobberrør er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er registrert rust/irr på rør og koblinger. Rør i kjeller er ikke isolert og er utsatt for frost. Eldre glødde kobberrør har økt risiko for slitasje og lekkasjer, med fare for vannskader. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Rust/irr kan indikere korrosjon og gi økt risiko for lekkasjer. Uisolerte rør i kjeller kan fryse og sprekke. Rør i kjeller bør isoleres mot frost. - Ventilasjon | Det er ikke etablert luftespalte ved innvendige dører. Manglende overstrømning mellom rom kan gi redusert luftutskifting og dårligere inneklima. Det anbefales å etablere luftespalte eller overstrømningsventiler ved innvendige dører. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. - Varmtvannsbereder | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Berederen står på støpt gulv i kjeller uten sluk eller automatisk vannstoppventil. En lekkasje vil ikke ledes bort eller stenges automatisk, og kan gi fuktskader i kjelleren. Det anbefales å montere automatisk vannstoppventil. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Usikker vannledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Ytterligere undersøkelser anbefales. Usikker avløpsledningstype gir økt risiko for uforutsette feil, lekkasjer eller redusert levetid, og gjør det vanskelig å planlegge drift, vedlikehold og utskifting. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det må monteres snøfangere for å oppfylle sikkerhetskrav. - Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. - Rekkverket i utvendig trapp er for lavt i forhold til dagens forskriftskrav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. - Det er ikke montert rekkverk på utvendig terrassetrapp. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Nederste trinn på terrassetrappen mangler, noe som gir ujevn trinnhøyde og redusert brukervennlighet. Ujevn trinnhøyde øker risikoen for feiltrinn og fallulykker. Det anbefales å etablere manglende trinn slik at trappen får jevn og sikker trinnhøyde. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Det anbefales å heve eller utbedre rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Trappen har dårlig funksjonalitet - den er smal og/eller bratt og vanskelig å gå i. Trapper med dårlig funksjonalitet kan gi redusert brukervennlighet og økt risiko for fall og ulykker. Det anbefales å vurdere utbedring av trappen for bedre sikkerhet og funksjon, eventuelt tilpasse den i henhold til gjeldende krav. - Stikkontakt for varmtvannsbereder i kjeller fremstår med tegn til varmgang, men er ikke brunsvidd. Berederen er fra 2025 og er tilkoblet stikkontakt, ikke fast tilkobling. Tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr tilsier at det elektriske anlegget har feil og mangler. Dette kan i verste fall føre til brann og fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Varmtvannsbereder bør ha fast tilkobling. Tilkoblingen bør utbedres av registrert elektroinstallatør. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring medfører usikkerhet om anleggets utførelse og dokumentasjon. Dokumentasjon anbefales innhentet dersom den finnes. Det elektriske anlegget bør ved behov kontrolleres av registrert installasjonsvirksomhet. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe i stue, vedovn i stue, elektriske varmekabler på bad og panelovner. Det er i tillegg montert varmepumpe i garasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerklæringen, forut for inngivelse av bud.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 1 549 - Renovasjon: kr 2 739 - Vann: kr 1 178 Totalt: kr 5466 Det er installert vannmåler på eiendommen (målernummer 41316010). Siste avleste målerstand var 238 m³ per 31.12.2025, med et registrert forbruk på 3 m³ i 2025.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Ny varmtvannsbereder på 115 liter installert i kjeller 2023: - Etterisolering av yttervegger med 5 cm, ny utlekting og kledning, nye vinduer etter behov, samt ny taktekking og pipehatt 2022: - Skiftet varmepumpe - Ny vedovn i stue 2020: - Oppgradering av det elektriske anlegget med automatsikringer, overspenningsvern, jordede stikkontakter, nye kurser til kjøkken og bad, samt ny tilførselskabel og utvendig skap 2006: - Oppussing av bad med varmekabler i gulv, fliser, nytt sluk i dusjsone og membran rundt sluk og i overganger, samt elektriske arbeider

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Det foreligger en jordleieavtale for drift og vedlikehold av jordbruksarealet samt tilhørende grøftekanter og kantvegetasjon. Kjøper forplikter seg til å videreføre avtalen. Årlig jordleie økes til kr 3 000 fra 1. januar 2027 og tilfaller eier av eiendommen.

Områdeanalysen angir svært høy radonforekomst i området. Det kan derfor være risiko for forhøyede radonverdier i boligen og behov for radonreduserende tiltak. Det stilles ingen garantier for radonnivået eller eventuelle fremtidige tiltak og kostnader, og kjøper overtar risikoen knyttet til forholdet. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.